Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan opplevde du rasebytte...?


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg gikk fra dobermann til greyhound og det har vært kjempebra! Jeg passer så mye bedre sammen med en greyhound enn en dobbis. Jeg satset høyt fra starten av og fikk mye mer hund enn jeg trengte, og da å gå fra "mye til mindre", blir jo da som oftes mye mer behagelig enn å gå fra lite til mye. Ihvertfall er sjangsen for å bli skuffet/overrasket/overlumpet mye større hvis du har en rolig grei rase og får da en krevende en.

Jeg tror min erfaring med en krevende rase har gjort at jeg kjente endel forandring å gå over til greyhound, som jeg kanskje ville ha opplevd som noe vanskelig/ krevende hvis jeg hadde gått "rett på" den som nybegynner.

Jeg har ihvertfall et mye mer behagelig og trives mye bedre med hundeholdet mitt nå.

Jeg tror at hvis man vet hva man ønsker og er bevisst på det, er det lettere å gjøre riktige valg og unngår at man blir skuffet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra papillon til bc. Gikk ikke så bra, men det tror jeg hadde mye mer med individet å gjøre, enn selve rasen, har jo en border collie nå og venter en til snart (samt jobbet på kennel med 15-20 slike skrullinger og ingen av de var som hun første jeg hadde.)

Synes ikke aktivitetsnivået mitt ifh til det å trene med hundene har forandret seg. Det ble jo en liten omveltning ifh. til drifter, men ellers synes jeg ikke det er så stor forskjell, egentlig, de er egentlig ganske like. Eller, kanskje ikke like, men de passer iallefall veldig godt sammen! Noen spesielle skrullinger er dem begge to, så. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra hovawart til samojed, og det var veldig rett valg for meg! Har ikke angret et sekund. Samojedene passer perfekt inn i vår livsstil, både med tanke på gemytt/væremåte og aktivitetsnivå. Min hundeinteresse har endret seg etter som jeg selv ble mer voksen, og jeg vil ha enkle, greie, ukompliserte hunder som tar livet med et smil og er med på de aktivitetene jeg trives med nå.

Dessuten er det så herlig å kunne leve med en flokk (7stk pr nå) som vi gjør, de bor og lever med oss hele tiden og det er herlig (og hårete, hehe..) !! De er veldig behagelige å ha i hus, 7 samojeder "tar mindre plass" en hva en hovawart gjør. De utrståler en ro og godhet som smitter veldig lett over på meg, og det er en veldig god følelse som jeg ikke har opplevd fra de andre rasene jeg har hatt/har (hadde toller, har BC). Også er det deilig å ha hunder som er tvers igjennom glade i alt og alle, det finnes ikke et fnugg av skarphet eller vokt i disse dottene her.

For all del, jeg har vært glad i de hoffene jeg har hatt, men jeg går aldri tilbake!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bc til corgi, til kelpie, til aussie :-P

Corgi en var jo en liten tyrann, kelpien var bare snill og søt og doffen startet sin karriere med å skalle meg rett i operasjons såret :-P

Veldig nyttig info tenker jeg :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke byttet raser syns jeg, selv om jeg er på rase nr 7. :aww: Jeg har ikke byttet fordi jeg har ikke landet på en rase før riesen, og der har jeg bare et midlertidig opphold, syns ikke jeg har byttet riesen i saluki og basenji selv om jeg har anskaffet meg det etter at riesenen kom i hus. og sitter igjen med de rasene etter at hun ble borte. De er fremdeles riesen som er MIN rase - selv om jeg er veldig fornøyde med bonusrasene mine.

Når jeg tenker på rasebytte så tenker jeg ikke på å ha en av den rasen og så prøve en av den nestegang, og kanskje en tredje gangen etter - som jeg selv har gjort - da tenker jeg mer på å en rase over flere år (og individer) - gjerne det man definerer som hjerterasen, og SÅ gå over på noe annet fordi man finner ut at en annen rase passer bedre til det man ønsker nå. Selvsagt bare min mening om saken. :)

Forøvrig så har bonusrasene mine vært helt supre - jeg har satt meg greit inn i hva jeg kan forvente, og har jo overhodet ikke forventet noe mer enn det jeg har fått - de overraskelsene jeg har fått har stort sett vært positive med tanke på egenskaper og mentaliteten. Men jeg har mye større forskjell mellom mynde/basenji og "hovedrasen min" som er riesen, enn det vil bli om man bytter innad i gruppe 1, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra Border Collie i flere år (tre voksne hunder, samt et valpekull) til nå Chinese Crested Powder Puff. :ahappy:

Og det er virkelig et bytte av rase man merker...

