"du skulle ikke ha vært her"

[HHC]

I mitt hode kan man dele tankene sine med vilt fremmede om man har noe hyggelig å si.

Hvis man ikke har det kan man dele disse tankene og eventuell frustrasjon med andre i bilen, på vei hjem fra utstilling hvor ingen andre hører deg.

Så er det kanskje to sider av denne saken, men så fremt ikke den som har skrevet blogginnlegget spurte om den andre personens mening om hunden burde faktisk vedkommende holdt kjeft, uansett om det er sagt på en velmenende måte eller ei!

[Gjest]

Jeg stiller for oppdretters skyld. Og fordi barna mine syns det er morsomt, og av samme grunn har jeg ofte latt en av dem få føre hunden - med vekslende "hell" uten at jeg latt meg affisere av det. Litt vittig er det dog at jeg etter utstillinger har fått høre "konkurrenters" meninger om hunden min, uten at jeg har spurt etter dere smening. Og den er sjelden veldig bra (mye mye mer negativ enn noen dommere noen gang….)

Så motivet for å uttale seg negativt om andres hunder kan man jo tenke seg.

Ikke alle har like "tykk hud" som meg. Og jeg syns det er trist at en aktivitet som potensielt kan være en sosial og hyggelig "happening" skal forsures av kompetetive folk uten gangsyn.

[Gjest]

Har fått en lignende selv. Ellie hadde rødt og ck, kanskje en blå bak seg da vi fikk gul på NKK Bjerke. Da var det en som benyttet anledningen til å si at jeg ikke burde stille på så store utstillinger med henne...

Kelpiemiljøet er bare så mye hyggeligere enn spanielmiljøet ringside syntes jeg...

[Pringlen]

Tja. med tanke på avlsarbeidet er det jo faktisk egentlig nyttig å stille ut Suff- hunder også. de viser hva slags avkom foreldrekombinasjonen har gitt, og sier noe om foreldrene. Kanskje ikke alle oppdrettere som synes det er kult at avkom fra deres kennel /hunder blir stilt ut om de er S eller G hunder, men om de finnes, så finnes de.

Dessuten- det er da opp til eier å bestemme om det er bortkastet eller ikke?

Helt klart. Nå står det vel også i bloggen at denne hunden ble stillt dagen før også. Og at vedkommende som slang med leppa hadde sittet å pratet med hundeeieren en stund før de utrivelige ordene ble sagt.

I en slik setting, tror jeg godt jeg kunne ha ymtet innpå at det kanskje ikke er noen vits i å stille hunden mange ganger, siden resultatet trolig blir det samme. Men selvsagt med langt hyggeligere ord.

[Rødhette&Ulven]

Jeg leste denne i går og ble helt satt ut over hvor slemme folk kan være. Mobbere finner man overalt, jeg synes ikke man skal legge skylda på utstilling siden slikt skjer i alle miljøer. Klart, det at det er et konkurranseaspekt hjelper ikke akkurat.

Jeg ser absolutt hva Siri sier også, og det trenger ikke engang være det at man er den som leser det verste i ting, men en enkelt misforståelse.

Jeg husker første og eneste gangen jeg har stilt på NKK utstilling. Jeg troppet opp med min første valp, så stolt og spent. Nervøs også. Gledet meg til å møte andre amstaff-eiere og hundene deres. Jeg så hun som den gang var raserepresentant og gikk bort for å hilse på, smilte og så henne i øynene mens jeg gikk mot henne. Og ble totalt og glatt oversett. Jeg var så flau! Skikkelig ubehaglig å bli avvist på den måten, og jeg satt igjen med et så dårlig førsteinntrykk av utstillingsmiljøet.

Senere har jeg fått mer kunnskap innabords, vært og sett på flere utstillinger, vært skriver og slikt, og ser hvor grufull timingen min var da jeg gikk mot damen som var på vei inn i ringen med hunden sin, stresset og smånervøs hun også selvfølgelig, for man skal jo tross alt prestere.

