Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest minnerike øyeblikk


HHC
 Share

Recommended Posts

Enkelt.. Da TriAna (Taspitirs Fabolouse Felicita) fikk stor cert og res Cacib på NKK Drammen forrige helg.

43 påmeldte papillion.. TriAna 3 utstilling.

TriAna leverte og leverte og leverte..Hun ga alt. Gikk og sto så bra.. og at det holdt den dagen er jeg så utrolig glad og takknemlig for.

TriAna stilte i åpen klasse.. og ble 2. beste tispe.

Forrhistorie

Jeg stilte henne i Drammen året før, da var hun ett år.. Da glemte jeg meg av..og tok med meg TriAna etter at hun hadde fått den individuelle bedømmelsen med exellent..Jeg glemte at TriAna skulle inn igjen for CK og klasseplasseing. Kom på det ca 1 time etterpå da jeg sto i samojed ringen med Danny.. Så da fikk vi aldri vite.

I November stilte vi i Kongsberg.. TriAna gjorde en god jobb og fikk fin kritikk.. men beskjed fra dommer om at vi bare fikk blått fordi TriAna hadde murret på dommeren da hun kom bort til bordet. . Hun hadde det også vanskelig på bordet i Drammen for ett år siden

Som valp fikk TriAna hofte ut av ledd.. hun fikk veterinær og kiropraktor behandling.. etter det var det veldig vanskelig for henne og bli håndtert på bord..eller at noen tok henne på bakparten. Vi har jobbet mye med å få henne til å trives på bordet samt å elske å bli tatt på. Så det at TriAna koste seg så i ringen denne helgen..betydde så mye mye mere enn jeg kan få sagt.

Og at hennes trygghet og karisma nådde frem til dommeren i Drammen i år.. var stort.

Hun ble ikke stilt på NKK Bø i vinter..til tross for at det er ett "steinkast" hjemme fra.. for de jeg ville være sikker på hun var klar.

Nå står hun å hopper mot utstillingsbordet fordi hun vil opp :)

post-4775-0-16610500-1370518652_thumb.jp

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini har aldri likt utstillinger,å få han til å oppføre seg på bordet har ikke vært lett,så når han ble svensk champion og fikk CACIB og BIR på sin første(og eneste) utstilling i Sverige,var det veldig kjekt:)

(Mini er den som går fremst på bildet)

UtstillingSvenstavik036b.jpg

Og når han ble norsk champion 2 år gammel:)

2303_125258065507_6017_n_zpse891e4dc.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo selvsagt den dagen Nora tok stor-certet på spesialutstilling :D Fordi Nora var ingen pen belgervalp/unghund, det har blitt vitset en del om det at hun ikke var helt rett skrudd sammen (fysisk :P Psykisk mangler vi fortsatt noen skruer), noen hadde til og med kalt henne katta i sekken (både pga fysikk og mentalitet), og det var ingen som noen gang ville trodd at hun skulle ta noe stor-cert ever, og spesielt ikke på spesialen :lol:

Det morsomme er jo at jeg meldte henne på bare fordi vi skulle dit, og jeg sa sånn eplekjekt mens vi ventet på å komme inn i ringen at vi hadde bare kommet for å ta stor-certet, og blikkene jeg fikk da var litt sånn "jaaa, særlig :aww: ". Også tok vi stor-certet, til alles store forbauselse - det hadde vært morsomt selv om jeg trodde hun hadde sjans til å ta det, det :lol:

Men vi dobbelthandler til den store gullmedalje på spesialer, og dommeren hadde sansen for belgere med temperament og fart, og Nora får veldig mye temperament og fart når det står 15 tanter på utsiden som rister med og kaster på pipeballer, biteskinn og godbiter (det første dommeren sa da hun så Nora, var at det så ut som hun kom til å eksplodere hvert øyeblikk.. hehe), så når vi skulle ta vår lille solorunde i ringen og Nora hoppa inn i en noe ukontrollert galopp, da lo dommeren og sa "I knew she would do that" - døhø, det visste vi alle det *ler* Men hun er ikke så lett å kontrollere når hun er i det humøret, lille Norrisen, så da var det bare å løpe da og satse på at hun landa etter hvert ;)

249527_1635705667566_8370735_n.jpg

Fra ringen mens vi venter på enkeltbedømmelsen (og sjekk hvor pent antrukket handleren er *host* Vi hadde gått LP rett før vi, og ser ut deretter. Vi vant forøvrig kl.2 den dagen også, og ble NBFK-vinner 2011, en fin dag å være Norris-eier på det :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to: Første gang jeg stilte Imouto på valpeshow, hvor hun blei BIR i stor konkurranse med seg sjøl, men også blei 1BIG. Hun fikk seinere enda bedre plasseringer, så det er ikke det viktige her, men det at hun løp, stilte seg opp og sto på bord som hun aldri hadde gjort annet, uten at vi hadde øvd noen verdens ting, DET var stort og ekstremt kult.

