Gå til innhold
Hundesonen.no

Halt - noen tanker om andre årsaker enn strekk?


Aya
 Share

Recommended Posts

Zima begynte plutselig å halte forrige helg, men jeg har hele tiden gått ut fra at det har vært på grunn av en strekk. Grunnen til det er at hun slutter å halte så fort hun blir varm/er i bevegelse (da kan jeg ikke se noe som helst på bevegelsesmønsteret), hun er ikke varm/hoven og virker ikke som hun har vondt annet enn når hun har ligget stille en stund. Det har blitt bedre utover i uken, men hun er altså fremdeles halt og muligheten for at det er noe annet har slått meg. Skal til vet neste uke om hun ikke er bedre da, men har noen noen forslag til hva dette evt. kan være annet enn det jeg har tenkt? Og, bør hun få turer? Synd å la være, for hun er fryktelig sprek og ivrig bare etter å ha ruslet noen få meter i hagen ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skikkelig strekk kan godt ta noen uker å bli kvitt. Om ikke der er andre tydelige grunner til at hun halter (fremmedlegemer mellom tredeputer, sår på poter, knekt klo osv), er det mest sannsynlig strekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken fot er det hun halter på? Og at hun ikke halter under oppvarming, vil det si at det er halting etter å ha ligget i ro og fram til man har gått litt?

Sånn var det nemlig på bikkja når korsbåndhelv*tetet brøt løs. Men det er en bakfot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I høst haltet Leo litt til og fra, men vi kunne ikke se eller finne noen årsak. Ringte til veterinæren og de anbefalte i første omgang å sette poten det gjaldt i grønnsåpebad i tilfelle han hadde en flis i puta, og for Leo sitt tilfelle så var det tydeligvis det, for etter et par runder med det haltet han ikke mer. Kan jo være noe slikt hun har fått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken fot er det hun halter på? Og at hun ikke halter under oppvarming, vil det si at det er halting etter å ha ligget i ro og fram til man har gått litt?

Sånn var det nemlig på bikkja når korsbåndhelv*tetet brøt løs. Men det er en bakfot.

Det er en bakfot hos henne og, og ja, hun halter noen steg, eller - hun holder foten oppe noen steg, så retter hun den fint ut og løper, leker, hopper og spretter rundt på bakbeina som vanlig etter det. Jeg krysser fingrene for at det er en strekk, hun har ingen synlige tegn på flis o.l. heller. Skal som sagt til dyrlegen rett over helgen dersom det ikke gir seg til da ... Nå ble jeg litt engstelig egentlig ... Hun skal ikke gjennom noen operasjon grunnet diverse andre helseproblemer, så hvis det er et røket korsbånd eller lignende ... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi skal nå ikke være for negative nå! Det kan jo være flis også :hug:

Når bikkja mi hadde symptomene sine var følgende typisk: bikkja er aktiv - den ligger i ro en periode - den røyser seg opp, "hopper litt 3-bein", går så på foten og halter litt, før den etter 1-2 minutter gikk helt normalt på foten. Om det er noe trøst så går det VELDIG greit med Onsior/Previcox i en periode, hvis korsbåndet ikke har røket. For det var jo betennelse som gjorde vondt, og når betennelsen ble dempet av medisner var alt greit. Men hos oss var det så mye forkalkninger at korsbåndet røk til slutt. Da merket jeg en endring mot at hunden var halt "hele tiden". Men den preliminære fasen med forkalkninger, betennelse og slitasje var typisk sånn - halting fram til oppvarming, og så var det som om alt var borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, takk for litt beroligende støtte! Det stemmer veeldig godt med hvordan du beskriver det, minus haltingen - her er det ingen mellomting mellom tre bein og full fres. Men, tar ikke sorgene på forskudd, kanskje er hun helt fin over helgen. Vi håper det!! Kan hun tures synes dere? Hun virker virkelig ikke som hun har vondt når hun er i bevegelse ...

