Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie korthår.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler det blir vanskelig å kommentere innlegget ditt uten å tråkke noen på tærne. Men, for MEG, så er det stor forskjell på å klare opprykk til B bruks i løpet av hunden liv og å ta brukschampiona

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. Min hannhund, som forøv

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på tree

Guest Snusmumrikk

*sukk*

Dette høres stadig mer ut som en hund for meg. Jeg liker også å trene, men kan godt blåse i den konkurreringa. :P

Jeg liker jo egentlig ikke utseende på dem, men hei, man velger ikke hund etter utseende vel...?

Utseende vender du deg til :) Jeg likte egentlig ikke utseende til belgerne før jeg bestemte meg for at det var rasen for meg. Nå syns jeg mange av dem rett og slett er pene. Når man bli glad i rasen begynner man å like utseende også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk*

Dette høres stadig mer ut som en hund for meg. Jeg liker også å trene, men kan godt blåse i den konkurreringa. :P

Jeg liker jo egentlig ikke utseende på dem, men hei, man velger ikke hund etter utseende vel...?

De er jo skikkelig rare da, men på en veldig søt måte :) Folk er forskjellige, noen går nok utelukkende på utseende, jeg for min del setter ikke det først, da jeg er overbevist om at man blir vant til det man har, som therese sa over her. Smaken endrer seg, mange hunder jeg ikke likte utseende messig før liker jeg kjempegodt nå, utseendemessig. Collie er en av dem :P Før syntes jeg de bare var stygge, men nå synes jeg de er skikkelig søte, se på det trynet da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rakk ikke å skrive alt jeg skulle i samme innlegg fordi jeg var på vei ut men her kommer resten:

Sammenlignet med andre tradisjonelle bruksraser så har nok som sagt collien ofte litt for lite lekelyst/utholdenhet i konkurranse til å klare å holde fart og presisjon oppe helt til siste øvelse er over. Men, det er såklart individuelle forskjeller og noen oppdrettere avler jo bevisst for å få fram mer lekelyst og motor. Så sånn sett er det mulig å finne korthårscollies som har mer av den varen, men da må man være nøye med å undersøke foreldrene, slekta og ikke minst vurdere valpen selv. Det finnes absolutt noen juveler der ute for dem som ser etter litt mer "driv". Selv har jeg sett flere korthårskull og det kan være tildels store forskjeller kullene i mellom på hvor mye "drive" og pågangsmot det finnes. Tar en liten "test" på dem med et raslende nøkkelknippe som jeg beveger bortover siden av valpekassa for å sjekke reaksjonen: Noen valper rygger og ser skeptiske ut, mens andre kaster seg etter nøklene med stor entusiasme.

Alle "middelhavsfarerne" i rasen som kanskje ikke når helt opp mht til mengde lekelyst/utholdenhet tror jeg kogså kan komme forholdsvis langt opp i konkkurranseklassene dersom man trener litt smart: Unngå fysiske eller verbale korrigeringer så langt som mulig; collien kan fort bli treg og uvillig så fort det blir antydning til "ubehag". Personlig tror jeg man kommer lengst (opprettholder best intensitet og motivasjon) ved 100% "positive" metoder (klikkermetoden). Og noe som er like viktig: Tren konkurranselikt så mye som mulig (når du har kommet så langt at de fleste øvelsene er kjedet sammen)! Og da mener jeg med f.eks ringbånd, belønning kun utenfor ringen; kjede to og tre øvelser etter hverandre før belønning kommer; lekedommere som kommanderer etc etc. Konkurranse-forhold/utholdehet bør være grundig drillet inn før man i det hele tatt vurderer å starte i konkurranse. Klarer man det er sjansen større for at man unngår en "ring-wise" collie som mister piffen i det den entrer ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Snakker av erfaring :) : Startet i LP klasse I men min eldste korthårstispe for noen år siden. Første konkurranse gikk tålelig bra; 170 ++ poeng og opprykk til klasse II. Men i klasse II gikk hun tregere og tregere for hver konkurranse. Ble ring-wise fordi jeg ikke hadde gjort en grundig nok jobb på forhånd og forberedt henne på å jobbe lange strekk uten belønning. Hun hadde bare sånn passe intensitet når det gjaldt lek så hun "tålte" ikke den slette innsatsen fra min side. En hund med høy intensitet hadde nok tålt dårlig trening/forberedelser bedre. Så kanskje det er den store forskjellen mellom en middelmådig konkurransehund og en god en: Den gode hunden "tåler" flere tabber og dårligere jobb fra trenerens side...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira, jeg må si at jeg ikke akkurat likte kortisen når jeg vurderte den første gang. Men allerede nå liker jeg den bedre og bedre.

