Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har tenkt på borreliavaksine for meg selv, men egentlig ikke satt meg inn i bieffekter. Kan skjønne behovet for vaksine for hund, de er klart mer utsatt enn oss mennesker.

Skrevet

Vi bor jo i Vest-Agder og her er det MYE flått, så dette kunne jeg helt klart vurdert. Men jeg tør ikke løpe og få det gjort med en gang, for jeg vil ikke være blant de første :whistle: Avvente litt og se.

  • Like 1
Skrevet

Vaksine mot en bakterie? Trodde bare det var mot virus jeg. Har selv tatt vaksinene mot TBE, skumle sykdommer tuller man ikke med når man bor i flått-land.

Skrevet

Her kryr det av flått, så sånn sett hadde en vaksine vært supert.. Men jeg er skeptisk til bivirkninger fra sånne nye vaksiner også da.. Hmm.. Det står jo at de har brukt den i Amerika i mange år, men fortsat kjenner jeg at jeg er skeptisk..

Skrevet

Jeg hadde absolutt gitt frøkna vaksine om jeg bodde i de værste flottområdene..

Vaksinen skal være relativt trygg, og sykdommen både smittsom og kjip, så regnestykket er enkelt.

Skrevet

Vaksine mot en bakterie? Trodde bare det var mot virus jeg. Har selv tatt vaksinene mot TBE, skumle sykdommer tuller man ikke med når man bor i flått-land.

Stivkrampe er da forårsaket av en bakterielusk også :P

Skrevet

Hvor stor sjanse er det egentlig for å få borrelia? Leste at 50% av borrelia tilfellene endte opp med andre diagnoser.... I år virker det dessuten å være minimalt med flått,gjør det ikke? Jeg bor midt i flåttrike men det er ikke mange jeg har plukket i år i forhold til åra før..

Skrevet

Vaksine mot en bakterie? Trodde bare det var mot virus jeg. Har selv tatt vaksinene mot TBE, skumle sykdommer tuller man ikke med når man bor i flått-land.

Vaksiner brukes også mot en del bakterier. Feks pneumokokk-lungebetennelse hos eldre og de med immunsvikt.

Men bakterier er ofte lettere å BEHANDLE enn virus. Så behovet er størst for vaksiner mot virus.

Skrevet

Hvor stor sjanse er det egentlig for å få borrelia? Leste at 50% av borrelia tilfellene endte opp med andre diagnoser.... I år virker det dessuten å være minimalt med flått,gjør det ikke? Jeg bor midt i flåttrike men det er ikke mange jeg har plukket i år i forhold til åra før..

Borrelia er en vanskelig diagnose å stille fordi symptomene er veldig lik mange andre nevrologiske og revmatologiske tilstander. Så det blir oftest en ekslusjonsdiagnose - det vil si det man sitter igjen med når alt annet er utelukket som årsak til symptomene.

Ikke alle flott er bærere, og andelen smittet flott (bærer av bakterien)varierer fra år til år og fra sted til sted.

Stadium 1 med utslett er det som er enklest å ta - mes typisk utslett som brer seg i ringform utover fra bittstedet. Da skal man behandle med antibiotika, og man regnes da som behandlet med svært lav sannsynlighet for å utivikle senere faser av sykdommen.

Mange blir bitt av flott, kun en liten andel får bakterien overført. Og enda færre utvikler senskader. Men fordi mange av oss tester postivt ved blodprøver som viser tidligere gjennomgått infeksjon blir det for mange lett å forklare symptomene som borrelia.

Omdiskutert, og mange kvakkere som tjener penger på dette. Og altfor lite klare svar ennå fra forskning.

Syns denne artikkelen beskriver problemet på en bra måte.

Skrevet

Ja,det er det og når bare en liten prosentandel av dem som blir bitt får overført bakterien og såpass mange av dem igjen er "umulige" å diagnostisere.... Jeg er ihvertfall skeptisk til alle mulig nye vaksiner mot alt og ingenting som popper opp overalt.

Skrevet

Ja,det er det og når bare en liten prosentandel av dem som blir bitt får overført bakterien og såpass mange av dem igjen er "umulige" å diagnostisere.... Jeg er ihvertfall skeptisk til alle mulig nye vaksiner mot alt og ingenting som popper opp overalt.

Ja jeg tror det er sunt å være litt skeptisk. Spesielt mot slike sykdommer som blåses veldig opp i media.

Borrelia er ikke den tilstanden vi ser mest av og som fyller avdelingene på sykehusene våre…..

Selv er jeg veldig lite bekymret for flott og borrelia, selv om jeg daglig er i skog og mark og bor i rådyr-hjort-og elgland.

Skrevet

Ja jeg tror det er sunt å være litt skeptisk. Spesielt mot slike sykdommer som blåses veldig opp i media.

Borrelia er ikke den tilstanden vi ser mest av og som fyller avdelingene på sykehusene våre…..

Selv er jeg veldig lite bekymret for flott og borrelia, selv om jeg daglig er i skog og mark og bor i rådyr-hjort-og elgland.

Jeg vurderer vaksine mer fordi jeg er i skogen 5-6 dager i uken, flere timer. Ikke fordi folk flest ikke blir bitt av flått. Det har vel litt å si hvor mye man er ute i skogen? Jeg har riktig nok selv kun funnet en flått på meg, men en drøss på hundene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...