Gå til innhold
Hundesonen.no

tips til overtaling av foreldre


siljebg
 Share

Recommended Posts

Helt ærlig så er det ikke overtaling du trenger å gjøre. Det er heller å vise at du kan ta ansvar for en hund, og at du har litt selvinnsikt på at foreldrene dine mest sannsynelig må hjelpe deg masse med den fremover. Livet ditt kommer til å forandre seg utrolig mye fra du er 17 og da hunden valp, til du kommer kommer i slutten av tjueåra og hunden er 10. Om foreldrene dine ikke er interesserte i det(kjedelig å sitte igjen med en hund man kanskje ikke vil ha), så ville jeg ventet til jeg hadde flyttet hjemme fra.

Å ha en hund er mye mer ansvar enn de fleste tenker seg, kanskje til og med mye mer krevende enn man hadde tenkt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ha bare smurt seg med tålmodighet litt til! Jeg har ønsket meg hund så lenge jeg kan huske, men for min mor og min stefar har nok alltid uaktuelt. I dag er jeg vell egentlig ganske så glad at de sa nei. Plutselig skulle jeg begynne på vgs, noe som resulterte i at jeg ble nødt til i flytte ut i en alder av 15 og hadde ikke hatt nubbsjangs å ha hund der jeg bodde eller hatt økonomien til det! Nå fem år etter er jeg endelig klar til å få meg hund, da jeg er ferdig med videregående og fått stått på egne ben noen år. Blir jo og studere videre nå i høst, men jeg har heldigvis min samboer som trår til når jeg ikke kan! Hadde det ikke vært for han hadde det ikke blitt aktuelt før om et par år til! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det nytter desverre ikke å overtale. Foreldre sier nei av en grunn, og mye av det har noe med at som 17 åring ser du ikke alt ansvaret som ligger i å ha hund.

Jeg har dog ikke hund selv, i en alder av 21, av den enkle grunn til at det ikke har passet å ha hund, slik som det har vært. Selvom jeg har ønsket meg hund siden jeg var liten. Først nå er jeg klar for å ha hund, etter å ha bodd borte i 4 år, funnet meg en jeg skal gifte meg med og har 3 katter med. Først nå passer det å ha hund. Det er når du flytter ut, og har egen økonomi du virkelig ser hvor mye ansvar det er å ha et dyr.

Feks, å ha hest når du bor hjemme er HELT annerledes enn å ha hest når du bor alene. Jeg selv syns alt virket så enkelt når jeg hadde hest når jeg bodde hos mine foreldre. Men etter jeg flyttet ut og fikk en ny hest, så jeg virkelig hvordan det var å ha henne. Jeg fikk det til, etter mye om og men. Slik er det med hund og. Du skal ha tid til å lufte den flere ganger til dagen, den skal trenes, den skal jobbes med mentalt, og ikke bare fysisk. Den skal ha behov som dekkes. Mat, utstyr skal kjøpes regelmessig. Du kan ikke sove over hos noen uten å ha hunden med deg om du er alene. Den skal til vetrinæren, skal du da ta buss, kjøre bil?

Det er ufattelig mye du må tenke gjennom før du anskaffer deg en hund som skal være din egen, og som du skal ha ene ansvar for.

Skal du betale alt for hunden, eller skal dine foreldre gjøre det? Det er også noe å tenke på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ønsket meg hund i mange år og hadde spart opp til både hund og utstyr og fikk mast meg til å ringe på en labrador som kostet 2000 da jeg ca var ti år men fikk nei av mine foreldre. Jeg ble sur og skuffet og var i grunnen skuffet langt inn i voksen alder for det. Så satte jeg meg ned og så på situasjonene rundt meg fra da så god jeg kunen og fant ut at det hadde vært slemt mot valpen å kjøpe en da. Jeg kjøpte selv en da jeg var 27 forda var tiden moden for det. HAr siden hatt en til flere hunder. Sønnen fikk lov til å kjøpe seg egen hund da han var 20 og jeg måtte regne med å passe den i kortere eller lengere tider fordi han er ung og uforutsette ting skjer og det har skjedd ja jeg har måtte passe henne i kortere eller lengere tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Les masse om hunder, hva du gjør i forskjellige situasjoner, forsikringer, utstyr, utgifter etc. Vis annonser med bikkjer til salgs osv.

Jeg har mast en del om hund, og etter at bikkja vi passet i en liten uke dro, så fortsatte jeg å mase, bare at da satt jeg meg faktisk inn i temaet, og leste og leste. Jeg fant masse annonser med bikkjer til salgs, og en dag fant jeg faktisk en som pappaen min forelsket seg helt i. Men da var han ikke helt sikker på hund, så han ble solgt..

