Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvetid ved omplassering/salg av hund


LinL
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk ikke prøvetid på Chanti, men det var pga de bodde i sør og jeg i nord. Alt oppdretter ville var at denne hunden skulle få det stabilt i livet siden den hadde vært hit og dit noen ganger. Å ta med seg hunden nordover med fly og lang reise (som var en stressende opplevelse), ha den i noen uker for så å skulle fly den nedover igjen og så videre til nye folk igjen, var ikke noe de ønsket. Da var det bedre om hunden ble avlivet istedet enn å sendt som en kasteball, sa oppdretter. Det er jeg enig i. Men det å ikke ha prøvetid er litt ugunstig for jeg følte meg litt låst og følte ingen trygghet med at skulle det ikke gå, så kan jeg gi den tilbake. Særlig når jeg hadde kun 2 timer på å ta valget (+ tenketid på ei helg. hadde det bare vært mitt valg hadde jeg ikke tatt hunden med meg hjem) Så jeg følte det som et stort ansvar som lå på mine skuldre.

Men jeg må si at jeg trengte ca 6 mnd før hunden ble orntlig husvant og vant til oss, så noen ukers prøvetid er ikke nok syns jeg. (mulig dette er veldig individsforskjellig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk 3ukers prøvetid med Chicka, men hadde egentlig allerede bestemt meg da vi hadde gått tur i nærområdet til FOD-gården at hun kom til å bli hos meg, alt liksom stemte.

Kjente jo at det var noen ting som måtte jobbes med, men når kjemien klaffer så klarer man å jobbe med hunden også.

Så jeg vet egentlig ikke om jeg er for eller imot prøvetid, men som flere sier så hadde det kanskje vært ok med mulighet for å levere tilbake dersom alt skjærte seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Når jeg skal ha hund neste gang, godtar jeg ikke noe annet enn å ha en prøveperiode.

Først og fremst er det veldig viktig for meg at hundene går godt overens over tid (forventer ikke bestbuddies med det samme, men at det ikke er total krasj som vedvarer), da er det helt uaktuelt for min del. Selvom jeg først og fremst kommer til å lete etter en hund som jeg tror kan passe ang. aktivitetsnivå, gemytt osv. som min egen, vet man jo aldri før de har bodd sammen en tid.

Generelt er det jo viktig at man passer sammen, for det er tross alt bedre å bare ha hatt hunden i prøvetiden og funnet ut at det ikke fungerer, enn å omplassere hunden videre etter lenger tid (for hundens beste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvetid på valper da?
Jeg mener, man vet jo aldri om man vil like/takle/fikse det å ha valp, og kanskje kjemien ikke stemmer mellom deg og valpen. Eller kanskje det ikke går med valpen og de andre hundene. Eller ungene ...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele kommer vel an på om hvorfor du vil ha prøvetid?

Feks familieliv,ny type boforhold, andre dyr.

Langhelg, 1 uker eller 2 i prøvetid på voksne hunder synes jeg er lurt om det trengs.

For mange år siden overtok jeg ei 3 år gammel samojedtispe..

I starten spurte om jeg kunne få 14 dagers prøvetid.. men fikk nei.

Så jeg dro å hilste på henne.. dro hjem og tenkte i 14 dager før jeg dro å hentet henne :)

og der er veldig rett og slett derfor jeg ikke godtar prøvetid heller... Du kunne jo finne ut om du ville ha hunden eller ikke uten å ha henne hos deg så hva skal enn med prøvetid da. Du fikk hilse på hunden, gå hjem og tenke for så å finne ut hva du ville. Det synes jeg er bedre enn å hente hunden for så å tenke en stund mens hunden er der og eventuelt finne ut at nei dette vil jeg ikke, kan ikke, eller hvilken som helst grunn som måtte være aktuelt. Det er for hundens beste og eiers beste at prøvetid ikke blir godtatt, men som jeg har sakt tidligere så synes jeg at det skal være mulig å levere hunden tilbake hvis det går totalt feil vei. De hundene jeg har vært med å omplassert eller solgt har jeg aldri sakt ja til noen som spør om prøvetid som noe av det første de sier. Det er faktisk ingen av de som har fått hundene som har spurt om det en gang men jeg har opplyst om det når selv når alt annet er avklart. Nå er det bare 1 hund som har komt i retur som jeg har vært med å omplassere om der hadde jeg litt kjenskap til personen som overtok hunden og desverre fikk hun vite at hun hadde kreft bare en liten mnd etter overtakelse og da tok jeg hunden tilbake siden hun måtte gjennom operasjoner, behandling osv. og bodde alene og hadde ingen som kunne ta seg av hunden når hun ikke kunne.

