Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd eller sele i sporet - erfaringer?


KriKoshka
 Share

Recommended Posts

Jeg har gått en del spor (nbf - menneskespor) med Cairnen min og har alltid brukt sele fordi jeg tenkte at belastningen på kroppen skulle bli jevn. Er en skikkelig halvnome sele.

Men har i det siste begynt å trene med et NRH lag - for Airedalen min skal trenes mot å bli redningshund. Og der går samtlige spor med halsbånd - et bredt et selvsagt. Politiet gjør jo det samme..

Mye enklere da. Man slipper styret med sele osv..

Jeg merker og at det er lettere å få nesa ned enn med selen, spesielt når lina kommer ut etter høyre forben. Og det kan virke som om hundene blir ivrigere i sporet - både Cairnen og Airedalen faktisk.

Hva er erfaringene til dere derute? Er det noen bakdeler med å gå spor i halsbånd? Vil det påvirke gå pent i bånd innlæringa? Airedalen min er ganske ung..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig jeg har selv vært aktiv i NRH og da brukte vi bestandig seler i spor. Bringkobbel i runderingen. Jeg brukte seler i sporet og hunden min som er veldig glad i spor ble spinn vill når selene kom på for hun forbindet det med noe positivt. Jeg har aldri hørt eller sett noen som har gått spor med halsbånd

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har kun brukt sele, noe som jeg synes har fungert greit. Men på en hund har det tatt litt tid å finne den "riktige" selen.

Nå vet jeg ikke altså, men ser jo for meg at spesielt på hunder som vil fort fremover, vil få mer belastning på nakke ved bruk av halsbånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund som henger frem i sporet så høres det ufattelig slitsomt ut uansett, om man bruker sele eller halsbånd. Men belastningen og komforten for hunden er i hvert fall betydelig bedre med sele. Lærer man hunden å gå spor "som folk" så spiller det ingen rolle om man bruker halsbånd eller sele. Jeg starter innlæringa med böttcher-sele (enkel sele med festepunkt under magen på hunden), og går over til halsbånd etter hvert, når den ønskede sporadferden er godt etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sporer med halsbånd både i innlæring og når det har blitt en etablert adferd. Men går ipo-spor så hunden lærer å gå rolig i sporet med slakk line, det funker i alt terreng også. Bruker vanlig stumt halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg sverger til sele når vi går spor (blodspor). Føler selv at hunden har bedre driv i spore da og ikke føler seg så "fengslet" som me halsbånd. For vår del kan det jo kanskje driv viljen ha noe og gjøre med at viss det jobbes har vi alltid brukt sele så det er jo noe dyret er vandt til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Kan jo legge til en ting til og det er at hunder som går veldig dypt i sporet ofte sliter med å finne seler som faktisk gir frie luftveier hvis hunden trekker litt. Eldste min gikk med sele men jeg slet etter hvert med en sykt høyt tempo og drag i linen. Dette fikk jeg ikke bort med selen og jeg fant heller aldri en selen som ga han nok luft følte jeg. Ikke mange steg tilbake, hev på halsbånd, gikk IPO spor og brukte mye gjenstander og godbiter. Hunden er mye mye bedre og har fortsatt et litt for stort drag i linen av og til men den gode kontakten jeg har men han gjennom halsbåndet gjør at jeg enkelt får han til å roe ned uten å påføre han ubehag eller frustrasjon. :) Begynte også med IPO spor og halsbånd på yngste jenta fra starten av og hun fikk en helt annet spormønster og sporadferd med denne innlæringen. Gkk rolig, behagelig og veldig nøye samtidig som det var lett å lære henne til å øke tempoet betraktelig når jeg har behov for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Vet om flere som sporer i halsbånd, også i høyeste klasse i bruks. Tror dette handler mer om smak og hva som fungerer best på hunden enn hva en bør og ikke bør gjøre fordi de andre gjør sånn og slik.

Jeg sporer i sele, men det er fordi det passer min hund best. Han har en vanvittig trøkk framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hunder er veldig forskjellig og går forskjellig spor. Også tror jeg det er litt monkey see monkey do opplegg også. Mange gjør det de ser andre gjør. Så noen miljøer bruker alle sele uten å tenke noe mer over det, og andre miljøer bruker alle halsbånd uten å tenke mer over det. Jeg foretrekker sele med feste under til min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker sele og har brukt det i både redningen og nbf-spor. Har variert mellom halvnome og helnome og synes det er individuelt hva som passer til hver enkelt hund. For meg er det viktig at de har god bevegelsesfrihet og ikke noe som strammer eller klemmer rundt halsområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvorfor noen tror en kveler hunden når en sporer i halsbånd. For de som bruker det har et bredt halsbånd og legger fortsatt sporlina under brystet/det ene beinet til huden, slik at " presset" blir nedover ( på lik line som oss som fester sporlina under ). De aller fleste bruker nok sele, men jeg ser ikke noe galt i å bruke halsbånd om det er det som fungerer best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker i hovedsak sele i sportreningen. Får jeg en oppgave i teigsøk, feks. oppsøk fra gjenstand så bruker jeg halsbånd. Jeg har en hund så må gå spor uansett (forhåpentligvis snart godkjent redningshund) og ønsker ikke at hun skal være avhengig av sele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker sele primært, men er så innarbeidet at halsbånd er ikke noe problem. Jeg vil ha litt drag i linen og går for det meste i skau der linene kan feste seg, jeg kam snuble o.l. Så jeg tenker at det er snillere mot hunden fysisk å gå i sele.

Jeg har brukt forsjellige seler alt etter hva hunden trives med, jeg har en som går dypt og har dermed en sele som er festet under buken og dem andre går naturlig litt høyere med nesen og trives og fungerer best i nome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skrevet før her i tråden, men siden sist har jeg testet om bikkja sporer med halsbånd - og det gjør han. Da "spør" han riktignok med jevne mellomrom om det er dette vi vil, men sporet gås. Jeg synes det er pyton med halsbåndet for jeg synes det hindrer hunden. Han går alltid med drag i lina, og jeg synes det draget er en viktig del av å "lese" hunden under sporingen, man merker øyeblikkelig om sporet er blitt "sterkere" eller "svakere" bare ved å kjenne de små endringene i draget, små endringer som man ikke kan se på hunden. Med halsbånd så føles det som at man virkelig hindrer hunden, han får jo ikke frie hodebevegelser med en line hengende der, og det føles veldig ukomfortabelt med langline på halsbåndet.

Videre er det ikke å komme fra at sporselen møtes med enorm lykke, da vet han hva som er i vente!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger også i NRH og her bruker folk forskjellig, noen bruker sele og noen bruker halsbånd. Jeg bruker sele, selv om jeg har testet at hun også kan spore i halsbånd. Jeg bruker bare en helt enkel billig y-sele og fester båndet under.

Jeg tenker på de fysiske belastningene det kanskje vil gi å spore i halsbånd og så synes jeg det å ta på sporselen er med på å gi oss gode rutiner før sporet startes. For meg brukes halsbåndet kun til "transport" og jeg vil ikke at hun skal dra i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...