Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jasså, ja, poden går i kjole, da blir han homofil"


Recommended Posts

Skrevet

Da Eine var valp kjøpte jeg ham et rosa halsbånd og jeg fikk flere kommentarer på det. Han kunne jo ikke ha rosa, han var jo gutt. Han kunne ikke ha rosa, han kunne jo bli homofil. Jeg blir litt paff og matt, homofil av rosa?! Og homofil hund? Jaja, hva gjør nå i såfall det. Når man får slike reaksjoner på en hund, et dyr, kan jeg bare tenke meg hvordan det er å være foreldre. Kanskje spesielt til gutter? Det virker som jenter har litt større slingringsmonn i forhold til hvilke farger de kan ha på seg, leker de kan leke med og generelt hvilke klær de kan ha på seg. Gutter skal gå i bukser, absolutt ikke rosa og å bruke neglelakk... Er verden virkelig så trangsynt? Det skal da mer til i utvikling av kjønn og seksualitet enn farger, leker og klær!

Jeg kjenner jenter som har lekt krig og spilt fotball og ikke gått frivillig i kjoler før langt opp i voksen alder. De er veltilpassede og velfungerende kvinner. Samme kjenner jeg gutter som har lekt med dukker og kledd seg i kjoler som i dag er veltilpassede og velfungerende menn. Tror ofte det er værre for slekta enn for individet selv.

Jeg tror heller vi bør bekymre oss for presset om perfeksjon, å lære barn om å ha følelser og å snakke om dem, å sette grenser etc. enn hvilke farger eller klær de vil ha på seg.

Hva tenker dere om temaet?

Skrevet

Jeg tenker noen har lurket i babytråden. :teehe:

Men ja, det er stappteit. Jeg tipper det bunner i en blanding av homofobi og den hardtsittende myten om at kvinner er det svakere kjønn.

  • Like 6
Skrevet

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

  • Like 2
Skrevet

Jeg reagerer mer på rosa halsbånd på hanhunder og blå på valper enn tilsvarende på barn. Men det er nok fordi jeg syntes det var greit å markere at den maskuline hunden min var tispe, og de to søte feminiene er hanhunder. Funka ikke, kahlo gikk gjennom sine fire år som hanhund hun :lol:

Guttungen jeg passet en gang for ørten år siden forelska seg i den råsa barbiebilen min, og oppi der satt det ei barbiedukke og en julenisse. Begge skulle sitte der, mamma holdt på å få fullstendig fnatt - men han skulle ha det slik. Sånn var det. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Legning er man. Fra det første steg man tar ut fra mammas ladygarden. Det er ikke noe man velger eller blir influert til.

Hva er galt med rosa, Hermes? Guttungen min ruler rosa han. :ahappy:

8754114975_29bceee05b.jpg

  • Like 6
Skrevet

Nå måtte jeg lurke i babytråden litt (ellers bruker jeg å holde meg langt unna den. :lol: ).

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

I tillegg har man den steriotype oppfattelsen av homofile og lesbiske. Der lesbene skal være traktor, og gutta knekk i handleddet og fnise i fistel. Enda den gruppen mennesker er like forskjellig som hetrofile.

Det skal mer til enn å putte en gutt i et rosa rom, gi han et jentenavn og oppdra han som jente for at han skal bli jente. Det er bevist flere ganger. Om enten tvekjønna barn som blir operert til jente (før ble nesten alle det), eller den saken i Canada for en god del år siden, der en penis ble svidd mer eller mindre vekk under en omskjæring, og de laget den lille ungen om til jente i stede. Noe som ikke akkurat ble vellykket, da vedkommende senere stod fram som trans, og til slutt tok livet sitt.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

  • Like 8
Skrevet

Haha.. jaja, noen er av den oppfatningen, og så oppsatt på fargevalg og hva det liksom skal representere.. Det er vel bare fordi det har blitt en vane blant folk å generalisere kjønn ved hjelp av fargebruk. At en gutt går i rosa betyr ikke at han er homo, eller at han kommer til å bli det. Jeg gikk aldri i kjole når jeg var mindre med mindre jeg MÅTTE.. Liker fremdeles ikke kjole og skjørt så alt for godt...

Skrevet

Nehhh, tror de fleste sier slikt om farger osv på tull.

Nope. Ikke om vi snakker om barn iallfall.

Eller, jeg skal ikke si at det ikke er de fleste. Men blandt de småbarnsforeldre og småbarnskretser jeg (ofte) frekventerer, så er det holdninger jeg hører ganske ofte. Selv har guttungen slekt som ikke kjøpte dukke til ham når han ønsket seg det til jul fordi "jeg fikk meg bare ikke til det". :icon_confused:

Skrevet

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Den tror jeg er ganske sentral. Eller vice versa. Man blir ikke lesbisk av å vokse opp med guttevenner og gå i gutteklær. Legning sitter vel strengt tatt i hormoner og hjernecellenes baner, ikke i oppveksten per definisjon :)

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste. Enda verre synes jeg sånne politisk korrekte foreldre som ikke skal gi noen kjønns-inntrykk og bytter ut han/hun med "hin".

