Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Guest vivere
Skrevet
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

Hvis ikke, så foreslår jeg at alle stakkars sonenbrukere flytter til Kløfta. Her er det åpenbart usedvanlig oppegående hundeeiere og unormalt hyggelige hunder, her.

Nå nei du, så enkelt er det ikke :P Først skal man holde sin egen under kontroll så den ikke skader den lille hissige, og så løper den mindre som en gæring rundt og skal finne mulige nye steder å angripe fra. Grime? jeg setter da ikke på en grime i tilfelle rottefelle at at den lille skal snike seg hjemmefra for å lese nyhetene en og annen gang. Det får holde med en sele og et vanlig kobbel :)

Guest vivere
Skrevet
For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

Du har nok sett for mye på CM tenker jeg. 2ne skrev "et lite dytt", ikke et spark. Så da har vi oppklart den saken :)

Skrevet
For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

Yeah, I know. Men det er bedre å være CM-disippel enn å ha en morderhund?

Nå nei du, så enkelt er det ikke :P Først skal man holde sin egen under kontroll så den ikke skader den lille hissige, og så løper den mindre som en gæring rundt og skal finne mulige nye steder å angripe fra. Grime? jeg setter da ikke på en grime i tilfelle rottefelle at at den lille skal snike seg hjemmefra for å lese nyhetene en og annen gang. Det får holde med en sele og et vanlig kobbel :)

Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Skrevet

Jeg mener at folk får holde bikkjene sine unna andre bikkjer og ikke la de hilse uansett hvordan sløyfe de måtte velge å kle på bikkja!

Og sånn ellers: Har jeg en hund som er truendes til å tygge i stykker en annen hund som kommer for nærme, så sørger jeg for at andre hunder ikke kommer for nærme. Jeg sperrer egen hund og Milaniserer vekk den andre dersom eieren ikke ruller inn bikkja si. Dog, på steder hvor jeg vet man risikerer et tonn hunder etter seg så slang jeg på munnkurv, for da holder ALLE hundene sine unna din.

Skrevet
Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Men når man har fire ble det ikke brått så enkelt allikevel. Og ingen av mine forsøkte en gang å spise den uvedkommende, men jammen rakk den smelle min drektige i bakken allikevel, hadde ikke sjangs i havet å stoppe den med en fot nei. Og da hun falt var det slutt, da fikk de andre ta så langt båndet rakk gitt.

Ei heller klarte jeg stoppe ankelgnageren med en fot eller ett dytt da den stormet inn i flokken min og bet en i foten, den var rett og slett for kjapp. Den burde priset seg lykkelig for at mine bare syntes den var en dott, de gadd ikke en gang "kommentere" den.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet
Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Næhmen :) Stort sett har jeg brukt sele - før var det litt variabelt. Men etter at "lille valpen" elegant sprengte sømmene på lærhalsbåndet (jada rådyret på andre siden av hekken overlevde - jaktlysten på bikkja var ikke så stor og innkallingen fungerte der og da) og jeg sto igjen med ei lenke og ubrukelig halsbånd skiftet jeg til en norskprodusert nylonsele. Og etter at "lille valpen" også sprengte sømmene den etter å ha blitt utfordret av ankelgnageren kjøpte jeg en skikkelig lærsele fra Israel. Og den funket så lenge "lille valpen" levde.

Men klart, jeg kunne ha valgt andre remedier for kontroll. Men stort settt visste jeg når naboens riesen var ute og ankelgnageren var så sjelden ute alene at det knapt var noe problem. Naboen visste at lillingen ikke likte andre hanhunder så de snudde når de så oss. :)

Skrevet
Jeg mener at folk får holde bikkjene sine unna andre bikkjer og ikke la de hilse uansett hvordan sløyfe de måtte velge å kle på bikkja! .
Men her har du jo snudd situasjonen bak frem og ut inn? De med gul sløyfe er de som ikke oppsøker andre hunder uoppfordret og er de som ikke ønsker at andre gjør det heller. Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Det kan være så enkelt som at hunden er syk, kanskje smittekilde til ulike ting man ikke vil skal spre seg, den kan være skadet, være under opplæring, trening, smart om hunden har løpetid, den kan være utrygg og engstelig etc. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet
Men når man har fire ble det ikke brått så enkelt allikevel. Og ingen av mine forsøkte en gang å spise den uvedkommende, men jammen rakk den smelle min drektige i bakken allikevel, hadde ikke sjangs i havet å stoppe den med en fot nei. Og da hun falt var det slutt, da fikk de andre ta så langt båndet rakk gitt.

