Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk ikke prøvetid på Chanti, men det var pga de bodde i sør og jeg i nord. Alt oppdretter ville var at denne hunden skulle få det stabilt i livet siden den hadde vært hit og dit noen ganger. Å ta med seg hunden nordover med fly og lang reise (som var en stressende opplevelse), ha den i noen uker for så å skulle fly den nedover igjen og så videre til nye folk igjen, var ikke noe de ønsket. Da var det bedre om hunden ble avlivet istedet enn å sendt som en kasteball, sa oppdretter. Det er jeg enig i. Men det å ikke ha prøvetid er litt ugunstig for jeg følte meg litt låst og følte ingen trygghet med at skulle det ikke gå, så kan jeg gi den tilbake. Særlig når jeg hadde kun 2 timer på å ta valget (+ tenketid på ei helg. hadde det bare vært mitt valg hadde jeg ikke tatt hunden med meg hjem) Så jeg følte det som et stort ansvar som lå på mine skuldre.

Men jeg må si at jeg trengte ca 6 mnd før hunden ble orntlig husvant og vant til oss, så noen ukers prøvetid er ikke nok syns jeg. (mulig dette er veldig individsforskjellig).

Skrevet

Jeg fikk 3ukers prøvetid med Chicka, men hadde egentlig allerede bestemt meg da vi hadde gått tur i nærområdet til FOD-gården at hun kom til å bli hos meg, alt liksom stemte.

Kjente jo at det var noen ting som måtte jobbes med, men når kjemien klaffer så klarer man å jobbe med hunden også.

Så jeg vet egentlig ikke om jeg er for eller imot prøvetid, men som flere sier så hadde det kanskje vært ok med mulighet for å levere tilbake dersom alt skjærte seg...

Guest Yellow
Skrevet

Når jeg skal ha hund neste gang, godtar jeg ikke noe annet enn å ha en prøveperiode.

Først og fremst er det veldig viktig for meg at hundene går godt overens over tid (forventer ikke bestbuddies med det samme, men at det ikke er total krasj som vedvarer), da er det helt uaktuelt for min del. Selvom jeg først og fremst kommer til å lete etter en hund som jeg tror kan passe ang. aktivitetsnivå, gemytt osv. som min egen, vet man jo aldri før de har bodd sammen en tid.

Generelt er det jo viktig at man passer sammen, for det er tross alt bedre å bare ha hatt hunden i prøvetiden og funnet ut at det ikke fungerer, enn å omplassere hunden videre etter lenger tid (for hundens beste).

Skrevet

Prøvetid på valper da?
Jeg mener, man vet jo aldri om man vil like/takle/fikse det å ha valp, og kanskje kjemien ikke stemmer mellom deg og valpen. Eller kanskje det ikke går med valpen og de andre hundene. Eller ungene ...

  • Like 3
Skrevet

Det hele kommer vel an på om hvorfor du vil ha prøvetid?

Feks familieliv,ny type boforhold, andre dyr.

Langhelg, 1 uker eller 2 i prøvetid på voksne hunder synes jeg er lurt om det trengs.

For mange år siden overtok jeg ei 3 år gammel samojedtispe..

I starten spurte om jeg kunne få 14 dagers prøvetid.. men fikk nei.

Så jeg dro å hilste på henne.. dro hjem og tenkte i 14 dager før jeg dro å hentet henne :)

og der er veldig rett og slett derfor jeg ikke godtar prøvetid heller... Du kunne jo finne ut om du ville ha hunden eller ikke uten å ha henne hos deg så hva skal enn med prøvetid da. Du fikk hilse på hunden, gå hjem og tenke for så å finne ut hva du ville. Det synes jeg er bedre enn å hente hunden for så å tenke en stund mens hunden er der og eventuelt finne ut at nei dette vil jeg ikke, kan ikke, eller hvilken som helst grunn som måtte være aktuelt. Det er for hundens beste og eiers beste at prøvetid ikke blir godtatt, men som jeg har sakt tidligere så synes jeg at det skal være mulig å levere hunden tilbake hvis det går totalt feil vei. De hundene jeg har vært med å omplassert eller solgt har jeg aldri sakt ja til noen som spør om prøvetid som noe av det første de sier. Det er faktisk ingen av de som har fått hundene som har spurt om det en gang men jeg har opplyst om det når selv når alt annet er avklart. Nå er det bare 1 hund som har komt i retur som jeg har vært med å omplassere om der hadde jeg litt kjenskap til personen som overtok hunden og desverre fikk hun vite at hun hadde kreft bare en liten mnd etter overtakelse og da tok jeg hunden tilbake siden hun måtte gjennom operasjoner, behandling osv. og bodde alene og hadde ingen som kunne ta seg av hunden når hun ikke kunne.