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Skrevet

Jeg har halsbånddilla og har halsbånd i alle mulige farger og varianter. Halsbånd og line/tau må matche.

Finner jeg kule dekken eller klær som passer, ja da må jeg ha det. Det er veldig begrenset med gensere i størrelse Rottweiler, men det hender også at jeg syr selv eller får noe strikket.

Nå har jeg tispe, så hun kan vel strengt tatt gå med hva som helst av farger.

Om jeg er gal og/eller helt fjern? Tja, mulig det. Men det plager jo ikke meg så...

Hva hanngunder går med bryr jeg meg fint lite om, kanskje bortsett fra skjørt og kjole, det blir litt feil. Og å tro at man kan skape en homohund ut i fra hva man kler på den eller hva som helst annet av ytre påvirkninger er bare latterlig. Skummelt at det finnes så lite opplyste mennesker gående rundt på egen hånd uten tilpass og oppsyn.

Hahha...:-)

Skrevet

Men hvor klare oppfattelser har egentlig 2åringer om hva som er gutteting og hva som er jenteting i den alderen? Eller er det egentlig noe som samfunnet og foreldre er med å sette "grenser"/"regler" på? Selv om det vil være forskjeller på gutter og jenter i lek, så trur jeg ofte at foreldre er med på å forsterke dette.

Akkurat de rammene tror jeg er veldig sosiale og lite biologiske ja. Men de får disse forventningene på seg fra veldig tidlig av.

Legning og kjønnsidentitet er noe vi blir født med (i mitt hodet i hvert fall). Du kan ikke oppdra ungen din til hverken å bli det ene eller andre. Man kan lære de å undertrykke sin legning eller identitet, men ikke forandre den.

Helt enig.

Skrevet

Jeg nektet å bruke både kjole, skjørt, "jenteklær", ting med prinsesser eller leke med dukker da jeg var yngre. Så man kan jo tenke seg hvor sjokkerte folk var da jeg kom med rosa "prinsessekjole" på ungdomsskolen, bare for å irritere :D

Men Milo har absolutt ingenting som er rosa, og ikke kommer han til å få det heller. Men det ligger mest i det at jeg ikke er overbegeistret for rosa. Lilla derimot :icon_redface:

Skrevet

MEN - jeg synes det er litt kleint når man får sånne overdrevent frisinnede foreldre som prakker på barna leker og klær av alle kjønn. Greit om ungene går bort i butikken og sier "åååå sånn vil jeg ha!", men om foreldrene selv går inn og synes det er artig at ungen deres er så himla flerkjønnlig (er det et ord?) eller frisinna.... Da blir det mer foreldres egoisme og ikke for barnas beste.

Ja, det er innlysende for meg at man som voksen følger barnet på dette. (Jeg tror ikke det er så utbredt at foreldre prakker på de ting for å være kule, det gjennomskuer ungene fort som f.) Hs preferanse for rosa er helt og holdent hans egen, det kan jeg garantere. :lol: På en annen side så forteller jeg ham at han er kjempefin når han stolt viser fram den knallrød neglelakken på tærne som bestemor la på. Men det handler om at han er stolt og fornøyd, og ikke om neglelakk. Begge deler er like innlysende synes jeg.

Men får han valget mellom rosa og bling eller blått med bil, så velger han rosa og sparkly hver eneste gang.

Jeg har selv vokst opp med en mor som har hatt en del spesielle syn på ting som f.eks utenlandsk mat (kan ikke spise det pga bakterier, virus, forurensning og smitte). Jeg føler meg alltid like dum når jeg pga min oppvekst ikke klarer å spise mat fra utlandet. Unner ingen å føle det slikt, særlig på noe som er enda mer konkret og "kind of a big deal".

Kjipt. :(

  • Like 1
Skrevet

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke du kan kle gutten homofil... den slags må han nok finne ut av selv.

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Skrevet

Småtten min er 10 år. Han velger nå sine egne klær. Siste bukse han kjøpte seg var lilla. Og, den befant seg i gutteavdelingen på Kapahl (eller hvordan det nå skrives). De andre fargene der var lys o gmørk blå, samt turkis.

Han har rosa skjorte.
Han har også en mintgrønn skjorte.
Han velger selv sine klær, det er faktisk lenge siden jeg har bestemt hva han skal kle seg i når det kommer til farger.
Han har øye for detaljer og vakre ting.
Han ser om jeg har klippet meg eller fått meg noen nye klær.
Han kan stå lenge foran speilet og se på hvor fjong og fin han er, bestemme sveis og hva han skal ha på seg av "parfyme".
Han kjøpte Askepott Barbie til meg i bursdagpressang for noen år siden (han mente det var hva alle jenter ønsket seg), men endte opp å leke med den selv.
Han elsker å posere foran kamera.

