Gå til innhold
Hundesonen.no

Goliat drept av Rottweiler


Castella
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Guest vivere
Drap av ankelgnagere kan forhindres da, med et lite dytt med foten på den illsinte rov-gnageren, en ørliten grime så man har kontroll på egen kjøter, sånne småting, liksom..

Hvis ikke, så foreslår jeg at alle stakkars sonenbrukere flytter til Kløfta. Her er det åpenbart usedvanlig oppegående hundeeiere og unormalt hyggelige hunder, her.

Nå nei du, så enkelt er det ikke :P Først skal man holde sin egen under kontroll så den ikke skader den lille hissige, og så løper den mindre som en gæring rundt og skal finne mulige nye steder å angripe fra. Grime? jeg setter da ikke på en grime i tilfelle rottefelle at at den lille skal snike seg hjemmefra for å lese nyhetene en og annen gang. Det får holde med en sele og et vanlig kobbel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

Du har nok sett for mye på CM tenker jeg. 2ne skrev "et lite dytt", ikke et spark. Så da har vi oppklart den saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bli skjelt ut og beskyldt for å se på CM og ikke vite hva man holder på med, sparke hunden å bedrive ulovlige mishandlende harde metoder?

Yeah, I know. Men det er bedre å være CM-disippel enn å ha en morderhund?

Nå nei du, så enkelt er det ikke :P Først skal man holde sin egen under kontroll så den ikke skader den lille hissige, og så løper den mindre som en gæring rundt og skal finne mulige nye steder å angripe fra. Grime? jeg setter da ikke på en grime i tilfelle rottefelle at at den lille skal snike seg hjemmefra for å lese nyhetene en og annen gang. Det får holde med en sele og et vanlig kobbel :)

Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at folk får holde bikkjene sine unna andre bikkjer og ikke la de hilse uansett hvordan sløyfe de måtte velge å kle på bikkja!

Og sånn ellers: Har jeg en hund som er truendes til å tygge i stykker en annen hund som kommer for nærme, så sørger jeg for at andre hunder ikke kommer for nærme. Jeg sperrer egen hund og Milaniserer vekk den andre dersom eieren ikke ruller inn bikkja si. Dog, på steder hvor jeg vet man risikerer et tonn hunder etter seg så slang jeg på munnkurv, for da holder ALLE hundene sine unna din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Men når man har fire ble det ikke brått så enkelt allikevel. Og ingen av mine forsøkte en gang å spise den uvedkommende, men jammen rakk den smelle min drektige i bakken allikevel, hadde ikke sjangs i havet å stoppe den med en fot nei. Og da hun falt var det slutt, da fikk de andre ta så langt båndet rakk gitt.

Ei heller klarte jeg stoppe ankelgnageren med en fot eller ett dytt da den stormet inn i flokken min og bet en i foten, den var rett og slett for kjapp. Den burde priset seg lykkelig for at mine bare syntes den var en dott, de gadd ikke en gang "kommentere" den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg syns det er så enkelt jeg. Men jeg har ikke hatt skumle hunder som spiser andre bare fordi at de er litt hissige da. Bortsett fra han gærningen som prøvde å spise hunder bare fordi de var hunder da, men jeg er jo ond, jeg bruker strup på sånne bikkjer jeg. Legger strupen helt øverst i halsen på de gjør jeg og, der det gjør aller mest vondt. Fordi det funker, liksom :)

Næhmen :) Stort sett har jeg brukt sele - før var det litt variabelt. Men etter at "lille valpen" elegant sprengte sømmene på lærhalsbåndet (jada rådyret på andre siden av hekken overlevde - jaktlysten på bikkja var ikke så stor og innkallingen fungerte der og da) og jeg sto igjen med ei lenke og ubrukelig halsbånd skiftet jeg til en norskprodusert nylonsele. Og etter at "lille valpen" også sprengte sømmene den etter å ha blitt utfordret av ankelgnageren kjøpte jeg en skikkelig lærsele fra Israel. Og den funket så lenge "lille valpen" levde.

