Gå til innhold
Hundesonen.no

Til biologene: veps vs bie


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veps

Bie

:aww:

"Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men også råtnende frukt. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. De er samtidig predatore (rovdyr), arbeiderne samler inn insekter og annen animalsk føde som de fôrer opp larvene sine med. Ett unntak er underfamilien pollenvepser (Masarinae) som har et levesett som ligner på bier og før opp larvene sine på pollen som de samler. Denne gruppen forekommer ikke i Norge."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Nei veps og bie er like ulike som veps og humle ;)

vespidae (stikkeveps) drikker nektar og pollinerer de også. Men de er ikke like effektive eller like viktige som bier og humler i den store sammenhengen. Dessuten er de også predatorer og tar andre insekter, samt tiltrekkes av f.eks. kjøtt. De fleste artene her i landet er heller ikke utrydningstruede.

De fleste vepsene i Norge er sosiae og lager bol, noen få arter gjør det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke falle meg inn å engang tenke på at det er trist eller ille å ta livet av en veps eller hundre :aww:. Fjern bol og annet drit de bygger i huset også - da slipper du alle de halvdævva, lett irritable vepsene på høsten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Jeg trodde ikke det var mulig å treffe på noen som er mer redd veps enn meg, men jeg er NESTEN like ille, og hadde det kommet en veps frem på do mens jeg satt og chilla'n (eller whatever) så hadde jeg løpt ut jeg også.

MEN - jeg tør drepe dem da - OM jeg er alene (som jeg som oftest er siden jeg bor alene) - men det må planlegges - NØYE.

Sommerstid har jeg alltid en stor, tjukk bok liggende fremme - strategisk så jeg kan få fatt i den fra alle kanter UTEN å måtte gå for langt innpå utysket som har invadert min private sfære. Jeg grabber den og løper inn på ett rom hvor døra kan lukkes. Venter til adrenalinnivået når ett litt lavere nivå og så starter "krigen" - titte ut, lokalisere utysket, liste seg rundt med ører og øyne vidåpne - klar til retrett om jeg mister kontrollen, stalke vepsen, vente til den roter seg bort i ett vindu - holde øye med den, planlegge attacket NØYE, eeeeen, tooooo, treeee - ruse frem i høy fart og klasse bok strategisk mot vinduet der vepsen forhåpentligvis fortsatt sitter (den er innen da observert nøye sånn at jeg har sett mønsteret den har i vindusleken sin så jeg vet sånn ca. hva den gjør). Splatt - veps død.

Humler blir geleidet ut, bier er jeg ikke så plaget med - de føler ingen trang til å gå inn til meg - vepsen derimot kommer gjerne inn og det er HAT. Jeg er livredd.

Utendørs løper jeg, er det andre rundt meg så løper jeg "rundt" de og "rister" av meg fienden - er jeg alene er alternativet enten inn i bilen, eller inn i heimen - er det ingen gjemmesteder tilgjengelig så er det skyggen som gjelder - mørkest mulig...

Veps er ikke gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir gjerne med i vepseangst-klubben! Livredd kreka.. og desverre har jeg av en eller annen grunn en enorm tiltrekningskraft på dem. De velger alltid meg å kravle rundt på.. :(

Bier og humler derimot, de er viktige - så de tar man vare på. Ett år var vi så heldige å ha et humlebol (eller hva det heter når det er humler) på terassen. Og det var helt herlig for de holdt vepsen unna! Humlene selv var jo bare trivelige og pusla rundt med sitt.

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Du er jo hennes ridder i skinnende rustning - og riddere opptrer jo ridderlig og fjerne slike ekle krek, vettu :D.

Humler og bier er forøvrig hjertelig velkomne her hos meg også (ja, ikke inn da, men ute på blomster og sånt) :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Jeg kverker helt fint mine egne edderkopper og slikt, men jeg har tre yngre søsken som får regelrett panikk altså. Og da snakker vi PANIKK. Broren min skriker som en liten jente og gjemmer seg bak sofaputer liksom. Da skjønner jeg at det ikke er så lett å ordne det selv. :lol:

Søsteren min skrek en gang sånn at jeg trodde det var noen som hadde gjemt seg under senga hennes eller noe sånt, så jeg gikk ned for å sjekke. Da sitter hun på huk i gangen og gråter. Det hadde nemlig vært en edderkopp i sengetøyet hennes (eller var det på håndkleet?). Irrasjonelt? Ja. Reelt oppi hodene deres der og da? Garantert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

Jeg trodde jeg var den eneste! :lol:

Jeg har ikke noe imot veps og edderkopper og andre småkryp. Jeg er alltid forsiktig hvis jeg fjerner dem, kan jo ikke risikere å skade de stakkers små. :lol: Edderkoppene får bare være, de gjør jo ikke en flue fortred (eller, det er vel akkurat det de gjør. :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn er duster når det kommer til dette, fordi broren til venninna mi lurte oss til å tråkke oppi et jordvepsbol med å plage oss og kaste ballen vi hadde over dit, så vi begge endte på legevakta etter en hel haug med stikk!

Jeg rømmer langt for å unngå de nå og T får være helt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...