Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjøt og slo ihjel løse hunder


Justisia
 Share

Recommended Posts

Skyte hund som angiper sau - helt forsvarlig og riktig! Det er nødverge uansett om bonden bruker ett eller ti skudd på å treffe, så er det greit siden det er en nødsituasjon der man bare MÅ få stoppet hunden uansett hvordan!

Men om han har klart å fange en hund, holde den fast (på det tidpunktet har man kontroll på hunden) og DA begynne å slå den ihjel - ikke greit. For jeg regner med han ikke har klart å kaste en pinne mange meter og da truffet hunden så den døde? Bonden har lov til å gjøre det han kan for å beskytte sauene, men når han først har klart å FANGE hunden, da er det ingen grunn til å avlive lenger, siden det da ikke er nødverge lenger. Om det ikke er slik at han har klart å fange hunden før han slo den ihjel blir det jo en annen sak.

Syntes dette innlegget burde gjentas jeg.

Skulle tro alle kunne enes om at det ikke er greit å slå ihjel en hund med pinne, staur whatever hvis hunden allerede er under kontroll. Og i motsatt tilfelle kan vi enes om at det er nødvendig å slå til bikkja i nødverge for å få den til å slippe sauen.

Edit: Det var vel her uenigheten oppstod, for det var uklart hvordan hendelsesforløpet egentlig var da tråden startet.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg reagerer på at pappaen/hundeeieren går ut på sin facebookside og skriver at det var guttunen på 6 år som slapp hundene ut jeg. Uhell eller ikke, dersom det kommer barnet for øret, tenk den skyldfø

Rart at man har så lite empati med andre dyrearter enn hunder egentlig. Sauene får også vondt.

I min verden er det ikke forskjell på jaging av sau og angriping av sau. Oppdager jeg hunder som angriper sauene mine står jeg ikke bare der og observerer og tenker "hm ja tja jager den eller angriper

Ja, så jeg skulle slått ihjel bikkja som drepte kaninen min? Logisk.. Har full forståelse for nødvergeretten, men klarer du å få tak i en hund og slå den ihjel, klarer du **** meg også å levere den til rett instans og kreve den avlivet på human måte. ***** bonde. (Jepp, har selv en plan om å drive med sau etterhvert, så ingenting imot bønder på noen som helst måte)

Kaninen din??? Du skjønner vel at det er forskjell på en klegg og en sau?

Jeg er ganske så sikker på at dette utfallet bunner og grunner i at man har sett seg lei på løse jaktbikkjer som kommer farende over lia og skadebiter sauen. Det har ikke skjedd hundene noen verdens ting de to førsta gangene de angrep, hundeeier har fått en advarsel om at "neste gang...".

Så skjer det jaggu meg den tredje gangen også! Hvor er respekten for andre menneskers eiendom, for ikke å snakke om andre dyrs velferd?

Det spiller ingen kasserolle om det var guttungen til hundeeier som lot døra stå open for endte gang, skaden er allerede skjedd - igjen!

Så jeg bare gjentar meg selv, og det kan jeg gjøre til det kjedsommelige: Jeg hadde gjort nøyaktig det samme i denne situasjonen om jeg var sauebonden. Sinnet tar overhånd, man er dritt lei møkkabikkjene og man er dritt lei hundeeier som ikke har styr på bikkjene sine. Da får det konsekvenser, og jeg hadde gitt blaffen i om det var hundene det gikk ut over. Jeg kunne faktisk ikke tatt livet av eieren - DEN er drøy. Det ser til og med jeg...

Men hold deg til fakta, dette handler om jakthunder og sau - ikke hoppekaninen din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for ikke å ha lest på fb,men bare som kommentar til at den ene hunden ble slått ihjel: Har man en skikkelig staur og bikkja har tak i sauen,så har man vel et enkelt valg? Og OM gubben stod alene med to hunder og en hel saueflokk... jeg vet ikke om noen av dere har prøvd å stoppe hundene deres i det de er i ferd med å drepe noe? Vel,jeg har,og jeg tror skudd og et velrettet slag er det eneste som kunne avbrudt det hele...

Red: han kan jo ha måka til bikkja i det den fikk fatt i sauen,og ikke nødvendigvis holdt den fast og "pinnet" den hjel.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager for ikke å ha lest på fb,men bare som kommentar til at den ene hunden ble slått ihjel: Har man en skikkelig staur og bikkja har tak i sauen,så har man vel et enkelt valg? Og OM gubben stod alene med to hunder og en hel saueflokk... jeg vet ikke om noen av dere har prøvd å stoppe hundene deres i det de er i ferd med å drepe noe? Vel,jeg har,og jeg tror skudd og et velrettet slag er det eneste som kunne avbrudt det hele...