Nå med en sheltie i hus kan jeg si at jeg bare liker rasen mer og mer utseendemessig. Føler jo også at jeg bygger opp litt erfaring retning kortis med sheltien i hus, regner med at de er litt likere kortis enn munsterlander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Snakker av erfaring :) : Startet i LP klasse I men min eldste korthårstispe for noen år siden. Første konkurranse gikk tålelig bra; 170 ++ poeng og opprykk til klasse II. Men i klasse II gikk hun tregere og tregere for hver konkurranse. Ble ring-wise fordi jeg ikke hadde gjort en grundig nok jobb på forhånd og forberedt henne på å jobbe lange strekk uten belønning. Hun hadde bare sånn passe intensitet når det gjaldt lek så hun "tålte" ikke den slette innsatsen fra min side. En hund med høy intensitet hadde nok tålt dårlig trening/forberedelser bedre. Så kanskje det er den store forskjellen mellom en middelmådig konkurransehund og en god en: Den gode hunden "tåler" flere tabber og dårligere jobb fra trenerens side...

Nå er nå heldigvis LP bare en av mange mulige bruksområder :)

Min Dronning her la ikke skjul på at hun syntes lydighet var KJEDELIG!!! :drool: Men at hun for belønningens skyld og for å tekkes mor gjorde alt hun ble bedt om (men vi har ikke konkurrert da). Spor derimot, og ID-søk var helmaks og en trigger i seg selv, og selv nå - ikke helt i form - kan hun søke i mange minutter uten "påtrykk" etter en pinne eller en ball som hun er bedt om å finne igjen (senest i går kveld).

Så som hos folk flest er det forskjell på hva hunder liker også (mener jeg), og kunsten er å finne en hund som matcher ens egne interesser. (Jeg liker forøvrig ikke begrepet "god hund" versus dårlig eller middelmådig hund.) Og så blir det førers jobb å trigge motivasjonen slik at hunden jobber optimalt og på rett måte.

For de fleste av oss er det heller ikke slik at konkurransene innen bruks er det som er det viktigste i livet, men å ha en hund som også fungerer i familie/hverdags-settingen med by og land, hverdag og fest, barn, voksne, sol og regn, hektiske dager og latmannsliv i sofaen. Selv vanligvis veldig aktive meg :jump: orker ikke en propell som snurrer rundt seg selv innendørs. :frantics::D

Og vedrørende mentalitets-egenskaper som lekelyst osv så tror jeg det ikke trengs mange generasjoner med avl til der man har fokus på slikt, for å øke dette trekket, og dermed få noe økt "motor" på en ellers fantastisk rase. :) Fokus må bare dreies litt mer over på bruks (uten stress).

Så jeg har troa sjø! :)

Men selvfølgelig også mulig jeg bare ble veldig forelsket i Dronningen og dermed er solgt…. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Jeg liker forøvrig ikke begrepet "god hund" versus dårlig eller middelmådig hund.)

Når jeg bruker begrepene god, dårlig, middelmådig etc, så ser jeg det alltid i sammenheng med konkurransesetting, evt redningshund, og hvilke egenskaper en hund trenger for å fungere i en slik setting. Min forrige briard var ei fantastisk tispe - egentlig - når man tenker familiehund. Hun var enkel, snill, gjorde aldri noe hun ikke fikk lov til, hadde ingen engstelser, var stødig og sosial, hun var sprek og var alltid med på turer, selv 11,5 år gammel var hun gjerne med på 2 timers tur liksom. MEN - hun eide ingen motor å snakke om. Joda, hun kunne måke på i sporet - ei lita stund - men motoren holdt ikke helt gjennom en konkurransedag, og jeg ville aldri stolt på henne som redningshund. Tenk å ha en hund som kanskje ikke gidder eller har utholdenhet nok til å gjøre jobben sin i en såpass kritisk situasjon som en redningsaksjon :).

