Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil gjerne ha en hund som krever lite men orker mye.


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Blandt alle disse flotte hunderasene sliter jeg med å velge en rase som jeg føler meg komfortabel med at passer min livstil. Etter å ha vært innom alt fra chihuahua til bullmastiff føler jeg meg mer usikker enn noengang på hva hund jeg ønsker.


Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.
Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.
Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".
Bør gjerne også like andre hunder.

Jeg tenker det er urealistisk for meg å forandre særlig mye på livstilen min så det er viktig at hunderasen jeg velger kommer til å trives med livstilen og aktivitetsnivået mitt slik det er i dag.

Jeg jobber kun deltid så det er begrenset hvor mye tid hunden måtte tilbragt alene per dag men gjerne opp mot 8 timer 2-3ganger i uken.
Jeg går tur hver dag på ca 30-60min i tillegg til et par lengre turer i uken på alt fra 2 til 6 timer.

Lydighet og søk (begge deler på hobbybasis) er noe jeg ønsker å trene med hunden.

Det er jammen ikke lett å skulle velge en hund som passer en i dette havet av raser.
Håper på noen gode ideer og input fra dere her på forumet! :)

Skrevet

Går det greit med litt pels så tror jeg Japansk Spisshund kan være noe :) Tilpasser seg veldig, og er lett å få fornøyd. :) Robust liten hund.

Skrevet

Signerer Ozzy, hvis du takler litt pels (men de er lettere å holde enn man kanskje skulle tro). Jeg har japaner, og jeg har omtrent det aktivitetsnivået du beskriver nå. :)

Skrevet

Takk for svar :) Japanere er jo kjempehærlige hunder og er nok en rase som kunne passet meg. Har en venninne med japaner og det er en rase jeg har vært innepå tidligere men som jeg har slått fra meg pga pelsen. Hadde den bare kommet i en korthårsvariant.... hihi ^_^

Skrevet

Norsk lundehund, kanskje? Det er jo en spisshund på noenlunde samme størrelse, men med en veldig praktisk pels. Veldig moderat jaktinstinkt (mer en sanker enn en jeger). Førerorientert? Ikke som en gjeterhund, men den holder deg under oppsikt og er som regel veldig grei å ha løs. Glad i andre hunder? Tja, de kan nok virke litt likegyldige av og til, men de er ingen kranglefanter, i hvert fall. Og så er det kanskje den vakreste og mest fascinerende hunderasen du noen gang vil møte, om du tar deg tid til å bli kjent med den.

  • Like 6
Skrevet

Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.

Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.

Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".

Bør gjerne også like andre hunder.

Korthåret collie :lol::jump:

Skrevet

Ser bardman har foreslått lundehund, og jeg er forsåvidt helt enig, for det er en fantastisk rase. Men man skal ha i minnet at de er søren meg ikke mye førerorienterte og lydige :lol: Individuelt om de kan være løse også altså, av de tre lundehundene jeg har førstehåndserfaring med, så er det kun en jeg faktisk er villig til å kalle førerorientert eller i det hele tatt lydig, det er tispa vi har nå. Hun er en drøm i hverdagen på lydighet osv. Hannhunden vi hadde, djeez, for et surrehue av en hund. Ikke hørte han etter et sekund gjennom sitt fem år lange liv, det gikk på hans premisser :lol: Ene søstra til tispa vi har nå måtte ha på langline, utenom når hun var med tispa vår, for da hang hun etter henne. Og så har jeg møtt en god del lundiser, og få av dem hadde stålinnkalling, ikke i nærheten for å være ærlig.

Men du gambler veldig om du velger lundehund og er interessert i lydighet. Triksetrening ja, men lydighet... Njeeh, da skal du være heldig, som vi har vært med tispa vår.
Søk derimot, der egner de seg veldig er min erfaring!

Tispa vår er en drage i forhold til andre hunder, men det er også den eneste lundehunden jeg har møtt som er så streng, så der har vi bare vært uheldig vil jeg si. Ikke dermed sagt at hun er aggressiv, men hun har en enorm intimsone.

Men det er min favorittrase, uten tvil. Jeg er solgt og kan ikke se for meg en hverdag uten rasen. De er noe av det vakreste og mest fasinerende på denne jord!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...