EDIT: Jeg ringte dyrlegen min, og det var selveste sjefen som tok telefonen, så det var veldig greit. Han er spesialist på ledd/skjelett og både flink og brutalt ærlig. Han sa at hun skal få turer som vanlig, og jeg skal se det an en uke eller to til, for enten går det over (og da er det en bagatell), eller det gjør ikke det og da blir det uansett ikke verre av å se det ann litt. Jeg elsker dyrlegen min som ikke benytter enhver mulighet til å suge pengene fra folk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sjekka for akillesluksasjon (sheltiehæl)? Sheltien min hadde tilsvarende symptom som din med av/på-halting på bakbeina, halta når senen hoppa av og var heilt fin nokre steg seinare når senen kom på plass igjen. Kunne også høyre knepping, spesielt når ho satt seg ned. Ein operasjon på Jeløya og ho ha vore heilt fin seinere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sjekka for akillesluksasjon (sheltiehæl)? Sheltien min hadde tilsvarende symptom som din med av/på-halting på bakbeina, halta når senen hoppa av og var heilt fin nokre steg seinare når senen kom på plass igjen. Kunne også høyre knepping, spesielt når ho satt seg ned. Ein operasjon på Jeløya og ho ha vore heilt fin seinere :)

Nei, som sagt var dette noe som kom helt brått på forrige helg, og som jeg aldri har sett tidligere (hun er 6,5 år). Takk for tips, skal huske på det dersom hun må inn til vet om en ukes tid!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, som sagt var dette noe som kom helt brått på forrige helg, og som jeg aldri har sett tidligere (hun er 6,5 år). Takk for tips, skal huske på det dersom hun må inn til vet om en ukes tid!

Husker ikkje heilt kvar lang tid Blida gjekk før ho vart diagnostisert, men ville sjekka det snarast mogleg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikkje heilt kvar lang tid Blida gjekk før ho vart diagnostisert, men ville sjekka det snarast mogleg :)

Ja, hun skal selvsagt til en grundig utredning hos veterinær om ikke dette gir seg!! Men som sagt så har jeg snakket med en veterinær jeg stoler veldig på i dag - han eier en stor dyreklinikk og er spesialist på skjelett/ledd o.l. - og jeg har brukt han før. Han ville at jeg skulle se det an en ukes tid til etter å ha hørt symptomene, opprinnelse til symptomene og diverse, så da hører jeg på han :) Det er uansett han jeg vil gå til med henne om det nå blir slik at hun skal dit. Hvordan oppstår akillesluksasjon? Zima halter forsåvidt ikke, hun vil bare ikke sette foten i bakken før hun har hoppet et par-tre steg og strukket godt på seg. Det knepper ikke og hun har ingen problemer med noen bevegelser.

Jeg heller litt mot enten en strekk eller korsbåndskade fordi dette oppstod veldig plutselig etter en runde med heftig lek. Men jeg er jo absolutt ikke veterinær, og det kan jo faktisk være nesten alt mulig! Takk for innspill, jeg skal absolutt skrive det ned og spørre vet om det dersom hun nå ikke blir plutselig bra over helgen. Noe jeg virkelig håper ... Hvis ikke blir hun den fjerde hunden min med en alvorlig/livstruende skade på 7 år ... :(

Det er forøvrig av ulike grunner ikke mange operasjoner som er aktuelle på henne, fordi hun har endel andre issues i tillegg, blant annet en kranglete kropp etter borreliainfeksjon (jeg har vurdert å la henne slippe hver høst siden hun fikk det, men så friskner hun til igjen og fungerer veldig bra), og et par mindre mentale brister. Å la en slik hund, som attpåtil er 6,5 år gammel, gå gjennom en operasjon og rekonvalens skjer bare dersom sistnevnte er veeldig kort og prognosene opp mot 100%. Så krysser, krysser, krysser fingrene for at dette bare ER en strekk og at det går over av seg selv.

Bones: Takk for film, skal sjekke når jeg kommer meg bort fra jobb-pc (blokkert her)! Interessant å se om symptomene er like!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Blida kom det plutselig og utvikla seg i grunnen fra ingenting til operasjonsstadie ganske raskt (2 veker?). I begynnelsen kneppa det ikkje, og det kneppa ikkje alltid. Etter kvart ville ho nesten ikkje sette seg ned og tisse, antagelegvis grunna den ekle kneppinga då senen hoppa av. Rask operasjon på Jeløya, båndturer i tre veker, så var alt som normalt igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oki, det hørtes jo veldig greit ut, hvis det nå først skal være noe som må opereres. men på filmen hoppet hunden inn og ut av haltemodus, gjorde Blida det? Zima viser kun tegn til å hoppe på tre bein etter hun har ligget, aldri ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på en ting - hvis du har lyst å teste om kneleddet er det konkrete problemet tar du et tak i beinet mellom kneet og haseleddet, og "bretter foten helt opp". Altså som om hunden sitter, om du skjønner, bare i stående posisjon. Hold i kanskje 5-10-15 sekunder, også slipper du, og går med hunden.