Men da var vi kommet "så langt", så da var det bare å lete etter en annen bikkje! Så i morgen tar jeg turen et sted i Oslo, og henter valpen min! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvitt deg med hesten (du er jo klar over at du må det før eller siden uansett), flytt ut, og skaff deg hund. Du blir atten om et år, da er du gammel nok til å bestemme selv. Og fra da av tar du ansvar for ditt eget liv. Ikke send hunden hjem til foreldrene dine bare fordi du spontant finner ut at det passer bra en helg; bli heller hjemme fremfor å være med på det som er gøy. Det blir din hund, og ditt ansvar. Ta det. Og ta det igjen og igjen. Det er sånn det er å være voksen; man trenger ikke å mase på foreldrene, man trenger ikke å overtale de til noe. Man bare gjør det man vil, men tar ansvar for det man velger å gjøre. Men ikke gjør det i deres hus.

Ang dette med å kvitte seg med hesten; av erfaring vet jeg at det kan være nok å henge fingrene i med en hund når man flytter hjemmefra og skal være voksen, man trenger ikke den tidstyven en hest er, i tillegg til at det koster flesk. Hest kan du få deg igjen når du er blitt skikkelig etablert og vet at du har både tid og penger til det. :)

Frem til du tenker å få deg hund, så har du ett helt år på deg til å jobbe ved siden av skolen, legg deg opp penger og spar til egen hund (regner med du ikke forventer at foreldrene dine skal betale for deg?). Spar opp penger til depositum. Planlegg når det passer best å få hund; i en ferie (da trenger du penger siden du ikke får lønn). Begynn å finn et passende sted å bo; husk at det er krevende å finne sted hvor det er lov med hund så begynn i god tid. Ikke gi opp bare fordi du ikke finner noe første uken; det kan gå måneder... Finn ut hvilken hund du vil ha, finn oppdretter, ta kontakt og planlegg et kjøp. Kjøp utstyr når du har bestemt deg for rase slik at ikke alle utgiftene kommer på en gang. Tenk fremover, planlegg, spar opp penger, ta ansvar, vær voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvitte meg med hesten? Det er det morsomste jeg har hørt ! hehe, sorry men hest er livet mitt, Det er det jeg driver med. Nå skal jeg bo hjemme og gå skole (toppidrett, hest) hær i minst tre år framover og har ingen planer om å bytte ut hesten. Kanskje når jeg skal studere at jeg må beslutte meg med å selge hesten å ta ei pause. Sånn det ser ut nå, og med planer om å ta lærerutdanning, Ser jeg ikke det som et problem enda. Det er et lite hundemiljø i stallen hvor hesten står nå, og dersom man tar med hunden i stallen ofte og venner den til miljøet fra starten av, er det bare å la den dilte rundt der med de andre hundene når jeg gjør stallarbeid. De jeg har snakket med som har hund og studerer sier at det ikke er noe problem. Har begynt på hundebok nr 4 siden ferien startet, sett flere filmer om hundehold ol. synes det er kjempe gøy. takker for alle råd og historier. tar imot alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å sette av det det vil koste deg i mnd. å ha hund på en egen konto og spare i et år (for å vise foreldrene dine at du klarer de økonomiske utgiftene, samt at du har råd til selve kjøpesummen på hunden).

Ellers har jeg hørt om barn som har luftet plastposer tre ganger for dag i en måned for å vise at de kommer til å gidde å gå tur med bikkja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å sette av det det vil koste deg i mnd. å ha hund på en egen konto og spare i et år (for å vise foreldrene dine at du klarer de økonomiske utgiftene, samt at du har råd til selve kjøpesummen på hunden).

Ellers har jeg hørt om barn som har luftet plastposer tre ganger for dag i en måned for å vise at de kommer til å gidde å gå tur med bikkja :P

hehe ja kanskje jeg skal gjøre det!:) eller ta med kaninene på valpekurs :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