Red: han kan jo ha måka til bikkja i det den fikk fatt i sauen,og ikke nødvendigvis holdt den fast og "pinnet" den hjel.

Takk! Joda, jeg har stått med Rottweileren, illsint med en labrador i kjeften som den har nektet å slippe. Det er et kjevetrykk på 1,5 tonn og en vilje til å drepe som er umulig å trenge gjennom. Så joda, jeg vet. Og jeg vet at den eneste løsning i akutte situasjoner - som denne tråden handler om - er å denge løs.

Det er svært få som reagerer på at det å sparke en hund i et sammenstør med andre er feil, så da lurer jeg på hva som er forskjellen ved å hamre løs med en kjepp eller nå hva som ble brukt i dette tilfellet. Utfallet ble bare ikke helt det samme som når den store hunden tar den lille på tur i skogen, det pleier å ende med at alle parter overlever, det gjorde det ikke her.

Så her er "greia" at hunden døde av slaget/slagene tror jeg.

Og jeg er hellig overbevist om at tråden hadde hatt en annen tone om det var sauen som kreperte og ikke bikkjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ingen her som mener at det er greit at hunder blir slått ihjel? At man forstår at det er den eneste utveien bonden har hatt, betyr ikke at man syns det er en helt grei avlivningsmetode, det betyr bare at man forstår at i visse situasjoner så er det eneste utvei. Det er den delen her jeg ikke fatter at er så vanskelig å si seg enig i, de aller fleste på forumet her sitter og sier i tråder om hundeangrep at vi ville gjort alt for å beskytte våre hunder, så hvorfor er det så innmari uforståelig at en sauebonde har gjort det med sine sauer?

Hunder som jager sau, "torturerer" dem. Det er så enkelt som det. Sauene blir utsatt for unødvendig mye stress og redsler, de kan bli skadet i flukten, og her har det - i følge artikkelene - vært hunder som har bitt og skadet sau i to forskjellige anledninger. Dette er ting som er greit å bevise, forrige runde ble anmeldt, denne runden blir anmeldt fra begge kanter. Jeg er klar over at media blåser opp ting, men når det foreligger anmeldelser om skader på sauene, så går jeg ut fra at det ikke bare er eventyr - da skal skadene være dokumentert.

Den som burde vært straffa her, er jo hundeeieren. 3 ganger har bikkjene hans vært på vift på sauebeite. TRE ganger. En ting er å ha et uhell, men når du har TRE uhell, da er det ikke uhell lenger, da er det en uansvarlig respektløs uvane. Men han får ikke noe tyn, for noen har slått ihjel bikkja hans, så han er det synd på. Det er for meg totalt uforståelig, hundeeiere som han ødelegger for alle oss andre. Når bikkjene dine forvolder skade på annen manns eiendom, så er du ydmyk og ber om unnskyldning, du outer ikke folk på facebook og truer med anmeldelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle tro alle kunne enes om at det ikke er greit å slå ihjel en hund med pinne, staur whatever hvis hunden allerede er under kontroll. Og i motsatt tilfelle kan vi enes om at det er nødvendig å slå til bikkja i nødverge for å få den til å slippe sauen.

Bingo. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en hund som har kommet så langt i jakten er så høy at jeg tror endel hunde-eiere har vanskelig for å forstå det...

Det avhenger av hund. At dine er sånn, betyr ikke at alle bikkjer er sånn. Det er mange antakelser på vegen til at "det var akkurat sånn, og sånn pg sånn" før man når din konklusjon.

2ne, jeg får ikke quota deg pga iphone - men ja. Du er inne på noe helt til du skriver "bondens eneste utvei". Det vet vi ingen ting om før vi ser videobevis eller får ærlige objektive vitner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Du er inne på noe helt til du skriver "bondens eneste utvei". Det vet vi ingen ting om før vi ser videobevis eller får ærlige objektive vitner.

Nei, men så har vi noe i rettsvesenet som sier at tvilen skal komme en til gode, og det er i min erfaring et veldig greit prinsipp å ta med seg til hverdagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det avhenger av hund. At dine er sånn, betyr ikke at alle bikkjer er sånn. Det er mange antakelser på vegen til at "det var akkurat sånn, og sånn pg sånn" før man når din konklusjon.

