Gå til innhold
Hundesonen.no

Til biologene: veps vs bie


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veps

Bie

:aww:

"Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men også råtnende frukt. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. De er samtidig predatore (rovdyr), arbeiderne samler inn insekter og annen animalsk føde som de fôrer opp larvene sine med. Ett unntak er underfamilien pollenvepser (Masarinae) som har et levesett som ligner på bier og før opp larvene sine på pollen som de samler. Denne gruppen forekommer ikke i Norge."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Nei veps og bie er like ulike som veps og humle ;)

vespidae (stikkeveps) drikker nektar og pollinerer de også. Men de er ikke like effektive eller like viktige som bier og humler i den store sammenhengen. Dessuten er de også predatorer og tar andre insekter, samt tiltrekkes av f.eks. kjøtt. De fleste artene her i landet er heller ikke utrydningstruede.

De fleste vepsene i Norge er sosiae og lager bol, noen få arter gjør det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke falle meg inn å engang tenke på at det er trist eller ille å ta livet av en veps eller hundre :aww:. Fjern bol og annet drit de bygger i huset også - da slipper du alle de halvdævva, lett irritable vepsene på høsten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Jeg trodde ikke det var mulig å treffe på noen som er mer redd veps enn meg, men jeg er NESTEN like ille, og hadde det kommet en veps frem på do mens jeg satt og chilla'n (eller whatever) så hadde jeg løpt ut jeg også.

MEN - jeg tør drepe dem da - OM jeg er alene (som jeg som oftest er siden jeg bor alene) - men det må planlegges - NØYE.

Sommerstid har jeg alltid en stor, tjukk bok liggende fremme - strategisk så jeg kan få fatt i den fra alle kanter UTEN å måtte gå for langt innpå utysket som har invadert min private sfære. Jeg grabber den og løper inn på ett rom hvor døra kan lukkes. Venter til adrenalinnivået når ett litt lavere nivå og så starter "krigen" - titte ut, lokalisere utysket, liste seg rundt med ører og øyne vidåpne - klar til retrett om jeg mister kontrollen, stalke vepsen, vente til den roter seg bort i ett vindu - holde øye med den, planlegge attacket NØYE, eeeeen, tooooo, treeee - ruse frem i høy fart og klasse bok strategisk mot vinduet der vepsen forhåpentligvis fortsatt sitter (den er innen da observert nøye sånn at jeg har sett mønsteret den har i vindusleken sin så jeg vet sånn ca. hva den gjør). Splatt - veps død.

Humler blir geleidet ut, bier er jeg ikke så plaget med - de føler ingen trang til å gå inn til meg - vepsen derimot kommer gjerne inn og det er HAT. Jeg er livredd.

Utendørs løper jeg, er det andre rundt meg så løper jeg "rundt" de og "rister" av meg fienden - er jeg alene er alternativet enten inn i bilen, eller inn i heimen - er det ingen gjemmesteder tilgjengelig så er det skyggen som gjelder - mørkest mulig...

Veps er ikke gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir gjerne med i vepseangst-klubben! Livredd kreka.. og desverre har jeg av en eller annen grunn en enorm tiltrekningskraft på dem. De velger alltid meg å kravle rundt på.. :(

Bier og humler derimot, de er viktige - så de tar man vare på. Ett år var vi så heldige å ha et humlebol (eller hva det heter når det er humler) på terassen. Og det var helt herlig for de holdt vepsen unna! Humlene selv var jo bare trivelige og pusla rundt med sitt.

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Du er jo hennes ridder i skinnende rustning - og riddere opptrer jo ridderlig og fjerne slike ekle krek, vettu :D.

Humler og bier er forøvrig hjertelig velkomne her hos meg også (ja, ikke inn da, men ute på blomster og sånt) :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Jeg kverker helt fint mine egne edderkopper og slikt, men jeg har tre yngre søsken som får regelrett panikk altså. Og da snakker vi PANIKK. Broren min skriker som en liten jente og gjemmer seg bak sofaputer liksom. Da skjønner jeg at det ikke er så lett å ordne det selv. :lol:

Søsteren min skrek en gang sånn at jeg trodde det var noen som hadde gjemt seg under senga hennes eller noe sånt, så jeg gikk ned for å sjekke. Da sitter hun på huk i gangen og gråter. Det hadde nemlig vært en edderkopp i sengetøyet hennes (eller var det på håndkleet?). Irrasjonelt? Ja. Reelt oppi hodene deres der og da? Garantert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

Jeg trodde jeg var den eneste! :lol:

Jeg har ikke noe imot veps og edderkopper og andre småkryp. Jeg er alltid forsiktig hvis jeg fjerner dem, kan jo ikke risikere å skade de stakkers små. :lol: Edderkoppene får bare være, de gjør jo ikke en flue fortred (eller, det er vel akkurat det de gjør. :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn er duster når det kommer til dette, fordi broren til venninna mi lurte oss til å tråkke oppi et jordvepsbol med å plage oss og kaste ballen vi hadde over dit, så vi begge endte på legevakta etter en hel haug med stikk!

Jeg rømmer langt for å unngå de nå og T får være helt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...