Ei heller klarte jeg stoppe ankelgnageren med en fot eller ett dytt da den stormet inn i flokken min og bet en i foten, den var rett og slett for kjapp. Den burde priset seg lykkelig for at mine bare syntes den var en dott, de gadd ikke en gang "kommentere" den.

Hva forventer du for slags svar på det her, egentlig?

Næhmen :) Stort sett har jeg brukt sele - før var det litt variabelt. Men etter at "lille valpen" elegant sprengte sømmene på lærhalsbåndet (jada rådyret på andre siden av hekken overlevde - jaktlysten på bikkja var ikke så stor og innkallingen fungerte der og da) og jeg sto igjen med ei lenke og ubrukelig halsbånd skiftet jeg til en norskprodusert nylonsele. Og etter at "lille valpen" også sprengte sømmene den etter å ha blitt utfordret av ankelgnageren kjøpte jeg en skikkelig lærsele fra Israel. Og den funket så lenge "lille valpen" levde.

Men klart, man kunne ha valgt andre remedier for kontroll. Men stort settt visste man når naboens riesen var ute og ankelgnageren var så sjelden ute alene at det knapt var noe problem. Naboen visste at lillingen ikke likte andre hanhunder så de snudde når de så oss. :)

(Kjetting)strup og grime pleier å funke på de aller fleste hunder, er min erfaring, så jeg har brukt det på de hundene jeg har vært redd for at skulle fly på andre om de kom bort.

Guest Kåre Lise
Skrevet
Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker.

Og vi som bare "trenger" plass da? Sånt ett flagg?

pirat.png

Eller kanskje enda bedre:

pirate%20dog.gif

Skrevet
Hva forventer du for slags svar på det her, egentlig?

Ingenting, det var ikke formulert som noe spm (man kan delta med innlegg uten å forvente svar?). Men kanskje det kunne illustrere at ikke alt er svart/hvitt, eller enkelt om du vil.

Skrevet
Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Og vi som bare "trenger" plass da? Sånt ett flagg? Eller kanskje enda bedre:
Jeg skjønte ikke greia, beklager. Hva mener du med å bare "trenge" plass? Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet

Jeg gjør det enkelt, jeg. Tidvis lufter jeg en stor hund, som aller helst ønsker å klippe opp ALLE småhunder hun ser. Det er ikke så vanskelig å safe her, det gjør man med en solid munnkurv/grime (avhengig av hvilket område vi går tur i), nylonstrup øverst i nakken OG gul sløyfe i det enmeter korte kobbelet. Om slike hunder har livets rett er én ting, men når de først er her, så bør det ikke være så inderlig vanskelig å ta slike enkle forholdsregler.

  • Like 3
Skrevet
Jeg er (som vanlig) treg i forståelsen, men forstår jeg deg riktig så mener du at dersom en eier som "går rundt med et uhyre av ei bikkje" i bånd, og en løshund "ypper seg", så er det eieren av båndhunden som har ansvaret dersom en eller begge hundene blir skadet?

Du trenger ikke å forstå det i hjel, så da går det nok bra dette. Hvorfor det kommer en hund bort er ikke så viktig, poenget var vel det mulige scenarioet at det kommer en valp/hund bort.

Det du beskriver i det jeg har sitert, det er vel noe som ikke er helt ukjent for hundeeiere. Forskjellen er resultatet. Har du en hund som dreper en annen hund, slik som denne tråden har spunnet ut fra, så har du mer å ta ansvar for i ettertid - ja.

Guest vivere
Skrevet
Det du beskriver i det jeg har sitert, det er vel noe som ikke er helt ukjent for hundeeiere. Forskjellen er resultatet. Har du en hund som dreper en annen hund, slik som denne tråden har spunnet ut fra, så har du mer å ta ansvar for i ettertid - ja.

