Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Caro har fått en irriterende uvane, han drar ut søpla fra bøtta når han er alene hjemme..hvordan skal vi ta tak i dette? Han går ikke til søpla når vi er hjemme, han veit det ikke er lov, men når vi ikke er her DA tar han sjansen...
Det skjer oftest hvis vi har hatt noen rolige dager, men jeg går turer med han om morgen, han får mat når jeg drar + en slik ball med godbiter i, men allikevel så drar han søpla rundt...ja jeg kan jo kaste søpla før jeg drar, men jeg er en gullfisk som glemmer lett dessverre. :whistle:
Tips til hva som kan gjøres eller er den eneste løsningen å kaste søpla hver morgen? :super:

Skrevet

Labradoren min gjorde det da jeg bodde på studenthybel med henne (selv om hun var åtte år), i håp om å finne et eller annet spiselig. Den eneste løsningen med henne var å sette papirkurven inn i skapet eller utenfor hybeldøra da jeg dro fra henne. Er liksom litt vanskelig å få trent på.

Skrevet

Det er jo en fin sjanse til å bli flinkere til å ta ut søpla... :drool:

Kjenner til problemet fra en tidligere hund.

Nå har vi Hampus som "kjører" rundt med kjøkkenstolene og går opp på kjøkkenbenken.

Bare når vi er borte, og uavhengig av aktivitet.

Notorisk tyv rett og slett.

Vår løsning har rett og slett bare vært å bli flinke til å holde det ryddiig på kjøkkenet.

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg håper jo å få skaffet en dør på det "skapet" som bøttene står inne i, men ting tar tiiiiiid her hjemme :P
Det er lokk på mat søpla (DEN tar jeg ut, ikke hyggelig å finne den igjen på gulvet) Men han har klart å få den opp

Vi får vel bare kaste søpla hver morgen...prøve :)

Skrevet

Har ei som er fæl til å rote i søppelen og tygger på alt som lukter. Hun har også et talent for å åpne alle typer dunker. Vi har rett og slett bare satt de slik at hun ikke kan få tak i dem.

Skrevet

Heng opp en lapp på utgangsdøra med "Husk å ta ut søpla", så husker du det forhåpentligvis.

Og siden dere har et skap, men mangler dør, går det vel an å sette noe foran som sperrer av?

Skrevet

Hahaha, Caro prøver jo bare å lære deg at søpla må tas ut hver dag! Han ekke dum vettu!

Som at kattene her lærer meg at man lar ikke mat stå igjen på bord eller benk, det ekke pent vettu! :P

Men, kan du hekte opp feks en kompostgrind på skapet der døra skulle vært?

Skrevet

Matte som lager lyd om den tråkkes på :)

Eller vi, som har en totalt lyduberørt hund (han kvepper til men bryr seg ikke), henge spøla høyt på veggen :P

Skrevet

Hahaha okei!! da blir det å kaste søppel hver morgen helt til vi får fiksa et skap der bøttene til søpla skal stå :P

Skrevet

Hahaha okei! da blir det å kaste søppel hver morgen helt til vi får fiksa et skap der bøttene til søpla skal stå :P

Og da går du forhåpentligvis ikke tilbake til å droppe det :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...