Jeg har gått turer med damen senere, møtt hundene hennes og pratet hund. Hun er ei kjempetrivelig dame med mye kunnskap om rasen, og ikke minst en lidenskap som gjorde at hun ble raserepresentant in the first place. Men så raskt kan det gjøres altså, bare tilfeligheter.

Nå mener jeg selvsagt ikke at bloggerens tilfelle var et slikt som mitt. Jeg er helt sikker på at det finnes kjipe folk i utstillingsmiljøet som i alle andre miljøer. Og jeg har selv sett hvor uglesett man kan bli enten man vinner eller taper. Dessuten vet jeg at i amstaff-miljøet har det blitt slengt "du har en pit bull" til folk som møter på utstilling for første gang, og man ler de nesten opp i trynet. Trist.

Åh Mari, du skriver så vakkert og rundt bestandig. Eia var man like raus som deg

Jeg tenkte når jeg leste blogginnlegget, at her kan det veldig gjerne dreie seg om en nybegynners sårhet i møte med en av de særeste konkurranseformene som finnes. Og at det alltid finnes flere vinkler inn til situasjonen. Synes ikke man trenger lage mer storm i det som like godt kan være et vannglass.

[Monica123]

Det er vel ikke til og legge under en stol at sheltie miljøet ikke er så hyggelig rundt ringen..Jeg er selv fersk eller hva man skal kalle det og det er kun noen få som jeg kan telle på en hånd som har tatt i mot meg..Gudskjelov går nå denne rundt på fb av sheltie eiere og det er en del som har fått opp øynene eller de sier så ihvertfall..Jeg kan vel nesten gjette meg til hvem den onde dama er også dessverre.Jeg håper ikke jenta slutter og stille ut pga dette..Desverre er rasen såpass populær at det blir store klikker rundt ringene og de slipper helst ikke nye inn.

[Guest Jonna]

Enkelte miljøer, bla Sheltie kan være stygge.

Jeg har selv vært i miljøet og bare stilt hund (uten at jeg er en del av miljøet, men hjelper venner) og opplevd en dame som med vilje sto å trampet etter hunden jeg stilte for å skremme den, klinte seg inni meg og jeg kommenterte at "ringen er stor så håper du kan trekke litt bakover." Det gikk ikke, men heldigvis så har jeg spisse albuer så jeg stilte meg bare forann henne på "min" plass. Siden har ingen av de "eldre damene" prøvd noe mer (og ja det er gjengangere i begge tilfeller.)

Det dreier seg om ren folkesjikk som voksene personer burde ha seg for godt til å gjøre.

Men, ett lite appropos til det Mari skrev, jeg er ikke noe grei å møte på utstilling (eller annen konkurranse) før jeg er ferdig med mitt. Da tenker jeg faktisk på meg og mine. Men det betyr ikke at jeg er ufin av den grunn, men kanskje litt avvisende og lite kontaktbar og kan gå fra folk mitt i en samtale

Folk som sier de kommer på en utstilling for å møte meg og bikkjene gir jeg klar beskjed om dette til. t.o.m valpekjøperene mine kan nok føle seg oversett på utstilling

[Anilex]

Min første dvergpinscher var både stor og lang. Første gang jeg møtte opp til valpeshow var jeg veldig spent, en av de første som snakket til meg var ei som i dag er en av mine aller beste venner i hundemiljøet. Jeg følte jeg fort kom inn i miljøet rundt ringen på utstilling og var fornøyd med det. Nå som jeg har lært en god del mer, og er litt flinkere til å tolke hva ting betyr ser jeg jo mer uoverensstemmelser.

Da jeg begynte å stille så kom jeg med en stor hund, som i tillegg kom fra en oppdretter som egentlig drev med dobermann og ikke hadde noe med dvergpinschermiljøet å gjøre. Derfor ble jeg ikke oppfattet som noen trussel, eller ble satt i noen bås. Nettopp det at min hund ikke var noen trussel i ringen gjorde nok også sitt til at jeg ble godt mottatt både her og der. Jeg stilte han ut mye og ble 0'et mange ganger på størrelse, men jeg brydde meg ikke så mye om det. (bortsett fra de gangene han ble 0'et og den som vant var like høy... ) At jeg kom inn i miljøet med en "dårlig hund" har hjulpet meg mye i ettertid, nå som jeg har en hund som er en trussel i ringen, og er fra en oppdretter som har hatt en tendens til å være litt frittalende,har jeg jo alt mine venner og vet hvor jeg står, selv om det blåser på toppene fra tid til annen...

