Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Guest vivere
Skrevet
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

Hvis ikke, så foreslår jeg at alle stakkars sonenbrukere flytter til Kløfta. Her er det åpenbart usedvanlig oppegående hundeeiere og unormalt hyggelige hunder, her.

Nå nei du, så enkelt er det ikke :P Først skal man holde sin egen under kontroll så den ikke skader den lille hissige, og så løper den mindre som en gæring rundt og skal finne mulige nye steder å angripe fra. Grime? jeg setter da ikke på en grime i tilfelle rottefelle at at den lille skal snike seg hjemmefra for å lese nyhetene en og annen gang. Det får holde med en sele og et vanlig kobbel :)

Guest vivere
Skrevet
For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

Du har nok sett for mye på CM tenker jeg. 2ne skrev "et lite dytt", ikke et spark. Så da har vi oppklart den saken :)

Skrevet
For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

Yeah, I know. Men det er bedre å være CM-disippel enn å ha en morderhund?

Nå nei du, så enkelt er det ikke :P Først skal man holde sin egen under kontroll så den ikke skader den lille hissige, og så løper den mindre som en gæring rundt og skal finne mulige nye steder å angripe fra. Grime? jeg setter da ikke på en grime i tilfelle rottefelle at at den lille skal snike seg hjemmefra for å lese nyhetene en og annen gang. Det får holde med en sele og et vanlig kobbel :)

Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Skrevet

Jeg mener at folk får holde bikkjene sine unna andre bikkjer og ikke la de hilse uansett hvordan sløyfe de måtte velge å kle på bikkja!

Og sånn ellers: Har jeg en hund som er truendes til å tygge i stykker en annen hund som kommer for nærme, så sørger jeg for at andre hunder ikke kommer for nærme. Jeg sperrer egen hund og Milaniserer vekk den andre dersom eieren ikke ruller inn bikkja si. Dog, på steder hvor jeg vet man risikerer et tonn hunder etter seg så slang jeg på munnkurv, for da holder ALLE hundene sine unna din.

Skrevet
Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Men når man har fire ble det ikke brått så enkelt allikevel. Og ingen av mine forsøkte en gang å spise den uvedkommende, men jammen rakk den smelle min drektige i bakken allikevel, hadde ikke sjangs i havet å stoppe den med en fot nei. Og da hun falt var det slutt, da fikk de andre ta så langt båndet rakk gitt.

Ei heller klarte jeg stoppe ankelgnageren med en fot eller ett dytt da den stormet inn i flokken min og bet en i foten, den var rett og slett for kjapp. Den burde priset seg lykkelig for at mine bare syntes den var en dott, de gadd ikke en gang "kommentere" den.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet
Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Næhmen :) Stort sett har jeg brukt sele - før var det litt variabelt. Men etter at "lille valpen" elegant sprengte sømmene på lærhalsbåndet (jada rådyret på andre siden av hekken overlevde - jaktlysten på bikkja var ikke så stor og innkallingen fungerte der og da) og jeg sto igjen med ei lenke og ubrukelig halsbånd skiftet jeg til en norskprodusert nylonsele. Og etter at "lille valpen" også sprengte sømmene den etter å ha blitt utfordret av ankelgnageren kjøpte jeg en skikkelig lærsele fra Israel. Og den funket så lenge "lille valpen" levde.

Men klart, jeg kunne ha valgt andre remedier for kontroll. Men stort settt visste jeg når naboens riesen var ute og ankelgnageren var så sjelden ute alene at det knapt var noe problem. Naboen visste at lillingen ikke likte andre hanhunder så de snudde når de så oss. :)

Skrevet
Jeg mener at folk får holde bikkjene sine unna andre bikkjer og ikke la de hilse uansett hvordan sløyfe de måtte velge å kle på bikkja! .
Men her har du jo snudd situasjonen bak frem og ut inn? De med gul sløyfe er de som ikke oppsøker andre hunder uoppfordret og er de som ikke ønsker at andre gjør det heller. Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Det kan være så enkelt som at hunden er syk, kanskje smittekilde til ulike ting man ikke vil skal spre seg, den kan være skadet, være under opplæring, trening, smart om hunden har løpetid, den kan være utrygg og engstelig etc. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet
Men når man har fire ble det ikke brått så enkelt allikevel. Og ingen av mine forsøkte en gang å spise den uvedkommende, men jammen rakk den smelle min drektige i bakken allikevel, hadde ikke sjangs i havet å stoppe den med en fot nei. Og da hun falt var det slutt, da fikk de andre ta så langt båndet rakk gitt.