det jeg har gjort til nå er å lese mange bøker, vi har snakket mye om det, jeg jobber bra med skolen og gjør plikter de ber meg om + litt mer. Samtidig har jeg vert litt kreativ å gjemme litt lapper rundt omkring men bilder av pudler og litt tekst. de er bla. limt i taket, under dolokket, inni mat bokser osv. de ler hver gang de finner en lapp og sier noe som ; du gir deg aldri du, Silje, eller ; skal se du får viljen din (høres nesten litt bortskjemt ut, men ikke missforstå, jeg er ikke det). Ellers har jeg skrevet et 5 siders brev på data med skrift str. 11 om hva det vil føre til om jeg får egen hund, hva jeg kommer til å gjøre i framtiden og om kostnader og konsekvenser. tenkte jeg skulle legge det i postkassa om ei stund :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fylte selv 18 år i sommer, og er på mitt tredje år med egen hund, nå til og med to! Anskaffelsen av Bonnie var impulsivt av både meg og mamma, vi hadde snakket om å skaffe oss hund helt siden vi flyttet fra pappa fem år tidligere. Vi kom tilfeldigvis over henne på nett med notis at hun skulle avlives hvis hun ikke fikk et nytt hjem snart og jeg maste om henne i et par dager før vi satte kursen mot Trondheim. Jeg brukte deler mine konfirmasjonspenger på henne, resten satt jeg inn på sparekonto til utgifter i forbindelse med hundeholdet. Det var vell det dummeste vi kunne gjort, helt ærlig... Vi plages med henne den dag idag pga. dårlig gemytt, selv om jeg jobber med det hver eneste bidige dag. Hund skal ikke anskaffes på impuls eller for plutselig nytt interesseområde.

Hund har stått meg nært og kjært siden jeg ble født. Året Bonnie kom i hus begynte interessen min for hund og hundesport virkelig å blomstre, og jeg ønsket en til hund til bruk, en stabil og aktiv hund jeg kunne starte forfra med. Økonomien stod på skjeiva i den tiden, og tillot ikke en til hund i huset. Etter et par år med jobb ved siden av skolen hadde jeg selv spart opp mer enn sparepengene som ble brukt på bil, jeg satte mitt eget grunnlag. Mamma tvilte i starten på engasjementet mitt, så jeg viste henne hvor alvorlig dette var for meg med å begynne for fult på Bonnie. Ting gikk treigt, et år på helse- og sosialfag ble gjennomført før jeg presenterte min drøm om å gå hundefag på Østlandet 1500km unna. Da skjønte mamma hvor seriøst jeg hadde gått inn for dette og valgte å flytte sammen med meg som støtte, men hun ville enda at jeg skulle skaffe meg mer muskler rundt leggene, so to speak. Jeg har vært aktiv med bistand økonomisk og generelt hjelpsom med hus, bil og alt mulig annet. Et år med hund som fag på videregående og et myndighetsbevis senere, så ligger der en snart 4mnd gammel valp på ene siden av meg og en 4år gammel blanding på den andre.

Jeg tror foreldrene dine har skjønt at du ønsker deg hund, men at de ikke har tillatt det fordi de trenger litt mer. Det kan være vanskelig å få en ny hund i huset, det er mye jobb. Hvis dine planer er toppidrett med hest så er også det både kostnadsfult og tidkrevende, en firbeint til i regningen så skjønner jeg godt en evt. skepsis. Det er bra du har vist interesse, men dette er vel kanskje ikke noe som burde 'overtales'. Du trenger støtte til ny hund, det er ikke rettferdig å 'tvinge' på foreldrene dine ansvar hvis de i utgangspunktet ikke ønsker det. Men vær rett fram, sett dem ned og snakk godt med dem istede for å levne hint og skriverier, selvfølgelig greit å ha en liten notis, men ikke la det være hovedfremgangsmåten. Ikke gi deg med det første, men ikke påtving dem noen ting som helst. Sett deg ordentlig ned i tankeboksen og se det fra alle sider mulig, la dine egne tanker gå bort litt, det er tross alt et levende individ det er snakk om ;)

Beklager om det ble litt babbel, men tenkte jeg kunne dele min 'ung med ønske om hund'-erfaring. Ellers så er det kommet mange gode kommentarer og tips tidligere!

Masse lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fylte selv 18 år i sommer, og er på mitt tredje år med egen hund, nå til og med to! Anskaffelsen av Bonnie var impulsivt av både meg og mamma, vi hadde snakket om å skaffe oss hund helt siden vi flyttet fra pappa fem år tidligere. Vi kom tilfeldigvis over henne på nett med notis at hun skulle avlives hvis hun ikke fikk et nytt hjem snart og jeg maste om henne i et par dager før vi satte kursen mot Trondheim. Jeg brukte deler mine konfirmasjonspenger på henne, resten satt jeg inn på sparekonto til utgifter i forbindelse med hundeholdet. Det var vell det dummeste vi kunne gjort, helt ærlig... Vi plages med henne den dag idag pga. dårlig gemytt, selv om jeg jobber med det hver eneste bidige dag. Hund skal ikke anskaffes på impuls eller for plutselig nytt interesseområde.