Jeg elsker BC for dens lynne og oppmerksomhet, dens varhet og dens evne og ikke minst vilje til å please. Det er hunder som, i de rette hender og forhold, gir alt... og mere til, så lenge en ber dem om det. Elsker å jobbe, elsker å være med, generelt sett elsker det meste. De er førerorienterte og selvstendige, smarte og morsomme å jobbe med.

Men da jeg måtte avlive min siste unghund bare 11 mnd gammel, klarte jeg ikke tanken på en ny BC. Den ville blitt sammenlignet, og ville nok ikke klart å nå opp.

Samtidig er jeg nå student, og er dermed mer hjemme, og har ikke like mye tid til å trene og løpe i skogen som jeg hadde før. Gården er solgt, sauene vekke og behovet for en arbeidshund ikke lengre eksisterende.

Når jeg da så meg om etter ny hund, ville jeg se om jeg kunne få en av de andre rasene som alltid har fasinert meg :)

Jeg tittet litt på Pumi (som jeg en dag skal ha, definitivt!) men fant ut at dette er en for krevende hund for meg pr i dag pga studier og små barn. Jeg har rett og slett ikke tiden som trengs for den typen hund nå.

Så når jeg valgte ccpp, var det flere ting som spilte inn.

De er små hunder, lette å ha med deg rundt hvor en nå skal.

Røyter ikke :D

Mye pelsstell, men jeg elsker pelsdilling, så midt i blinken for meg. Den nakne versjonen har jo ikke samme pelsstellet, men er endel stell knyttet til dem også.

Har sterkt bånd til eier/familien, og er ofte ikke overvettes interessert i andre mennesker (vel, individforskjeller her som hos alle andre raser).

Lette å lære hverdagslydighet, selv om de ikke kan måle seg med BC.

Det er enkle hunder å forholde seg til, aktiv når jeg er aktiv, og daffer hjemme hvis jeg sitter å jobber hele dagen med studier.

Ikke noe utpreget jakt/vokt/gjeting, og er stort sett fornøyd med bare å få være med :wub:

Jeg kjenner at selv om spranget var stor fra BC til CCPP, så var det riktig for oss nå :)
Senere blir det kanskje andre raser igjen, dog kan jeg ærlig innrømme at BC står meg nærmest, mens kinseren tar stadig innpå :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra boxer til hollandsk gjeterhund, KH sådan.. Og omveltinga har vært stooor :D Men det var noe som jeg var helt forbedredt på, og som jeg er veldig glad for at jeg gjorde. Dette individet passer meg veldig godt, han er en drøm å trene med, tross at vi har hatt noen uenigheter opp gjennom ungdomstida ;) Så lenge jeg ikke får meg unger og gubbe, så vil det alltid være en hollender eller malle i mitt hus :D

Det vanskeligste med å skifte rase, er å finne frem i oppdretterjungelen synes jeg. I boxerverden visste jeg hvem jeg ikke ville kjøpe fra, og hvilke individer jeg skulle holde meg unna, men i en ny rase er man helt grønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi byttet fra wheaten terrier til dobermann. Dem e vel så ulik som man får det. Men det var vi forbedret på. Å må si at det e mye gøyere å trene med Dobermann. Men vi hadde planlagt godt. Å vi brukte mange år, fra vi bestemte oss å til Bella va i hus

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg byttet fra Cavalier til en Flat Coated og der var det STOR forskjell! Men det visste jeg jo og jeg ville ha en rase som hadde litt mer i seg enn cavalieren når jeg skulle satse på lydighet og bruks.

Så langt er jeg veldig fornøyd med flaten og hun jeg har er akkurat en sånn hund jeg hadde ønsket meg. Nå er hun bare en unghund så jeg regner med at hun kanskje roer seg litt mer etterhvert.

Det jeg er helt sikker på er at det blir Flat neste gang jeg skal ha hund også. Har sett på mange andre bruksraser, men det er alltid flat jeg kommer tilbake til.

Så jeg er veldig fornøyd med mitt rasebyttet, selv om cavalieren jeg har selvfølgelig også er helt perfekt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra pointer til groenendael. Den første forskjellen som slo meg var en dag jeg var ute på tur med pelsdotten da han var en 8-9 uker. Plutselig var han borte, og jeg speidet utover marka for å se hvor han var blitt av, plystret og styrte. Så hoppet han på meg, han hadde sittet ved beina mine hele tiden han. :rolleyes: Han syntes tur var småkjedelig, og gikk gjerne fri ved fot omtrent en hel timestur. For meg som var vant til å belønne omtrent all kontakt, så var det litt merkelig å gjøre seg dritkjedelig så poden skulle finne på andre ting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke store byttet her i gården. Jeg gikk fra Sheltie til Collie langhår (dvs, jeg har begge) og er strålende fornøyd med begge. Jeg elsker begge rasene, men Collien er nok kanskje enda nærmere mitt hjerte. Disse hundene er jo like av utseende, like i oppførsel og har veldig likt aktivitetsnivå. Derav veldig liten overgang. Collien er riktignok mer sosial og enkel å ha med å gjøre. Jeg kommer til å ha Collie så lenge jeg kan ha hund i hvert fall, rasen passer meg perfekt :)

