Hund nå eller vente.

[Orca]

Heihei. Jeg vet ikke helt om jeg skriver dette innlegget ut av frustrasjon eller for å få råd. Jeg har på en måte bestemt meg, men er likevel betryggende å høre synspunkter.

For rundt to år siden begynte planene om ny hund å bli realistiske, etter å egentlig ha ønsket ny hund siden jeg fant ut at jeg følte jeg ikke klarte noenting med Dixie hehe (rundt 7-8 år siden sikkert). Var nok min egen feil (for lite motivasjon hos meg) og de siste årene har Dixie blitt mye bedre (på treningsfronten), men hun begynner tross alt å bli en gammel dame, hun fyller 10 år i oktober.

Jeg begynte å lete etter rase og spare penger, og gledet meg så utrolig til å skaffe valp og starte fra scratch og komme meg tilbake til hundemiljøet igjen. Fant meg etterhvert rasen jeg ville ha, og fant en kombinasjon jeg likte som jeg ble tilbudt valp fra, og alt var fryd og gammen. Så dro jeg til Australia på utveksling i god tro om at jeg kom nok mest til å glede meg til å komme hjem og få valp i løpet av tiden min her.

Men ett semester ble til to semester, og jeg har virkelig fått smaken på det store utland og reising. Noe av det jeg vil mest av alt er å ta et helt semester og bare reise og oppleve Australia og New Zealand, fokusere alle mine penger på det i en lang tur på rundt 6 måneder, siden det enda er så utrolig mye jeg ikke har sett som jeg vil se. Jeg har virkelig blitt mye mer eventyrlysten enn jeg var. Jeg har forandret meg, noe jeg aldri trodde jeg ville, jeg gledet meg til å komme tilbake til Norge og slå meg til ro med hund og fokusere på hundesport. Men nå vil jeg ut i verden og jeg vil tilbake til Australia, vurderer å ta master her...

Så da er jo spørsmålet... Eller egentlig konklusjonen.... Jeg burde kanskje ikke gå til anskaffelse av hund enda når jeg har blitt så rastløs. Det er utrolig frustrerende, for jeg følte meg SÅÅ klart - og når jeg ser på bilder og leser om rasen jeg ville ha, er det enda surere, for jeg vil jo enda så gjerne ha... Men samtidig er jeg usikker på om jeg vil binde meg til en hund enda når jeg har så lyst til å reise.

Alt er liksom kaos. Alle sier til meg "hund kan du få når som helst", men jeg regner med dere her inne skjønner, det er ikke bare bare å vente enda flere år på noe man har ønsket seg i så lang tid, og det er ikke "bare en hund"! Det er så frustrerende!

Det er liksom ikke bare bare og ta med seg hund inn til Australia heller. Har tenkt på om jeg kanskje burde søkt master i et annet land, om det er opplevelser generelt jeg er ute etter, men samtidig har jeg forelsket meg totalt i Australia, det er virkelig "mitt" land. Desverre er det ikke bare hund jeg brenner for, har altfor mange andre interesser! Avogtil skulle jeg ønske jeg var litt enklere og bare hadde én lidenskap, men jeg har altså for mange synes jeg. I Australia er det mest dykking som tiltrekker, hjemme hund, venner og familie.

En side av meg håper bittelitt på at jeg roer meg ned når jeg kommer tilbake til Norge igjen, mens en annen side er redd for at det skal skje, siden jeg da vil gå glipp av alt jeg lengter etter å gjøre i Australia og NZ.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje noen gode råd eller synspunkter...

[Kaja]

Jeg ville ventet, om du vil reise og oppleve ting. Hund kan du ha senere og i mellomtiden kan du reise masse og sikkert passe hunder når du er hjemme

[SandraNH]

Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver. I fjor hadde jeg veeeldig lyst å kjøpe meg valp (hadde nesten bestemt meg), selv om jeg hadde et år igjen på høgskole (deltidstudie). Jeg tenkte at jeg alltids ville klare å finne hundepass de ukene jeg var på samling. Men jeg ventet litt med ideen, og fant tilslutt ut at hunden bare måtte vente, for jeg ville ikke klare å gi den all den tiden og oppmerksomheten som jeg ønsket. Og etter at jeg hadde bestemt meg - så var det greit for meg. Den trangen og lysten på hund gikk litt ned om du skjønner, jeg slo meg til ro med tanken om at når jeg var ferdig med utdanningen - ja da kom "premien" = valpen.

Så her sitter jeg, ett år etter, og skal hente hjem en valp om 2 uker! Jeg er veldig glad for at jeg ikke kjøpte ifjor, og at jeg ventet til nå Min belønning for å ha klart bachelor i barnevernpedagogikk - er å gå til anskaffelse til hund, som forhåpentligvis vil utfylle min hverdag de neste 10-15 årene! <3

[Guest 2ne]

Du kan få deg hund når som helst. Å være fri til å reise rundt og oppleve ting derimot, det er bare noe man har mulighet til når man er ung eller så gammel at man ikke har forpliktelser med fast jobb, huslån og evt. småbarn lenger. Hvis jeg hadde vært så rastløs som du syns du er, ville jeg reist rundt og gjort det jeg ville jeg, du blir stuck tidsnok allikevel

[Guest janson]

Reis!

Jeg var to år uten hund, blant annet pga studier i utlandet. Og fy som jeg savnet hund i den perioden, men jeg angrer ikke i ettertid. De studiene i utlandet er noe av det beste jeg har gjort!

[Poter]

Livet er langt og du har god tid! Dessuten er det en tid for alt og nå kan det virke som det er tid for reising og opplevelser for deg. Nyt den fasen også får du hund når tiden er inne for det!