Denne damen som kom bort til bloggeren for å småprate med hunden og fiske etter opplysninger endret jo tone når hun fikk høre hvor hunden kom i fra.. Kan det være noe underliggende der? Selv om en slik oppførsel IKKE er greit, kan jeg nok kjenne meg litt igjen med å plumpe ut av meg ting som ikke kommer frem helt på den måten jeg mente det. Så jeg håper det hele bunner i en misforståelse..

Uansett syntes jeg det er bra at et slikt blogginnlegg blir spredd. Vi må alle huske hvordan det er å være ny, og "grønn" på dette med utstilling, eller en annen ting for den sakens skyld. Ingen har vondt av å bli minnet på at det er faktisk lov å smile og være vennlig selv om man ikke nødvendigvis er enig i at noens hund er all that.. Det spiller jo ingen rolle, så lenge den som eier hunden er fornøyd!!

(Men erfaring tilsier at utstillingsmiljøet til tider ikke er for de med dårlig psyke dessverre )

[tm100012]

Ikke alle har like "tykk hud" som meg. Og jeg syns det er trist at en aktivitet som potensielt kan være en sosial og hyggelig "happening" skal forsures av kompetetive folk uten gangsyn.

På min andre utstilling kom det en fremmed dame som hev seg over meg og hunden for å (liksom) gratulere, og i det neste øyeblikket var hun i full gang med å grave igjennom pelsen på hunden min, for deretter å lyse opp over sin egne kritiske kommentarer. Da fikk hun slengt utav seg noe dritt om før hun like voldsomt trampet videre. Jeg sto bare der stum og sjokkert over en slik frekkhet. Men etter en slik erfaring blir man straks litt mer forberedt til eventuell en neste gang da, og nå har jeg jo ord for "sånne" også...

[Rødhette&Ulven]

Det er vel ikke til og legge under en stol at sheltie miljøet ikke er så hyggelig rundt ringen..Jeg er selv fersk eller hva man skal kalle det og det er kun noen få som jeg kan telle på en hånd som har tatt i mot meg..Gudskjelov går nå denne rundt på fb av sheltie eiere og det er en del som har fått opp øynene eller de sier så ihvertfall..Jeg kan vel nesten gjette meg til hvem den onde dama er også dessverre.Jeg håper ikke jenta slutter og stille ut pga dette..Desverre er rasen såpass populær at det blir store klikker rundt ringene og de slipper helst ikke nye inn.

Det der er ikke spesielt "rasetypisk". "Alle" rasene har sine klikker. Prøv å komme aleine på utstilling uten å kjenne noen, fytti katta, da er det bare å stålsette seg! *grøss og gru* Men henger man litt på sonen eller andre steder så blir man kjent nok med noen til at man kan presse seg med som vedheng og i det minste late som om man ikke er fullstendig Viggo Venneløs og lost in space *ler* Oj, når begynte dette å dreie seg om meg?? *ler mer*

[Shlush]

Hadde litt den følelsen når jeg tok med rottisen på utstilling. Han skulle ikke stilles ut i heletatt så vi var bare der for kos og miljøtrening og satt tilfeldigvis ved rottweilerringen :-) Rottweileren vår er langt utom rasestd, han er 73cm høy!! Mens flere av rottishannene bråkte i ringen og buset seg opp mens min bedagelige rottis lå fredelig og avslappa uten noe bråk. Tror aldri jeg har følt meg så uvelkommen ved en ring noen gang, de fleste skulte og det var ikke mulig å få et eneste smil eller nikk fra noen av dem...