Er han hos bestemora kan han godt komme ut fra badet med både rouge, lyenskygge og leppestift (her sliter han med å finne slik for jeg bruker det ikke selv).
Han har blomstrete longs, og disse er faktisk de eneste noen har kommentert (gutter i klassen) av alt han har ikledd seg.
Googler jeg litt så vil jeg vel finne ut at han har klassikse tegn på å være homofil.
Han er dog veldig nøye på at hannhunden her i huset ikke skal ha rosa da, han skal ha blått og tispa, hun kan ha rosa. Men selv kan han godt ha rosa skjorte og bokser.

  • Like 3
Skrevet

Rosa hører ikke hjemme på hverken hunder eller mennesker, hannkjønn eller hunnkjønn. Og det har lite med legning å gjøre.

Du tuller nå? Hahaha!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Min sønn på 18 går i sosa t skjorter, sosa ankelsokker og tja, gjerne lilla og andre typiske feminime farger. Det er inn i tiden, så slapp av, i gen blir homo av rosa sokker på beina!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Når A kom hjem med tannkrem og tannbørste i rosa ( som han har plukket ut selv) , sa han at det var jentetannkrem. Han plukket den ut selv fordi han liker rosa , han har ingen problemer med at ting er "jente", men han hadde faktisk fått med seg allerede at rosa var "jentefarge". Jeg protesterte og sa at rosa like gjerne kunne være guttefarge.

A er veldig bevisst på kjønn , til tross for at han helt klart ikke er noen typisk guttegutt. Han prater egentlig om hvem som er jenter og hvem som er gutter hver dag. Jeg lurer på om det er normalt, eller om han allerede begynner å bli påvirket av reaksjonene fra omgivelsene på at han liker såpass godt å leke "jenteleker " og å pynte seg i forhold til hva mange mener er "normalt".

Det er i såfall veldig trist. ..

Jeg har forøvrig ingen tro på at han blir hverken homo eller transeksuell bare fordi han ikke bryr seg filla om store maskiner. Jeg var ekstremt guttejente og jeg er nesten irriterende hetero ( så mange flere valgmuligheter man ville hatt ! :lol:) , blir han det likevel so be it, men hva han kler seg i og leker med som 2 åring betyr ikke en dritt.

For alt jeg vet blir han gravemaskinfører eller brannmann når han blir stor.

  • Like 3
Skrevet

Spiller det noen rolle i våre dager om man er homo eller hetro eller rosa eller grønn? Jeg prøvde å si sånn: "Seee, en gravemaskin" til mine jenter da de var små. De brydde seg lite. Da var det ikke noe å mase med. Kult med smågutter og småjenter som er de de er før fikenbladet tar dem :D Jeg vet jo om smågutter som hiver alle kosedyr ut av sprinkelsenga og bare vil ha med seg biler og dinosauruser. Det må også være lov :)

Nå fikk jeg plutselig veldig lyst til å gi H en dukke :)

  • Like 3
Skrevet

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Hermes manglet nok en smiley, men jeg hadde ingen problemer med å se humoren i at Hermes selv synes rosa er en vederstyggelig farge som ikke hører hjemme noensteds. Det er jo bare Hermes' syn på en farge, lagt fram med humor, ikke noe annet.

Skrevet

Hva er det for noe å skrive?! Man kan vel kle seg i hva pokker man vil. Man går med det man trives i, og det man liker. Noen som sier at den fargen man liker, kler man. Og nei, det har ikke noe med legning å gjøre.

Glemte jeg et smilefjes eller noe? Slapp av.

Selvsagt må folk bare kle seg i hva pokker de vil. Folk må også få ha sine pokkers meninger om farger.

  • Like 3
Skrevet

Han har dukker og en knallrosa dukkevogn nå, Ida. :) Vi arvet til slutt av kusinen.

Det er jo bare farger. Hvor mye makt skal vi egentlig tillegge dem?

  • Like 2
Skrevet

Å herremin!
Jeg kom på at da småtten min var baby kledde tanta hans opp i dåpskjolen min: rosa heklekjole.
Ikke rart han liker lilla, rosa og masse farger nå da :-p

Ida: For noen spiller det nok noen rolle. Selv forsøker jeg lære guttungen at alle mennesker er like mye verd enten de er sånn eller slik, og jeg håper da virkelig at jeg vil leve etter dette dersom han skulle vise seg gi meg en svigersønn i steden for en svigerdatter. Men, jeg tror ikke det er fargen på klærne han har på seg som er det avgjørende.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...