Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Samboeren min var på tur med vår Whippet. Hun så en schæfer hun hadde sett flere ganger og der det aldri hadde vært noe tegn på noe. De forsvant og tilfeldigvis passerte hun der de bodde - hun så de i

Når uhellet først er ute så er det en fordel og ta det med ro, ja, men ikke alltid like enkelt. Nei, han kan nok ikke få bikkja di avlivet pga en liten kresj. Det er vanlig at de tenner i det man

Tusen takk Jeg får bare legge meg flat, og unnskylde.. Jeg har også snakket med samboeren min, og presisert at hundene alltid skal være i bånd her ute..

Skrevet

Jeg har aldri hatt for vane å slå eller sparke når jeg får panikk eller noe, men hadde jeg gått tur med Lita og en bøs tispe på størrelse med en schæfer/rottweiler osv hadde angrepet Lita, ja da hadde jeg nok sparka det jeg var god for kun for å redde min egen hund. Jeg har heldigvis aldri opplevd det da :)

Men hva kunne eieren av den andre hunden ha gjort før de to hannhundene ble bøse? Det hadde vært fint med tips på hva annet man kan gjøre i en slik situasjon sånn at der ikke blir en negativ opplevelse for begge hunder :)

(jeg har ikke lest alle innlegg her)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Nei, hvorfor? De fleste er jo glad i dyrene sine, selvfølgelig vil jeg ikke at min hund skal sparkes, jeg har jo heller ikke noe naturlig ønske om og sparke andre levvende vesen, men jeg gjør det som er nødvendig for og beskytte min hund. Den andre hunden er noen andre sitt ansvar. Om min hund blir sparket så synes jeg jo ikke det er en bra ting, men jeg forstår at det skjer og tar det helt og holdent på min kappe at jeg ikke klarte og unngå at hunden havnet i den situasjonen.

Nei, det synes jeg ikke. Jeg skjønner hvorfor folk gjør det om den andre hunden henger fast i sin hund. Jeg trenger jo ikke å like det selv om jeg antakelig hadde gjort det selv, jeg hadde ikke likt å måtte sparke en annen hund, men man prøver å beskytte sin egen. Jeg skreiv om mine hunder, om om noen av mine hunder springer bort til en annen hund er de bare superhappy og prøver å få den andre i lek. Der synes jeg ikke spark er nødvendig.

Om min hund hadde blitt sparket av en annen fordi den vil leke med den andre hunden (slik er mine, de løper ikke bort å angriper andre hunder), hadde jeg nok blitt rimelig forbanna fordi det hadde vært unødvendig. Jeg hadde heller ikke sparket en hund om den bare kom bort for å snuse, leke. Da hadde jeg prøvd å true den unna med kroppen og stemmen min. Det hadde vært nok å bare gjøre seg litt stor og skremme vekk mine hunder, eventuelt få tak i et halsbånd om den andre hunden ikke angriper min. Hadde min hund bitt en annen og hengt seg fast hadde det vært "greit" at den ble sparket unna fordi den da er dust, men ser jo helst at man prøver andre mindre brutale tiltak først. Men det er ikke alltid like lett.

Er situasjonen så tøff og skummel at eneste løsning er å sparke/dytte bort min hund forstår jeg det.

Men det er ikke greit at den andre parten er glad i sin hund og vil beskytte den mot deres hunder som oppfører seg som drittbikkjer og løper bort?

Da Noomi var liten, så ble hun angrepet av en hund vi trener av og til med. Den eieren hadde valp for litt siden, og var direkte hysterisk for at noe skulle skje med den. Men da hennes møkkabikkje fløy på min, så var det bare "ja hun mente vel at hun trengte å jekkes ned litt da". Det blir litt for mye "jeg gir **** i hva slags opplevelser andres hunder har, så lenge det ikke går utover min" opplegg.

Vida fikk lov til å ta seg av en hund i skogen en gang. Som prøvde å fly på Noomi. Eiere reagerte ikke overhode på at deres hund forsøkte å ta en valp, men da den hunden fikk seg en flytur bortover bakken, da klarte de å få tak på den. Da var det ikke gøy noe mer.

Det er forresten en av fordelene med å ha schäfere som er voksne. Det er særdeles få slike episoder nå. Folk er nemlig litt mer påpasselig ovenfor sine egne dyrbare hunder til å ville at noe skal skje noe med de når "motstanderen" gir litt rått parti. Og tar kontroll på hundene sine FØR de overhode tenker på å stikke. Vi er også forskånet fra barn som kaster seg over de, foreldre som kaster barn over de og slike ting.