Tror ikke det er et så stort problem som folk skal ha det til jeg. Har enn litt innsikt i sitt eget hundehold og hundene som er hjemme så vet enn fort om det går med en ny i flokken eller ikke så lenge den nye hunden er riktig skrudd sammen. Det er heller ingen problem å ta med sine hunder og gå en tur med den nye hunden før enn bestemmer seg vil jeg tro :)

Skrevet

For meg er det forskjell på en voksen og en valp. En valp er man mye mer med på å forme, enn en hund på 2 år. Der har man tross alt mistet alle de viktige periodene i en hunds oppvekst. I tillegg vet man at ikke alle oppdrettere er like objektive og sannferdige når det kommer til å vurdere egen hund. Og dersom det ikke ligger noen som helst mentaltest på hunden, eller noen muligheter for å se hvordan hunden er i miljø etc, så hadde jeg ikke tatt hunden. Det er få hunder som er så eksepsjonelle at jeg gidder å ta sjansen (og da koster de nok mye mer enn hva jeg hadde lagt ut for en hund).

Men jeg trur uansett at en god kontrakt i prøvetiden er viktig. Med tanke på hvem som skal betale hva om det skjer hunden noe etc.

Men alle har rett til å bestemme over hunden de selger, men heldigvis har vi rett til å velge hvor vi kjøper hund fra også...

Skrevet

På min første hund, så var det vel ikke noe prøve tid. Men det står i kontrakten at han skal tilbake til oppdretter(i hvertfall at de skal kontaktes) om han må omplasseres. Men da jeg satt der med han i fanget så visste jeg at jeg kom til å reise opp å hente han uken etter <3

Hund nr to, betalte vi depositum og hentet han en måned senere. Det fungerte helt ok for oss, lite oppfølging av oppdretter, ingen prøvetid. Vet at han hadde tatt han tilbake om ting hadde skjært seg, uten at det sto i kontrakten eller lignende.

Hund nr 3 hadde vi på prøve. Prøven fungerte sånn at jeg hentet henne, så fulgte eier oss opp i noen måneder, og så var hun vår. VI måtte ha prøvetid for å se hvordan de fungerte sammen når de jobber. GIkk helt fint, har egentlig ikke tenkt så mye på om hva som hadde skjedd om hun hadde skadet seg, men jeg tipper det hadde ordnet seg.. Jeg synes påen måte om det er brukshunder så burde man gjøre en avtale på om oppdretter kan ta de tilbake om ting skjærer seg. Om det ikke er snakk om prøvetid så i hvertfall en mulighet.. Noen hunder funker med noen, men kanskje ikke andre.

Skrevet

Jeg har hatt både mange valper og overtatt mange voksne hunder. Jeg har aldri "levert tilbake", men vet at jeg hadde hatt muligheten om det hadde skjedd noe i livet mitt som tilsa at hund ikke lenger var en mulighet.
De voksne hundene har alle reagert ulikt på det å komme hjem til oss. Mange har tilpasset seg og funnet roen i løpet av en uke eller to, noen har trengt litt lenger tid. Den som trengste lengst tid brukte 9 mnd. Og hun var en vanskelig hund med mange problemer.
Hadde ikke vi vært så innstilt på at vi skulle få det til, og ikke vært så tolmodige som det vi er ift hund, så hadde det ikke gått med henne. Og jeg syns ikke det er rett å forvente at alle skal takle så vanskelige hunder. Og man vet ikke alltid hele historien om en voksen hund i forkant.

Så for meg er det å overta en voksen hund, uten prøvetid, ev mulighet for tilbakelvering, uaktuelt. Og der går en grense nå for meg, på ca 6 mnd. Om hunden ikke fungerer i løpet av 6 mnd - med den hunde-erfaring som hele min familie har, så vil det ikke være en god løsning på sikt å beholde hunden her heller.
Hos valper er "tilbakelevering" kun aktuelt om det oppstår feks allergi av alvorlig art hos barna mine (men jeg hadde nok prøvd å behandle ungene først)

Skrevet

De fleste oppdrettere er åpen for å kjøpe hunden tilbake om det skulle være noe :-) Jeg hadde nok sett positivt på prøvetid om jeg skulle overtatt en voksen hund, mye for å se om den passer inn med mine hunder på sikt. For oppdretter sin del så kunne jeg gjerne skrevet kontrakt og betalt f.eks halve summen og hatt en avtale rundt tilbakelevering. Men jeg vil tro at om jeg møter en hund jeg tenker "den må jeg ha!" så hadde jeg nok tatt sjansen.

Så kommer det jo an på om det er en problemhund som blir omplassert eller ikke.

Skrevet

Jeg kjenner at jeg nok heller ville tilbudt en annen avtale hvis jeg skulle omplassert en hund... Du betaler full pris, og jeg betaler tilbake hvis det ikke går. Jeg har vært vitne til for mange saker der kjøper har betalt et depositum eller halv pris, og i etterkant bare beholdt hunden uten å betale restbeløpet.

