Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!
Vi skal straks overta en 6 måneder gammel valp. Valpen kommer rett fra oppdretter og mammaen sin.
Vi tenker at navnet ikke er så praktisk (ropemessig) eller fint ;)

Er det nå for sent å bytte til et helt annet navn? Vil valpen lære seg det nye navnet? Har hun lært sitt gamle navn i det hele tatt?

Jeg tenker at det kanskje er litt voldsomt å flytte fra mor, søster og matmor, få ny familie + nytt navn på en gang.

Noen tanker?

Alle tips om det å overta en litt eldre valp er varmt velkommen!

Skrevet

Jeg har byttet navn på flere av hundene som har vært innom her, blant annet siste tilskuddet. Det er ikke noe problem ;)

Skrevet

Hvis den reagerer på navnet sitt, så kan den det vel i mer eller mindre grad. Men som du har fått svar på, så er det ikke noe problem å skifte navn nei. Forsterker du mye i starten på nye navnet, så går det raskere for den å lære det.

Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Bare begynner å kalle hunden det nye navnet. Putter det inn der man ellers ville brukt det opprinnelige navnet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Jeg har ikke trent inn nytt navn selv, men det er vel ikke noe annerledes enn å lære den lille valpen navnet sitt :) Min hund er ihvertfall ikke født med en bevissthet om at han heter Thorvald :D

Men rent praktisk kan man vel gjøre det ved å assosierere positive ting ved navnet, mat, godbiter og kos og alskens positiv oppmerksomhet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Akkurat når den ser på deg, si navnet og forsterk. Gjør dette noen ganger og så si navnet før den ser på deg - snur den seg da og ser på deg - forsterk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også byttet navn på mer eller mindre voksne hunder - null problem..

Mest navnforvirrede av mine er nok tyskeren min - Mac. Han het Legolas som bitteliten, gitt tilbake til oppdretteren når han var drøyt fire mnd ble da omdøpt til Sacha (guttenavn i Tyskland), jeg kjøpte han når han var 8 mnd, byttet til Mac. Så fikk oppdrettern låne han i et halvårs tid når han var mellom to og tre år - igjen var Sacha det mest naturlige navnet i verden for han.

Så tilbake igjen til meg - og han ER Mac, såklart.

Men ja, hvis jeg sier Sacha så reagerer han fremdeles (vel 4 år siden det ble brukt på han regelmessig), så med skikkelig tysk aksent heter han nok dèt også..

Men de fleste hunder har vel sånne kalle/kosenavn andre enn det vanlige kallenavnet? Min Milla reagerer jo på allt som minner - mille, pille, trille og alt sånt..Moby heter også Mobs, Bobs, Mobe og sånn.. (Men da er det selvsagt ganske likt det opprinnelige navnet, da)

Susanne

Skrevet

Vida var 2 år da hun kom til meg, og byttet navn fra Vi til Vida. Ikke den store forskjellen da. En halvbror av Noomi het Drive til han var godt over året, men heter nå Bastian. Så ja, det er ikke noe pes å bytte navn. Vi mennesker klarer jo å bytte navn i voksen alder, og jeg trur vi egentlig har mer tilknytning til navnet vårt enn hunder.

Skrevet

Milo reagerer mer på Turborotta enn navnet sitt, og det har han bare blitt kalt av pappa noen få ganger. Så for meg virker det iallefall som jeg kunne bytta navn til hva som helst på han, uten noe særlig problemer :P

Skrevet

Ingen problem. Vi overtok pelsen når han var fire måneder, og ga ham et nytt navn. Det tok ikke lang tid for ham å lære det.

Skrevet

Navnebytte er sjelden noe problem uansett dyreart. Jeg har overtatt voksne kaniner med navn jeg ikke likte, og som etter kort tid har respondert fint på sitt nye navn. Det er bare å bruke navnet der det faller seg naturlig, og vips så skjønner de hva og hvem man snakker om :)
Ganzie kommer om jeg roper ulldott. pelsdott, kjøterf@en og pusmus, i tillegg til "Ganzie" så jeg tror i grunn de bryr seg mest om toneleie :)

Skrevet

En praktisk måte å bytte navn på kan være å bruke klikker. Si det nye navnet på en entusiastisk måte, og klikk og belønn når hunden reagerer/ser på deg. :P Med en sånn høvelig smart hund vil det ikke ta lange tiden før hunden lyder sitt nye navn :)

(skulle forresten ønske foreldrene mine hadde giddet å bytte navn på ene hunden vi hadde da jeg vokste opp. Den het nemlig "Hei". :P)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...