Jeg forsvarer mine hunder om noe skjer, men jeg synes også det er helt greit at folk forsvarer sine hunder om det er mine som er dritale. Som XO sier, så vet vi ikke alltid forhistorien til hvorfor folk reagerer slik som de gjør, og når man ser på et par av trådene som har vært inne her i det siste, så ser man jo at en del hundeeiere gir litt **** også i om hundene deres skremmer folk og fe.

  • Like 3
Skrevet

Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

  • Like 1
Skrevet
Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Om den er så aggressiv at den er i fare for å bite det meste rundt seg synes jeg det er bedre at den langer ut et hugg i mot sko/støvel enn at den treffer andre kroppsdeler eller hunden min. Men i de tilfellene jeg har langet ut en fot eller en skistav i slike situasjoner tar hunden som kommer ut avstand bare på motangrepet. Tror jeg engang har truffet en hund med en skistav og trengte da bare så vidt å være borti før den skjønte tegninga og tok ut mer avstand. Så...nei...jeg er ikke redd for å øke stemningen. Det er ytterst få hunder som faktisk tørr å ta en slik konfrontasjon med mennesker. Og uansett gjør jeg det jeg må for å hjelpe hundene mine.

Skrevet
Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Ikke min feil hvis jeg feiltolket. Og heller ikke min feil hvis mitt spark gjør hunden mer aggressiv.

Hvorfor skal man analyse situasjonen når i utgangspunktet eieren som har skylden for at det oppstår en slik situasjon?

Skrevet
Men det er ikke greit at den andre parten er glad i sin hund og vil beskytte den mot deres hunder som oppfører seg som drittbikkjer og løper bort?

Hvor leser du det? Selvfølgelig er det greit!? Jeg blir jo ikke glad for det, men det må jo jeg ta på min kappe, for om noen får mulighet til og sparke bikkja mi så har jo jeg ikke klart og passe på at den ikke plager andre. Jeg hadde gått og tatt bikkja og beklaget meg.

Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Nei, egentlig ikke. Isåfall om den er så kørka så er det bedre den biter meg i skoa/leggen enn at den flyr på bikkja.

Skrevet

Jeg synes det er litt rart at folk som er så opptatt av å lese språk osv, ikke greier å holde andre hunder unna sine egne uten å måtte sparke. Men så er kanskje jeg såppas heldig at vi ikke har opplevd en genuin aggressiv hund, de har alltid vært usikre også, og dermed ikke flydd rett i. Men vi har også opplevd å bli angrepet uprovosert bakfra av en usett hund, og da er det såklart ikke like greit.

Edit: Nå kom jeg jo på en hendelse i nabolaget med ett par dritale bikkjer som kom dundrene oppover gata for å lage kvalme. Og da langa jeg ut et bein gitt, riktig nok ikke direkte på den ene hunden, men likeså, kunne jo ha truffet. Den ene holdt det å snakke til, men den andre var dum nok til å prøve seg. Da hadde han nok fått seg en karamell gitt, for Grim var på den tiden rimelig lei av oppførselen deres.

Skrevet
Jeg synes det er litt rart at folk som er så opptatt av å lese språk osv, ikke greier å holde andre hunder unna sine egne uten å måtte sparke. Men så er kanskje jeg såppas heldig at vi ikke har opplevd en genuin aggressiv hund, de har alltid vært usikre også, og dermed ikke flydd rett i. Men vi har også opplevd å bli angrepet uprovosert bakfra av en usett hund, og da er det såklart ikke like greit.

Enig med du. Jeg har opplevd to angrep slik som du beskriver. Ene gangen bakfra og den andre gangen fra siden. Som lyn fra klar himmel både for meg og bikkja. For meg var det sikrere å suge fast et godt grep i den andre hunden og trykke den utav balanse, deretter holde den nede og utav mulighet til å gjøre mer skade. Men min fysiske fordel er å være kvikk til beins, ikke nødvendigvis en treffsikker sparker som slår ut en hund på ett spark. Jeg har også en sterk sperre på å sparke. Den sperren forsvinner kanskje når en annen hund har satt tennene i kjøttet mitt eller noen andres, men igjen.. jeg synes jeg får mye mer kontroll med å holde fast hunden og dermed tatt fra den muligheten til å angripe mer. Problemet mitt kommer nok hvis den dagen kommer hvis det er en korthåra og skikkelig stram muskelbunt som jeg ikke får godt nok grep på :hmm: Måtte det aldri skje...

Hunder jeg ikke har likt språket på har jeg også holdt fast inntil eier har tatt over hunden. Eller så har jeg bedt rolig om at de fjerner hunden hvis de er nære nok og du ser at det straks kan gå galt. Mest irriterende er det når den andre eieren da begynner å skal fortelle meg unnskyldninger for hvorfor eieren da ikke skal fjerne hunden. "Biter jo ikke, har ikke sjans mot min hund, bare usikker, ungdom som bare prøver seg osv." Da får jeg lyst til å klabbe til eieren.