Guttungen jeg har nå er helt motsatt. Han krever sin kvinne, er impulsiv og aktiv - OG han har masse motor som gjør at han faktisk holder en hel konkurransedag, han gir seg ikke om sporet er vanskelig, han er lett å motivere og er ALLTID klar for å jobbe (vær og vind er uvesentlig - er man på jobb så er man på jobb). Det er himmelvid forskjell på de to hundene - men begge er/var fantastiske hunder til sitt bruk :). Er han sliten, så gir han likevel på det han har, det være seg i sporet eller på skitur. SÅNN vil jeg at en god arbeidshund skal være (så får det så være at han kanskje ikke er like samarbeidsvillig når det kommer til småpirk og lydighet og sånne uvesentligheter *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk å ha en hund som kanskje ikke gidder eller har utholdenhet nok til å gjøre jobben sin i en såpass kritisk situasjon som en redningsaksjon :).

Litt OT, men:

Men ingen med fornuft ville satt en hund uten riktige kvalifikasjoner i en slik setting. Like lite som jeg ville ha valgt en person uten medisinsk embeds-eksamen og spesialistutdanning som plastisk kirurg til å skjære i ansiktet på meg. :ahappy::P

Uten at noen av den grunn ville ha kallt en uten de kvalifikasjonene for "dårlig" eller "middelmådig". Man ville bare ikke gitt en slik person tittelen "plastisk kirurg". :) Å kalle en person uten de kvalifikasjonene for en "dårlig" kirurg, hadde vært både feil og misvisende og vist til helt feilaktige forventninger ift evner og utdannelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Litt OT, men:

Men ingen med fornuft ville satt en hund uten riktige kvalifikasjoner i en slik setting. Like lite som jeg ville ha valgt en person uten medisinsk embeds-eksamen og spesialistutdanning som plastisk kirurg til å skjære i ansiktet på meg. :ahappy::P

Uten at noen av den grunn ville ha kallt en uten de kvalifikasjonene for "dårlig" eller "middelmådig". Man ville bare ikke gitt en slik person tittelen "plastisk kirurg". :) Å kalle en person uten de kvalifikasjonene for en "dårlig" kirurg, hadde vært både feil og misvisende og vist til helt feilaktige forventninger ift evner og utdannelse.

Nei, men en person som skal ha en hund til et sånt formål velger en rase og/eller linjer som gir størst sannsynlighet for å få akkurat det. Og da blir det relevant å snakke om god, middels og dårlig brukshund. Selv om det kanskje strengt tatt er enda mer nyttig å spesifisere egenskaper. Den uten de kvalifikasjonene er jo dårlig til det formålet. Jeg ville vært fryktelig dårlig til å operere et hjerte, for jeg har ikke de kvalifikasjonene en kirurg trenger. På samme måte er en hund som ikke innehar nok av de egenskapene som trengs for å bli redningshund/konkurransehund på høyt nivå en dårlig hund til det formålet. Den trenger ikke være en dårlig familiehund eller en dårlig hund for noen som vil trene litt uten store ambisjoner forde. Hva som er bra eller ikke kommer an på hva man trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men en person som skal ha en hund til et sånt formål velger en rase og/eller linjer som gir størst sannsynlighet for å få akkurat det. Og da blir det relevant å snakke om god, middels og dårlig brukshund. Selv om det kanskje strengt tatt er enda mer nyttig å spesifisere egenskaper. Den uten de kvalifikasjonene er jo dårlig til det formålet. Jeg ville vært fryktelig dårlig til å operere et hjerte, for jeg har ikke de kvalifikasjonene en kirurg trenger. På samme måte er en hund som ikke innehar nok av de egenskapene som trengs for å bli redningshund/konkurransehund på høyt nivå en dårlig hund til det formålet. Den trenger ikke være en dårlig familiehund eller en dårlig hund for noen som vil trene litt uten store ambisjoner forde. Hva som er bra eller ikke kommer an på hva man trenger.

Ja nettopp.

Man velger etter egenskaper og eventuelt skolering. :yes:

Og da blir en språkbruk som den angitt ganske overflødig slik jeg ser det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn OT (sorry TS!) så er en av mine "helter" og forbilder innen hundetrening Stig Meyer Berg. Han syntes det ble for kjedelig å trene schæfer, for det var for enkelt :)

Så han har like godt trent andre litt "vanskeligere" raser med godt resultat - til både redningshund (akita) og til ID-søk (shiba inu, ESS). Og hans filosofi er rett og slett at triggeren for all vellykket trening er å finne motivasjonen til hunden og spille denne ut på rett måte.
Og jeg foretrekker DET fokuset innen hundetrening - førers hele og fulle ansvar - for hunden har det som trengs.

