Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alle lapphundrasene har beskrivelse av bevegelser i rasestandarden i alle fall.

Svensk lapphund: "Bevegelser: Lette og spenstig med jordvinnende, parallelle steg, og med kraftig fraspark."

Finsk lapphund: "Bevegelser: Frie. Skifter hurtig fra trav til galopp, som er den mest naturlige gangart. Parallelle bevegelser. Rask og smidig under arbeid."

Lapsk vallhund: "Bevegelser: Frie, fjærende og avbalanserte. Travet utrettelig. I hurtig trav tendens til snoring."

Skrevet

Bevegelsene til min rase er ofte beskrevet som "kvikksølv" faktisk... Dvs at de skal egentlig ikke ha de ekstremt lange bevegelsene (som Jeanette også påpeker lenger oppe), men samtidig står det i standarden at de skal ha "jevne, smidige, harmoniske og jordvinnende bevegelser så hunden kan bevege seg med minst mulig anstrengelse og kraft. Lange steg og godt driv bak".

Skrevet

Står det om bevegelser på alle rasestandarder? Det står ingenting om stabijen..

Skulle du sett, der sto det ingenting om bevegelser, nei! Det er nok temmelig uvanlig. Men jeg vet at standarden for etnahund ikke sier annet om bevegelser enn at den skal galoppere når den jakter, eller noe sånt. Jeg tror kanskje dommeren dømmer bevegelsene på slike raser ut fra

* generell sunnhet

* hvordan andre raser med tilsvarende konstruksjon og bruksområde skal bevege seg

Skrevet

Siberian Husky: Flytende og tilsynelatende uanstrengte. Rask og lett på foten. Overlinjen stram og rett under bevegelse. Fremføres i slakk line i utstillingsringen i forholdsvis raskt trav slik at den strekker godt ut i fronten og med godt driv bak. I skritt vil den ikke snore, men etter hvert som hastigheten øker plasseres potene langs en rett midtlinje. For- og bakbena beveges parallelt, uten at albuer og knær er inn- eller utoverdreide.

og kommentarer av 3 ulike dommere som selv har rasen, og i alle fall en av de er/har vært aktiv hundekjører (alle fra USA)

IMAG007.GIF

IMAG009.GIF

IMAG013.GIF

Freke er en hund som beveger seg veldig bra for sin rase

584_200401546761590_50094578_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

For nysgjerrighetens skyld slo jeg opp rasestandarden til japaneren. Følgende står om bevegelsene:

"Raske og effektive."

Ser ut som beskrivelsen er likedan.

Skrevet

Hva er en "rusende arbeidsform"?

Vet ikke hva de som skrev standarden definerer det med, men slik jeg kjenner tolleren, går jeg ut i fra at det betyr noe sånnt som hurtig og effektiv.

Skrevet

Vet ikke hva de som skrev standarden definerer det med, men slik jeg kjenner tolleren, går jeg ut i fra at det betyr noe sånnt som hurtig og effektiv.

Når jeg tenker rusende, så tenker jeg ikke effektivt. Da ser jeg for meg en som freser frem på lykke og fromme uten helt å ha hodet med seg. En som bare vimser rundt som en slags engelsk setter på speed :lol:

Merk: jeg sier IKKE at tolleren er sånn.

EDIT: Om labradoren står det i standarden: "Frie, jordvinnende. Rette og parallelle sett for- og bakfra".

Hva er "jordvinnende"? Jeg ser i allefall at Eine han løper i et nydelig trav, som en husky :D Jordvinnende er kanskje at de løper mer langs bakken og ikke hopper og spretter og flyver over bakken slik som andre raser kan gjøre?

Skrevet

I følge NKKs dommerkompendie er en jordvinnende trav, et trav med et overtramp. Dvs at bakfoten settes ned foran fremlabbens spor.

Snorende trav, slik som SH har, er et trav hvor baklabben settes i fremlabbens spor.

  • Like 1
Skrevet

I følge NKKs dommerkompendie er en jordvinnende trav, et trav med et overtramp. Dvs at bakfoten settes ned foran fremlabbens spor.

Snorende trav, slik som SH har, er et trav hvor baklabben settes i fremlabbens spor.

Sånn kan lapphundene ha og, jeg syns det er så fascinerende å se på!

Edit: snorende altså

Skrevet

I følge NKKs dommerkompendie er en jordvinnende trav, et trav med et overtramp. Dvs at bakfoten settes ned foran fremlabbens spor.

Snorende trav, slik som SH har, er et trav hvor baklabben settes i fremlabbens spor.

Dette var kjempe interessant! Det har jeg nemlig lurt lenge på. Finnes det andre typer trav enn de to?

Papillon:

Stolte, frie, ledige og elegante.

Skrevet

Dette står om sankten : Harmoniske og lange bevegelser med godt fraspark av bakbena. For- og bakpoter føres rettlinjet framover.

Skrevet

"Livlige og frie bevegelser".
Vi har mange steile fronter i rasen, veldig mange hunder har ikke den gode tilbakelagte skulderen, å dette gjennspeiles i bevegelsene. I tillegg sliter vi med understilte bikkjer, som igjen også gjennspeiles i bevegelser.

Tvillingene mine har fått veldige gode bevegelser, IQ spesielt.

427913_10151919437201549_1088467614_n.jp

Skrevet

På greyhound står det i standaren: Rettlinjet. Lavt, veivinnende, fritt steg som gjør hunden i stand til å dekke mark i stor fart, Bakbeina føres godt inn under kroppen og gir stor fremdrift.

Jeg syns greyhounds i trav er lekkert! Så uanstrengt, lett og flyvende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...