Den andre gangen var da vi dro til Ransäter og hun tok sitt første cert 9 mnd gammel og slo en haug bikkjer etter å ha oppført seg som rodeoponni på bordet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhhh... herregud, det har vært så mange høydepunkter med alle mine tre siste briarder, at jeg sliter med å rangere hva som har vært det mest minneverdige, men det er kanskje to ting som virkelig har vært høydepunkter i løpet av Willys karriere:

1) Da Willy ble seleksjonert som avlshund, kun 15,5 mnd gammel, i rasens hjemland Frankrike, av tre svært anerkjente dommere/oppdrettere.

2) Da Willy ble BIS på NDKs romjulsutstilling i Letohallen nå sist jul :).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, det er så mange. Kan man ramse opp fler? Gjør det jeg :P

Dommerkommentaren på min Robin: har du hatt lim under potene på hunden din, som den hunden kan stå :D Og rett etterpå: hvilket blikk, han ser på meg, men forbi og gjennom meg, langt ut i det fjerne, akkurat slik en saluki skal. Han vant ikke, han ble nr 2, men vi vant allikevel syntes jeg :D

Da Robin vant BIS-veteran, min vakre gutt aller, aller finest :wub:

Da Qui ble BIS-3 på sitt første valpeshow og speaker kommenterte "en apporterende saluki" (han hadde nemlig, til stor moro for de som sto rundt, grafset tak i og båret BIG-rosetten sin stolt ut av ringen) :D

Da venninne-"barnet" gikk juniorhandling på Bjerke med Indiana, som hele veien hadde vært svært usamarbeidsvillig og gjort hva hun kunne for å sabotere hele greia. "Barnet" fikk virkelig jobbe og gråt nesten av fortvilelse, men den som gir seg er en dritt og fy så stolt jeg var da de entret palleplassen som nr 1 :D

Da jeg sto i ringen og ikke kunne fatte at Indiana hadde vunnet den meget sterke bruksklassen og samtidig ble ropt til fra ringside at Qui var blitt BIR valp og det på Sveriges største saluki-utstilling.

Nok en dommerkommentar, hun ba faktisk ringsekretær stoppe opp og oversette hva hun sa slik at alle ringside fikk høre: "to så flotte og velholdte veteraner (Bess og Indiana) er det en fryd å se, kreditt til eier". Jeg brukte Indiana's lange øre som tåretørker.

Tar med et løpsminne også jeg. Qui ble nr 2 med res-CACIL i Nordiske mesterskapet i racing i Helsinki, som eneste norske deltager. Og da vi ble kalt opp til premiering etter nr 1 bablet speaker ivei på finsk og plutselig sto hele arenaen i kok med jubel, plystring, trampeklapp og det hele. Skjønte ikke noe jeg, helt til en forbarmet seg over meg og oversatte; de hadde fortalt at dette var hans første løp i felt og til tross for gjentatte angrep (stygge, aggressive angrep) fra en løpspartner, vred han seg unna, løp videre og gjorde jobben sin :wub:

Nå er de borte, firkløveret mitt, men for noen fantastiske minner jeg sitter igjen med :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første og (foreløbig) eneste utstilling nå i april. Jeg var helt overbevist om at min lille pels ikke "var noe særlig". Jeg regnet med at han ville komme blant de siste i sin klasse, og hvis jeg var veldig heldig så fikk jeg rød sløyfe.

Også går han hen og vinner sin klasse med CK i tillegg! Det var så fullstendig uventet, og øyeblikket ble faktisk fanget på kamera:

post-11567-0-60593300-1370530331_thumb.j

Jeg er fullt klar over at han kan få blå på neste utstilling, og at dette kan være en engangsforeteelse. Men jeg kommer til å leve på den lenge uansett. En herlig opplevelse!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, den utstillingsringen jeg husker best, er NKK Bjerke 2008, for da mistet jeg skjørtet i ringen, og jeg har ei venninne som stadig sørger for at jeg ikke får fortrengt det med det første. Det var ettårsdagen til X'en og hun ble fjerde beste tispe, men det kom helt i skyggen, gitt...