Ei heller klarte jeg stoppe ankelgnageren med en fot eller ett dytt da den stormet inn i flokken min og bet en i foten, den var rett og slett for kjapp. Den burde priset seg lykkelig for at mine bare syntes den var en dott, de gadd ikke en gang "kommentere" den.

Hva forventer du for slags svar på det her, egentlig?

Næhmen :) Stort sett har jeg brukt sele - før var det litt variabelt. Men etter at "lille valpen" elegant sprengte sømmene på lærhalsbåndet (jada rådyret på andre siden av hekken overlevde - jaktlysten på bikkja var ikke så stor og innkallingen fungerte der og da) og jeg sto igjen med ei lenke og ubrukelig halsbånd skiftet jeg til en norskprodusert nylonsele. Og etter at "lille valpen" også sprengte sømmene den etter å ha blitt utfordret av ankelgnageren kjøpte jeg en skikkelig lærsele fra Israel. Og den funket så lenge "lille valpen" levde.

Men klart, man kunne ha valgt andre remedier for kontroll. Men stort settt visste man når naboens riesen var ute og ankelgnageren var så sjelden ute alene at det knapt var noe problem. Naboen visste at lillingen ikke likte andre hanhunder så de snudde når de så oss. :)

(Kjetting)strup og grime pleier å funke på de aller fleste hunder, er min erfaring, så jeg har brukt det på de hundene jeg har vært redd for at skulle fly på andre om de kom bort.

Guest Kåre Lise
Skrevet
Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker.

Og vi som bare "trenger" plass da? Sånt ett flagg?

pirat.png

Eller kanskje enda bedre:

pirate%20dog.gif

Skrevet
Hva forventer du for slags svar på det her, egentlig?

Ingenting, det var ikke formulert som noe spm (man kan delta med innlegg uten å forvente svar?). Men kanskje det kunne illustrere at ikke alt er svart/hvitt, eller enkelt om du vil.

Skrevet
Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Og vi som bare "trenger" plass da? Sånt ett flagg? Eller kanskje enda bedre:
Jeg skjønte ikke greia, beklager. Hva mener du med å bare "trenge" plass? Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet

Jeg gjør det enkelt, jeg. Tidvis lufter jeg en stor hund, som aller helst ønsker å klippe opp ALLE småhunder hun ser. Det er ikke så vanskelig å safe her, det gjør man med en solid munnkurv/grime (avhengig av hvilket område vi går tur i), nylonstrup øverst i nakken OG gul sløyfe i det enmeter korte kobbelet. Om slike hunder har livets rett er én ting, men når de først er her, så bør det ikke være så inderlig vanskelig å ta slike enkle forholdsregler.

  • Like 3
Skrevet
Jeg er (som vanlig) treg i forståelsen, men forstår jeg deg riktig så mener du at dersom en eier som "går rundt med et uhyre av ei bikkje" i bånd, og en løshund "ypper seg", så er det eieren av båndhunden som har ansvaret dersom en eller begge hundene blir skadet?

Du trenger ikke å forstå det i hjel, så da går det nok bra dette. Hvorfor det kommer en hund bort er ikke så viktig, poenget var vel det mulige scenarioet at det kommer en valp/hund bort.

Det du beskriver i det jeg har sitert, det er vel noe som ikke er helt ukjent for hundeeiere. Forskjellen er resultatet. Har du en hund som dreper en annen hund, slik som denne tråden har spunnet ut fra, så har du mer å ta ansvar for i ettertid - ja.

Guest vivere
Skrevet
Det du beskriver i det jeg har sitert, det er vel noe som ikke er helt ukjent for hundeeiere. Forskjellen er resultatet. Har du en hund som dreper en annen hund, slik som denne tråden har spunnet ut fra, så har du mer å ta ansvar for i ettertid - ja.