Hund har stått meg nært og kjært siden jeg ble født. Året Bonnie kom i hus begynte interessen min for hund og hundesport virkelig å blomstre, og jeg ønsket en til hund til bruk, en stabil og aktiv hund jeg kunne starte forfra med. Økonomien stod på skjeiva i den tiden, og tillot ikke en til hund i huset. Etter et par år med jobb ved siden av skolen hadde jeg selv spart opp mer enn sparepengene som ble brukt på bil, jeg satte mitt eget grunnlag. Mamma tvilte i starten på engasjementet mitt, så jeg viste henne hvor alvorlig dette var for meg med å begynne for fult på Bonnie. Ting gikk treigt, et år på helse- og sosialfag ble gjennomført før jeg presenterte min drøm om å gå hundefag på Østlandet 1500km unna. Da skjønte mamma hvor seriøst jeg hadde gått inn for dette og valgte å flytte sammen med meg som støtte, men hun ville enda at jeg skulle skaffe meg mer muskler rundt leggene, so to speak. Jeg har vært aktiv med bistand økonomisk og generelt hjelpsom med hus, bil og alt mulig annet. Et år med hund som fag på videregående og et myndighetsbevis senere, så ligger der en snart 4mnd gammel valp på ene siden av meg og en 4år gammel blanding på den andre.

Jeg tror foreldrene dine har skjønt at du ønsker deg hund, men at de ikke har tillatt det fordi de trenger litt mer. Det kan være vanskelig å få en ny hund i huset, det er mye jobb. Hvis dine planer er toppidrett med hest så er også det både kostnadsfult og tidkrevende, en firbeint til i regningen så skjønner jeg godt en evt. skepsis. Det er bra du har vist interesse, men dette er vel kanskje ikke noe som burde 'overtales'. Du trenger støtte til ny hund, det er ikke rettferdig å 'tvinge' på foreldrene dine ansvar hvis de i utgangspunktet ikke ønsker det. Men vær rett fram, sett dem ned og snakk godt med dem istede for å levne hint og skriverier, selvfølgelig greit å ha en liten notis, men ikke la det være hovedfremgangsmåten. Ikke gi deg med det første, men ikke påtving dem noen ting som helst. Sett deg ordentlig ned i tankeboksen og se det fra alle sider mulig, la dine egne tanker gå bort litt, det er tross alt et levende individ det er snakk om ;)

Beklager om det ble litt babbel, men tenkte jeg kunne dele min 'ung med ønske om hund'-erfaring. Ellers så er det kommet mange gode kommentarer og tips tidligere!

Masse lykke til! :)