Men den utstillingen jeg har mitt beste minne fra, skjedde fem uker før dette, og ga X'en tittelen juniorverdensvinner 2008. Dessverre har jeg nesten ikke bilder fra den dagen, for junior tispe gikk samtidig som championhannhunder i en annen ring, så "alle" sto jo og så på der. Jeg hadde NULL forventninger, og holdt på å trekke X'en fordi hun var i dårlig pels. Jeg husker bare glimt og bruddstykker fra dagen, men jeg vet at jeg gråt av glede i ringen og ikke klarte å holde meg oppreist, men satt på knærne og gråt inn i pelsen til X'en.

Det falt noen tårer da Even ble champion på Bjerke i 2001 og da han ble BIS4 veteran på Hellerud i 2010 (11 år og fire måneder gammel).

Men det slår ikke X'ens tittel - det var 36 i hennes klasse, det var masse store oppdrettere og kjente navn i klassen, og jeg hørte så mye negativt da dommeren dikterte kritikken. Jeg husker ringsekretær kalte inn alle som hadde fått CK - jeg mener det var cirka en tredjedel av klassen. Jeg sto først, og dommer ba oss alle løpe et par runder. Etter at vi hadde gjort det, kom han til meg, pekte opp i hjørnet og på meg. "Up and down?" spurte jeg, for å forsikre meg om at det ikke var en trekant han ønsket å se. "No, just up," sa han. Så jeg løp med X'en opp i hjørnet, og stilte henne opp. Det var ikke før ringsekretæren kom og ga meg en lapp det sto 1st place på at jeg skjønte at dommeren var ferdig å bedømme oss og at vi hadde vunnet :D Jeg fikk med meg at X'ens søster havnet på andreplass, men hva annet som skjedde i den ringen etterpå må du ikke spørre meg om. Alle kunne kledd seg nakne uten at jeg hadde fått det med meg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å velge ett altså, så siden noen andre nettopp brøt 'reglene' tar jeg ett for hver hund :P

For Aris blir det BIR på NKK Hamar. Etter en evig jakt på storcertet var det klart at han skulle stilles på småutstillinger i begynnelsen, og absolutt ikke NKK Hamar med 60 påmeldte og alle som kjempet om mestvinnende i championklassen, og noen hadde nettopp kommet hjem som 2bh på europavinner ovs. Men ettersom jeg befant meg på Hønefoss OG uansett hadde lovt å ta med en annen hund ble han med allikevel. Resultat - 1CHKK, CK, 1BH, CACIB og BIR. Tror det ligger noe i det at det er morsomt å vinne når du ikke forventer/tror du kan vinne. Kritikken bør jeg nok ramme inn:

"Utmerket type, herlig kvalitetshann. Full av fortjenester, utmerkede linjer og proporsjoner, god kondisjon, vakkert velformet hode, herlig utrykk, velansatt hals, god skulderplassering, flott rygglinje, utmerket brystkasse, eksemplarisk bakstell, vakker pels, beveger seg med herlig steglengde og spenst, trivelig temperament".

Det hører vel også med til historien at etter flere år på storcert jakt fikk vi 3 cacib og 2 titler på 1mnd den høsten :)

Mest beskrivende bilde den dagen:

happy_zpscbc2fda0.jpg

For Ace sin del må det bli første valpeshow, der jeg litt skuffende måtte medgi at det ikke var så mye logring fra valpen sin side og at dette kunne bli et problem. Så når valpen da blir BIR, BIG og BIS såvidt 4mnd gammel med en slik kritikk:

"4mnd, full av type, tiltalende hode, vakkert utrykk, velutfylt under øynene, korrekt bitt, vakre nesten svarte øyne, god hals, sterk manke og rygg. God kropp med prima forbryst, prima benstamme, beveger seg godt på velvinklede ben. Vakker kullsort pels, herlig gemytt, flott fremvist!" må man jo bare glede seg til fortsettelsen :)

404996_103283716458535_304836400_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet, det er jo helt umulig å velge bare èn! Kan jeg ramse opp topp 10? :lol:

Men jeg tror nesten jeg må si Trønderspesialen i fjor er den aller mest minnerike.