Nå bor jeg riktignok ikke sammen med mine egne hunder. Derimot så bor jeg sammen med samboerens engelsk setter. Det er en MEGET stor forskjell fra de jeg er vant til å bo sammen med, og jeg kommer aldri til å eie en fuglehund. Den typen hund passer meg ikke under noe omstendighet, og jeg skulle gjerne bodd sammen med mine egne i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min første hund var en blandingshund, og egentlig var ikke forskjellen til springer så veldig stor, bortsett fra at jeg synes springeren var utrolig dum i forhold til han, men så var jo han et geni også da.. Ellers har jeg prøvd meg på cairn, det gikk greit, men jeg har ikke henne mer, vi passet ikke sammen. Fikk det ikke til å funke; hun ville ikke det jeg ville, og jeg fant ut at da kunne noen andre få gleden av henne fremfor at jeg skulle gå og irritere meg over ting andre folk ville elsket. Flott hund, men ikke en som passer meg.

Jeg tenker som så at dersom man er i en fase hvor man skal kjøpe ny hund, og man vurderer andre raser, så kan det tyde på at man ikke har funnet den perfekte rasen for seg. Det kan være forskjellige ting som gjør at man vurderer andre raser, feks at livet har forandret seg, tiden og energien man ønsker å bruke har blitt mer/mindre, osv. Jeg er litt der selv nå, og kommer til å prøve en annen rase jeg egentlig ikke skulle ha før jeg ble pensjonert hadde jeg bestemt meg for... :P Jeg skulle ønske jeg hadde den tiden, energien og pengene til å holde på med springer slik jeg egentlig ønsker, men jeg må bare innse at det har jeg ikke, og da er det kanskje ikke noe sjakktrekk å velge en ny en. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en blandingshund, og egentlig var ikke forskjellen til springer så veldig stor, bortsett fra at jeg synes springeren var utrolig dum i forhold til han, men så var jo han et geni også da.. Ellers har jeg prøvd meg på cairn, det gikk greit, men jeg har ikke henne mer, vi passet ikke sammen. Fikk det ikke til å funke; hun ville ikke det jeg ville, og jeg fant ut at da kunne noen andre få gleden av henne fremfor at jeg skulle gå og irritere meg over ting andre folk ville elsket. Flott hund, men ikke en som passer meg.

Jeg tenker som så at dersom man er i en fase hvor man skal kjøpe ny hund, og man vurderer andre raser, så kan det tyde på at man ikke har funnet den perfekte rasen for seg. Det kan være forskjellige ting som gjør at man vurderer andre raser, feks at livet har forandret seg, tiden og energien man ønsker å bruke har blitt mer/mindre, osv. Jeg er litt der selv nå, og kommer til å prøve en annen rase jeg egentlig ikke skulle ha før jeg ble pensjonert hadde jeg bestemt meg for... :P Jeg skulle ønske jeg hadde den tiden, energien og pengene til å holde på med springer slik jeg egentlig ønsker, men jeg må bare innse at det har jeg ikke, og da er det kanskje ikke noe sjakktrekk å velge en ny en. Dessverre.

Hei, Huldra! Koselig å se deg igjen! Jeg har savnet deg her inne.

Kan jeg spørre hvilken rase du vurderer nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med border collie, og diverse fuglehunder. Mao vant med krevende hunder med mye drifter og stort aktiviseringsbehov. Da jeg fikk whippeten i hus syntes jeg den var en bemerkelsesverdig rolig valp, og den har jo bare blitt roligere! :P Helt klart deilig med en mindre krevende hund (men jeg bor jo fortsatt med bc-en, så får da den trimmen jeg trenger ;)) og for min del nesten utelukkende positivt med rasebytte. Eneste jeg kan klage på må vel være whippetens hjernekapasitet, men der er det vel ingen som slår bc-en uansett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at dersom man er i en fase hvor man skal kjøpe ny hund, og man vurderer andre raser, så kan det tyde på at man ikke har funnet den perfekte rasen for seg. Det kan være forskjellige ting som gjør at man vurderer andre raser, feks at livet har forandret seg, tiden og energien man ønsker å bruke har blitt mer/mindre, osv. Jeg er litt der selv nå, og kommer til å prøve en annen rase jeg egentlig ikke skulle ha før jeg ble pensjonert hadde jeg bestemt meg for... :P Jeg skulle ønske jeg hadde den tiden, energien og pengene til å holde på med springer slik jeg egentlig ønsker, men jeg må bare innse at det har jeg ikke, og da er det kanskje ikke noe sjakktrekk å velge en ny en. Dessverre.