Men klart, jeg kunne ha valgt andre remedier for kontroll. Men stort settt visste jeg når naboens riesen var ute og ankelgnageren var så sjelden ute alene at det knapt var noe problem. Naboen visste at lillingen ikke likte andre hanhunder så de snudde når de så oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at folk får holde bikkjene sine unna andre bikkjer og ikke la de hilse uansett hvordan sløyfe de måtte velge å kle på bikkja! .
Men her har du jo snudd situasjonen bak frem og ut inn? De med gul sløyfe er de som ikke oppsøker andre hunder uoppfordret og er de som ikke ønsker at andre gjør det heller. Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Det kan være så enkelt som at hunden er syk, kanskje smittekilde til ulike ting man ikke vil skal spre seg, den kan være skadet, være under opplæring, trening, smart om hunden har løpetid, den kan være utrygg og engstelig etc. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man har fire ble det ikke brått så enkelt allikevel. Og ingen av mine forsøkte en gang å spise den uvedkommende, men jammen rakk den smelle min drektige i bakken allikevel, hadde ikke sjangs i havet å stoppe den med en fot nei. Og da hun falt var det slutt, da fikk de andre ta så langt båndet rakk gitt.

Ei heller klarte jeg stoppe ankelgnageren med en fot eller ett dytt da den stormet inn i flokken min og bet en i foten, den var rett og slett for kjapp. Den burde priset seg lykkelig for at mine bare syntes den var en dott, de gadd ikke en gang "kommentere" den.

Hva forventer du for slags svar på det her, egentlig?

Næhmen :) Stort sett har jeg brukt sele - før var det litt variabelt. Men etter at "lille valpen" elegant sprengte sømmene på lærhalsbåndet (jada rådyret på andre siden av hekken overlevde - jaktlysten på bikkja var ikke så stor og innkallingen fungerte der og da) og jeg sto igjen med ei lenke og ubrukelig halsbånd skiftet jeg til en norskprodusert nylonsele. Og etter at "lille valpen" også sprengte sømmene den etter å ha blitt utfordret av ankelgnageren kjøpte jeg en skikkelig lærsele fra Israel. Og den funket så lenge "lille valpen" levde.

Men klart, man kunne ha valgt andre remedier for kontroll. Men stort settt visste man når naboens riesen var ute og ankelgnageren var så sjelden ute alene at det knapt var noe problem. Naboen visste at lillingen ikke likte andre hanhunder så de snudde når de så oss. :)

(Kjetting)strup og grime pleier å funke på de aller fleste hunder, er min erfaring, så jeg har brukt det på de hundene jeg har vært redd for at skulle fly på andre om de kom bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker.

Og vi som bare "trenger" plass da? Sånt ett flagg?

pirat.png

Eller kanskje enda bedre:

pirate%20dog.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Og vi som bare "trenger" plass da? Sånt ett flagg? Eller kanskje enda bedre:
Jeg skjønte ikke greia, beklager. Hva mener du med å bare "trenge" plass? Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det enkelt, jeg. Tidvis lufter jeg en stor hund, som aller helst ønsker å klippe opp ALLE småhunder hun ser. Det er ikke så vanskelig å safe her, det gjør man med en solid munnkurv/grime (avhengig av hvilket område vi går tur i), nylonstrup øverst i nakken OG gul sløyfe i det enmeter korte kobbelet. Om slike hunder har livets rett er én ting, men når de først er her, så bør det ikke være så inderlig vanskelig å ta slike enkle forholdsregler.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er (som vanlig) treg i forståelsen, men forstår jeg deg riktig så mener du at dersom en eier som "går rundt med et uhyre av ei bikkje" i bånd, og en løshund "ypper seg", så er det eieren av båndhunden som har ansvaret dersom en eller begge hundene blir skadet?

Du trenger ikke å forstå det i hjel, så da går det nok bra dette. Hvorfor det kommer en hund bort er ikke så viktig, poenget var vel det mulige scenarioet at det kommer en valp/hund bort.

Det du beskriver i det jeg har sitert, det er vel noe som ikke er helt ukjent for hundeeiere. Forskjellen er resultatet. Har du en hund som dreper en annen hund, slik som denne tråden har spunnet ut fra, så har du mer å ta ansvar for i ettertid - ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Det du beskriver i det jeg har sitert, det er vel noe som ikke er helt ukjent for hundeeiere. Forskjellen er resultatet. Har du en hund som dreper en annen hund, slik som denne tråden har spunnet ut fra, så har du mer å ta ansvar for i ettertid - ja.