Tusen takk! :) Nei jeg kommer ikke til å påtvinge foreldrene mine verken ansvar eller kostnader. Det er bare snakk om tillatelse til å ha en hund i hus. Jeg er jo 18 når det er snakk om kjøp, så da står jeg jo ansvarlig for alt med stell og kostnader selv. Jeg greier ikke å tvinge de til å si ja uansett. De må bare ta det mer på alvor og faktisk diskutere det skikkelig. Virker som at de er litt redd for å snakke om det for de skifter bare tema. De vet godt hva jeg vil men de har så varierende syn på det. Den ene dagen virker de positiv og den andre dagen negativ. Var på nippet til å inngå en avtale en dag om at dersom jeg får bra karakterer får jeg lov. De så på hverandre og sa de skulle prate om det, men har ikke hørt noe om det liksom. Vil ikke bringe det temaet opp igjen heller for jeg er redd for at de skal trekke det tilbake. Når det er snakk om at toppidrett er tidskrevende så stemmer det ikke. Vi er de som har flest fritimer og mest fritid. utgjør to år (almen) fordelt på 3 år. Hest tar jo selvfølgelig tid men det er ikke problem og eventuelt ta med hunden i stallen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synes frem til 6 mnd mtp de sylskarpe valpetennene. Valper blir også mye morsommere synes jeg når de er litt mer «brukbare» etter min mening. Men krevende er de lenge til. 
    • Frem til 6 mnd var verst her, for da var hun en piraya som hang fast i leggen min døgnet rundt 😅
    • Det finnes mange gode passeringskurs uten at man må på TV. Hvis du er i nærheten av Oslo vil jeg anbefale Hund i Fokus eller Lundqvist hundeskole, men det finnes helt sikkert flere jeg ikke er oppdatert på. Når det gjelder bøker så kan jeg på det sterkeste anbefale Control Unleashed av Leslie McDevitt og BAT 2.0 av Grisha Stewart. Treningen på noen av de beste passeringskursene jeg har gått har vært mye basert på disse. For å illustrere effekten så hadde jeg en hund som hang i båndet og brølte på 100 meters avstand som unghund, og etterhvert gikk løs i konkurranse på stevnested med flere hundre hunder. Her er det også viktig å tenke helhetlig, og ikke bare trene i passeringer eller "økter" med kontakt og innkalling, men å jobbe med samarbeid og kontakt i alt dere gjør. Jeg vil anbefale et godt kurs eller privattimer med instruktør for å få hjelp til et treningsopplegg som er best for dere. Du finner mange gode instruktører i hele landet på denne siden:https://www.atferdskonsulenter.no/  
    • Wow. Det er 1,5 halvt siden jeg lagde denne tråden.  En oppdatering på hunden vår. Vi prøvde kjemisk kastrering i fjor. Han ble litt bedre, men ble mer redd andre hannhunder. Kanskje fordi testosteronet gikk ned. Bestemte oss for å ikke ha mer kjemisk kastrering.  Vi har nok fortsatt utfordringer med hannhunder. Han kjenner nok lukten på dem på lang vei. Eneste unntaket er mindre hannhunder eller kastrerte hunder, vår er 15-16 kg. Møter dette bryr han seg ikke. Men større hannhunder er det bjeffing og fullstendig kokos i hodet hans. Tisper går nesten 95% helt greit.  Problemet er såklart når vi passerer hunder vi ikke kjenner, I nabolaget går det ofte greit siden vi vet hvilke hunder som er hannhunder og da snur vi, går inn på innkjøringer, viser tegn til den andre hundeeieren slik at vi unngår å møtes. ( de andre hannhundene har samme reaksjon) ( nesten så jeg vil melde oss på NRK, men vil ikke på TV...:)) Pga tidsklemme vil jeg gjerne finne noen gode kilder youtube video etc etc  til INNKALLING og PASSERING.  Vi må virkelig bruke tid på å rette opp i denne hunden nå. Han er 3 år, og ønsker ikke slik adferd framover.  Innkalling er et MUST! han har ved et par anledninger klart å hoppe ut av verandaen og gått på "tokt" ene gangen i 20 minusgrader i Vinter, men årsaken var en tispe med løpetid som gjorde hunden vår rett og slett gal. Begynte å jokke på meg osv...  Men senest i går gikk det en STOR Samoe hannhund forbi oss, og vår hund klarte å komme seg ut på plenen. Han gikk ikke til angrep, men stod 10 meter unna den andre hunden. Men med engang jeg kom til vår hund og tok han i bånd begynte han å bjeffe og være aggressiv. Mulig han trigges av at vi er rundt han også.  Derfor må jeg få til en innkalling som er bra, men problemet er at en familie på 5 med alle mulige måter å kalle inn på og rop og forstyrrelser blir det bare rot og rør når man skal trene på en innkalling.  Kan forøvrig kommentere: Vår en hund er svært rolig i andre sammenhenger. Når jeg eller min kone går tur med hunden vår går han pent og rolig og søker ofte godbiter. Men kan blir svært opptatt av lukt dersom det har gått en annen hund der tidligere. Da blir det vanskelig å få kontakt.  Vi sliter også når vi går på tur sammen med han, da trekker han som en husky. Skal lede vei og sliter seg ut. Er trygg og god rundt andre mennesker. Elsker å leke kaste og hentelek med barna. Med godbiter som belønning.  Eneste aggresive adferden han har hatt mot andre mennesker var når vår 15 år gamle sønn fikk besøk av 3 kamerater som gikk RETT inn i gangen uten å ringe på, mens vi voksne var borte. Dette var gutter som han aldri hadde hilst på. Han trodde trolig det var inntrengere. Han stod stand og knurret helt til vår sønn kom i gangen roet ned situasjonen og sa til hunden vår at det var venner. De fikk godbiter som de gav han og da var det bare klapping og kosing.    Var litt mye skriving her...  Som nevnt ovenfor trenger jeg en god KILDE på et sted å finne trening på innkalling og passering.  En eller annen bruker på youtube som er bra, bøker osv.                 
    • Jeg har sett dette bildet mye i det siste, og lurer på når dere syns er den verste perioden i valpetiden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...