Jeg er ikke helt enig. Slik jeg ser det fritar man på denne måten eierne av småhunder fra å ta ansvar for sine egne hunder. Selvfølgelig kan man utstyre større hunder med grime, pigg eller strup i tilfelle man skulle møte en aggressiv mindre men vanligvis(?) er det vel ikke slik at store hunder som provoseres av pågående og aggressive mindre er aggressive i det daglige?

Skrevet
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

OT: :lol: :lol: :lol:

Guest vivere
Skrevet
OT: :lol: :lol: :lol:

Det er ingen ting å le av, Margrete. En liten dytt du liksom. 2ne har bestemt ikke møtt Anton, vår fhv nabos illsinte men nå fhv cocker. En liten dytt... Pøh.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg skal begynne sparke fotball bli en bedre hundetrener. Skoa er i orden er egentlig bare å sette i gang.

Skrevet
Jeg er ikke helt enig. Slik jeg ser det fritar man på denne måten eierne av småhunder fra å ta ansvar for sine egne hunder. Selvfølgelig kan man utstyre større hunder med grime, pigg eller strup i tilfelle man skulle møte en aggressiv mindre men vanligvis(?) er det vel ikke slik at store hunder som provoseres av pågående og aggressive mindre er aggressive i det daglige?

Som halvveis eier av småhund, er jeg dypt uenig med deg. Det ansvaret man har med en småhund tynger veldig mye mer enn med en større hund, nettopp fordi at det skal mye mindre til før det er potensielt fatalt.

Men denne diskusjonen er så sort/hvitt at det er latterlig. Her fremstilles alle aggressive hunder som små, og alle de stakkarene som forsvarer seg, er selvsagt bare store og uheldige. Det finnes store hunder som er aggressive mot andre hunder - jeg har eid en sånn en sjøl jeg. Det finnes små hunder som ikke er aggressive mot andre hunder, vi har en sånn en i hus nå.

- Og Vivere, jeg mer eller mindre vokste opp med cockere, sannsynligheten for at jeg har møtt en Anton, er ganske stor.

Skrevet
Men her har du jo snudd situasjonen bak frem og ut inn? De med gul sløyfe er de som ikke oppsøker andre hunder uoppfordret og er de som ikke ønsker at andre gjør det heller. Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Det kan være så enkelt som at hunden er syk, kanskje smittekilde til ulike ting man ikke vil skal spre seg, den kan være skadet, være under opplæring, trening, smart om hunden har løpetid, den kan være utrygg og engstelig etc. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nei, jeg har ikke snuff på noe. Det er enten jeg som formulerte meg feil eller du som leste det jeg skrev feil.

Jeg vet veldig godt hva disse sløyfene betyr, så jeg prøver igjen:

Dersom jeg har en usikker hund, så skal ikke jeg trenge sette på den sløyfer i alle regnbuens farger for at folk skal holde sine hunder unna mine.

Altså: Jeg ønsker ikke at folk skal la sine bikkjer hilse på mine uten at jeg synes det er greit, men jeg skal da ikke trenge kle på bikkja gule ting for at folk skal respektere det. Det er normal høflighet at man spør først om hunder kan hilse. Jeg skal ikke måtte sette på bikkja mi noe som helst for at folk skal holde seg unna med sine hunder. Dog, det er festlig å sette på bikkja munnkurv, for da løper folk gjerne over på andre siden. For da er bikkja farlig da. Med munnkurven :P

Guest vivere
Skrevet (endret)
Som halvveis eier av småhund, er jeg dypt uenig med deg. Det ansvaret man har med en småhund tynger veldig mye mer enn med en større hund, nettopp fordi at det skal mye mindre til før det er potensielt fatalt.

Men denne diskusjonen er så sort/hvitt at det er latterlig. Her fremstilles alle aggressive hunder som små, og alle de stakkarene som forsvarer seg, er selvsagt bare store og uheldige. Det finnes store hunder som er aggressive mot andre hunder - jeg har eid en sånn en sjøl jeg. Det finnes små hunder som ikke er aggressive mot andre hunder, vi har en sånn en i hus nå.

- Og Vivere, jeg mer eller mindre vokste opp med cockere, sannsynligheten for at jeg har møtt en Anton, er ganske stor.

Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Endret av vivere
Skrevet
Nei, jeg har ikke snuff på noe. Det er enten jeg som formulerte meg feil eller du som leste det jeg skrev feil.

Jeg vet veldig godt hva disse sløyfene betyr, så jeg prøver igjen:

Dersom jeg har en usikker hund, så skal ikke jeg trenge sette på den sløyfer i alle regnbuens farger for at folk skal holde sine hunder unna mine.

Altså: Jeg ønsker ikke at folk skal la sine bikkjer hilse på mine uten at jeg synes det er greit, men jeg skal da ikke trenge kle på bikkja gule ting for at folk skal respektere det. Det er normal høflighet at man spør først om hunder kan hilse. Jeg skal ikke måtte sette på bikkja mi noe som helst for at folk skal holde seg unna med sine hunder. Dog, det er festlig å sette på bikkja munnkurv, for da løper folk gjerne over på andre siden. For da er bikkja farlig da. Med munnkurven :P

Da var det jeg som leste innlegget ditt bakvendt. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg i det du skriver over. Og det er jo akkurat dette jeg selv ikke forstår når det kommer til veldig mange hundeeiere som vi møter på vår vei. Det er akkurat som om det er en selvfølge at når man møter noen med hund så skal det hilses. Og man skal ikke si "hei" seg i mellom og undersøke om det er greit at hundene hilser på hverandre før de hilser, det er å bare slippe ut 10 meter line og la hunden strene rett opp i nesa på møtende hund.

Og når jeg gir beskjed om at de må trekke inn hunden sin, så får jeg veldig ofte, først et uforstående blikk, som deretter forvrenges til et surt tryne. Akkurat som om de er fornærmet og tar det personlig.

Jeg var på "grillparty" i påsken. På dagtid med store og små, og noen hunder. Jeg hadde med Mira, men hun lå for det meste i bilen iom at hun ikke kan slippes løs sammen med de andre hundene. Jeg tok henne ut i bånd for å lufte henne litt, hvor hun fikk hilse på tispa som bor der. (Denne gikk løs, men eieren stod ved siden av og passet på). De hilste, og det gikk fint i 45 sek. Da hugg Mira til, så vi skilte de raskt. Sindy stakkar som hadde fått en så frekk gjest på besøk trakk seg umiddelbart unna og gikk et annet sted. Jeg ble ganske så paff da eieren begynte å hale og dra henne tilbake for å tvinge henne til å omgås Mira. Jeg måtte fortelle henne i klare ord at det måtte hun ikke, Mira går på og tar henne, og det ble nesten en diskusjon hvor jeg ba henne pent om å la Cindy være i fred, jeg skulle bare gå litt bak huset med Mira så hun fikk tisse og ese et par aviser.

Jeg forstår ikke sånt, men det er tydelig at det gjør ikke de andre heller...

Skrevet
Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Nei, men en hund, uavhengig av størrelse, bør tåle at det kommer bort ei sur bikkje uten å knerte den. Om den ikke gjør det, bør den ha en eier som klarer å kontrollere den. Om det er veldig vanskelig for eier, bør eier bruke de verktøy (strup, grime, munnkurv) man har tilgjengelig for å forhindre at hunden deres knerter en annen. Da tar alle ansvar for sine hunder, og man kan tåle et uhell uten at noen dør av den grunn.

Guest vivere
Skrevet
Nei, men en hund, uavhengig av størrelse, bør tåle at det kommer bort ei sur bikkje uten å knerte den. Om den ikke gjør det, bør den ha en eier som klarer å kontrollere den. Om det er veldig vanskelig for eier, bør eier bruke de verktøy (strup, grime, munnkurv) man har tilgjengelig for å forhindre at hunden deres knerter en annen. Da tar alle ansvar for sine hunder, og man kan tåle et uhell uten at noen dør av den grunn.

Det er jeg enig med deg i :)

Skrevet
Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Jeg har ikke nevnt størrelser, hvem som har provosert eller at man kan uskyldsforklare eierne av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre. Dette har du selv spunnet videre på. Bare så det er sagt ;)

Men siden du nevner det, så mener jeg at du som hundeeier burde klare å takle det hvis du velger å ha en hund som spiser småhunder til frokost også, ja. Uhell vil alltid skje.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...