Gå til innhold
Hundesonen.no

Reiseproblem!


Recommended Posts

Hei,

Eg har eit lite dilemma. Kjæresten min har hannhund, den skal snart til kastrering. Men det er rett før eg har planlagt ein overraskelses weekend til Spania med ho. Ho veit ingenting enda.

Planlagt reise er 5 dager etter kastrering, dvs. hunden kastreres på mandag, og reiser på lørdag. Reiseoppholdet er ifrå lørdag til tirsdag.

Dette virker jo utruligt egoistisk av meg, og har veldig dårlig samvittighet over det heile. Har ikkje så lyst å overraske ho med turen, når eg veit at me skulle vore heima med hunden. Har ordnet med pass til hunden hos ein slekting som kjenner hunden veldig godt. Men vil ikkje utsette han som kan passe hunden for masse ekstra arbeid pga. kastreringen.

Har aldri hatt ein hannhund som skal kastreres sjølv, så er veldig usikker på kor stor påkjenning dette er for den little saken. Er det møkje arbeid etter operasjonen, at det er ein stressende periode for eiger og hund?

Er det berre sånn at hunden er litt meir sløv enn det den var før, sover ein del og du må som regel berre passe på at den ikkje biter/slikker på stinga?

Eller er det mye utover dette du må belage deg på, og kor long tid bør du tenke deg at det vil pågå?

Er jo og klar over at det å komme med ein sånn tur rett etter kastrering, ikkje trenger å komme som ein hyggelig overraskelse. Siden eg rekner med at ho vil vera heima og passe på at hunden har det bra. Det var berre så dårlig timing det kunne blitt! Viss eg kanselere så har eg heller ikkje lyst å sei at eg har bestilt tur til oss, da ender det berre opp med at ho får dårlig samvittighet for at eg har betalt reise for oss begge uten at den blir brukt, som er heilt unødvendig at ho skal måtta ha.

Og det kan jo og hende at ho ikkje vil reise i det heile pga. av hundens tilstand.

Ka hadde du tenkt som hundeeiger, om du hadde fått ein bilett i neven rett etter kastreringen av hunden din, ville du reist?

Trenger tips ifrå dere erfarne hundeeigere!

Ka ville dere gjort i min situasjon?

Prøve å overraske med tur, og forklare at du har ordnet med pass for den lille pasienten hennes?

eller..

Glømme at turen er bestilt, og kanselere heile opplegget?

Var ein del spørsmål her, men takker for alle svar!

mvh

Reiselysten egoist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er jo veldig vanskelig å si, kan fort oppstå noen problemer etter kastrering og, selvom det kan være mindre ting, mens andre ganger går det jo veldig fint og leger fort.

Selv hadde jeg aldri villet ha dratt ifra hunden etter så kort tid etter en oprasjon, og hadde helt ærlig blitt veldig skuffet om samboeren min hadde planlagt noe slikt da (hadde tenkt at han ikke hadde ofret hunden en tanke).

Det er ikke mulighet for at du bare kan utsette turen 2 ukers tid? Evt. mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm.... Min hannhund hadde mye smerter en stund etter kastrering. Men så hadde han også den ene testikkelen oppe i buken, så han hadde en større operasjon enn hannhundene vanligvis har. Men, han var også veldig usikker på seg selv i noen uker...

Jeg tror at hvis hunden hadde greid seg fint, hundepasseren var til å stole på, og at alt forløp uten komplikasjoner, så ville jeg reist :) Med min hannhund, slik situasjonen var, ville jeg ikke gjort det, men det var jo som sagt litt spesielt.

Edit:

Eventuelt fortelle henne om sydenturen og bli enige om hva dere skal gjøre. Utsette reisen til hunden er kastrert og oppegående, eller reise og ta kastreringen når dere kommer hjem?

Ja, det er jo også en mulighet. Ringe veterinæren og ombooke kastreringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er en kastrering som haster av medisinsk grunn kan dere kanskje utsette den? :)

Min hannhund ble kastrert i fjor sommer og jeg hadde ALDRI reist fra ham. Min hadde store smerter og ubehag og måtte inn etter ei uke for å skjære opp og renske såret og sy på nytt - han hadde antageligvis reagert på de innvendige stingene slik at alt hovnet masse opp, og det begynte å gro ut sånn daukjøtt-greier.

Veldig veldig stressende periode for både meg/ familien og hunden og han ville bare ligge hjemme hos seg selv og døse.

Det ble litt ekstra jobb med medisiner og smertestillende flere ganger i døgnet pluss han måtte gå med body som måtte av og på når han skulle ut og den måtte byttes flere gang per dag og vaskes pga såret væsket. I tillegg måtte min være under oppsikt hele tiden så han ikke slikket så mye på såret.