Jeg er ikke helt enig. Slik jeg ser det fritar man på denne måten eierne av småhunder fra å ta ansvar for sine egne hunder. Selvfølgelig kan man utstyre større hunder med grime, pigg eller strup i tilfelle man skulle møte en aggressiv mindre men vanligvis(?) er det vel ikke slik at store hunder som provoseres av pågående og aggressive mindre er aggressive i det daglige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
OT: :lol: :lol: :lol:

Det er ingen ting å le av, Margrete. En liten dytt du liksom. 2ne har bestemt ikke møtt Anton, vår fhv nabos illsinte men nå fhv cocker. En liten dytt... Pøh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt enig. Slik jeg ser det fritar man på denne måten eierne av småhunder fra å ta ansvar for sine egne hunder. Selvfølgelig kan man utstyre større hunder med grime, pigg eller strup i tilfelle man skulle møte en aggressiv mindre men vanligvis(?) er det vel ikke slik at store hunder som provoseres av pågående og aggressive mindre er aggressive i det daglige?

Som halvveis eier av småhund, er jeg dypt uenig med deg. Det ansvaret man har med en småhund tynger veldig mye mer enn med en større hund, nettopp fordi at det skal mye mindre til før det er potensielt fatalt.

Men denne diskusjonen er så sort/hvitt at det er latterlig. Her fremstilles alle aggressive hunder som små, og alle de stakkarene som forsvarer seg, er selvsagt bare store og uheldige. Det finnes store hunder som er aggressive mot andre hunder - jeg har eid en sånn en sjøl jeg. Det finnes små hunder som ikke er aggressive mot andre hunder, vi har en sånn en i hus nå.

- Og Vivere, jeg mer eller mindre vokste opp med cockere, sannsynligheten for at jeg har møtt en Anton, er ganske stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her har du jo snudd situasjonen bak frem og ut inn? De med gul sløyfe er de som ikke oppsøker andre hunder uoppfordret og er de som ikke ønsker at andre gjør det heller. Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Det kan være så enkelt som at hunden er syk, kanskje smittekilde til ulike ting man ikke vil skal spre seg, den kan være skadet, være under opplæring, trening, smart om hunden har løpetid, den kan være utrygg og engstelig etc. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nei, jeg har ikke snuff på noe. Det er enten jeg som formulerte meg feil eller du som leste det jeg skrev feil.

Jeg vet veldig godt hva disse sløyfene betyr, så jeg prøver igjen:

Dersom jeg har en usikker hund, så skal ikke jeg trenge sette på den sløyfer i alle regnbuens farger for at folk skal holde sine hunder unna mine.

Altså: Jeg ønsker ikke at folk skal la sine bikkjer hilse på mine uten at jeg synes det er greit, men jeg skal da ikke trenge kle på bikkja gule ting for at folk skal respektere det. Det er normal høflighet at man spør først om hunder kan hilse. Jeg skal ikke måtte sette på bikkja mi noe som helst for at folk skal holde seg unna med sine hunder. Dog, det er festlig å sette på bikkja munnkurv, for da løper folk gjerne over på andre siden. For da er bikkja farlig da. Med munnkurven :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Som halvveis eier av småhund, er jeg dypt uenig med deg. Det ansvaret man har med en småhund tynger veldig mye mer enn med en større hund, nettopp fordi at det skal mye mindre til før det er potensielt fatalt.

Men denne diskusjonen er så sort/hvitt at det er latterlig. Her fremstilles alle aggressive hunder som små, og alle de stakkarene som forsvarer seg, er selvsagt bare store og uheldige. Det finnes store hunder som er aggressive mot andre hunder - jeg har eid en sånn en sjøl jeg. Det finnes små hunder som ikke er aggressive mot andre hunder, vi har en sånn en i hus nå.

- Og Vivere, jeg mer eller mindre vokste opp med cockere, sannsynligheten for at jeg har møtt en Anton, er ganske stor.

Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke snuff på noe. Det er enten jeg som formulerte meg feil eller du som leste det jeg skrev feil.