Er det noen jeg har hatt lyst til å sparke, så er det ett par hundeeiere.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må ha vært heldig, for jeg har kun 1 gang vært i en situasjon der jeg har måttet forsvare en av hundene mine.

Og ja, jeg både sparket og røska tak i øret på begge kjøterne uten egentlig å tenke meg om da de begge kasta seg over min Hampus.

Det rare i denne situasjonen er at eiern stod og holdt hundene sine på slakt bånd da de angrep bakfra, og gjorde ingenting for å ta de unna, og i tillegg ble han rasende da jeg dro i øret og sparka de bort.

Dette var i køa utenfor WDS for 5 år siden.

Dritthunder med en skikkelig dritteier!

Kjenner ikke jeg skammer meg et sekund over hvordan jeg reagerte i den episoden.

2 store bikkjedyr mot 1 liten gårdshund, det hadde nok ikke endt særlig hyggelig.

Eiern hadde tydeligvis ikke tenkt å passe bikkjene sine, han var mer opptatt av å snakke i mobilen.

Heldigvis ikke blod, men han var våt av sikkel og passe engstelig da vi kom oss unna.

Hadde gjort akkurat det samme igjen, men da hadde jeg nok i tillegg sparka drittgubben hardt på leggen! :drool:

Hender en og annen gang at det kommer løse hunder løpende mot, elleer snikende etter oss når vi er på tur.

Men jeg husjer de bort, og hittil har det funka heldigvis.

Skrevet
Snur man på det: Hadde man sparket sin egen hund hvis denne har vært årsaken og den som har angrepet?

Ja, jeg har sparket i min egen hund for å få han løs. Trooor ikke jeg har trengt å sparke andres hunder, det er ikke det første jeg gjør. Riktignok etter at vi har prøvd nakketak, ørevridning, hender inn i kjeften og i det heletatt. Han slapp når han ble sparka. Man trenger jo ikke tuppe til så hardt man kan heller.

Men jeg får ikke til å avverge angrep fra fremmede hunder altså, skjønner ikke hvordan dere klarer det. Ikke på hunder som har bestemt seg for å ta min som går i bånd. Opplevde det noen ganger med collien, og det gikk så fort at jeg hadde ikke sjans i havet før den var over min. Da gjør man det man kan for å berge sin egen hund. Om hunden bare er nysgjerrig/usikker og kommer luskende så er jo saken en helt annen.

Guest Belgerpia
Skrevet
Snur man på det: Hadde man sparket sin egen hund hvis denne har vært årsaken og den som har angrepet?

Jeg har heldigvis aldri opplevd at noen av mine hannhunder har flydd bort og angrepet andre. MEN - jeg har hatt ei tispe som fyra fra hæla og opp og fløy på andre hunder, og ja - hun fikk seg noen tupp i håp om å få skrapet henne av kroppen til hunden hun angrep - dog lærte man etterhvert at det som funket var å stikke en kost i tryne på henne.........

Dere som sparker: Er dere ikke redde for at et hardt spark på en blokkert (aggressiv) hund bare vil tenne spenningen mer? Eller enda verre.... at dere sparker en hund dere har feiltolket?

Jeg er ikke redd for det - jeg hadde nemlig sparka FØR den nådde min hund - og for meg er det revnende likgyldig hvilken intensjon hunden har om den kommer elgende mot mine. Med mindre jeg har sagt at det er ok så skal mine hunder få gå i fred for andre hunder. Dog ser jeg forskjell på valp/unghund kontra voksen og jeg vil selvsagt ikke ha sparket da.

Skrevet

Tidligere i vinter hadde min tispe løpetid og hun luftes likevel sammen med min hannhund da jeg ikke hadde mulighet til å gå to turer (og skal man måtte det pga andres bikkjer?).

Jeg var høygravid så kunne derfor ikke gjemme meg bort i skogen der ingen andre går heller. Hannhunden blir veldig grinete om andre hunder kommer bort til hans tispe, og det ville vi at han skulle få slippe. Men herlighet det var minst to - tre hunder som kom løpende uten eier (eller eier som ikke prøver å rope engang) per tur.
(Dette var på Bogstad golfbane og veien opp mot Østernvann hvis noen lurer på hvor alle disse løse bikkjene uten kontroll er...)

Heldigvis har det stort sett holdt å brøle det man har mot hunden som kommer løpende. Mener man det nok så tør heldigvis ikke de fleste hunder å løpe bort til et illsint menneske (eller to når Øivind var med) når den kommer alene langt fra flokken sin. Så sparking har aldri vært nødvendig her.