Tror ikke det er et så stort problem som folk skal ha det til jeg. Har enn litt innsikt i sitt eget hundehold og hundene som er hjemme så vet enn fort om det går med en ny i flokken eller ikke så lenge den nye hunden er riktig skrudd sammen. Det er heller ingen problem å ta med sine hunder og gå en tur med den nye hunden før enn bestemmer seg vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det forskjell på en voksen og en valp. En valp er man mye mer med på å forme, enn en hund på 2 år. Der har man tross alt mistet alle de viktige periodene i en hunds oppvekst. I tillegg vet man at ikke alle oppdrettere er like objektive og sannferdige når det kommer til å vurdere egen hund. Og dersom det ikke ligger noen som helst mentaltest på hunden, eller noen muligheter for å se hvordan hunden er i miljø etc, så hadde jeg ikke tatt hunden. Det er få hunder som er så eksepsjonelle at jeg gidder å ta sjansen (og da koster de nok mye mer enn hva jeg hadde lagt ut for en hund).

Men jeg trur uansett at en god kontrakt i prøvetiden er viktig. Med tanke på hvem som skal betale hva om det skjer hunden noe etc.

Men alle har rett til å bestemme over hunden de selger, men heldigvis har vi rett til å velge hvor vi kjøper hund fra også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min første hund, så var det vel ikke noe prøve tid. Men det står i kontrakten at han skal tilbake til oppdretter(i hvertfall at de skal kontaktes) om han må omplasseres. Men da jeg satt der med han i fanget så visste jeg at jeg kom til å reise opp å hente han uken etter <3

Hund nr to, betalte vi depositum og hentet han en måned senere. Det fungerte helt ok for oss, lite oppfølging av oppdretter, ingen prøvetid. Vet at han hadde tatt han tilbake om ting hadde skjært seg, uten at det sto i kontrakten eller lignende.

Hund nr 3 hadde vi på prøve. Prøven fungerte sånn at jeg hentet henne, så fulgte eier oss opp i noen måneder, og så var hun vår. VI måtte ha prøvetid for å se hvordan de fungerte sammen når de jobber. GIkk helt fint, har egentlig ikke tenkt så mye på om hva som hadde skjedd om hun hadde skadet seg, men jeg tipper det hadde ordnet seg.. Jeg synes påen måte om det er brukshunder så burde man gjøre en avtale på om oppdretter kan ta de tilbake om ting skjærer seg. Om det ikke er snakk om prøvetid så i hvertfall en mulighet.. Noen hunder funker med noen, men kanskje ikke andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både mange valper og overtatt mange voksne hunder. Jeg har aldri "levert tilbake", men vet at jeg hadde hatt muligheten om det hadde skjedd noe i livet mitt som tilsa at hund ikke lenger var en mulighet.
De voksne hundene har alle reagert ulikt på det å komme hjem til oss. Mange har tilpasset seg og funnet roen i løpet av en uke eller to, noen har trengt litt lenger tid. Den som trengste lengst tid brukte 9 mnd. Og hun var en vanskelig hund med mange problemer.
Hadde ikke vi vært så innstilt på at vi skulle få det til, og ikke vært så tolmodige som det vi er ift hund, så hadde det ikke gått med henne. Og jeg syns ikke det er rett å forvente at alle skal takle så vanskelige hunder. Og man vet ikke alltid hele historien om en voksen hund i forkant.

Så for meg er det å overta en voksen hund, uten prøvetid, ev mulighet for tilbakelvering, uaktuelt. Og der går en grense nå for meg, på ca 6 mnd. Om hunden ikke fungerer i løpet av 6 mnd - med den hunde-erfaring som hele min familie har, så vil det ikke være en god løsning på sikt å beholde hunden her heller.
Hos valper er "tilbakelevering" kun aktuelt om det oppstår feks allergi av alvorlig art hos barna mine (men jeg hadde nok prøvd å behandle ungene først)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste oppdrettere er åpen for å kjøpe hunden tilbake om det skulle være noe :-) Jeg hadde nok sett positivt på prøvetid om jeg skulle overtatt en voksen hund, mye for å se om den passer inn med mine hunder på sikt. For oppdretter sin del så kunne jeg gjerne skrevet kontrakt og betalt f.eks halve summen og hatt en avtale rundt tilbakelevering. Men jeg vil tro at om jeg møter en hund jeg tenker "den må jeg ha!" så hadde jeg nok tatt sjansen.

Så kommer det jo an på om det er en problemhund som blir omplassert eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg nok heller ville tilbudt en annen avtale hvis jeg skulle omplassert en hund... Du betaler full pris, og jeg betaler tilbake hvis det ikke går. Jeg har vært vitne til for mange saker der kjøper har betalt et depositum eller halv pris, og i etterkant bare beholdt hunden uten å betale restbeløpet.