Jeg vet veldig godt hva disse sløyfene betyr, så jeg prøver igjen:

Dersom jeg har en usikker hund, så skal ikke jeg trenge sette på den sløyfer i alle regnbuens farger for at folk skal holde sine hunder unna mine.

Altså: Jeg ønsker ikke at folk skal la sine bikkjer hilse på mine uten at jeg synes det er greit, men jeg skal da ikke trenge kle på bikkja gule ting for at folk skal respektere det. Det er normal høflighet at man spør først om hunder kan hilse. Jeg skal ikke måtte sette på bikkja mi noe som helst for at folk skal holde seg unna med sine hunder. Dog, det er festlig å sette på bikkja munnkurv, for da løper folk gjerne over på andre siden. For da er bikkja farlig da. Med munnkurven :P

Da var det jeg som leste innlegget ditt bakvendt. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg i det du skriver over. Og det er jo akkurat dette jeg selv ikke forstår når det kommer til veldig mange hundeeiere som vi møter på vår vei. Det er akkurat som om det er en selvfølge at når man møter noen med hund så skal det hilses. Og man skal ikke si "hei" seg i mellom og undersøke om det er greit at hundene hilser på hverandre før de hilser, det er å bare slippe ut 10 meter line og la hunden strene rett opp i nesa på møtende hund.

Og når jeg gir beskjed om at de må trekke inn hunden sin, så får jeg veldig ofte, først et uforstående blikk, som deretter forvrenges til et surt tryne. Akkurat som om de er fornærmet og tar det personlig.

Jeg var på "grillparty" i påsken. På dagtid med store og små, og noen hunder. Jeg hadde med Mira, men hun lå for det meste i bilen iom at hun ikke kan slippes løs sammen med de andre hundene. Jeg tok henne ut i bånd for å lufte henne litt, hvor hun fikk hilse på tispa som bor der. (Denne gikk løs, men eieren stod ved siden av og passet på). De hilste, og det gikk fint i 45 sek. Da hugg Mira til, så vi skilte de raskt. Sindy stakkar som hadde fått en så frekk gjest på besøk trakk seg umiddelbart unna og gikk et annet sted. Jeg ble ganske så paff da eieren begynte å hale og dra henne tilbake for å tvinge henne til å omgås Mira. Jeg måtte fortelle henne i klare ord at det måtte hun ikke, Mira går på og tar henne, og det ble nesten en diskusjon hvor jeg ba henne pent om å la Cindy være i fred, jeg skulle bare gå litt bak huset med Mira så hun fikk tisse og ese et par aviser.

Jeg forstår ikke sånt, men det er tydelig at det gjør ikke de andre heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Nei, men en hund, uavhengig av størrelse, bør tåle at det kommer bort ei sur bikkje uten å knerte den. Om den ikke gjør det, bør den ha en eier som klarer å kontrollere den. Om det er veldig vanskelig for eier, bør eier bruke de verktøy (strup, grime, munnkurv) man har tilgjengelig for å forhindre at hunden deres knerter en annen. Da tar alle ansvar for sine hunder, og man kan tåle et uhell uten at noen dør av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Nei, men en hund, uavhengig av størrelse, bør tåle at det kommer bort ei sur bikkje uten å knerte den. Om den ikke gjør det, bør den ha en eier som klarer å kontrollere den. Om det er veldig vanskelig for eier, bør eier bruke de verktøy (strup, grime, munnkurv) man har tilgjengelig for å forhindre at hunden deres knerter en annen. Da tar alle ansvar for sine hunder, og man kan tåle et uhell uten at noen dør av den grunn.

Det er jeg enig med deg i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gjerne være uenig :) Jeg synes at Monstergutten prøver å skyve ansvaret over på eiere av større hunder om en mindre og aggressiv blir skadet eller drept i et angrep som den mindre selv har framprovosert. Etter min mening kan man ikke uskyldsforklare eierene av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre.

Red: skjedde noe med siteringen.

Jeg har ikke nevnt størrelser, hvem som har provosert eller at man kan uskyldsforklare eierne av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre. Dette har du selv spunnet videre på. Bare så det er sagt ;)

Men siden du nevner det, så mener jeg at du som hundeeier burde klare å takle det hvis du velger å ha en hund som spiser småhunder til frokost også, ja. Uhell vil alltid skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...