Fremfor det motsatte.

Men klart det blir vanskeligere :):ahappy:
Og garantert mer lærerikt :) (Han har veldig inspirerende kurs).

Men jeg forstår at de som har som mål å vinne mest mulig feks innen LP ønsker en hund som er så enkel å jobbe med som overhodet mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener Amenity og jeg er ikke uenig, men det er ikke helt det jeg ser for meg. Jeg digger extreme hunder med masse driv, guts og arbeidskapasitet og jeg synes derfor at god/dårlig/middels er veldig relevante begreper. Ikke nødvendigvis dårlig hund, men dårlig brukshund feks for det finnes, men det kan alikevell være en bra familiehund eller trekkhund etc.. For uansett hvordan man trener så er det forskjeller i hundene og noen når faktisk ikke helt opp uansett hvordan man trener. Forøvrig om man har lyst til og satse på noe og komme langt så er det en fordel at man ikke bruker 3 år på og komme seg opp til klasse 2 liksom.. Men all ære til de som gidder og synes det er kjekt med utradisjonelle hunder :)

Og det er ikke helt OT heller for det var litt av det jeg lurte på da jeg startet tråden her. Hvor på treet ligger kortisen? Inntrykket mitt nå på det som har kommet frem her er at den generellt sett nok er litt mer brukanes enn jeg trodde, men alikevell mangler en del på det jeg vil kalle en brukshund. Men også at man med litt leting etter rett kull og individ kan finne noen som er litt over dette også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener Amenity og jeg er ikke uenig, men det er ikke helt det jeg ser for meg. Jeg digger extreme hunder med masse driv, guts og arbeidskapasitet og jeg synes derfor at god/dårlig/middels er veldig relevante begreper. Ikke nødvendigvis dårlig hund, men dårlig brukshund feks for det finnes, men det kan alikevell være en bra familiehund eller trekkhund etc.. For uansett hvordan man trener så er det forskjeller i hundene og noen når faktisk ikke helt opp uansett hvordan man trener. Forøvrig om man har lyst til og satse på noe og komme langt så er det en fordel at man ikke bruker 3 år på og komme seg opp til klasse 2 liksom.. Men all ære til de som gidder og synes det er kjekt med utradisjonelle hunder :)

Og det er ikke helt OT heller for det var litt av det jeg lurte på da jeg startet tråden her. Hvor på treet ligger kortisen? Inntrykket mitt nå på det som har kommet frem her er at den generellt sett nok er litt mer brukanes enn jeg trodde, men alikevell mangler en del på det jeg vil kalle en brukshund. Men også at man med litt leting etter rett kull og individ kan finne noen som er litt over dette også :)

Ha ha - TREKKHUND er de i hvert fall ikke!! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med kjønnsforskjeller på collie? Samkjønnsaggresjon?

Nei, det har jeg faktisk ikke vært borti. Finnes helt sikkert individer som har det, men ingen i min omgangskrets sliter med det i det hele tatt. Vi pleier å bare slippe løs flokkene våre sammen, selv om det er 3-4 hannhunder og enda flere tisper... Nå har jeg ingen kortis hanner boende her lengre, men det var akkurat på samme måten når han bodde her :) De er veldig fredelige av seg. Jeg tror det er mer individ forskjeller, enn kjønnsforskjeller. Og hva man foretrekker og hvorfor :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det kan være noe mer samkjønnsaggresjon blant korthårscolliene enn hos langhårscolliene. Jo livligere temperament, jo støre sjanse for at hunden er "hetere" i topplokket mht til andre hunder også. Men sammenlignet med andre raser er det fortsatt lite da :) . Colliene er vel stort sett ganske omgjengelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener Amenity og jeg er ikke uenig, men det er ikke helt det jeg ser for meg. Jeg digger extreme hunder med masse driv, guts og arbeidskapasitet og jeg synes derfor at god/dårlig/middels er veldig relevante begreper. Ikke nødvendigvis dårlig hund, men dårlig brukshund feks for det finnes, men det kan alikevell være en bra familiehund eller trekkhund etc.. For uansett hvordan man trener så er det forskjeller i hundene og noen når faktisk ikke helt opp uansett hvordan man trener. Forøvrig om man har lyst til og satse på noe og komme langt så er det en fordel at man ikke bruker 3 år på og komme seg opp til klasse 2 liksom.. Men all ære til de som gidder og synes det er kjekt med utradisjonelle hunder :)

Og det er ikke helt OT heller for det var litt av det jeg lurte på da jeg startet tråden her. Hvor på treet ligger kortisen? Inntrykket mitt nå på det som har kommet frem her er at den generellt sett nok er litt mer brukanes enn jeg trodde, men alikevell mangler en del på det jeg vil kalle en brukshund. Men også at man med litt leting etter rett kull og individ kan finne noen som er litt over dette også :)

Signerer den Malamuten; bra forklart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer den Malamuten; bra forklart :)

Jeg forstår hva Malamuten er ute etter.