Da jeg var til utredning hos veterinær gjorde hun dette, og hunden ble UTPREGET halt av at veterinæren hadde holdt beinet på den måten. Dette var visstnok tydelig tegn på betennelse/slitasje/korsbåndsskade/forkalkninger-ish.

Worth a shot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oki, det hørtes jo veldig greit ut, hvis det nå først skal være noe som må opereres. men på filmen hoppet hunden inn og ut av haltemodus, gjorde Blida det? Zima viser kun tegn til å hoppe på tre bein etter hun har ligget, aldri ellers...

Blida var ikkje så ille som den på filmen, vil tro den har gått med dette ein stund? Eg husker diverre ikkje konkret korleis det utarta seg med Blida, siden min søster hadde henne på den tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man skal bøye opp en hund som Kanger beskriver, så skal man være obs på at det er ikke bare å ta opp beinet og bøye, beinet skal også vinkles litt, alt etter hvile feil man ser etter ;)

Jeg ville latt en som kan det å bøye opp gjøre det, da blir resultatet mer pålitelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flåtten er her allerede :(

Ja, men boreliose tar gjerne litt tid før hunden får symptomer. Hunden kan bli bitt i en måned, og først få symptomer på boreliose to-tre måneder senere.

Om det er boreliose er det kun blodprøve som kan si. Det behandles med antibiotika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja, men boreliose tar gjerne litt tid før hunden får symptomer. Hunden kan bli bitt i en måned, og først få symptomer på boreliose to-tre måneder senere.

Om det er boreliose er det kun blodprøve som kan si. Det behandles med antibiotika.

Denne hunden har jo påvist borreliose fra før, står det i TS tidligere innlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zima fikk som Gråtass sier påvist borreliose for flere år siden, har blitt behandlet med antibiotika, men har dessverre endel ettervirkninger fremdeles. Tror ikke det har noe med dette å gjøre, typisk borrelioserelatert halting er f.eks at hunden bytter på hvilket bein den halter på og at den virker stiv og vond i hele kroppen, nesten giktisk. Flått er noe herk!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høh. Zima er mye mye bedre! Det hender hun avlaster foten bittelitt med en gang hun har ligget, men ellers virker hun så fin! Hun er superhappy om dagen og spinner rundt, akkurat som hun føler seg bedre også ... Ååhh, KRYSSER fingrene for at dette faktisk bare VAR det jeg trodde - en skikkelig heftig strekk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zima ble dårligere i beinet igjen i går, og vi dro rett til dyrlegen i dag. Hun ble røntget og klemt på (og jeg var fullstendig nervevrak, helt sikker på at jeg kom til å dra hjem med bare et halsbånd). Jeg er så heldig at min faste veterinær er spesialist på ledd- og skjelettlidelser, så føler meg veldig trygg på at hundene mine får den beste utredning hos han. Resultatene av røntging og undersøkelser: Alt fint med hofter, haser og akillessene. Ingen synlige forkalkninger, men muligens en svak forkalkning i et kne. Korsbåndet er ikke røket, men kan ha en skade/svakhet allikevel. Hun har vondt i et kne, menisken, men ikke slik at den bør opereres! (På dette tidspunktet danset jeg banandansen på veterinærkontoret) Alt i alt mente han at med hennes historie og resultater av undersøkelsen, pluss det at så fort hun er varm viser hun absolutt ingen tegn til smerte, anser vi det som at hun er i funksjonell stand. Han sammenlignet med seg selv, som gikk med skadet menisk i 20 år :P Hun fikk metacamsprøyte og skal gå på glucosamintilskudd hver dag i to mnd, pluss smertestillende ved behov. Hun kan gå sånn i flere år - hun kan ryke korsbåndet helt, og hun kan bli helt bra over tid - vanskelig å si pr i dag. Men jeg fikk med levende hund selv, og jeg krysser fingrene for at hun holder seg såpass bra som hun er nå. Skal dog begrense herjingen hennes og være nøye med oppvarming og nedtrapping fremover.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...