Nå er det jo selvfølgelig langt fra alle som får komplikasjoner, men ting KAN skje - og da vil iallefall jeg være hjemme :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hanhund var sløv samme dag som kastreringen, etter det merket jeg ikke noe på han what so ever. Så går kastreringen som planlagt og ingenting oppstår, så bør det ikke være noe problem. Men man har ingen garantier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, kanskje kastreringen kan utsettes? Ellers så ville nok jeg og syntes det var greit å dra fra hunden min 5 dager etter operasjonen, så lenge den var hos noen jeg stolte på, og som ville tatt med hunden til dyrlege hvis komplikasjoner skulle oppstå i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om det ikke er sykdom som gjør at han skal kastreres kan dere vel utsette kastreringa til etter turen? Du klarer sikkert å lure henne til å utsette den på en eller annen måte uten å avsløre hvorfor :P

Eller hadde jeg nok ikke hatt noe problem med å reist fra en hund 5 dager etter kastrering om jeg kjente og stolte 100% på hundepasserne og alt gikk som det skulle med operasjonen. Men så er det jo en risiko med komplikasjoner ved kastrering, og hadde hunden min fått noen form for komplikasjoner ved kastreringa hadde jeg aldri dratt fra den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er og utsette kastreringen, så fremt det ikke er noe som haster (hunden har smerter etc), men iom at det er en avtale litt frem i tid så regner jeg med at det ikke er akkutt og at den sikkert kan vente halvannen uke ekstra.. Uten og vite noe mer spesifiikt rundt deres situasjon så fremstår det som den beste løsningen vertfall. :) Jeg hadde sikkert kunne dratt fra hunden min 5 dager etter en kastrering så lenge kastreringa har gått bra og jeg hadde kompetent hundepass, men om det går bra vet man jo ikke på forhånd så jeg hadde ikke villet sjanse på det.

Om du vil holde turen hemmelig så kan du jo ta kontakt med vet, forklare situasjonen og ombooke også få vet til og ringe din samboer og fortelle at op må utsettes ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange og raske svar!

Selv hadde jeg aldri villet ha dratt ifra hunden etter så kort tid etter en oprasjon, og hadde helt ærlig blitt veldig skuffet om samboeren min hadde planlagt noe slikt da (hadde tenkt at han ikke hadde ofret hunden en tanke).

Ja, det er liksom det eg og føler at eg berre setter hunden til side :hmm: Var liksom denne helga som passet før kastreringen kom inn i bilde. Og har ikkje så veldig lyst å foreslå å utesette den, siden me har eit stort problem med ein veldig seksuell gutt, som ikkje klarer å styre seg i situasjoner der det er andre hunder til stedes. Blir veldig opphaset, og har rett og slett ikke tid til å leke som den gjorde før. Nå er det berre lukte, tisse tisse tisse tisse, og så lukte litt til.

Den markerer f.eks inne, også blir den irettesatt med ett klart NEI (som den godt vet hva betyr). Uten at den klarer å roe seg ned, den får med seg "nei'et", og er kanskje litt tilstedes. For så å falle inn i samme transe, ser seg kanskje rundt etter matmor, og finner det trygt og skvetter litt igjen selv om vi sitter og ser på han. Har og tisset på meg og henne når det har vert andre hunder til stedes. Er blitt helt vill i det siste.

Så ut ifrå det så er både jeg og henne ganske lei av å være frustrert på hunden når det ikke er hans feil, men at den berre har eit så sterkt instinkt til å markere seg, dette er jo da en liten hund. Så vil ikkje utsette det, ikkje når det går på alle tre sin vellvære, da er ikke turen verdt det. Var bare at den var bestilt, og jeg ikke tenkte over datoene rett før nå.

Ja, jeg og henne stoler 100% på passer. Så det er ikke ett problem. Men er jo det viss det oppstår komplikasjoner etter f.eks at me hadde reist. Det hadde vært det værste som kunne skjedd, hadde ikke blitt en ferie lengre da. Er det vanlig at de oppstår komplikasjoner etter så lang tid, eller kommer desse ganske kjapt etter operasjonen? Vet ikke hvor lang tid det tar for evt. infeksjoner å oppstå.

Tar å setter alt på hold til dagene etter operasjonen. Om alt skulle være ok, kan jeg kanskje vurdere å spørre om hun vil reise ned over helga. Dette var jo en kjekk ting jeg ønsket å gjøre for henne, som berre er blitt fulstendig rotete og dumt..

Satser på at operasjonen går greit og at alle tre får det bedre ilag etter operasjonen. Håper da at den little tassen vår ikke er så

giret på å løfte på foten og tisse overalt hos venner og familie som har hund, og ikke minst jokke på andre hunder.

Noen andre her inne som har liten hund som de har kastrert forresten?

Fornøyd med resultatet, angående redusering av ekstremt markerings behov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å fjerne denne tråden. Vet at kjæresten min søker mye flittig rundt på kastrering for tiden, og vil ikke at hun skal finne denne og kanskje begynne å legge 2 og 2 sammen på hvordan jeg har oppført meg i det siste ;)

Siden jeg er oppstarter av denne tråden håpte jeg at det var mulig, kan en admin fjerne denne tråden for meg?

Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er kjempesøt! :)

Det skal litt til for å få slettet tråder her inne, litt sånn på prinsipp. Men du kan forsøke å trykke på rapportér på førsteinnlegget ditt og forklar, så får du se hva moderatorene gjør. :)

Utsett kastraksjonen. Den vil ikke føre til dramatisk endring over natten uansett. Noen dager fra eller til vil neppe gjøre stor forskjell. God tur!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...