Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg skal stille min hund i nkk rogaland. Hun blir 15 måneder 4 dager før utstillingen. jeg vet ikke om jeg skal fortsette i junior eller skal gå til unghund eller åpenklasse. Hun gjør det bra på utstillingene. vi har vært på 2 og nå har hun 2 Cert, 2 excellent, 2 ck, 1 Bim og 1 Bir. Hva Tror dere. skal jeg bare stille i junior litt til eller skal jeg gå høyere opp??

Guest Jonna
Skrevet

jeg skal stille min hund i nkk rogaland. Hun blir 15 måneder 4 dager før utstillingen. jeg vet ikke om jeg skal fortsette i junior eller skal gå til unghund eller åpenklasse. Hun gjør det bra på utstillingene. vi har vært på 2 og nå har hun 2 Cert, 2 excellent, 2 ck, 1 Bim og 1 Bir. Hva Tror dere. skal jeg bare stille i junior litt til eller skal jeg gå høyere opp??

Om hunden din får over i unghund så har den også mulighet til å ta Cacib :)

(om jeg husker rett at grensen er 15 mnd, ble brått litt usikker her *ler* )

Skrevet

Om hunden din får over i unghund så har den også mulighet til å ta Cacib :)

(om jeg husker rett at grensen er 15 mnd, ble brått litt usikker her *ler* )

Grensen er 15 mnd for unghund, ja. :P

Jeg hadde det samme dilemmaet da jeg meldte på til NKK Drammen nå, da vil Geo nettopp ha fylt 15 måneder og kan stille i både junior og unghund. Han ser i grunnen mest ut som en junior, men jeg endte opp med å melde ham på i unghund bare for å ha muligheten til å få cacib om han skulle klare å plassere seg såpass bra. Han har gjort det brukbart på de utstillingene han har vært på så langt, men det er jo også litt avhengig av hva som dukker opp av konkurrenter.

Skrevet

Jeg ville nok stilt i unghund ja, så har du sjansen på cacibet. Hadde det vært en "vanlig" utstilling (altså ikke mulighet for cacib) så hadde jeg vurdert utifra hunden. Om hunden fortsatt er veldig valpete passer jo junior fint, dersom den har kommet langt i utviklingen er jo kanskje unghund mest fornuftig.

Guest Jonna
Skrevet

Hva skjer hvis man får CACIB?

Det er ett internasjonalt cert på en måte, alt etter rasen må du sammle ett vist antall over en viss periode i forsjellige land. Når du har det som er kravet for din rase kan du søke om Internasjonal utstillings champion.

Skrevet

Så gøy, da ses vi i Rogaland!

Tror kanskje jeg hadde meldt på unghund jeg, så har du som de andre sier en sjanse på cacibet :)

Skrevet

Jeg hadde nok gjort det på en rase med så få påmeldte - sjansen for at det er mange andre der er jo liten, så surt å unngå CACIB'et om du havner først.

Min unge hund har jeg derimot holdt i junior lengst mulig, og nå i unghundklasse lengst mulig - konkurransen i vår rase er så høy at hun er uansett ingen CACIB-kandidat, og hun er sen i utviklingen, så jeg har ønsket å holde henne i lavest klasse for å kunne hevde seg der hun kan - og det er ikke i BTK før nå som hun nærmer seg to år. Men vi har gjerne 30-40-50 tisper påmeldt på NKK-utstillinger.

Hadde jeg hatt en CK-hund i en rase med få påmeldte, ville jeg forsøkt å få med meg mest mulig.

På den annen side - i en rase med lave påmeldingstall, er det lettere å få CACIB'et når hunden blir eldre også, ikke like rift om dem, så en må ikke være så på som i andre raser..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...