Og jeg liker fremdeles ikke den språkbruken som utløste en OT-diskusjon midt oppi rasevalg-diskusjonen - men det er MEG og har ingenting med rasen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egentlig ikke en rasevalg diskusjon, jeg postet opprinnelig i hundeprat fordi jeg lurte generellt på rasen og ting jeg har hørt som ikke stemmer med mitt inntrykk ellers. Hvorfor tråden ble flyttet til rasevalg vet jeg ikke. Trenger jo ikke dra det helt av hektene, men all diskusjon vedr kortis er velkommen her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egentlig ikke en rasevalg diskusjon, jeg postet opprinnelig i hundeprat fordi jeg lurte generellt på rasen og ting jeg har hørt som ikke stemmer med mitt inntrykk ellers. Hvorfor tråden ble flyttet til rasevalg vet jeg ikke. Trenger jo ikke dra det helt av hektene, men all diskusjon vedr kortis er velkommen her :)

Sånn utenom det som har vært skrevet:

Jeg kan ikke sammenligne kortisen min med andre gjetere, siden hun er den første gjeter jeg har i heimen (men ikke den siste!). Men jeg kan sammenligne med de andre rasene jeg har hatt:

Irsk setter, KV, AH av ymse slag, samojed og labrador: Og kortisen opplever jeg som en mye enklere hund å forholde seg til. Hun er fører-orientert, stikker ikke av selv om alle dører står på vidt gap, holder seg i nærheten av meg på tur, er matvrak, forstår raskt hva jeg vil og hva jeg prøver å lære henne.

Hun lar seg nok stresse opp lettere av enkelte ting enn jaktrasene mine, men avreagerer raskt. Energinivået er lavere enn setterens - men nå er min irske den ekstreme på kullet sitt også da - og kortisen har vært syk - så litt urettferdig å sammenligne dem i så måte.

Hun har funnet ut av alle hunder jeg har latt henne treffe, inkludert min venninnes "basset-flokk" - som er en flokk MYE HUND! Og hun LEKER med dem, selv om de har ganske ulikt "språk" på mange måter. Og hun elsker å bruke hodet og løse problemer jeg gir henne. I motsetning til jakt/trekk-hundene mine som ble slitne i hodet av å se på fuglene langs elva…. :ahappy:

Og for meg- som mor med mange barn, hvilket innebærer at huset mitt rennes ned av andres barn (som ofte ikke er hundevante) hele døgnet (har pt overnattingsbarn - og hadde andre overnattingsbarn i går natt - så her sirkulerer det med barn hele døgnet….) MÅ hundene i huset takle løpende, skrikende, skrålende, glade, gråtende, redde, kranglete, ropete, lekende barn, med og uten rulleskøyter, sykler, fotballer, sparkesykler osv. Og kortisen takler dette utmerket - hun er godt sosialsiert på barn sitt første leveår, og syns alle barn er helt fantastiske. Hun blir lykkelig hver gang noen løper mot henne med veivende armer og skråler og vil klappe (ja vi treffer av og til slike unger ute på tur….og ikke lar de seg så lett stoppe alltid heller). Så jeg trenger overhodet ikke bekymre meg for settingen "barn og hund". Hvilket jeg gjorde med enkelte av huskyene. (og de måtte derfor stå i hundegård når jeg ikke var hjemme).

Hun finnes ikke nervøs. Finnes ikke redd eller engstelig. Hun har et tydelig språk, er lett å lese.