På en valp på 8 uker ville jeg heller ikke tilbudt prøvetid. For meg virker det da som om man vil se hvordan valpen utvikler seg før man vil betale. Som oppdretter kan man jo ikke garantere at hunden blir en vinner, hverken på utseende eller opptreden... Jeg vil ha kjøpere som VIL ha denne hunden og VIL at gjøre det som trengs for at det skal fungere. Skulle det likevel ikke gå, så er jeg villig til å ta hunden i retur eller hjelpe til med å finne et hjem som er bedre egnet enn det første. For jeg er jo interessert i at mine valper får et godt liv, jeg vil jo ikke at den skal bli et sted der den ikke passer inn. Og jeg vil heller skaffe hunden et nytt hjem selv enn å "miste" den. Da tenker jeg at det er greit å vite hvor alle mine valper bor, og hvem som eier dem.

En ting til: Hvis man har solgt en valp til full pris, og det etter to/tre mnd viser seg at kjøperen ikke kan/vil ha den lenger, betaler man da som oppdretter full pris når man tar valpen i retur? Kjenner at det høres både feil og riktig ut. Feil fordi kjøper har preget valpen og den muligens har fått erfaringer den ikke skulle hatt (hvis den ikke går bra sammen med flokken f.eks) eller at kjøper vil selge den tilbake fordi den ikke ble som han hadde håpet (f.eks hvis den får eksteriøre feil, som at ørene ikke reiser seg, den får for stort underbitt eller feil bitt etter tannfelling osv.), men riktig fordi det er den samme hunden som jeg solgte for et par mnd siden og kjøper betalte da full pris. Så hva er vanlig der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det at endel ikke vil bruke begrepet "prøvetid" er fordi at endel kjøpere faktisk også vil bruke denne tiden for å se om de i det hele tatt har lyst på en hund, om det blir mer jobb enn de trodde, om det blir for mye ansvar, etc.

Så, som selger, hadde i alle fall ikke jeg giddet å låne bort hund(er) til folk som ser på dette med å anskaffe et nytt familiemedlem som en sånn halvveis - "tja, vi får se hvordan det er en uke eller en mnd, så bestemmer vi oss senere om vi vil ha den eller bytte til noe annet...". De er jo ikke som en bok man låner fra biblioteket sånn gratis og uforpliktende..

Nei, skal man kjøpe en hund skal man være meget, meget, meget sikker på at dette er "for alltid" - det gjelder enten det er valp eller voksen. Det har noe med innstillingen til hele hundekjøpet, tror jeg, men det er vanskelig å forklare...

Og med den innstillingen skal vel ikke engang begrepet "prøvetid" komme inn, mener jeg.

(Om man så er villig til å kjøpe den tilbake senere (evt. resten av livet) er egentlig en helt annen sak).

Det er forsåvidt heller ikke mulig å kjøpe en bil, båt, hus, etc med full returrett etter å ha "prøvd den ut"... Hvorfor skal det da være det på en hund?

Og dere som ønsker prøvetid mener vel såklart at det kun er en ènsidig avtale, ikke sant? Ikke att selgeren også forbeholder seg retten til å si: Hvis jeg finner et bedre hjem i løpet av prøvetiden, eller noen som vil betale mer for den, så skal tar jeg den tilbake"?

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dere som ønsker prøvetid mener vel såklart at det kun er en ènsidig avtale, ikke sant? Ikke att selgeren også forbeholder seg retten til å si: Hvis jeg finner et bedre hjem i løpet av prøvetiden, eller noen som vil betale mer for den, så skal tar jeg den tilbake"?

Susanne

Min venninne som er oppdretter gjorde det. Henta valpen tilbake etter en mnd fordi hun forstod at den ikke hadde det bra der den var.

Så for min del må avtalen gjerne være tosidig. Men at hundens BESTE ift VELFERD skal være det som er motivet. Ikke penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsåvidt heller ikke mulig å kjøpe en bil, båt, hus, etc med full returrett etter å ha "prøvd den ut"... Hvorfor skal det da være det på en hund?

Man prøvekjører bil og går på visning i hus (med båt veit jeg ikke), man tar med bilen på NAF-sjekk og man får (forhåpentligvis) en profesjonell vurdering av hus gjennom takstmann. Man har gjerne en eierskifteforsikring ved huskjøp som skal dekke evt feil og mangler som oppdages etter kjøpet. Det er heller ikke vanlig at en som selger bil eller hus har i avtalen at hvis man ønsker å selge bilen eller huset senere, så har selgeren forkjøpsrett. En bil eller et hus trenger gjerne ikke å venne seg til sine nye eiere, og de utvikler sjeldent nykker og uvaner når de blir husvarme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...