Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil gjerne ha en hund som krever lite men orker mye.


Stick
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Blandt alle disse flotte hunderasene sliter jeg med å velge en rase som jeg føler meg komfortabel med at passer min livstil. Etter å ha vært innom alt fra chihuahua til bullmastiff føler jeg meg mer usikker enn noengang på hva hund jeg ønsker.


Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.
Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.
Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".
Bør gjerne også like andre hunder.

Jeg tenker det er urealistisk for meg å forandre særlig mye på livstilen min så det er viktig at hunderasen jeg velger kommer til å trives med livstilen og aktivitetsnivået mitt slik det er i dag.

Jeg jobber kun deltid så det er begrenset hvor mye tid hunden måtte tilbragt alene per dag men gjerne opp mot 8 timer 2-3ganger i uken.
Jeg går tur hver dag på ca 30-60min i tillegg til et par lengre turer i uken på alt fra 2 til 6 timer.

Lydighet og søk (begge deler på hobbybasis) er noe jeg ønsker å trene med hunden.

Det er jammen ikke lett å skulle velge en hund som passer en i dette havet av raser.
Håper på noen gode ideer og input fra dere her på forumet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Japanere er jo kjempehærlige hunder og er nok en rase som kunne passet meg. Har en venninne med japaner og det er en rase jeg har vært innepå tidligere men som jeg har slått fra meg pga pelsen. Hadde den bare kommet i en korthårsvariant.... hihi ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk lundehund, kanskje? Det er jo en spisshund på noenlunde samme størrelse, men med en veldig praktisk pels. Veldig moderat jaktinstinkt (mer en sanker enn en jeger). Førerorientert? Ikke som en gjeterhund, men den holder deg under oppsikt og er som regel veldig grei å ha løs. Glad i andre hunder? Tja, de kan nok virke litt likegyldige av og til, men de er ingen kranglefanter, i hvert fall. Og så er det kanskje den vakreste og mest fascinerende hunderasen du noen gang vil møte, om du tar deg tid til å bli kjent med den.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.

Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.

Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".

Bør gjerne også like andre hunder.

Korthåret collie :lol::jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser bardman har foreslått lundehund, og jeg er forsåvidt helt enig, for det er en fantastisk rase. Men man skal ha i minnet at de er søren meg ikke mye førerorienterte og lydige :lol: Individuelt om de kan være løse også altså, av de tre lundehundene jeg har førstehåndserfaring med, så er det kun en jeg faktisk er villig til å kalle førerorientert eller i det hele tatt lydig, det er tispa vi har nå. Hun er en drøm i hverdagen på lydighet osv. Hannhunden vi hadde, djeez, for et surrehue av en hund. Ikke hørte han etter et sekund gjennom sitt fem år lange liv, det gikk på hans premisser :lol: Ene søstra til tispa vi har nå måtte ha på langline, utenom når hun var med tispa vår, for da hang hun etter henne. Og så har jeg møtt en god del lundiser, og få av dem hadde stålinnkalling, ikke i nærheten for å være ærlig.

Men du gambler veldig om du velger lundehund og er interessert i lydighet. Triksetrening ja, men lydighet... Njeeh, da skal du være heldig, som vi har vært med tispa vår.
Søk derimot, der egner de seg veldig er min erfaring!

Tispa vår er en drage i forhold til andre hunder, men det er også den eneste lundehunden jeg har møtt som er så streng, så der har vi bare vært uheldig vil jeg si. Ikke dermed sagt at hun er aggressiv, men hun har en enorm intimsone.

Men det er min favorittrase, uten tvil. Jeg er solgt og kan ikke se for meg en hverdag uten rasen. De er noe av det vakreste og mest fasinerende på denne jord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...