Mange hunder er sånn, nok av hunder og kanskje altfor mange skal man tro all skade som skjer på bl.a. sau. Og i dette tilfellet var det for 3dje gang, det vil bare si at driftene og motivasjon bare har eskalert til det uvisse, sånt avtar ikke. Dette er basic kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund som jeg absolutt kan se for meg kunne ha blitt slått hjel før han slapp taket i et dyr. Hyl, deng, ballespark, you name it, han hadde bare tent mer. En pinne i kjeften blir på en måte en regelrett vits. Jeg tok det som øving på en fellestrening en gang til og med, og store, voksne mannfolk hadde ikke nubbsjangs til å åpne kjeften fra biteskinnet selv om de tok i til de skalv. Og da var ikke hunden i jakt engang, bare stod der helt rolig og logret.

Ellers en søt, snill og stabil fyr, ingen problemhund. Men han hadde en sinnsyk jaktlyst.

Alle hunder kan utøve predatoratferd. Den er ikke viljestyrt, den er ikke trenbar i særlig grad, og det er iallfall ikke bare å fikse med aversiver. Jeg tror som yurij at man kanskje må ha sett det for å forstå det, og det er ikke ment på en nedlatende måte i det hele tatt. Jeg måtte iallfall det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det avhenger av hund. At dine er sånn, betyr ikke at alle bikkjer er sånn. Det er mange antakelser på vegen til at "det var akkurat sånn, og sånn pg sånn"

før man når din konklusjon.

2ne, jeg får ikke quota deg pga iphone - men ja. Du er inne på noe helt til du skriver "bondens eneste utvei". Det vet vi ingen ting om før vi ser videobevis eller får ærlige objektive vitner.

Det du skriver der er jo litt interessant. Ja,mine er sånn. Men allikevel er det veldig sjeldent mynder er i avisa for sånne saker som dette. Så kanskje det er mange som har mye jakt gitt situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund som jeg absolutt kan se for meg kunne ha blitt slått hjel før han slapp taket i et dyr. Hyl, deng, ballespark, you name it, han hadde bare tent mer. En pinne i kjeften blir på en måte en regelrett vits. Jeg tok det som øving på en fellestrening en gang til og med, og store, voksne mannfolk hadde ikke nubbsjangs til å åpne kjeften fra biteskinnet selv om de tok i til de skalv. Og da var ikke hunden i jakt engang, bare stod der helt rolig og logret.

Ellers en søt, snill og stabil fyr, ingen problemhund. Men han hadde en sinnsyk jaktlyst.

Alle hunder kan utøve predatoratferd. Den er ikke viljestyrt, den er ikke trenbar i særlig grad, og det er iallfall ikke bare å fikse med aversiver. Jeg tror som yurij at man kanskje må ha sett det for å forstå det, og det er ikke ment på en nedlatende måte i det hele tatt. Jeg måtte iallfall det.

Oh. yes. jeg forstår det. Og det er veldig store forskjeller. Jeg har en veik hund som hadde sluppet, bare om noen ved et uhell hadde tøtsjet snuten hennes under kamp. Doberdamen som delvis bodde her, for en liten tid tilbake, ville nok heller dødd enn å slippe ballen eller tauleken sin. Og da mener jeg virkelig heller dødd. Hun klarte ikke å styre den biten, helt tydelig. Kjeften låste seg - mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh. yes. jeg forstår det. Og det er veldig store forskjeller. Jeg har en veik hund som hadde sluppet, bare om noen ved et uhell hadde tøtsjet snuten hennes under kamp. Doberdamen som delvis bodde her, for en liten tid tilbake, ville nok heller dødd enn å slippe ballen eller tauleken sin. Og da mener jeg virkelig heller dødd. Hun klarte ikke å styre den biten, helt tydelig. Kjeften låste seg - mentalt.

Nemlig. Jeg har ingen problem med å se for meg at man fort hadde måttet slå hjel Töddel før han sluttet å jakte. Om man ikke visste hvordan man skulle fikse akkurat ham, det gjorde jo jeg.

Det er en uoversiktlig situasjon, veldig hektisk hvor ting skjer fort og i tillegg er det veldig skremmende å se en hund go in for the kill. Det er utrolig lett å være etterpåklok, og utrolig vanskelig å håndtere når dritten virkelig treffer vifta.

Jeg kan absolutt forstå hvordan det kunne ende slik, helt uten at det betyr at bonden skal ha noe skyld. Jeg synes bare det er veldig trist for alle involverte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...