Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd eller sele i sporet - erfaringer?


KriKoshka
 Share

Recommended Posts

Jeg har gått en del spor (nbf - menneskespor) med Cairnen min og har alltid brukt sele fordi jeg tenkte at belastningen på kroppen skulle bli jevn. Er en skikkelig halvnome sele.

Men har i det siste begynt å trene med et NRH lag - for Airedalen min skal trenes mot å bli redningshund. Og der går samtlige spor med halsbånd - et bredt et selvsagt. Politiet gjør jo det samme..

Mye enklere da. Man slipper styret med sele osv..

Jeg merker og at det er lettere å få nesa ned enn med selen, spesielt når lina kommer ut etter høyre forben. Og det kan virke som om hundene blir ivrigere i sporet - både Cairnen og Airedalen faktisk.

Hva er erfaringene til dere derute? Er det noen bakdeler med å gå spor i halsbånd? Vil det påvirke gå pent i bånd innlæringa? Airedalen min er ganske ung..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig jeg har selv vært aktiv i NRH og da brukte vi bestandig seler i spor. Bringkobbel i runderingen. Jeg brukte seler i sporet og hunden min som er veldig glad i spor ble spinn vill når selene kom på for hun forbindet det med noe positivt. Jeg har aldri hørt eller sett noen som har gått spor med halsbånd

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har kun brukt sele, noe som jeg synes har fungert greit. Men på en hund har det tatt litt tid å finne den "riktige" selen.

Nå vet jeg ikke altså, men ser jo for meg at spesielt på hunder som vil fort fremover, vil få mer belastning på nakke ved bruk av halsbånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund som henger frem i sporet så høres det ufattelig slitsomt ut uansett, om man bruker sele eller halsbånd. Men belastningen og komforten for hunden er i hvert fall betydelig bedre med sele. Lærer man hunden å gå spor "som folk" så spiller det ingen rolle om man bruker halsbånd eller sele. Jeg starter innlæringa med böttcher-sele (enkel sele med festepunkt under magen på hunden), og går over til halsbånd etter hvert, når den ønskede sporadferden er godt etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Sporer med halsbånd både i innlæring og når det har blitt en etablert adferd. Men går ipo-spor så hunden lærer å gå rolig i sporet med slakk line, det funker i alt terreng også. Bruker vanlig stumt halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg sverger til sele når vi går spor (blodspor). Føler selv at hunden har bedre driv i spore da og ikke føler seg så "fengslet" som me halsbånd. For vår del kan det jo kanskje driv viljen ha noe og gjøre med at viss det jobbes har vi alltid brukt sele så det er jo noe dyret er vandt til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Kan jo legge til en ting til og det er at hunder som går veldig dypt i sporet ofte sliter med å finne seler som faktisk gir frie luftveier hvis hunden trekker litt. Eldste min gikk med sele men jeg slet etter hvert med en sykt høyt tempo og drag i linen. Dette fikk jeg ikke bort med selen og jeg fant heller aldri en selen som ga han nok luft følte jeg. Ikke mange steg tilbake, hev på halsbånd, gikk IPO spor og brukte mye gjenstander og godbiter. Hunden er mye mye bedre og har fortsatt et litt for stort drag i linen av og til men den gode kontakten jeg har men han gjennom halsbåndet gjør at jeg enkelt får han til å roe ned uten å påføre han ubehag eller frustrasjon. :) Begynte også med IPO spor og halsbånd på yngste jenta fra starten av og hun fikk en helt annet spormønster og sporadferd med denne innlæringen. Gkk rolig, behagelig og veldig nøye samtidig som det var lett å lære henne til å øke tempoet betraktelig når jeg har behov for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Vet om flere som sporer i halsbånd, også i høyeste klasse i bruks. Tror dette handler mer om smak og hva som fungerer best på hunden enn hva en bør og ikke bør gjøre fordi de andre gjør sånn og slik.

Jeg sporer i sele, men det er fordi det passer min hund best. Han har en vanvittig trøkk framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hunder er veldig forskjellig og går forskjellig spor. Også tror jeg det er litt monkey see monkey do opplegg også. Mange gjør det de ser andre gjør. Så noen miljøer bruker alle sele uten å tenke noe mer over det, og andre miljøer bruker alle halsbånd uten å tenke mer over det. Jeg foretrekker sele med feste under til min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretrekker sele og har brukt det i både redningen og nbf-spor. Har variert mellom halvnome og helnome og synes det er individuelt hva som passer til hver enkelt hund. For meg er det viktig at de har god bevegelsesfrihet og ikke noe som strammer eller klemmer rundt halsområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvorfor noen tror en kveler hunden når en sporer i halsbånd. For de som bruker det har et bredt halsbånd og legger fortsatt sporlina under brystet/det ene beinet til huden, slik at " presset" blir nedover ( på lik line som oss som fester sporlina under ). De aller fleste bruker nok sele, men jeg ser ikke noe galt i å bruke halsbånd om det er det som fungerer best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker i hovedsak sele i sportreningen. Får jeg en oppgave i teigsøk, feks. oppsøk fra gjenstand så bruker jeg halsbånd. Jeg har en hund så må gå spor uansett (forhåpentligvis snart godkjent redningshund) og ønsker ikke at hun skal være avhengig av sele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker sele primært, men er så innarbeidet at halsbånd er ikke noe problem. Jeg vil ha litt drag i linen og går for det meste i skau der linene kan feste seg, jeg kam snuble o.l. Så jeg tenker at det er snillere mot hunden fysisk å gå i sele.

Jeg har brukt forsjellige seler alt etter hva hunden trives med, jeg har en som går dypt og har dermed en sele som er festet under buken og dem andre går naturlig litt høyere med nesen og trives og fungerer best i nome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skrevet før her i tråden, men siden sist har jeg testet om bikkja sporer med halsbånd - og det gjør han. Da "spør" han riktignok med jevne mellomrom om det er dette vi vil, men sporet gås. Jeg synes det er pyton med halsbåndet for jeg synes det hindrer hunden. Han går alltid med drag i lina, og jeg synes det draget er en viktig del av å "lese" hunden under sporingen, man merker øyeblikkelig om sporet er blitt "sterkere" eller "svakere" bare ved å kjenne de små endringene i draget, små endringer som man ikke kan se på hunden. Med halsbånd så føles det som at man virkelig hindrer hunden, han får jo ikke frie hodebevegelser med en line hengende der, og det føles veldig ukomfortabelt med langline på halsbåndet.

Videre er det ikke å komme fra at sporselen møtes med enorm lykke, da vet han hva som er i vente!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger også i NRH og her bruker folk forskjellig, noen bruker sele og noen bruker halsbånd. Jeg bruker sele, selv om jeg har testet at hun også kan spore i halsbånd. Jeg bruker bare en helt enkel billig y-sele og fester båndet under.

Jeg tenker på de fysiske belastningene det kanskje vil gi å spore i halsbånd og så synes jeg det å ta på sporselen er med på å gi oss gode rutiner før sporet startes. For meg brukes halsbåndet kun til "transport" og jeg vil ikke at hun skal dra i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...