Fredrik er jo det eneste avkommet etter min kjære Bella og er derfor veldig spesiell for meg. Jeg har fulgt han tett helt fra jeg så han ble plukket ut av livmora, og har også vært hans faste handler hele livet hans. Tror jeg kan telle på en hånd antall ganger noen andre enn meg har vært inne i ringen med han på de 70-80 utstillingene han har stilt på opp igjennom de 4 årene han har levd.
Når eierne hans var oppover å hilste på han når han var knappe 3 uker gammel så var det i forbindelse med denne utstillingen og de hadde blitt så imponert over den flotte kransen som BIR-vinneren får. Så mens vi satt rundt valpekassa på kvelden og beundret det lille vidunderet så fniste vi litt og sa at "en dag Fredrik, så skal du vinne den kransen der". Vel vitende om at det helt sikkert aldri ville skje, hva er oddsen liksom..?

Men i fjor så skulle det altså skje! Etter noen lange nervepirrende minutter i championklassen, hvor dommeren hadde vanskelig for å bestemme seg mellom Fredrik og Toril sin vakre Gross, så vant han altså klassen, og løp seg til slutt også inn til å bli beste hannhund! Vi var overlykkelige..

Vi hadde ikke særlig trua på at vi skulle greie å bli BIR i utgangspunktet, og når det var nydelige Yenna, som har vært mestvinnende bernertispe 3 år på rad, som ble beste tispe så var det iallefall ingen tvil. Og jeg brydde meg helt ærlig ikke så mye om det heller, helt til jeg så at dommeren sto der med kransen i hånda! Da kom nervene, tenk at vi var sååå nære å få den.. Hjertet mitt banket villt da jeg så dommeren komme mot meg og den følelsen da han satte kransen over hodet på Fredrik kan ikke beskrives, jeg var LYKKELIG!
Tenkt at aller fineste Fredrik hadde greid det vi hadde drømt om, også på "hjemmebane" da :)

Og for å toppe det hele så hadde Jäger blitt BIR valp tidligere på dagen, så vi kunne reise hjem med både den vakreste valpen og den vakreste voksne, av nermere 100 påmeldte bernere til sammen :)

Det skal nok mye til for å toppe den dagen der!
(Eller hele helga forøvrig, for dagen før på NKK Trondheim så ble Fredrik BIM med sitt første cacib og Jäger ble BIR valp!)

376534_10151073760700225_2024356824_n.jp
250992_10151073761155225_1698706111_n.jp
:heart:



En annen stor dag var på 2-års dagen til Oliver og søsteren hans Anna, hvor jeg tok med meg begge to ned til Kongsberg for å stille for min favorittdommer Arne Foss. Det var drøyt 40 bernere påmeldt - og Oliver og Anna tok hvert sitt cert og ble norske championer!
En ting er de begge ble championer på samme dag, men at det skulle være på 2-års dagen deres OG at dommeren skulle være min favorittdommer gjorde det hele ekstra stort!
308415_10150466160490225_1906772864_n.jp

Dette er to av de største høydepunktene fra utstillingsringen, men de to gangene jeg har vært aller aller lykkeligst er på My Dog i år og for to år siden, da Bella begge gangene vant en stor åpenklasse med ck og plasserte seg i btk - rett og slett fordi det var så totalt uventa og fordi hun er så ufattelig spesiell for meg. Den lykkefølelsen slår faktisk alt :)
Jeg er vant til å vinne mye med gutta jeg stiller, Fredrik leder f.eks. mestvinnendelista med 30 poeng ned til nestemann så langt i år, men likevel er det de gangene jeg gjør det bra med Bella som betyr aller mest :heart:


Ble visst litt langt dette..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen mulighet til å velge bare en altså... :P

De fleste bildene ligger på en annen pc.

NKK Bg 2007

Jypling Birk ble NUCH 2 år og 13 dg gml, fantastisk stemning rundt ringen. Og i BIR/BIM gikk han hen å slo en utrolig lekker tispe som svevde over gulvet :wub:

Jypling Birk :wub:

Bilde050.jpg

Sååå glad! :D

Bilde060.jpg

NV 2007

I beste hannhund klasse møtte vi en fra Sveriges mestvinnende oppdretter, hunden hadde en milelang tittelrekke og lille Birkebomsen ble 1bhk og BIM :wub:

Stord, nov 2008

Bergenspyrrene ble truet med å bli kastet ut av raseringen av en meget trivelig og dyktig dommer, da han mente de var "feil" på det sosiale. Altfor trivelige! :lol:

Birk trakk det lengste strået i BIR/BIM og ble senere plassert som nr 2 i gruppen. Jeg var hoppende glad, og publikum fikk litt å le av! :innocent:

Manger 2010

Inn i raseringen til en dommer som så ganske morsk ut... "Jeg vet hvordan en pyreneisk gjeterhund skal se ut" (Kunstpause - gult...?) "Akkurat slik" *pekte på Birk*

Før gruppen fikk jeg overrakt hilsen fra skriveren i vår ring, hun skulle si fra dommeren at hun håpet å få se oss i BIS! Også holdt jeg på å besvime... :lol:

Endret av *mokken*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en glad-tråd :D

Har ikke stilt så mange ganger, så har ikke så mye å ta av. Men er et par ting som er skikkelig artig lell!