Jeg er ikke helt enig. Slik jeg ser det fritar man på denne måten eierne av småhunder fra å ta ansvar for sine egne hunder. Selvfølgelig kan man utstyre større hunder med grime, pigg eller strup i tilfelle man skulle møte en aggressiv mindre men vanligvis(?) er det vel ikke slik at store hunder som provoseres av pågående og aggressive mindre er aggressive i det daglige?

Skrevet
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

OT: :lol: :lol: :lol:

Guest vivere
Skrevet
OT: :lol: :lol: :lol:

Det er ingen ting å le av, Margrete. En liten dytt du liksom. 2ne har bestemt ikke møtt Anton, vår fhv nabos illsinte men nå fhv cocker. En liten dytt... Pøh.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg skal begynne sparke fotball bli en bedre hundetrener. Skoa er i orden er egentlig bare å sette i gang.

Skrevet
Jeg er ikke helt enig. Slik jeg ser det fritar man på denne måten eierne av småhunder fra å ta ansvar for sine egne hunder. Selvfølgelig kan man utstyre større hunder med grime, pigg eller strup i tilfelle man skulle møte en aggressiv mindre men vanligvis(?) er det vel ikke slik at store hunder som provoseres av pågående og aggressive mindre er aggressive i det daglige?

Som halvveis eier av småhund, er jeg dypt uenig med deg. Det ansvaret man har med en småhund tynger veldig mye mer enn med en større hund, nettopp fordi at det skal mye mindre til før det er potensielt fatalt.

Men denne diskusjonen er så sort/hvitt at det er latterlig. Her fremstilles alle aggressive hunder som små, og alle de stakkarene som forsvarer seg, er selvsagt bare store og uheldige. Det finnes store hunder som er aggressive mot andre hunder - jeg har eid en sånn en sjøl jeg. Det finnes små hunder som ikke er aggressive mot andre hunder, vi har en sånn en i hus nå.

- Og Vivere, jeg mer eller mindre vokste opp med cockere, sannsynligheten for at jeg har møtt en Anton, er ganske stor.

Skrevet
Men her har du jo snudd situasjonen bak frem og ut inn? De med gul sløyfe er de som ikke oppsøker andre hunder uoppfordret og er de som ikke ønsker at andre gjør det heller. Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Det kan være så enkelt som at hunden er syk, kanskje smittekilde til ulike ting man ikke vil skal spre seg, den kan være skadet, være under opplæring, trening, smart om hunden har løpetid, den kan være utrygg og engstelig etc. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nei, jeg har ikke snuff på noe. Det er enten jeg som formulerte meg feil eller du som leste det jeg skrev feil.

Jeg vet veldig godt hva disse sløyfene betyr, så jeg prøver igjen:

Dersom jeg har en usikker hund, så skal ikke jeg trenge sette på den sløyfer i alle regnbuens farger for at folk skal holde sine hunder unna mine.

Altså: Jeg ønsker ikke at folk skal la sine bikkjer hilse på mine uten at jeg synes det er greit, men jeg skal da ikke trenge kle på bikkja gule ting for at folk skal respektere det. Det er normal høflighet at man spør først om hunder kan hilse. Jeg skal ikke måtte sette på bikkja mi noe som helst for at folk skal holde seg unna med sine hunder. Dog, det er festlig å sette på bikkja munnkurv, for da løper folk gjerne over på andre siden. For da er bikkja farlig da. Med munnkurven :P

Guest vivere
Skrevet (endret)
Som halvveis eier av småhund, er jeg dypt uenig med deg. Det ansvaret man har med en småhund tynger veldig mye mer enn med en større hund, nettopp fordi at det skal mye mindre til før det er potensielt fatalt.

Men denne diskusjonen er så sort/hvitt at det er latterlig. Her fremstilles alle aggressive hunder som små, og alle de stakkarene som forsvarer seg, er selvsagt bare store og uheldige. Det finnes store hunder som er aggressive mot andre hunder - jeg har eid en sånn en sjøl jeg. Det finnes små hunder som ikke er aggressive mot andre hunder, vi har en sånn en i hus nå.

- Og Vivere, jeg mer eller mindre vokste opp med cockere, sannsynligheten for at jeg har møtt en Anton, er ganske stor.

Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Endret av vivere
Skrevet
Nei, jeg har ikke snuff på noe. Det er enten jeg som formulerte meg feil eller du som leste det jeg skrev feil.

Jeg vet veldig godt hva disse sløyfene betyr, så jeg prøver igjen:

Dersom jeg har en usikker hund, så skal ikke jeg trenge sette på den sløyfer i alle regnbuens farger for at folk skal holde sine hunder unna mine.

Altså: Jeg ønsker ikke at folk skal la sine bikkjer hilse på mine uten at jeg synes det er greit, men jeg skal da ikke trenge kle på bikkja gule ting for at folk skal respektere det. Det er normal høflighet at man spør først om hunder kan hilse. Jeg skal ikke måtte sette på bikkja mi noe som helst for at folk skal holde seg unna med sine hunder. Dog, det er festlig å sette på bikkja munnkurv, for da løper folk gjerne over på andre siden. For da er bikkja farlig da. Med munnkurven :P

Da var det jeg som leste innlegget ditt bakvendt. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg i det du skriver over. Og det er jo akkurat dette jeg selv ikke forstår når det kommer til veldig mange hundeeiere som vi møter på vår vei. Det er akkurat som om det er en selvfølge at når man møter noen med hund så skal det hilses. Og man skal ikke si "hei" seg i mellom og undersøke om det er greit at hundene hilser på hverandre før de hilser, det er å bare slippe ut 10 meter line og la hunden strene rett opp i nesa på møtende hund.

Og når jeg gir beskjed om at de må trekke inn hunden sin, så får jeg veldig ofte, først et uforstående blikk, som deretter forvrenges til et surt tryne. Akkurat som om de er fornærmet og tar det personlig.

Jeg var på "grillparty" i påsken. På dagtid med store og små, og noen hunder. Jeg hadde med Mira, men hun lå for det meste i bilen iom at hun ikke kan slippes løs sammen med de andre hundene. Jeg tok henne ut i bånd for å lufte henne litt, hvor hun fikk hilse på tispa som bor der. (Denne gikk løs, men eieren stod ved siden av og passet på). De hilste, og det gikk fint i 45 sek. Da hugg Mira til, så vi skilte de raskt. Sindy stakkar som hadde fått en så frekk gjest på besøk trakk seg umiddelbart unna og gikk et annet sted. Jeg ble ganske så paff da eieren begynte å hale og dra henne tilbake for å tvinge henne til å omgås Mira. Jeg måtte fortelle henne i klare ord at det måtte hun ikke, Mira går på og tar henne, og det ble nesten en diskusjon hvor jeg ba henne pent om å la Cindy være i fred, jeg skulle bare gå litt bak huset med Mira så hun fikk tisse og ese et par aviser.

Jeg forstår ikke sånt, men det er tydelig at det gjør ikke de andre heller...

Skrevet
Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Nei, men en hund, uavhengig av størrelse, bør tåle at det kommer bort ei sur bikkje uten å knerte den. Om den ikke gjør det, bør den ha en eier som klarer å kontrollere den. Om det er veldig vanskelig for eier, bør eier bruke de verktøy (strup, grime, munnkurv) man har tilgjengelig for å forhindre at hunden deres knerter en annen. Da tar alle ansvar for sine hunder, og man kan tåle et uhell uten at noen dør av den grunn.

Guest vivere
Skrevet
Nei, men en hund, uavhengig av størrelse, bør tåle at det kommer bort ei sur bikkje uten å knerte den. Om den ikke gjør det, bør den ha en eier som klarer å kontrollere den. Om det er veldig vanskelig for eier, bør eier bruke de verktøy (strup, grime, munnkurv) man har tilgjengelig for å forhindre at hunden deres knerter en annen. Da tar alle ansvar for sine hunder, og man kan tåle et uhell uten at noen dør av den grunn.

Det er jeg enig med deg i :)

Skrevet
Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Jeg har ikke nevnt størrelser, hvem som har provosert eller at man kan uskyldsforklare eierne av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre. Dette har du selv spunnet videre på. Bare så det er sagt ;)

Men siden du nevner det, så mener jeg at du som hundeeier burde klare å takle det hvis du velger å ha en hund som spiser småhunder til frokost også, ja. Uhell vil alltid skje.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...