Og bortsett fra allergien som plager henne greier jeg ikke finne noe trekk hos henne som jeg ikke liker eller som jeg syns er plagsomt på noen måte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sånn utenom det som har vært skrevet:

Jeg kan ikke sammenligne kortisen min med andre gjetere, siden hun er den første gjeter jeg har i heimen (men ikke den siste!). Men jeg kan sammenligne med de andre rasene jeg har hatt:

Irsk setter, KV, AH av ymse slag, samojed og labrador: Og kortisen opplever jeg som en mye enklere hund å forholde seg til. Hun er fører-orientert, stikker ikke av selv om alle dører står på vidt gap, holder seg i nærheten av meg på tur, er matvrak, forstår raskt hva jeg vil og hva jeg prøver å lære henne.

Hun lar seg nok stresse opp lettere av enkelte ting enn jaktrasene mine, men avreagerer raskt. Energinivået er lavere enn setterens - men nå er min irske den ekstreme på kullet sitt også da - og kortisen har vært syk - så litt urettferdig å sammenligne dem i så måte.

Hun har funnet ut av alle hunder jeg har latt henne treffe, inkludert min venninnes "basset-flokk" - som er en flokk MYE HUND! Og hun LEKER med dem, selv om de har ganske ulikt "språk" på mange måter. Og hun elsker å bruke hodet og løse problemer jeg gir henne. I motsetning til jakt/trekk-hundene mine som ble slitne i hodet av å se på fuglene langs elva…. :ahappy:

Og for meg- som mor med mange barn, hvilket innebærer at huset mitt rennes ned av andres barn (som ofte ikke er hundevante) hele døgnet (har pt overnattingsbarn - og hadde andre overnattingsbarn i går natt - så her sirkulerer det med barn hele døgnet….) MÅ hundene i huset takle løpende, skrikende, skrålende, glade, gråtende, redde, kranglete, ropete, lekende barn, med og uten rulleskøyter, sykler, fotballer, sparkesykler osv. Og kortisen takler dette utmerket - hun er godt sosialsiert på barn sitt første leveår, og syns alle barn er helt fantastiske. Hun blir lykkelig hver gang noen løper mot henne med veivende armer og skråler og vil klappe (ja vi treffer av og til slike unger ute på tur….og ikke lar de seg så lett stoppe alltid heller). Så jeg trenger overhodet ikke bekymre meg for settingen "barn og hund". Hvilket jeg gjorde med enkelte av huskyene. (og de måtte derfor stå i hundegård når jeg ikke var hjemme).

Hun finnes ikke nervøs. Finnes ikke redd eller engstelig. Hun har et tydelig språk, er lett å lese.

Og bortsett fra allergien som plager henne greier jeg ikke finne noe trekk hos henne som jeg ikke liker eller som jeg syns er plagsomt på noen måte. :)

Og det er jo fantastisk. Hadde hun vært frisk hadde hun jo vært den mest perfekte hunden for deg. Men akkurat den samme hunden kunne blitt dårlig til et annet formål eller hos en annen person. Derfor må vi tåle å si at den er f.eks. en middelmådig brukshund (selv om jeg fortsatt mener det sier mer å si hvilke egenskaper som er gode/dårlige/mye/lite av) eller dårlig trekkhund. Du er jo ikke redd for å si at rasen er dårlig som trekkhund. Hvorfor er det så ille å si at den er middels som brukshund? Hos noen andre hadde din hund kanskje vært for mye hund? Kanskje hun hadde lært for fort til at de klarer å henge med? Eller kanskje de har for høye ambisjoner i konkurranse til at hun klarer å innfri? Hva som er bra eller dårlig hund kommer jo an på hva man bruker hunden til og på hvilket nivå. Hvorfor er det så farlig å si at en hund er dårlig til spesifikke ting? Er ikke det bedre enn å gi folk inntrykk av at rasen er noe annet enn det den er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er jo fantastisk. Hadde hun vært frisk hadde hun jo vært den mest perfekte hunden for deg. Men akkurat den samme hunden kunne blitt dårlig til et annet formål eller hos en annen person. Derfor må vi tåle å si at den er f.eks. en middelmådig brukshund (selv om jeg fortsatt mener det sier mer å si hvilke egenskaper som er gode/dårlige/mye/lite av) eller dårlig trekkhund. Du er jo ikke redd for å si at rasen er dårlig som trekkhund. Hvorfor er det så ille å si at den er middels som brukshund? Hos noen andre hadde din hund kanskje vært for mye hund? Kanskje hun hadde lært for fort til at de klarer å henge med? Eller kanskje de har for høye ambisjoner i konkurranse til at hun klarer å innfri? Hva som er bra eller dårlig hund kommer jo an på hva man bruker hunden til og på hvilket nivå. Hvorfor er det så farlig å si at en hund er dårlig til spesifikke ting? Er ikke det bedre enn å gi folk inntrykk av at rasen er noe annet enn det den er?

