Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd eller sele i sporet - erfaringer?


KriKoshka
 Share

Recommended Posts

Jeg har gått en del spor (nbf - menneskespor) med Cairnen min og har alltid brukt sele fordi jeg tenkte at belastningen på kroppen skulle bli jevn. Er en skikkelig halvnome sele.

Men har i det siste begynt å trene med et NRH lag - for Airedalen min skal trenes mot å bli redningshund. Og der går samtlige spor med halsbånd - et bredt et selvsagt. Politiet gjør jo det samme..

Mye enklere da. Man slipper styret med sele osv..

Jeg merker og at det er lettere å få nesa ned enn med selen, spesielt når lina kommer ut etter høyre forben. Og det kan virke som om hundene blir ivrigere i sporet - både Cairnen og Airedalen faktisk.

Hva er erfaringene til dere derute? Er det noen bakdeler med å gå spor i halsbånd? Vil det påvirke gå pent i bånd innlæringa? Airedalen min er ganske ung..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig jeg har selv vært aktiv i NRH og da brukte vi bestandig seler i spor. Bringkobbel i runderingen. Jeg brukte seler i sporet og hunden min som er veldig glad i spor ble spinn vill når selene kom på for hun forbindet det med noe positivt. Jeg har aldri hørt eller sett noen som har gått spor med halsbånd

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har kun brukt sele, noe som jeg synes har fungert greit. Men på en hund har det tatt litt tid å finne den "riktige" selen.

Nå vet jeg ikke altså, men ser jo for meg at spesielt på hunder som vil fort fremover, vil få mer belastning på nakke ved bruk av halsbånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund som henger frem i sporet så høres det ufattelig slitsomt ut uansett, om man bruker sele eller halsbånd. Men belastningen og komforten for hunden er i hvert fall betydelig bedre med sele. Lærer man hunden å gå spor "som folk" så spiller det ingen rolle om man bruker halsbånd eller sele. Jeg starter innlæringa med böttcher-sele (enkel sele med festepunkt under magen på hunden), og går over til halsbånd etter hvert, når den ønskede sporadferden er godt etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sporer med halsbånd både i innlæring og når det har blitt en etablert adferd. Men går ipo-spor så hunden lærer å gå rolig i sporet med slakk line, det funker i alt terreng også. Bruker vanlig stumt halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg sverger til sele når vi går spor (blodspor). Føler selv at hunden har bedre driv i spore da og ikke føler seg så "fengslet" som me halsbånd. For vår del kan det jo kanskje driv viljen ha noe og gjøre med at viss det jobbes har vi alltid brukt sele så det er jo noe dyret er vandt til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Kan jo legge til en ting til og det er at hunder som går veldig dypt i sporet ofte sliter med å finne seler som faktisk gir frie luftveier hvis hunden trekker litt. Eldste min gikk med sele men jeg slet etter hvert med en sykt høyt tempo og drag i linen. Dette fikk jeg ikke bort med selen og jeg fant heller aldri en selen som ga han nok luft følte jeg. Ikke mange steg tilbake, hev på halsbånd, gikk IPO spor og brukte mye gjenstander og godbiter. Hunden er mye mye bedre og har fortsatt et litt for stort drag i linen av og til men den gode kontakten jeg har men han gjennom halsbåndet gjør at jeg enkelt får han til å roe ned uten å påføre han ubehag eller frustrasjon. :) Begynte også med IPO spor og halsbånd på yngste jenta fra starten av og hun fikk en helt annet spormønster og sporadferd med denne innlæringen. Gkk rolig, behagelig og veldig nøye samtidig som det var lett å lære henne til å øke tempoet betraktelig når jeg har behov for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Vet om flere som sporer i halsbånd, også i høyeste klasse i bruks. Tror dette handler mer om smak og hva som fungerer best på hunden enn hva en bør og ikke bør gjøre fordi de andre gjør sånn og slik.

Jeg sporer i sele, men det er fordi det passer min hund best. Han har en vanvittig trøkk framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hunder er veldig forskjellig og går forskjellig spor. Også tror jeg det er litt monkey see monkey do opplegg også. Mange gjør det de ser andre gjør. Så noen miljøer bruker alle sele uten å tenke noe mer over det, og andre miljøer bruker alle halsbånd uten å tenke mer over det. Jeg foretrekker sele med feste under til min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker sele og har brukt det i både redningen og nbf-spor. Har variert mellom halvnome og helnome og synes det er individuelt hva som passer til hver enkelt hund. For meg er det viktig at de har god bevegelsesfrihet og ikke noe som strammer eller klemmer rundt halsområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvorfor noen tror en kveler hunden når en sporer i halsbånd. For de som bruker det har et bredt halsbånd og legger fortsatt sporlina under brystet/det ene beinet til huden, slik at " presset" blir nedover ( på lik line som oss som fester sporlina under ). De aller fleste bruker nok sele, men jeg ser ikke noe galt i å bruke halsbånd om det er det som fungerer best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker i hovedsak sele i sportreningen. Får jeg en oppgave i teigsøk, feks. oppsøk fra gjenstand så bruker jeg halsbånd. Jeg har en hund så må gå spor uansett (forhåpentligvis snart godkjent redningshund) og ønsker ikke at hun skal være avhengig av sele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker sele primært, men er så innarbeidet at halsbånd er ikke noe problem. Jeg vil ha litt drag i linen og går for det meste i skau der linene kan feste seg, jeg kam snuble o.l. Så jeg tenker at det er snillere mot hunden fysisk å gå i sele.

Jeg har brukt forsjellige seler alt etter hva hunden trives med, jeg har en som går dypt og har dermed en sele som er festet under buken og dem andre går naturlig litt høyere med nesen og trives og fungerer best i nome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skrevet før her i tråden, men siden sist har jeg testet om bikkja sporer med halsbånd - og det gjør han. Da "spør" han riktignok med jevne mellomrom om det er dette vi vil, men sporet gås. Jeg synes det er pyton med halsbåndet for jeg synes det hindrer hunden. Han går alltid med drag i lina, og jeg synes det draget er en viktig del av å "lese" hunden under sporingen, man merker øyeblikkelig om sporet er blitt "sterkere" eller "svakere" bare ved å kjenne de små endringene i draget, små endringer som man ikke kan se på hunden. Med halsbånd så føles det som at man virkelig hindrer hunden, han får jo ikke frie hodebevegelser med en line hengende der, og det føles veldig ukomfortabelt med langline på halsbåndet.

Videre er det ikke å komme fra at sporselen møtes med enorm lykke, da vet han hva som er i vente!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger også i NRH og her bruker folk forskjellig, noen bruker sele og noen bruker halsbånd. Jeg bruker sele, selv om jeg har testet at hun også kan spore i halsbånd. Jeg bruker bare en helt enkel billig y-sele og fester båndet under.

Jeg tenker på de fysiske belastningene det kanskje vil gi å spore i halsbånd og så synes jeg det å ta på sporselen er med på å gi oss gode rutiner før sporet startes. For meg brukes halsbåndet kun til "transport" og jeg vil ikke at hun skal dra i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...