Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs av lyder utenfor!


LiloPilo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en staffetispe på 14 mnd som har fått en uheldig uvane! Naboene her vi bor har to veldig nervøse hunder med alvorlig separasjosangst og aggressivitet! De bjeffer, uler og gneldrer for hver minste lyd og bevegelse utenfor huset og tomten sin, enten de er ute eller inne. Dette har snuppa vår dessverre snappet opp og hun har siste mnd selv begynt å småboffe på lyder utenfor som hun ikke skjønner hva er. Det samme kan skje på tur hvis hun i mørket ser/hører ting hun ikke kan plassere! Er nok ikke snakk om en spøkelsesperiode, slik jeg først antok. Vi skal nå flytte og i den forbindelse ønsker jeg å ta ordentlig tak i denne uvanen før den evt utvikler seg enda mer... Det er snakk om nervøsitet/usikkerhet for ting hun ikke skjønner hva er/ kan se av lyder og bevegelse. Aldri vært borti dette her hos tidliger hunder (garantert en uvane smittet over fra naboens stakkars hunder). Hvordan skal jeg gripe dette an? Hittil har vi bare brukt et konsekvent nei, og fått oppmerksomheten hennes over på andre ting, for så å belønne ("flink jente") de gangene vi hører ting/bråk og hun forholder seg rolig slik vi ønsker! Jeg håper et nytt sted å bo uten høylytte, nervøse nabohunder, og det at vi "tar" henne for det, over tid kan dempe dette :-) Tips og innspill tas gjerne i mot ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi flyttet fra hus til kjellerleilighet begynte Ozzy å bjeffe på huseier når de gikk forbi, kjørte forbi, han så skyggen dems osv. Han var ikke vant med at det bodde noen andre i huset "hans" og småboffet og knurret hver gang.

Jeg bare ba han om å gå å legge seg hver eneste gang, og det gav seg relativt fort. :) Han fikk ikke lov til å f.eks sitte ved vinduet eller sitte foran døren å lytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er så "på tå" og usikker på lydene som jeg tolker innlegget som, da hadde jeg kjørt på med endringer på flere plan. Mer tur, trening og mentale utfordringer for å hjelpe hunden til å etablere mer ro og dermed legge til rette for å lykkes bedre med trening. Hvis hunden har en "bjeffeplass" f eks ved en verandadør, da hadde jeg sett til at den plassen er utilgjengelig. Sperret for nedre del av et bestemt vindu, satt en stol ved utgangen og så videre. Hundesengen hadde blitt flyttet til ny plass hvor det er mer ro og mindre lyd, mer tidsfordrivstygging på sunne hundesnacksgreier (type oksehaler). Flyttingen kan du faktisk se på som en fin mulighet til positiv endring. Husk også at det er ganske vanlig at hunder blir mer vaktsom i en flytteperiode for å venne seg til de nye lydene, så ikke se på det som en tilbakegang i treningen du legger opp. Hvis hunden hadde reagert på noe, så hadde jeg vist på min måte at dette ikke er noe å bry seg med på en veldig demonstrativ måte. Ryddet i en skuff, går til kjøleskapet, rydde i bladhaugen og så videre. Noen kan gå demonstrativt (og rolig) forbi mellom hunden og lyden og ha god effekt av det hvis hunden er helt lukket i toppen.

Det er ikke uvanlig at usikkerhetsbjeffing blir forsterket av at vi reagerer på den, så en "omvendt måte" kan være et hjelpemiddel for å vise hunden at det den reagerer på er ingenting å bry seg med. For å sette det på spissen så kan det jo sammenlignes med nyttårsaften. Vi går jo ikke rundt å kjefter på hundene når de viser frykt med å bjeffe da heller, vi prøver å avlede og roe ned hunden eller vise med vår ro at det ikke er noe å bry seg med. På den måten ønsker man da å få hunden til å akseptere lydene og bli trygg - årsaken til bjeffingen er da borte.

Det er flere veier til rom, så jeg sier bare lykke til. Jeg håper du får hunden din til å roe egget og forstå at lyder er greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et svært godt svar! Hun er ikke ekstrem på dette i det hele tatt altså (hvis jeg fikk det til å fremstå slik), men atferden har gjenatt sEg flere ganger den siste tiden. Skjer ikke hver dag liksom, men før skjedde det aldri, og jeg vil VELDIG gjerne ta dette riktig de gangene det skjer FOR at det ikke skal bli verre! ;-) Er jo tegn til utrygghet der og da, og det vil jeg ikke at skal forsterkes fordi jeg håndterer det feil. Hun har aldri fått være ved døren i gangen, ha tilgang til vinduer osv. Sengen hennes står også på den roligste plassen i huset, boffer aldri når hun er der. Men jeg har tenkt tanken på å gjøre som du skiver, IKKE si verken nei eller i det hele tatt gi atferden NOE form for oppmerksomhet. Men bare overse det og fokusere på å signalisere trygghet. Torden, raketter, barnehyl, skrik og bråk reagerer hun ikke på, men kan f.eks. reagere på lyden av en trillebor, sag i nabolaget, eller hvis naboen f.eks. Styrer med helt ukjente lyder i hagen, rare bevegelser... Sjelden hun bjeffer, men hun småboffer! Det jeg egentlig ville ha svar på er om jeg skal fortsette med et strengt nei, eller om jeg rett og slett skal late som ingen ting ;-) Ellers får hun mye aktivisering i form av tur, hjernetrim, trening, leker, bein osv. Så tviler på at det har noe med mangel på dette å gjøre! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lat som ingenting, gjesp høyt og tydelig, gjerne med tunga ut og knip igjen øynene/blunk masse - dette er skikkelig kjedelig og IKKE noe å bry seg om! Dempende signaler til hunden :) Enda mer tydelig: sett deg ned, legg deg ned eller gå ut av rommet i motsatt retning, og sett deg/legg deg der. Dette kan du med fordel gjøre andre ganger uten at det er noe å dempe for, men bare for å roe ned hunden og å lære henne ditt "slappav"-språk (når du faktisk slapper av, da). Så kan du jo gi godbiter når hun er flink!

Ville ikke gitt negativ oppmerksomhet (strengt nei etc), det gjorde vi med den forrige familiehunden, og det endte ALLTID opp med at han måtte ha det siste ordet, gjerne 20 min etterpå, bare som et lite brum. Haha. Altså lite effektivt. I tillegg kan det være dumt i forhold til trygghet/utrygghet.

Jeg har litt samme greie med min hund, han reagerer på folk i døra utenfor, i trappeoppgangen, osv. Han kikker alltid bort på meg for å se min reaksjon, også om det går i døra inne hos meg og noen kommer. Hvis jeg blir sittende (liggende...) blir han det også. Jobber fortsatt med ringeklokka...

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...