Gå til innhold
Hundesonen.no

Til biologene: veps vs bie


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veps

Bie

:aww:

"Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men også råtnende frukt. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. De er samtidig predatore (rovdyr), arbeiderne samler inn insekter og annen animalsk føde som de fôrer opp larvene sine med. Ett unntak er underfamilien pollenvepser (Masarinae) som har et levesett som ligner på bier og før opp larvene sine på pollen som de samler. Denne gruppen forekommer ikke i Norge."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Nei veps og bie er like ulike som veps og humle ;)

vespidae (stikkeveps) drikker nektar og pollinerer de også. Men de er ikke like effektive eller like viktige som bier og humler i den store sammenhengen. Dessuten er de også predatorer og tar andre insekter, samt tiltrekkes av f.eks. kjøtt. De fleste artene her i landet er heller ikke utrydningstruede.

De fleste vepsene i Norge er sosiae og lager bol, noen få arter gjør det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke falle meg inn å engang tenke på at det er trist eller ille å ta livet av en veps eller hundre :aww:. Fjern bol og annet drit de bygger i huset også - da slipper du alle de halvdævva, lett irritable vepsene på høsten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Jeg trodde ikke det var mulig å treffe på noen som er mer redd veps enn meg, men jeg er NESTEN like ille, og hadde det kommet en veps frem på do mens jeg satt og chilla'n (eller whatever) så hadde jeg løpt ut jeg også.

MEN - jeg tør drepe dem da - OM jeg er alene (som jeg som oftest er siden jeg bor alene) - men det må planlegges - NØYE.

Sommerstid har jeg alltid en stor, tjukk bok liggende fremme - strategisk så jeg kan få fatt i den fra alle kanter UTEN å måtte gå for langt innpå utysket som har invadert min private sfære. Jeg grabber den og løper inn på ett rom hvor døra kan lukkes. Venter til adrenalinnivået når ett litt lavere nivå og så starter "krigen" - titte ut, lokalisere utysket, liste seg rundt med ører og øyne vidåpne - klar til retrett om jeg mister kontrollen, stalke vepsen, vente til den roter seg bort i ett vindu - holde øye med den, planlegge attacket NØYE, eeeeen, tooooo, treeee - ruse frem i høy fart og klasse bok strategisk mot vinduet der vepsen forhåpentligvis fortsatt sitter (den er innen da observert nøye sånn at jeg har sett mønsteret den har i vindusleken sin så jeg vet sånn ca. hva den gjør). Splatt - veps død.

Humler blir geleidet ut, bier er jeg ikke så plaget med - de føler ingen trang til å gå inn til meg - vepsen derimot kommer gjerne inn og det er HAT. Jeg er livredd.

Utendørs løper jeg, er det andre rundt meg så løper jeg "rundt" de og "rister" av meg fienden - er jeg alene er alternativet enten inn i bilen, eller inn i heimen - er det ingen gjemmesteder tilgjengelig så er det skyggen som gjelder - mørkest mulig...

Veps er ikke gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir gjerne med i vepseangst-klubben! Livredd kreka.. og desverre har jeg av en eller annen grunn en enorm tiltrekningskraft på dem. De velger alltid meg å kravle rundt på.. :(

Bier og humler derimot, de er viktige - så de tar man vare på. Ett år var vi så heldige å ha et humlebol (eller hva det heter når det er humler) på terassen. Og det var helt herlig for de holdt vepsen unna! Humlene selv var jo bare trivelige og pusla rundt med sitt.

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Du er jo hennes ridder i skinnende rustning - og riddere opptrer jo ridderlig og fjerne slike ekle krek, vettu :D.

Humler og bier er forøvrig hjertelig velkomne her hos meg også (ja, ikke inn da, men ute på blomster og sånt) :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Jeg kverker helt fint mine egne edderkopper og slikt, men jeg har tre yngre søsken som får regelrett panikk altså. Og da snakker vi PANIKK. Broren min skriker som en liten jente og gjemmer seg bak sofaputer liksom. Da skjønner jeg at det ikke er så lett å ordne det selv. :lol:

Søsteren min skrek en gang sånn at jeg trodde det var noen som hadde gjemt seg under senga hennes eller noe sånt, så jeg gikk ned for å sjekke. Da sitter hun på huk i gangen og gråter. Det hadde nemlig vært en edderkopp i sengetøyet hennes (eller var det på håndkleet?). Irrasjonelt? Ja. Reelt oppi hodene deres der og da? Garantert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

Jeg trodde jeg var den eneste! :lol:

Jeg har ikke noe imot veps og edderkopper og andre småkryp. Jeg er alltid forsiktig hvis jeg fjerner dem, kan jo ikke risikere å skade de stakkers små. :lol: Edderkoppene får bare være, de gjør jo ikke en flue fortred (eller, det er vel akkurat det de gjør. :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn er duster når det kommer til dette, fordi broren til venninna mi lurte oss til å tråkke oppi et jordvepsbol med å plage oss og kaste ballen vi hadde over dit, så vi begge endte på legevakta etter en hel haug med stikk!

Jeg rømmer langt for å unngå de nå og T får være helt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...