Thorvalds hittil eneste CERT kom på Trondheim Hundefestival i august i fjor, dommer Kim Vigsøe Nielsen, som var en meget hyggelig dommer. Thorvald stilte aleine i unghund, og fikk raskt rød og rosa slufse. Dommeren var ikke tom for gode ord om Thorvaldsen min :) Det var ingen i junior og ingen av åpenklassehannene fikk CK, så jeg visste jo at CERTet var i boks når vi var inne i BHK mot to championer, men allikevel var gleden enorm da Thorvald ble plassert som nummer 2 bak en lekker hanne som har blitt BIS på flere rasespesialer. Selvsagt kjedelig å ikke nå helt til topps, men det får vi ta på en senere anledning!

427283_10152093321345341_539855994_n.jpg

Woopidoo!

376851_4585408713681_445797776_n.jpg

Traver seg til excellent og CK, lille gullgutten :)

400884_4585638879435_667900189_n.jpg

I BHK :) BIR gikk til han som løper som nr 2 her på bildet :)

Det mest minnerike er dog kritikken: "16 måneder, maskulint hode. Utmerket hals. Herlig rygg. Korrekt kryss. Velutviklet kropp. Frie effektive bevegelser. Korrekt pels. Herlig temperament. One for det future!"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vel sist helg i NKK Drammen var historisk for min del!

Rio ble N Uch, vant klassen sin OG vant hannhundklassen!
Raptus ble BIG1!

Ellers har alle hundene gjort det bra, og jeg har "alle" plasseringer i grupper og BIS med valpene. men denne helgen var fantastisk.

943338_299172393551171_110451189_n.jpg

Sjekk det gliset, haha :P

485517_10151387790942693_1387152568_n.jp

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok være da Blondie endelig tok stor certet, og det var ikke på hvilken som helst utstilling heller, men Norsk Vinner, med 54 papilloner! Jeg sier som HHC, det er noe med å vinne når man ikke tror man skal det. Jeg hadde aldri trodd hun skulle slå til der. Vi drog hjem med to titler den dagen, NUCH og NV-11 :D

274u.jpg

Jeg er veldig glad for at Papillon her inne tilfeldigvis var ved ringen da jeg skulle stille og var så snill og tok bilder av oss :D

6472465119_b2a037b116_z.jpg

Et annet stort øyeblikk var min og Blondie sin andre utstilling noen sinne. Blondie var 9 mnd på dagen og hun slo ut flere champion tisper, ble 2. beste tispe og fikk sitt første cert :D Det var den dagen jeg ble bitt av utstillingsbasillen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang Pia vart BIR med cert og ck. Var får sjuande offisielle utstilling, og hadde fått alt i frå gult til rødt tidlegare, men aldri nådd heilt til opp, så eg hadde eigentleg ingen store forhåpningar på denne utstillinga heller. Så det var veldig morro, dansa vel ut av den ringen trur eg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, selvsagt var det gøy den gangen Jatzy ble BIR på Kongsbergutstillingen i 2010 var det vel, veldig uventet når vi stilte mot 9 andre aussier...

Men det aller mest minnerike er vel det første CK'et. For DET var uforventa. Jatzy var pisseredd dommeren, for dommeren ville måle skulderhøyden, og den stanga, den var FARLIG den! For tenk!! Å hutettu, dyret hverken sto eller løp pent..

Men dommeren likte Jatzy, og hun fikk CK og ble plassert som 3 BTK .

10956_204201055090_1675613_n.jpg

Veldig uforventa, for Jatzy var ikke særlig pen på den tida haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være da "schtøgge" malleballe fikk CERT 9 mnd. gammel. Og like minnerikt, med veldig sinna belgerpublikum, var det da han fikk sitt andre CERT :D

Like minnerike er de tre CERT'ene, og championatet, på den både "stygge og ekle" terven Taifa :)

Og siden vi sjelden er i utstillingsringen, kan ikke vi rope hurra for mer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...