[ida]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

[Anilex]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Jeg har det helt topp på utstilling, men helgen som var hadde jeg ikke meldt på noe og angret hele helgen. Var supermisunnelig på alle som var på utstilling både i Bergen og på Østlandet. Jeg kan ikke tenke meg en annen hobby nå

[tm100012]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Det er jo gøy, og det er enda bedre hvis man samtidig er forberedt over at også der finnes det folk uten normal folkeskikk, slik at man bare kan snu ryggen til sånne sure tryner

[puddellover]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Jeg skal stille for første gang, og en svært dyktig puddeloppdretter har invitert meg og flere andre ferskinger til ringtrening hjemme hos seg selv om min puddel ikke kommer fra henne

[Anette]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Veldig trivelig i kelpie miljøet spesialen var jo bare koselig, alle heiet og hoiet

[Siri]

Men, ett lite appropos til det Mari skrev, jeg er ikke noe grei å møte på utstilling (eller annen konkurranse) før jeg er ferdig med mitt. Da tenker jeg faktisk på meg og mine. Men det betyr ikke at jeg er ufin av den grunn, men kanskje litt avvisende og lite kontaktbar og kan gå fra folk mitt i en samtale

Folk som sier de kommer på en utstilling for å møte meg og bikkjene gir jeg klar beskjed om dette til. t.o.m valpekjøperene mine kan nok føle seg oversett på utstilling

Sånn er jeg også . Før vi skal i ringen er jeg fokusert på MIN hund, og forbereder oss både med pelsstell og annet, samtidig som jeg følger med på det som skjer i ringen før oss, også på rasene før OG på de hundene som evt skal inn i min rase før oss. Når folk da kommer og skravler og tar min oppmerksomhet bort fra det jeg faktisk har kommet for å gjøre, da kan jeg nok virke avvisende og litt "fjern" ja . Og det gjelder ikke bare fremmede - jeg er nok sånn overfor mine bekjente også .

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Jeg har holdt på med dette i 22 år - det hadde jeg neppe gjort om jeg mistrivdes i miljøet og alt bare var negativt . Det er her jeg har truffet mine aller beste venner, jeg har fått bekjente nesten over hele verden takket være denne hobbyen . Det er sosialt, det er hyggelig, det er lærerikt - og sikkert litt sært *ler*.

[Bellare]

Spesielt som ung er det vanskelig å bli en del av utstillingsmiljøet som fersk hundeeier. Med alder kommer gjerne litt mer selvtillitt og respekt fra andre. Det er ekstra lett å rakke ned på unge mennesker... "Hør her, lille venn..."

Den kan eg skrive under på. Fikk kjeft av ei dame som var tilskuar på Coton- ringen på utstilling ein gong, fordi eg hadde klemme i luggen til Pia når vi gjekk i ringen.

Så no er eg veldig spent på korleis folka på spesialen er, sånn face to face

[Aslan]

Det der er ikke spesielt "rasetypisk". "Alle" rasene har sine klikker. Prøv å komme aleine på utstilling uten å kjenne noen, fytti katta, da er det bare å stålsette seg! *grøss og gru* Men henger man litt på sonen eller andre steder så blir man kjent nok med noen til at man kan presse seg med som vedheng og i det minste late som om man ikke er fullstendig Viggo Venneløs og lost in space *ler* Oj, når begynte dette å dreie seg om meg?? *ler mer*

Jeg har aldri opplevd slikt innad i mitt rasemiljø (lapphund). Jeg vet krangler finnes, men jevnt over alle er hyggelige mot nye Har selv blitt tatt godt imot, og vært med å ta andre nykommere imot Både i og utenfor ringen møter man mye hjelp. Enkelte ting finnes det jo, men jevnt over har jeg møtt bare ålreite folk innen lapphund. Så heldigvis er ikke alle rasemiljøer slik!