På en valp på 8 uker ville jeg heller ikke tilbudt prøvetid. For meg virker det da som om man vil se hvordan valpen utvikler seg før man vil betale. Som oppdretter kan man jo ikke garantere at hunden blir en vinner, hverken på utseende eller opptreden... Jeg vil ha kjøpere som VIL ha denne hunden og VIL at gjøre det som trengs for at det skal fungere. Skulle det likevel ikke gå, så er jeg villig til å ta hunden i retur eller hjelpe til med å finne et hjem som er bedre egnet enn det første. For jeg er jo interessert i at mine valper får et godt liv, jeg vil jo ikke at den skal bli et sted der den ikke passer inn. Og jeg vil heller skaffe hunden et nytt hjem selv enn å "miste" den. Da tenker jeg at det er greit å vite hvor alle mine valper bor, og hvem som eier dem.

En ting til: Hvis man har solgt en valp til full pris, og det etter to/tre mnd viser seg at kjøperen ikke kan/vil ha den lenger, betaler man da som oppdretter full pris når man tar valpen i retur? Kjenner at det høres både feil og riktig ut. Feil fordi kjøper har preget valpen og den muligens har fått erfaringer den ikke skulle hatt (hvis den ikke går bra sammen med flokken f.eks) eller at kjøper vil selge den tilbake fordi den ikke ble som han hadde håpet (f.eks hvis den får eksteriøre feil, som at ørene ikke reiser seg, den får for stort underbitt eller feil bitt etter tannfelling osv.), men riktig fordi det er den samme hunden som jeg solgte for et par mnd siden og kjøper betalte da full pris. Så hva er vanlig der?

Skrevet

Jeg tror det at endel ikke vil bruke begrepet "prøvetid" er fordi at endel kjøpere faktisk også vil bruke denne tiden for å se om de i det hele tatt har lyst på en hund, om det blir mer jobb enn de trodde, om det blir for mye ansvar, etc.

Så, som selger, hadde i alle fall ikke jeg giddet å låne bort hund(er) til folk som ser på dette med å anskaffe et nytt familiemedlem som en sånn halvveis - "tja, vi får se hvordan det er en uke eller en mnd, så bestemmer vi oss senere om vi vil ha den eller bytte til noe annet...". De er jo ikke som en bok man låner fra biblioteket sånn gratis og uforpliktende..

Nei, skal man kjøpe en hund skal man være meget, meget, meget sikker på at dette er "for alltid" - det gjelder enten det er valp eller voksen. Det har noe med innstillingen til hele hundekjøpet, tror jeg, men det er vanskelig å forklare...

Og med den innstillingen skal vel ikke engang begrepet "prøvetid" komme inn, mener jeg.

(Om man så er villig til å kjøpe den tilbake senere (evt. resten av livet) er egentlig en helt annen sak).

Det er forsåvidt heller ikke mulig å kjøpe en bil, båt, hus, etc med full returrett etter å ha "prøvd den ut"... Hvorfor skal det da være det på en hund?

Og dere som ønsker prøvetid mener vel såklart at det kun er en ènsidig avtale, ikke sant? Ikke att selgeren også forbeholder seg retten til å si: Hvis jeg finner et bedre hjem i løpet av prøvetiden, eller noen som vil betale mer for den, så skal tar jeg den tilbake"?

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Og dere som ønsker prøvetid mener vel såklart at det kun er en ènsidig avtale, ikke sant? Ikke att selgeren også forbeholder seg retten til å si: Hvis jeg finner et bedre hjem i løpet av prøvetiden, eller noen som vil betale mer for den, så skal tar jeg den tilbake"?

Susanne

Min venninne som er oppdretter gjorde det. Henta valpen tilbake etter en mnd fordi hun forstod at den ikke hadde det bra der den var.

Så for min del må avtalen gjerne være tosidig. Men at hundens BESTE ift VELFERD skal være det som er motivet. Ikke penger.

Skrevet

Det er forsåvidt heller ikke mulig å kjøpe en bil, båt, hus, etc med full returrett etter å ha "prøvd den ut"... Hvorfor skal det da være det på en hund?

Man prøvekjører bil og går på visning i hus (med båt veit jeg ikke), man tar med bilen på NAF-sjekk og man får (forhåpentligvis) en profesjonell vurdering av hus gjennom takstmann. Man har gjerne en eierskifteforsikring ved huskjøp som skal dekke evt feil og mangler som oppdages etter kjøpet. Det er heller ikke vanlig at en som selger bil eller hus har i avtalen at hvis man ønsker å selge bilen eller huset senere, så har selgeren forkjøpsrett. En bil eller et hus trenger gjerne ikke å venne seg til sine nye eiere, og de utvikler sjeldent nykker og uvaner når de blir husvarme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...