Men selvsagt hjelper det ikke på hva hannhunden min mener om andre hanner at han ser oss reagere med sinne, men dessverre heller det enn at møtende hund kommer helt inn og det blir konflikt. Så jeg skulle ønske folk hadde bedre innkalling eller brød seg med hvor hunden dems befant seg hen ja.

Det var ikke så kult å være gravid, illsint og måtte brøle så neseblodet rant... lurer på hva ungen inne i magen tenkte!

Observerte også en løshund jage en elg ut på isen på Bogstadvannet, og pga at elgen løp fortere på fast underlag så løp den i skisporet der det kom unger og folk i mot...

Dette ble kanskje litt OT men bare er hjertesukk over hunder uten kontroll.

Skrevet
Ha hunden i bånd?

Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen.

Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.

Skrevet
Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen.

Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.

jeg har en som var redd folk og dyr, og som har utagert mot alt hun ikke kjenner.

Jeg har korrigert for det, hun får ikke lov rett og slett. Folk får tro hva de vil om den metoden, men hun har gått fra et bjeffende monster til en som godtar både dyr og mennesker på tur, og på besøk. Tidligere kunne vi ikke ha besøk for hun bjeffet så mye (dvergpinshcer), nå godtar hun at folk kommer inn, og kan tilogmed ligge på fanget (av egen vilje).

Jeg har hørt at det å korrigere vil gjøre hunden mer usikker, fjerne symptomet men ikke årsaken, men etter å ha prøvd alt annet uten hell prøvde jeg dette, og så en enorm forbedring på bare en uke.

Hun må minnes på det innimellom hvordan vi oppfører oss, men jeg syns hun har blitt mye tryggere. Hun vet hun ikke får lov, og hun vet at "mor" tar ansvar.

Hun kan nå gå løs stort sett overalt, og hun er tilogmed løs når vi trener LP sammen med andre, noe jeg aldri hadde trodd kunne gå ann fordi hun løp bort til alt og kjefta og smalt.

(ang kommentaren min tidligere så hadde jeg skrevet noe alla dette, av en eller annen grunn ble ikke det med?)

  • Like 1
Skrevet
Ha hunden i bånd? Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen. Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.
Vår hund agerer mot enkelte andre, spesielt tisper. Vår treningsmetode etter planen er å møte en tispe å gå tur. Bare gå vanlig ved siden av hverandre, uten noe mer enn det i starten. Etter hvert som din hund blir trygg på den andre så kan dere gå et skritt lenger ved at de får være mer sosiale samnen. Selv har vi ikke kommet så langt enda. Jeg har møtt en dame med et flott Rottweilerpar. Vi gr lange turer i skogen med hannhunden. Tispa er drektig nå, så vi venter til hun har fått hvalpene før vi starter opp. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet
Jeg spurte tidligere i tråden her om hvordan man skulle trene en hund som da er redd andre hunder og derfor utagerer Men alle vil bare snakke om hvor vondt det er å bli bitt av forskjellige dyr. Derfor spurte jeg igjen.

Det er en selvfølge å ha hunden i bånd, jeg er ikke helt ned snødd.

Jeg ville i alle fall ha forsikret meg om at hunden din ikke ser ut til å være prega etter hendelsen, og så begynne med å bruke sitt og kontakt på tur når det kommer hunder som skal passere. Sørg for masse avstand, belønn for at hunden har kontakt med deg og ikke er interessert i de som passerer. Er det ikke kontakt ville jeg venta ut hunden til den får kikket og snust etter den andre hunden og belønnet når den gjør noe som helst annet enn å være interssert i den andre hunden. Dette kan ta sin tid eller så kan det funke med det samme, det er litt avhengig av hvor motivert hunden din er av godbit eller annen belønning du bruker - sørg for å ha med deg noe han tar når han er ute:)

Ellers, avstand hvis dere skal passere (istedet for å stoppe og vente) så sørg for kontakt og belønn masse. Hvis han utagerer må du ha mer avstand, evt snu og gå motsatt vei og fortsett med å belønne kontakt:)

Angående miljøtrening kan du jo sjekke om det er noen som organiserer dette i ditt nærområde, og hvis ikke kan du jo prøve å samle en gjeng som trenger å trene på passering og andre ting under tilrettelagte former:)

Har trent mye på det samme og vil si at å tilrettelegge for hunden har funka så det suser, og vi har hatt mange uheldige møter med ulike hunder og raser sånn sett som har gjort at vi har måttet trene mye på dette. Spesielt dette med å bare vente ut bikkja for så å belønne når han har tatt kontakt har vært utslagsgivende :))

Ønsker deg masse lykke til! Og tenker at dere skal få til dette!:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...