Like mye et svar til IDA dette, håper hun ser det :)

Ellers syns jeg det var et trist blogginnlegg. Sånt skal ikke skje

[Artemis]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Jeg var på fuglehundutstilling i helgen. Jeg er jo litt utenfor miljøet (bor jo tross alt i England) men fikk jo knapt satt en fot på utstillingsplassen før mennesker jeg aldri har møtt før kom bort og tok meg i hånden. "Er det du som er Bones? Så hyggelig!" Da hunden min ble BIM så manglet det ikke på gratulasjoner og hyggelige kommentarer, og jeg synes bare at jeg traff på trivelige mennesker i løpet av helgen. Vi samlet sammen alle deltakende hunder av min rase for å ta gruppebilde også. Moro! Det finnes garantert råtne egg i dette miljøet også, men folk fremstod som jordnære og inkluderende.

Det var noen positive ord fra meg i alle fall.

[Nirm]

Det finnes hyggelige folk også Ida. Som gleder seg over andres framgang, kommer med gode ord og hjelp og backer deg opp når det går dårlig. Det er bare de negative man skriver om, og husker best som oftest. Da Nirm ble champion, så stod kioskdamen og gråt av glede for oss.

Jeg har det topp på brukskonkurranser. Der slenger ingen med kjeften, ingen er dårlige tapere eller dårlige vinnere. Som jeg opplever i hvert fall. Sikkert andre som har andre opplevelser, men min erfaring er at selv de beste kommer med oppmuntringer og gode ord.

Jeg har hatt min del av dårligere konkurrenter, treningskamerater og dommere. Det mest morsomme var da Bogar ble INT NORD UCH, og damen som kom bak oss kom bort og sa "Ja ja, det var jo ikke din feil at du vant". Jeg har hatt en treningskamerat etter meg løpende med refrenget "Ha ha ha ha, du nulla på ruta!" (fra mitt tidligere liv, han var nok egentlig veldig sur fordi at jeg ikke var interessert i han, når han var sånn ca 50 år eldre enn meg". ), der en av dommerne våre ba han stikke et visst sted og holde kjeft. Han vi debuterte for i LP (da var jeg 14 år), var av den hyggelige sorten, som fortalte meg ettertrykkelig at jeg aldri skulle ha møtt opp, fordi hunden min og jeg var så dårlige (mellom HVER øvelse gjorde han det...). Eller utstillingsdommeren som kom med en blå slufse, og kommentaren "Du får en blå en, fordi hunden din er så stygg". Men totalen er egentlig flest positive opplevelser, eller så hadde jeg aldri fortsatt å konkurrere...

Men noen mennesker burde lært at har man ikke noe pent å si, så holder man kjeft. Men man merker jo at folk tar dette er ekstremt seriøst. Det var en grunn til at Vida fikk skrytetråd på sonen i sin tid pga sin blå, og det var fordi jeg hadde folk som mente at jeg ikke hadde lov til å skryte av en blå en, fordi det var et så dårlig resultat og de hadde skjemtes over å få noe slikt noe.... Så Noomi skal få en skikkelig skrytetråd over sin gule sløyfe når den kommer.

[Tabris]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Jeg vil gjerne si at min personlige erfaring med japanermiljøet har vært bortimot utelukkende positivt. Jeg tok pelsen med på en liten utstilling i nærmiljøet ca en måned før min første utstilling - både for miljøtrening for ham og for at jeg kunne se mer spesifikt på handling av japanere. Jeg kom i treningsklær og med en ikke nybadet og utstillingsklar hund - og ble møtt utelukkende med smil og velvilje fra alle i miljøet. De hilste på Ozu, pratet med meg, kom med tips og råd og sa at jeg gjerne måtte komme til dem ringside på selve utstilingen så skulle de hjelpe med pelsstell om jeg ønsket det.

Jeg spurte om råd for en nybegynner i en FB-gruppe for rasen og fikk masse positive tilbakemeldinger - en av dem sa at jeg bare måtte komme bort til henne så skulle hun hjelpe meg. Jeg satt ved siden av henne hele tiden, hun kom med masse gode tips, så over stamtavlen hans og forklarte linjene, hjalp med pelssell og ga meg både klem og gratulasjon når jeg kom ut av ringen med rød sløyfe og CK.

