Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg har nå kjikket rundt i flere uker om den rette hunden. Har lyst til å skaffe hund av så mange grunner, men kravene jeg må stille gjør at jeg liksom ikke finner den rette hunden.

Jeg bor i en leilighet i kjeller med en liten/mellomstor hage, det er landlig og mange turomeråder. Jeg driver å flytter inn hos kjæresten og deter da foreldrene hans som eier huset. Det blir da trolig alles hund og ikke bare min og kjærestens hund. Foreldrene hans har også mye besøk av et barn på 2 år, så må ta hensyn til det. Det er jeg som vil ha mest tid med hunden siden jeg er halvveis arbeidsledig. Har praksis 3 ganger i uken ellers så er jeg på kurs og kan være hjemmefra mellom 4-8 timer daglig. De andre har fulltidsjobb så blir mindre mosjon og selskap for hunden, men ønsker da en liten eller middels stor hund for å kunne ha mulighet til å ta den med på jobb/kurs. Noe stell er greit, men da ikke alt for mye.

Ønsker da en selskap/familie hund. Jeg har kjikket på alt mulig av hunder. Alle typer pomerian, mops, tibbe, terriere m.m. Har prøvd sånne undersøkelses programmer som finner den rette hunden, men med ingen lykke. Har både tenkt blanding og renraset, men jeg vet liksom ikke. Den infoen jeg har lest om alle hundetypene går imot hverandre. mest av alt er det viktig at den er rolig, frisk, er god med barnet, ikke alt for mye stell og ikke gneldring og kan holdes inne eller ute alene i ca 8 timer.

Jeg lurer nå på om det finnes den perfekte hund for oss, eller om vi må vente? Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men aldri blitt noe av. Har da alltid hatt katt, noe som de jeg bor med nå ikke vil ha... de vil heller ha hund. Jeg har også tenkt tanken på å adoptere en som har blitt reddet som da er voksen og mer rolig med barn. Da tenker jeg en som ikke har hatt noen dårlige erfaringer med mennesker.

Så jeg trenger da råd om vi burde skaffe eller burde vi vente? hva burde vi skaffe isåfall?

Skrevet

Mops er kanskje ikke den friskeste rasen, men alle mopsene jeg har møtt har vært rolige, trivelige og stødige hunder :) De fleste ganske aktive også! Ingen tvil her at dersom jeg skal ha en liten roligere hund en dag, så skal det være en mops!

Skrevet

Hvem er det som skal kjøpe hunden? Hvem står som eier på papiret? Det er vel denne som til syvende og sist har siste ordet på rase.

Alle hunder kan trenes opp til å være hjemme alene, men det må man bruke litt tid på. Man plasserer ikke en valp hjemme alene, inne eller ute, så lenge. Jeg er uansett skeptisk til å ha en hund stående ute i 8 timer alene uten tilsyn, samme hvilken rase det gjelder.

Forøvrig tenkte jeg golden retriever.

Skrevet

hmm... vel, en av oss har iallefall mulighet til å i såfall gå hjem og ta den med inn i mat pausen. den får da litt selskap i 15 min el no

Den som står på papiret blir nok enten foreldrene hans eller meg. Jeg har ikke snakket så mye med dem om akkurat det helt enda.

Har kjikket på forslagene deres :)

Golden Retriver er nok for stor. Vi vil ikke ha en hund som blir stort mer enn 40cm

Skrevet

Du sier at du går på kurs og praksis nå, men hva med om 2 år? 5 år? 10 år? Hvis du er heldig kan du ha denne hunden i 15 år framover, og du skal ha ansvaret for denne hunden 365 dager i året, enten det er hverdager, høytid, ferier osv.

Som andre har nevnt tror jeg det er viktig at dere er enige om hvem som eier og har ansvaret for hunden. Hvem betaler dersom den trenger en dyr operasjon? Hvem bestemmer hvordan hunden skal trenes, om den skal stilles ut, hvem tar ansvaret dersom det blir slutt mellom dere (selv om man ikke tenker det på forhånd så er det ikke alltid folk greier å samarbeide om en hund på den måten i etterkant).

Ta en titt på finsk lapphund eller dansk/svensk gårdshund.

Guest Belgerpia
Skrevet

For meg så høres det egentlig litt ut som om dere egentlig ikke har tid til hund i livet akkurat nå. Kanskje er det lurt å vente.

Å tenke at man skal skaffe seg en liten hund fordi den ikke trenger så mye blir for meg helt feil. Neida - de MÅ kanskje ikke ha timesvis med trim og aktivisering i løpet av en dag - men de FORTJENER det på lik linje med alle andre hunder OG de setter stor pris på det.

For meg blir det bare helt feil å skaffe seg hund og samtidig tenke at man ikke vil ha en som krever noe.

Beklager altså.

Dette er jo noe dere må finne ut, men som sagt - jeg synes ikke det høres ut som om dere egentlig har rom for en hund akkurat nå. Alternativet kan jo være å være forvert for førerhund - da har dere hunden ett år og får ett innblikk i hva som kreves osv. når man har hund. Passer det ikke for dere - vel, så fant dere ut det og er en erfaring rikere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...