[Aslan]

Reis Du vil kunne finne den perfekte valp på et mer passende tidspunkt

[HeraHiromi]

Prioriter å reise nå mens du kan! Senere kan det komme både mann og unger og da får du ivertfall ikke gjort en dritt

[simira]

Kan bare signere alle andre her. Ha hund kan du gjøre når du har fått deg jobb, hus, stasjonsvogn og 2,5.

Når/om du er hjemme i perioder så er det nok av oss som setter pris på hundeløse hundefolk som gjerne låner når man selv kan tenke seg en tur ut av landet.

[Mud]

Reis, reis, reis!

Bortsett fra 1 år i England har jeg vært bindt opp med ansvar for dyr "hele livet". Jeg skulle ønske jeg reiste mer..

Det finnes helt sikkert hunder du kan gå tur med i Australia også.

[Cavalierflat]

Synes du skal reise, jeg.

Hvis det er noe du har fryktelig lyst til å gjøre, så er det lurt å gjøre det nå før du får deg en hund, sånn at du ikke har en hund å savne hjemme i norge.

[marjea]

Ut ifra hva du skriver så virker det som du egentlig har bestemt deg, men du trenger bekreftelse på at det er det rette å gjøre..? Jeg sier ihvertfall: reis! Du har hele livet foran deg til å ha hund, så reis og opplev nå som du har sjansen. Det ER faktisk "bare en hund"

[ToneS]

Reis!

Jeg var to år uten hund, blant annet pga studier i utlandet. Og fy som jeg savnet hund i den perioden, men jeg angrer ikke i ettertid. De studiene i utlandet er noe av det beste jeg har gjort!

Signeres!

Jeg var også i utlandet i to år, og jeg angrer ikke ett sekund. For en opplevelse! (Det er du sikkert helt klar over med tanke på at du har vært utenlands allerede). Heldigvis for meg har jeg en super familie som passet hunden min mens jeg var borte. Det var tungt uten hund, men jeg viste jo at hun var der når jeg kom tilbake også. Har utsatt å ha valp i mange år, pga av reising.

[Aslan]

*ops feil tråd*

[Orca]

Takk for gode innlegg

Det er liksom bare... nnnnng så leeenge til jeg kan få hund! Så skal jeg være hvertfall ett år hjemme i Norge for å tenke ut hva jeg skal gjøre, om det ikke blir master i utlandet blir det hvertfall en langtur... Jeg har jo Dixie da. Og en annen ting som bekymrer meg er at uff tenk om jeg reiser bort i to år og så dør Dixie mens jeg ikke er der Hun er jo snart 10 år... Jeg har tro på at hun kan bli veldig gammel, type minst 14, men likevel man vet jo aldri. Har dårlig samvittighet nok for å ha reist fra henne et helt år nå (selvom hun har hatt det fint hjemme med familien), om jeg ikke skal reise av sted igjen.

Nei uff hvem vet, det kan jo hende jeg endrer mening når jeg får litt ro til å tenke hjemme i Norge igjen. Har også vurdert å studere et sted der jeg kan ta med eventuell ny hund, i Europa et sted eller noe. Australia er litt ekstra vanskelig grunnet karantenegreiene der borte, de er livredd (med god grunn da) for å få inn fremmede skadelige organismer inn i landet. Får se. Har jo lille Dixie hjemme heldigvis. Eneste problemet med henne er aleneproblemene, som gjør jeg ikke kan flytte hvorsomhelt med henne. Får se.

[Orca]

Har vurdert å kanskje være fosterhjem for omplasseringshund mens jeg er i Norge da, det hadde jo vært gøy. Og så er jeg litt teit, jeg har lyst til å finne en hund å fostre som jeg hååper familien vil falle for så vi får en til hund likevel... Ikke en spesielt realistisk plan men Søsteren min vil jo ha hund, men hun vil om meg starte fra scratch med en valp og rett rase... Men... Så er det så artig de gangene vi har passet andre sine hunder over lengre tid; ene gangen passet vi en hund for en venn av søsteren min over lang tid. Og det var tydelig at mamma, som ikke er spesielt til hundemenneske, likte den veldig godt og jeg tror den godt kunne ha blitt hos oss om ikke eieren ville ha den tilbake

[Anilex]

Jeg er vel enig med de fleste her inne. Reis, studer og opplev først, og så kan du kjøpe drømmevalpen etterpå. Selv gjorde jeg det på den måten, selv om jeg så veldig gjerne skulle hatt den hunden fort som fy.. Det er som du selv skriver alltid hunder som trenger pass og hjelp underveis. Selv ble jeg reservemamma for naboens dalmatiner det året jeg var i California, og mens jeg studerte i Oslo passet jeg stadig min venninnes GD/Berner blanding. Jeg fikk den hundekontakten jeg savnet, samtidig som jeg kunne være med på alt av fester, reiser og turer jeg hadde lyst uten å ha dårlig samvittighet. Jeg laget meg en spareordning med 100,- trekk fra kontoen min hver uke. Målet var å kjøpe valp til meg selv i 30 års presang

Jeg har flere hundevenner i dag, som valgte annerledes, mange skaffet seg valp allerede tidlig i 20 årene og kom litt på siden av studiemiljøer fordi de måtte hjem til hunden og ikke fikk de tatt det, eller de årene utenlands som de egentlig hadde lyst til, fordi det ikke er så lett å sette bort hunden. Jeg vet at mange av de skulle ønske de hadde ventet litt med hund om de skulle bestemme på nytt i dag.

Uansett må man gjøre det som føles rett for seg!