Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil gjerne ha en hund som krever lite men orker mye.


Stick
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Blandt alle disse flotte hunderasene sliter jeg med å velge en rase som jeg føler meg komfortabel med at passer min livstil. Etter å ha vært innom alt fra chihuahua til bullmastiff føler jeg meg mer usikker enn noengang på hva hund jeg ønsker.


Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.
Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.
Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".
Bør gjerne også like andre hunder.

Jeg tenker det er urealistisk for meg å forandre særlig mye på livstilen min så det er viktig at hunderasen jeg velger kommer til å trives med livstilen og aktivitetsnivået mitt slik det er i dag.

Jeg jobber kun deltid så det er begrenset hvor mye tid hunden måtte tilbragt alene per dag men gjerne opp mot 8 timer 2-3ganger i uken.
Jeg går tur hver dag på ca 30-60min i tillegg til et par lengre turer i uken på alt fra 2 til 6 timer.

Lydighet og søk (begge deler på hobbybasis) er noe jeg ønsker å trene med hunden.

Det er jammen ikke lett å skulle velge en hund som passer en i dette havet av raser.
Håper på noen gode ideer og input fra dere her på forumet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Japanere er jo kjempehærlige hunder og er nok en rase som kunne passet meg. Har en venninne med japaner og det er en rase jeg har vært innepå tidligere men som jeg har slått fra meg pga pelsen. Hadde den bare kommet i en korthårsvariant.... hihi ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk lundehund, kanskje? Det er jo en spisshund på noenlunde samme størrelse, men med en veldig praktisk pels. Veldig moderat jaktinstinkt (mer en sanker enn en jeger). Førerorientert? Ikke som en gjeterhund, men den holder deg under oppsikt og er som regel veldig grei å ha løs. Glad i andre hunder? Tja, de kan nok virke litt likegyldige av og til, men de er ingen kranglefanter, i hvert fall. Og så er det kanskje den vakreste og mest fascinerende hunderasen du noen gang vil møte, om du tar deg tid til å bli kjent med den.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker korthårete hunder, og ideelt sett ville jeg gjerne hatt en mindre hund av praktiske grunner.

Førerorientert med lite jaktinstinkter, lettlært og generelt tilpassningsdyktig.

Menneskeglad men ikke for "needy og klengete".

Bør gjerne også like andre hunder.

Korthåret collie :lol::jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser bardman har foreslått lundehund, og jeg er forsåvidt helt enig, for det er en fantastisk rase. Men man skal ha i minnet at de er søren meg ikke mye førerorienterte og lydige :lol: Individuelt om de kan være løse også altså, av de tre lundehundene jeg har førstehåndserfaring med, så er det kun en jeg faktisk er villig til å kalle førerorientert eller i det hele tatt lydig, det er tispa vi har nå. Hun er en drøm i hverdagen på lydighet osv. Hannhunden vi hadde, djeez, for et surrehue av en hund. Ikke hørte han etter et sekund gjennom sitt fem år lange liv, det gikk på hans premisser :lol: Ene søstra til tispa vi har nå måtte ha på langline, utenom når hun var med tispa vår, for da hang hun etter henne. Og så har jeg møtt en god del lundiser, og få av dem hadde stålinnkalling, ikke i nærheten for å være ærlig.

Men du gambler veldig om du velger lundehund og er interessert i lydighet. Triksetrening ja, men lydighet... Njeeh, da skal du være heldig, som vi har vært med tispa vår.
Søk derimot, der egner de seg veldig er min erfaring!

Tispa vår er en drage i forhold til andre hunder, men det er også den eneste lundehunden jeg har møtt som er så streng, så der har vi bare vært uheldig vil jeg si. Ikke dermed sagt at hun er aggressiv, men hun har en enorm intimsone.

Men det er min favorittrase, uten tvil. Jeg er solgt og kan ikke se for meg en hverdag uten rasen. De er noe av det vakreste og mest fasinerende på denne jord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...