Så hyggelig at du er tilbake Huldra! :D

Ja, ikke sant, jeg er jo kjempe fornøyd med mitt individ av rasen. Men når de fleste aussiefolk sier at min er spesielt enkel, så tar jeg ikke sjansen på å kjøpe en til, som kanskje blir motsatt av den jeg har. Min aussie klarer seg bra uten annet enn turer, hun eter ikke opp huset, bjeffer ikke noe mer, eller blir ikke vanskelig. Hun bare sover, og venter på at det skal skje noe. Og når vi trener, så er hun kontollerbar, hauser seg ikke opp som en idiot, og jobber godt. Jeg har møtt mange som har hatt aussie, som ikke var fornøyde med sin hund, og som har blitt kjempe overrasket over hvor enkel og grei Jatzy er. Noen har til og med sagt at hu er mer collie i huet enn aussie, at hun ikke er rasetypisk. Men det er hun, hun har gjeter instinkt og mye vokt, er aktiv og alert -men veldig kontrollerbar og balansert. Iallefall i hverdagen, om hun hadde vært sånn på en MH aner jeg ikke, for hun er ikke testet.

Forskjellen på hverdagen min nå og før, er jo det at jeg jobber 100%, noe som gjør at det blir mindre tid til hund. Jeg bor også i byen, kontra da Jatzy var unghund, da bodde jeg på landet med skauen utafor døra. Hadde også mer mulighet til å få trent på hundeklubben osv, noe jeg ikke har nå (Får trent agility 1 gang i uka sånn ca, men foruten om det, så blir det mye egentrening). Og derfor er jeg redd for at Jatzy er spesielt enkel, og at en ny aussie mest sannsynelig ikke vil kunne tilpasse seg det livet jeg lever nå. Men jeg er redd for å velge en rase som skuffe meg mtp trenbarhet og avknapp.

Dette ble mye :P

Men det er bare å komme med fler innspill folkens, spesiellt dere som har gått fra aussie til noe annet, eller motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har DP og BC. BCen (Linus) har jeg bare hatt i en mnd ca, så det er ikke med store erfaringen jeg sitter med. Men i forhold til rasebytte så er det spranget fra DP til BC veldig stort, og det har jeg kjent veldig på. Super morsom å gå tur og trene med, og veldig uvant å ha innendørs :P Jeg er vant til hunder som nesten ikke merkes når de er inne, plutselig hadde jeg en småvilter BC unghund, midt i eksamenstiden. Hjelpes, det var skummelt :P Nå går det kjempe fint, vi har fortsatt utfordringer, men vi fungerer bedre og bedre sammen for hver dag. Vi holder liksom på å lærer hverandre å kjenne, og finne litt ut av hvordan trening og tur faktisk skal foregå, og hvordan man oppfører seg inne. Det som er utelukkende positivt (kan selvsagt være mer individ- enn rasebasert) er at Linus er en hund jeg ikke trenger å "diskriminere" hvem som kan få hilse på- av hverken hunder eller folk. Det er ufattelig deilig! Han er liksom typen man bare kan gi til hvem som helst og bare gå sin veg uten å bekymre seg for at bikkja skal gjøre noe galt :P

DP tror jeg egentlig jeg aldri kommer til å ha igjen :P Jeg elsker Aro, virkelig, han er verdens beste! Men har møtt alt for mange som har de samme dillene som Aro, og veldig mange som er "verre" om man kan si det slik. Det handler kanskje ikke så mye om at de er drittbikkjer, men at det for meg er drittbikkjer- fordi jeg ikke vil ha hunder jeg må ta slike forbehold med- jeg kunne sikkert hatt det hvis jeg var typen som gidder å ta forbehold- og som vet hvordan man håndterer det. Da hadde jeg sikkert vært storfornøyd- for guri, han har mye fine sider :heart:

Så, summasumarum så har rasebyttet så langt vært veldig bra, men også veldig utfordrende. Man kan planlegge og tenke og tro så mye man vil, men overraskelser får man seg likevel. Det jeg synes er den største utfordringen er jo at han ALDRI blir sliten. Men har liksom slått meg litt til ro med at det kommer med alder, og at han ikke trenger å være sliten for å ha det godt heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Huldra! Koselig å se deg igjen! Jeg har savnet deg her inne.

Kan jeg spørre hvilken rase du vurderer nå?

Hei ja! Trivelig å være tilbake igjen også, får se hvor lenge det varer før jeg plutselig blir kjempeopptatt igjen. ;) Du kan gjerne spørre om rasevalg, men jeg tror jeg vil holde det litt for meg selv inntil det er helt i boks. ;)

Det Poter sa! Jeg har og savnet Huldra her inne :)

Takk, så koselig å høre!

Så hyggelig at du er tilbake Huldra! :D

Tusen takk for så hyggelig velkomst! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...