Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har dere forsikret hunden?


Nella
 Share

Recommended Posts

Vi har en Dalmatiner på 2 år, og har han forsikret i Agria. Vi betalte nettopp en regning på nesten 3500 kr for et år. Er ikke det sinnsykt dyrt? Jeg forsikret en Dalmatinervalp i fjor, og det kostet rett over 2000 kr i året tror jeg. Jeg syns det er helt merkelig at det skal koste så mye for å forsikre hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De siste 4 hundene mine har alle vært forsikret i Gjensidige, har vært veldig fornøyd med de. Raskt ute med oppgjør og aldri noe krangling på hva som skal dekkes el ikke

Har Gjensidige og betaler mellom 3400-3800 kr per bikkje, men jeg har + forsikringen og jeg har dessverre brukt den mye. Veldig fornøyd med kundeservice og kjappe utbetalinger uten spørsmål!

ja, hvis jeg ser en dalmatiner så banker hjertet seg nesten ut av brystet, og jeg må slippe alt jeg har for å bli en innpåsliten fremmed som bare MÅ snakke! Det verste jeg vet er når folk ikke vet hvi

Forsikret dalmatineren min i agria i fjor, 1500 kostet det... i år har det steget med nesten tusen kroner. Surt. Byttet fra gjensidige som hadde nesten triplet prisen sin siden jeg tegnet, men nå var det jo nesten ingen vits lenger.

(Hvor har du dalmatiner fra? :-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mtp de kostnadene man kan få på en hund, helt irrelevant av/urelatert til avl og "rasesykdommer" har jeg havnet på mellom 40-50 000kr bare på 2 år nå. Kommer alltid til å ha hundene oppgjennom tiden forsikret.

Agria // 2400kr / året fullforsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg skal se litt nærmere på hvilke forsikringer som følger med. Jeg kikket kjapt over tidligere,og syntes liksom alle var kjekke å ha med. Denne hunden har jeg overtatt,så forsikringen er overført på meg. Jeg har tidligere hørt at Gjensidige ikke er så dyre, men de ligger vel kanskje omtrent likt som resten nå?!

Lola Pagola: Han er fra Kennel Basika og heter Anton til daglig. Hvis du ser på Dalmatinerforumet på Facebook,så skal det ligge bilder av han der. :) Hvor har du fra da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lola Pagola: Han er fra Kennel Basika og heter Anton til daglig. Hvis du ser på Dalmatinerforumet på Facebook,så skal det ligge bilder av han der. :) Hvor har du fra da?

Ah, det er deg ja! Har sett bilder av ham innpå der :-) Min er fra Curia i Danmark (curia's Bebop, aka Casper) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt if i mange år på mine, men de har en absolutt grense på 15000 kroner i vetrinær-utgifter. Så det skal ikke store inngrepet til før den summen er overskredet.
Setteren ble derfor overført til Agria, som også var billigere enn IF. Men Agria sa først nei til å forsikre kortisen pga allergi-historien hennes. Men jeg kunne SØKE på nytt med vedlegg av hele vetrinærjournalen. Jeg rakk det ikke før fristen de hadde satt pga mitt eget langvarige sykehusopphold. Men så i går dukka det opp PURRING fra Agris, på forsikring av kortisen….

Snodig - siden de først forlangte ny søknad som aldri ble sendt….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg papirene her og det som står er: Livsforsikring: 11.000 Medisin: 3000 også står det vetrinærforsikring 30 000.

Egenandelen er på 1400 ( noe jeg syns var mye) og 15 % bevegelig egenandel. Jeg syns det er rart at det skal være så stor forskjell på hund av samme rase bare fra i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler i Agris ca 2800 kroner per år for irsk setteren min, med maks vetrinærdekning og egenandel på 15 %, pluss rehabiliterings-dekning. Det syns jeg ikke er spesielt dyrt. I IF betalte jeg det dobbelte nesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser på alle svarene at det er litt forskjellig. Syns det er litt skummelt å ikke ha, da jeg selv fikk bruk for den på forrige hunden. Jeg var fornøyd med oppgjøret til Agria, men det direkteoppgjøret de skryter av merket ikke jeg noe til. Jeg mener at det er endel av poenget med å ha forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, det er deg ja! Har sett bilder av ham innpå der :-) Min er fra Curia i Danmark (curia's Bebop, aka Casper) :-)

Casper har jeg fått med meg ja :) Han er fin da. Er du på noen utstillinger med han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser på alle svarene at det er litt forskjellig. Syns det er litt skummelt å ikke ha, da jeg selv fikk bruk for den på forrige hunden. Jeg var fornøyd med oppgjøret til Agria, men det direkteoppgjøret de skryter av merket ikke jeg noe til. Jeg mener at det er endel av poenget med å ha forsikring.

Da har vi veldig forskjellige erfaringer :) Jeg har brukt direkteoppgjør veldig mye, både på små og litt større regninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at jeg ikke har noen andre saker enn den ene i fjor. :) Jeg var fornøyd med alt annet fra Agria, men akkurat det direkteoppgjøret jeg ikke fikk var skuffende. Nå endte dessverre dette med avliving til slutt, men de betalte ut summen for hunden ganske kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har jeg fått med meg ja :) Han er fin da. Er du på noen utstillinger med han?

Har vært på noen ja, men nærmer seg vel to år siden sist... oj! (Sorry at jeg begynte med off topic, når jeg ser at noen har dalmatiner klarer jeg ikke dy meg, må bare spørre litt :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt i orden. jeg er sånn selv :D Jeg var ute å kjørte i går da jeg ser noen med Dalmatiner i bilen, og jeg roper til de jeg snakker med i telefonen ( ja,jeg snakket i telefonen mens jeg kjørte :no: ) " ÅÅÅÅ, en dalmis!!! Jeg tror det er en kjent sak med oss Dalmatinerfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt i orden. jeg er sånn selv :D Jeg var ute å kjørte i går da jeg ser noen med Dalmatiner i bilen, og jeg roper til de jeg snakker med i telefonen ( ja,jeg snakket i telefonen mens jeg kjørte :no: ) " ÅÅÅÅ, en dalmis! Jeg tror det er en kjent sak med oss Dalmatinerfolk.

:lol: ja, hvis jeg ser en dalmatiner så banker hjertet seg nesten ut av brystet, og jeg må slippe alt jeg har for å bli en innpåsliten fremmed som bare MÅ snakke! Det verste jeg vet er når folk ikke vet hvilket oppdrett hunden er fra, da blir jeg gal av nysgjerrighet :lol: *psycho*

(Men synes Anton bør få en egen tråd, asap!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...