Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd


Camilla Frydenlund
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har nå kjikket rundt i flere uker om den rette hunden. Har lyst til å skaffe hund av så mange grunner, men kravene jeg må stille gjør at jeg liksom ikke finner den rette hunden.

Jeg bor i en leilighet i kjeller med en liten/mellomstor hage, det er landlig og mange turomeråder. Jeg driver å flytter inn hos kjæresten og deter da foreldrene hans som eier huset. Det blir da trolig alles hund og ikke bare min og kjærestens hund. Foreldrene hans har også mye besøk av et barn på 2 år, så må ta hensyn til det. Det er jeg som vil ha mest tid med hunden siden jeg er halvveis arbeidsledig. Har praksis 3 ganger i uken ellers så er jeg på kurs og kan være hjemmefra mellom 4-8 timer daglig. De andre har fulltidsjobb så blir mindre mosjon og selskap for hunden, men ønsker da en liten eller middels stor hund for å kunne ha mulighet til å ta den med på jobb/kurs. Noe stell er greit, men da ikke alt for mye.

Ønsker da en selskap/familie hund. Jeg har kjikket på alt mulig av hunder. Alle typer pomerian, mops, tibbe, terriere m.m. Har prøvd sånne undersøkelses programmer som finner den rette hunden, men med ingen lykke. Har både tenkt blanding og renraset, men jeg vet liksom ikke. Den infoen jeg har lest om alle hundetypene går imot hverandre. mest av alt er det viktig at den er rolig, frisk, er god med barnet, ikke alt for mye stell og ikke gneldring og kan holdes inne eller ute alene i ca 8 timer.

Jeg lurer nå på om det finnes den perfekte hund for oss, eller om vi må vente? Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men aldri blitt noe av. Har da alltid hatt katt, noe som de jeg bor med nå ikke vil ha... de vil heller ha hund. Jeg har også tenkt tanken på å adoptere en som har blitt reddet som da er voksen og mer rolig med barn. Da tenker jeg en som ikke har hatt noen dårlige erfaringer med mennesker.

Så jeg trenger da råd om vi burde skaffe eller burde vi vente? hva burde vi skaffe isåfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops er kanskje ikke den friskeste rasen, men alle mopsene jeg har møtt har vært rolige, trivelige og stødige hunder :) De fleste ganske aktive også! Ingen tvil her at dersom jeg skal ha en liten roligere hund en dag, så skal det være en mops!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som skal kjøpe hunden? Hvem står som eier på papiret? Det er vel denne som til syvende og sist har siste ordet på rase.

Alle hunder kan trenes opp til å være hjemme alene, men det må man bruke litt tid på. Man plasserer ikke en valp hjemme alene, inne eller ute, så lenge. Jeg er uansett skeptisk til å ha en hund stående ute i 8 timer alene uten tilsyn, samme hvilken rase det gjelder.

Forøvrig tenkte jeg golden retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... vel, en av oss har iallefall mulighet til å i såfall gå hjem og ta den med inn i mat pausen. den får da litt selskap i 15 min el no

Den som står på papiret blir nok enten foreldrene hans eller meg. Jeg har ikke snakket så mye med dem om akkurat det helt enda.

Har kjikket på forslagene deres :)

Golden Retriver er nok for stor. Vi vil ikke ha en hund som blir stort mer enn 40cm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du går på kurs og praksis nå, men hva med om 2 år? 5 år? 10 år? Hvis du er heldig kan du ha denne hunden i 15 år framover, og du skal ha ansvaret for denne hunden 365 dager i året, enten det er hverdager, høytid, ferier osv.

Som andre har nevnt tror jeg det er viktig at dere er enige om hvem som eier og har ansvaret for hunden. Hvem betaler dersom den trenger en dyr operasjon? Hvem bestemmer hvordan hunden skal trenes, om den skal stilles ut, hvem tar ansvaret dersom det blir slutt mellom dere (selv om man ikke tenker det på forhånd så er det ikke alltid folk greier å samarbeide om en hund på den måten i etterkant).

Ta en titt på finsk lapphund eller dansk/svensk gårdshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For meg så høres det egentlig litt ut som om dere egentlig ikke har tid til hund i livet akkurat nå. Kanskje er det lurt å vente.

Å tenke at man skal skaffe seg en liten hund fordi den ikke trenger så mye blir for meg helt feil. Neida - de MÅ kanskje ikke ha timesvis med trim og aktivisering i løpet av en dag - men de FORTJENER det på lik linje med alle andre hunder OG de setter stor pris på det.

For meg blir det bare helt feil å skaffe seg hund og samtidig tenke at man ikke vil ha en som krever noe.

Beklager altså.

Dette er jo noe dere må finne ut, men som sagt - jeg synes ikke det høres ut som om dere egentlig har rom for en hund akkurat nå. Alternativet kan jo være å være forvert for førerhund - da har dere hunden ett år og får ett innblikk i hva som kreves osv. når man har hund. Passer det ikke for dere - vel, så fant dere ut det og er en erfaring rikere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...