Jeg prøver ikke å gi inntrykk av at rasen er noe annet enn den er, hvilket du burde forstått ut fra sunmen av det jeg har skrevet her.

Og nå er jeg litt lei av å diskutere MINE valg av ord.

Og sånn sagt: jeg sa IKKE at rasen er en DÅRLIG trekkhund. Jeg sa at de IKKE ER TREKKHUNDER. For de er ikke avlet til det, så hvorfor kalle de for det overhodet? Hvilket er poenget du ikke tar. Og ikke ville jeg ha kallt de (to av en del)trekkhundene jeg har hatt for dårlige selv om de ikke trakk….de beskrev jeg som "uten trekklyst" eller "trekk-vilje". Grunnen var vel enten MEG som fører, ev at de ikke hadde det i seg genetisk.

Lagt til: Og alle vet jo at hvis man vil stå på seierspallen i LP elite, så velger man BC…..

Men jeg trodde ikke diskusjonen dreidde seg om DET primært.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser godt at enkelte hunder kan oppfattes som dårlige, middels gode eller gode alt ettersom hva de brukes til, eller hva de SKAL brukes til. En dårlig tjeneste hund er ikke nødvendigvis en dårlig HUND. Det er en dårlig TJENESTEHUND fordi den f.eks. mangler det essensielle en tjeneste hun må ha for å fungere i tjeneste. Det kan være alt fra mot, bitehemning, lydighet, evnen til å takle stress, avreagering og mye mer. Akkurat som med lydighetshunder. At en hund eller en rase ikke klarer 1.plass på pallen betyr ikke at det er en dårlig hund.

Å bruke ordene dårlig, god, middels, super eller whatever er bare en måte å beskrive hundens evne i den eventuelle jobben/oppgaven den skal bli trent i/brukes i. Tenker jeg.

Men så kan man jo også si at en hund er en dårlig hund om den ikke er avlsmateriale, så det er et vidt begrep en det kommer an på settingen man bruker det i.

Sånn ellers synes jeg det er kjempekult med utradisjonelle raser i konkurranser. Man blir litt lei av å se bordercollier og sheltier hele tiden :P Men å se en fransk bulldog konkurrere i klasse 1, DET er morro det! :D

Edit: Ellers så har jeg null erfaring med korthår, men den slår meg som en gjennomsnittlig og vennlig familiehund, med litt drive - men det er ikke en hund man velger om man vil nå langt i konkurranse (da tenker jeg på lydighet, agility osv). Spor, søk og slikt er den vel fin i. Mitt inntrykk da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en groenendael som var en dårlig brukshund (ingen lek, jakt, kamplyst, ikke overdrevent interessert i å jobbe for mat, ingen vilje til å ville jobbe videre om ting ble litt vanskelig), men hun var en perfekt familiehund i en familie med små barn av akkurat de samme grunnene som gjorde henne til en dårlig brukshund. Nora er nesten en perfekt treningshund, men fordi hun er miljøberørt så er hun en dårlig konkurransehund. At en hund er en dårlig brukshund, gjør den ikke til en dårlig hund. En god brukshund er ikke nødvendigvis en bra hund heller.

Når det er sagt, så syns jeg vel at de fleste såkalte bruksraser skorter litt på arbeidslysta. Joda, de jobber så lenge det er lett og gøy, men når det blir vanskelig så må hundefører jobbe mer for å holde motivasjonen oppe. Jo mer du må jobbe for å holde motivasjonen oppe, jo dårligere brukshund syns jeg det er.

Jeg har hatt en hund (den før nevnte groenendaelen) der jeg hele tiden måtte jobbe for å holde henne motivert, og det syns ikke jeg er spesielt motiverende som hundetrener, så jeg ønsker ikke en sånn hund. At andre syns det er mer morsomt med de utfordringene det er med sånne hunder, er helt greit for meg, vi har forskjellige interesser, men jeg syns ikke at deres hunder skal/kan brukes som noe bevis på at den eller de rasene er brukbare, folk flest er ikke interessert i å jobbe ræva av seg for å få opprykk til kl.2 liksom. Så jeg tenker at det er forskjell på å være raseentusiast som ønsker å komme så langt som mulig med sin rase, og en som liker å konkurrere for å komme så langt som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...