Jeg var overveldet over hvor mye velvilje og vennlighet jeg ble møtt med som helt fersk. Nå skal det sies at jeg vet det ikke bare er roser og enhjørninger i japanermiljøet, det er litt av hvert møkk man kan skuffe frem der også. Men jeg personlig har aldri opplevd annet enn positiv og vennlig tilbakemelding.

Når det gjelder hun med bloggen, så synes jeg det var ufyselig og helt unødvendig oppførsel fra damen. Som andre sier - hunden hennes var jo ingen trussel mot noen, og det er mange andre måter man kan si slikt på.

[Raksha]

Noen fordeler skal det være med å være så oppslukt i sin egen boble på utstilling at folk omtrent kan si hva dem vil uten at man får det med seg.

Heldigvis har jeg bare hørt om kjipe episoder, men vet at dersom jeg skal ha en hund jeg skal stille aktivt med igjen, så skal jeg også ha en oppdretter som kan "ta meg under vingene" på utstillinger - det er mye enklere å komme inn i miljøet da enn om man møter opp mutters alene. Er helt anderledes å stille gutta mine på samme utstilling som oppdretterene stiller på og da jeg stilte schnauzern "alene", selv om jeg aldri har fått kjipe reaksjoner selv.

[Gjest]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Jeg deltar på Sølvhunden når jeg kan, og andre mindre utstillinger med mange jakthunder. Avslappet miljø, treningsklær på toente og de firbente "får lov" til å være hund. Og alle jeg har truffet slike steder har vært i gpdt humør, raus med å gratulere de andre og det har vært hyggelig. Mulig fordi utstillingsdelen er en "bisak" for de med jakthunder, og at bruksdelen anses som mye viktigere.

På de større internasjonale utstillingene har jeg mer den tilnærmingen at jeg "gjør mitt", og resten av tiden går jeg rundt og kikker på andre. Og prater ev med kjentfolk.

[OlavEmil]

Når jeg leser denne bloggen, så slår det meg vel mest at damen trolig bare har prøvd å fortelle at det er litt bortkastet å stille en hund som aldri vil få noe mer enn sufficient? Om hun har hatt en så utrivelig tone, og brukt de ordene som står i bloggen - så klart hun skulle ha pakket det inn på en helt annen måte. Det går ann å fortelle folk at det finnes nyttigere ting å bruke tid og penger på, på en hyggelig måte ;-)

Ein merkar fort om ting er meint positivt eller negativt, same kor "hjelpsamt" det som blir sagt kan sjå ut ord for ord. Hadde sjølv ein sist eg var på utstilling med Laffen. Han er 2 år gamal, og bur på landet. Med andre ord, midt i verste ungdomen, og ikkje van med mykje folk og hundar rundt seg. I ein utstillingshall stappa med andre hundar og folk, blir han dermed litt stressa, og vil bort og helse. Eg klarar å halde han att, og plagar ikkje andre hundar med at han får kome bort, det skal understrekast. Likevel var det ei anna dame med same rase som under heile utstillinga såg stygt på oss. De kjenner sikkert typen, som skular akkurat lenge nok til at dei er sikre på at du har sett det, for så å snu seg demonstrativt vekk, for så å skule att når du ser ein annan veg.

Ingen skal kome til meg og seie at det var godt meint då ho etter å ha skula slik i ein times tid kom bort og sa noko som at "Du burde bruke strupeband på han, så du har kontroll på hunden din! (fnys)", for så å setje seg bort att på plassen sin og halde fram med skuleshowet. Setninga i seg sjølv kan godt brukast som eit velmeint råd, om det er sagt med ein gong, i ein hyggjeleg tone og med eit smil. Det var ikkje tilfellet her. Og som sagt, eg hadde kontroll på hunden min, sjølv om han ikkje sat laina opp som skuleelevane i Nord-Korea.

Men, eg går heldigvis på utstilling med tanke på oppdrettar, og for avlsgodkjenning, og det bryr meg midt i granskauen kva andre måtte meine. Eg er stornøgd med Very Good .