Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil gjerne ha en hund som krever lite men orker mye.


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Blandt alle disse flotte hunderasene sliter jeg med å velge en rase som jeg føler meg komfortabel med at passer min livstil. Etter å ha vært innom alt fra chihuahua til bullmastiff føler jeg meg mer usikker enn noengang på hva hund jeg ønsker.


Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.
Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.
Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".
Bør gjerne også like andre hunder.

Jeg tenker det er urealistisk for meg å forandre særlig mye på livstilen min så det er viktig at hunderasen jeg velger kommer til å trives med livstilen og aktivitetsnivået mitt slik det er i dag.

Jeg jobber kun deltid så det er begrenset hvor mye tid hunden måtte tilbragt alene per dag men gjerne opp mot 8 timer 2-3ganger i uken.
Jeg går tur hver dag på ca 30-60min i tillegg til et par lengre turer i uken på alt fra 2 til 6 timer.

Lydighet og søk (begge deler på hobbybasis) er noe jeg ønsker å trene med hunden.

Det er jammen ikke lett å skulle velge en hund som passer en i dette havet av raser.
Håper på noen gode ideer og input fra dere her på forumet! :)

Skrevet

Går det greit med litt pels så tror jeg Japansk Spisshund kan være noe :) Tilpasser seg veldig, og er lett å få fornøyd. :) Robust liten hund.

Skrevet

Signerer Ozzy, hvis du takler litt pels (men de er lettere å holde enn man kanskje skulle tro). Jeg har japaner, og jeg har omtrent det aktivitetsnivået du beskriver nå. :)

Skrevet

Takk for svar :) Japanere er jo kjempehærlige hunder og er nok en rase som kunne passet meg. Har en venninne med japaner og det er en rase jeg har vært innepå tidligere men som jeg har slått fra meg pga pelsen. Hadde den bare kommet i en korthårsvariant.... hihi ^_^

Skrevet

Norsk lundehund, kanskje? Det er jo en spisshund på noenlunde samme størrelse, men med en veldig praktisk pels. Veldig moderat jaktinstinkt (mer en sanker enn en jeger). Førerorientert? Ikke som en gjeterhund, men den holder deg under oppsikt og er som regel veldig grei å ha løs. Glad i andre hunder? Tja, de kan nok virke litt likegyldige av og til, men de er ingen kranglefanter, i hvert fall. Og så er det kanskje den vakreste og mest fascinerende hunderasen du noen gang vil møte, om du tar deg tid til å bli kjent med den.

  • Like 6
Skrevet

Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.

Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.

Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".

Bør gjerne også like andre hunder.

Korthåret collie :lol::jump:

Skrevet

Ser bardman har foreslått lundehund, og jeg er forsåvidt helt enig, for det er en fantastisk rase. Men man skal ha i minnet at de er søren meg ikke mye førerorienterte og lydige :lol: Individuelt om de kan være løse også altså, av de tre lundehundene jeg har førstehåndserfaring med, så er det kun en jeg faktisk er villig til å kalle førerorientert eller i det hele tatt lydig, det er tispa vi har nå. Hun er en drøm i hverdagen på lydighet osv. Hannhunden vi hadde, djeez, for et surrehue av en hund. Ikke hørte han etter et sekund gjennom sitt fem år lange liv, det gikk på hans premisser :lol: Ene søstra til tispa vi har nå måtte ha på langline, utenom når hun var med tispa vår, for da hang hun etter henne. Og så har jeg møtt en god del lundiser, og få av dem hadde stålinnkalling, ikke i nærheten for å være ærlig.

Men du gambler veldig om du velger lundehund og er interessert i lydighet. Triksetrening ja, men lydighet... Njeeh, da skal du være heldig, som vi har vært med tispa vår.
Søk derimot, der egner de seg veldig er min erfaring!

Tispa vår er en drage i forhold til andre hunder, men det er også den eneste lundehunden jeg har møtt som er så streng, så der har vi bare vært uheldig vil jeg si. Ikke dermed sagt at hun er aggressiv, men hun har en enorm intimsone.

Men det er min favorittrase, uten tvil. Jeg er solgt og kan ikke se for meg en hverdag uten rasen. De er noe av det vakreste og mest fasinerende på denne jord!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...