Gå til innhold
Hundesonen.no

Til biologene: veps vs bie


Recommended Posts

Skrevet

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Skrevet

Veps

Bie

:aww:

"Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men også råtnende frukt. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. De er samtidig predatore (rovdyr), arbeiderne samler inn insekter og annen animalsk føde som de fôrer opp larvene sine med. Ett unntak er underfamilien pollenvepser (Masarinae) som har et levesett som ligner på bier og før opp larvene sine på pollen som de samler. Denne gruppen forekommer ikke i Norge."

Skrevet

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Nei veps og bie er like ulike som veps og humle ;)

vespidae (stikkeveps) drikker nektar og pollinerer de også. Men de er ikke like effektive eller like viktige som bier og humler i den store sammenhengen. Dessuten er de også predatorer og tar andre insekter, samt tiltrekkes av f.eks. kjøtt. De fleste artene her i landet er heller ikke utrydningstruede.

De fleste vepsene i Norge er sosiae og lager bol, noen få arter gjør det ikke.

Skrevet

Men ... kan jeg ta livet av de med god samvittighet eller? :P

det gjør i alle fall jeg!

Hjelper ikke mye at jeg har hatt evertebratsystematikk, jeg liker ikke å ha masse veps rundt meg (men er det bare et par får de suse i fred)

Skrevet

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Skrevet

Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Skrevet

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Skrevet

Kunne ikke falle meg inn å engang tenke på at det er trist eller ille å ta livet av en veps eller hundre :aww:. Fjern bol og annet drit de bygger i huset også - da slipper du alle de halvdævva, lett irritable vepsene på høsten.

  • Like 4
Skrevet

Enig med Siri. Jeg er hysterisk redd for veps selv, og eneste grunnen til at jeg ikke dreper de selv, er at jeg ikke tør (tenk om jeg ikke gjør en ordentlig jobb, og de blir sinna). Heldigvis er som regel Fredrik her og kan gjøre det for meg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Jeg trodde ikke det var mulig å treffe på noen som er mer redd veps enn meg, men jeg er NESTEN like ille, og hadde det kommet en veps frem på do mens jeg satt og chilla'n (eller whatever) så hadde jeg løpt ut jeg også.

MEN - jeg tør drepe dem da - OM jeg er alene (som jeg som oftest er siden jeg bor alene) - men det må planlegges - NØYE.

Sommerstid har jeg alltid en stor, tjukk bok liggende fremme - strategisk så jeg kan få fatt i den fra alle kanter UTEN å måtte gå for langt innpå utysket som har invadert min private sfære. Jeg grabber den og løper inn på ett rom hvor døra kan lukkes. Venter til adrenalinnivået når ett litt lavere nivå og så starter "krigen" - titte ut, lokalisere utysket, liste seg rundt med ører og øyne vidåpne - klar til retrett om jeg mister kontrollen, stalke vepsen, vente til den roter seg bort i ett vindu - holde øye med den, planlegge attacket NØYE, eeeeen, tooooo, treeee - ruse frem i høy fart og klasse bok strategisk mot vinduet der vepsen forhåpentligvis fortsatt sitter (den er innen da observert nøye sånn at jeg har sett mønsteret den har i vindusleken sin så jeg vet sånn ca. hva den gjør). Splatt - veps død.

Humler blir geleidet ut, bier er jeg ikke så plaget med - de føler ingen trang til å gå inn til meg - vepsen derimot kommer gjerne inn og det er HAT. Jeg er livredd.

Utendørs løper jeg, er det andre rundt meg så løper jeg "rundt" de og "rister" av meg fienden - er jeg alene er alternativet enten inn i bilen, eller inn i heimen - er det ingen gjemmesteder tilgjengelig så er det skyggen som gjelder - mørkest mulig...

Veps er ikke gøy!

Skrevet

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

  • Like 2
Skrevet

Blir gjerne med i vepseangst-klubben! Livredd kreka.. og desverre har jeg av en eller annen grunn en enorm tiltrekningskraft på dem. De velger alltid meg å kravle rundt på.. :(

Bier og humler derimot, de er viktige - så de tar man vare på. Ett år var vi så heldige å ha et humlebol (eller hva det heter når det er humler) på terassen. Og det var helt herlig for de holdt vepsen unna! Humlene selv var jo bare trivelige og pusla rundt med sitt.

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

  • Like 1
Skrevet

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Du er jo hennes ridder i skinnende rustning - og riddere opptrer jo ridderlig og fjerne slike ekle krek, vettu :D.

Humler og bier er forøvrig hjertelig velkomne her hos meg også (ja, ikke inn da, men ute på blomster og sånt) :).

Skrevet

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Jeg kverker helt fint mine egne edderkopper og slikt, men jeg har tre yngre søsken som får regelrett panikk altså. Og da snakker vi PANIKK. Broren min skriker som en liten jente og gjemmer seg bak sofaputer liksom. Da skjønner jeg at det ikke er så lett å ordne det selv. :lol:

Søsteren min skrek en gang sånn at jeg trodde det var noen som hadde gjemt seg under senga hennes eller noe sånt, så jeg gikk ned for å sjekke. Da sitter hun på huk i gangen og gråter. Det hadde nemlig vært en edderkopp i sengetøyet hennes (eller var det på håndkleet?). Irrasjonelt? Ja. Reelt oppi hodene deres der og da? Garantert. :P

Skrevet

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

Jeg trodde jeg var den eneste! :lol:

Jeg har ikke noe imot veps og edderkopper og andre småkryp. Jeg er alltid forsiktig hvis jeg fjerner dem, kan jo ikke risikere å skade de stakkers små. :lol: Edderkoppene får bare være, de gjør jo ikke en flue fortred (eller, det er vel akkurat det de gjør. :P ).

  • Like 1
Skrevet

Menn er duster når det kommer til dette, fordi broren til venninna mi lurte oss til å tråkke oppi et jordvepsbol med å plage oss og kaste ballen vi hadde over dit, så vi begge endte på legevakta etter en hel haug med stikk!

Jeg rømmer langt for å unngå de nå og T får være helt :aww:

Skrevet

Er det ikke bare å lære seg litt mer om vepser, hvordan de fungerer og slikt og at sjansene for at det skjer noe alvorlig om man blir stukket? :P

Det er akkurat som å kurere flyskrekk vet du. :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...