Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrige på grunnen til denne adferden.

Lio på 3,5 mnd har prøvd å ri på meg, mamma,og Kix som vi hadde besøk av forrige uke. Tror han har prøvd på Amigo også, uten å lykkes.

Han blir bare stille og rolig fjernet.

Men jeg lurer på hvorfor han gjør det og hva det betyr når han er så liten. Noen som vet?

  • Like 1
Skrevet

Fortsatt stress er mitt forslag. Det er jo stort sett en overslagshandling som kommer av stress, enten det er generellt stress eller hormoner som virrer i kroppen og forstyrrer litt. Det er langt ifra uvanlig at valper jokker på folk/dyr.

  • Like 1
Skrevet

Stress. Ico var ille på det, hver gang han ble ivrig skulle det jokkes. Han har fremdeles litt tendenser til det, men det er myyye mindre enn før.
Tror det er helt riktig å bare fjerne han fra situasjonen, vente til loppene roer seg litt, og så la han få gå fri igjen.

Skrevet

Flere av mine valper har gjort det, jeg har avbrutt sporenstreks, jeg bryr meg lite om årsaken (der og da), for jokking er helt uaktuelt uansett. Men merker det mer dersom de er overstimulerte eller mer stressa enn ellers :)

Skrevet

De gangene min jokket i så ung alder var det helt tydelig overslagshandling, altså stress og overstimulering. Ro ro ro er løsning, enkelt og greit. Avbryter der og da (ved å fjerne ham), og forebygger så det ikke skjer igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet
Det er dominanse... valpen vår på 5 mnd nå, (tispe) gjør det på hannhunden vår..

Tror du virkelig at en valp på 5 måneder prøver å dominere en voksen hann?

  • Like 2
Skrevet

Nå hadde jeg ikke bekymret meg for en valp som jokker akkurat. Hadde bare dytta den ned og oversett den. Noe redsel for at den skal overta lederskap eller noe slikt, hadde jeg ikke ofret en tanke på en så liten valp.

Noomi jokket på meg rett før løpetiden som var nå. Begge gangene var under trening mens hun var høy i både drift og stress og høy på hormoner. Eneste jeg gjorde var først å le og så dytte henne ned. Andre gangen var det bare å dytte henne ned og be henne kutte ut, og det skjedde aldri igjen.

Skrevet

På mine har det vært stress, de har rett og slett vært oppjaget/giret. Jeg har fjernet dem rolig, men bestemt, og da har de gitt seg samt at atferden i det hele har forsvunnet rimelig kjapt.

Guest Michellus
Skrevet

Angus har gjort dette et par ganger på både meg og sambis uten å ha vært stresset. Han har da fått beskjed om å kutte ut, og har i ettertid ikke gjort dette mer. Jeg hater jokking uansett hva det kommer av, og selvfølgelig har jeg fått en hund som jokker på andre hunder :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Angus har gjort dette et par ganger på både meg og sambis uten å ha vært stresset. Han har da fått beskjed om å kutte ut, og har i ettertid ikke gjort dette mer. Jeg hater jokking uansett hva det kommer av, og selvfølgelig har jeg fått en hund som jokker på andre hunder :P

Men han var ikke en bitteliten valp? Hormoner og kjekke belgergutter som vil prøve seg litt kan nok gjøre det i et forsøk på å teste litt grenser, men jeg har aldri sett en liten valp jukke for å bli sjef eller hevde seg. Hverken ovenfor mennesker eller voksne hunder.

Guest Michellus
Skrevet
Men han var ikke en bitteliten valp? Hormoner og kjekke belgergutter som vil prøve seg litt kan nok gjøre det i et forsøk på å teste litt grenser, men jeg har aldri sett en liten valp jukke for å bli sjef eller hevde seg. Hverken ovenfor mennesker eller voksne hunder.

Nei det var han ikke. Nærmere ett år og fremover mener jeg. Han gjør det ikke på meg eller sambis, men prøver seg noen ganger på folk som ikke setter personlige grenser for seg selv og han, altså folk som han kan kjøre over. Tror ikke valper jokker på folk for å sjefe eller hevde seg jeg heller, det blir litt for sprøtt kjenner jeg..

Skrevet
Nei. Det har jeg aldri sagt. Det jeg sier, ER, at på familiemedlemmene er det ikke greit. Det er DU som er sjefen, ikke hunden.

Selvfølgelig er det ikke greit, ei heller på andre hunder. At hunden har overslag og har stress, er opp til eier å få roe ned. Det har ikke noe med å være sjef å gjøre.

F.eks er stressede hunder jokke-guder. De jokker på det de finner. Leker, pledd, dyner, puter osv - du mener altså de skal sjefe over ei pute? Det er også de som ikke har blitt stoppet fra denne adferden som får det som en uvane rett og slett.

Skrevet
Det er dominanse... valpen vår på 5 mnd nå, (tispe) gjør det på hannhunden vår..

Tull, på tide og oppdatere litt. Det er en 5 måneder gammel valp. For 100 år siden så hadde kanskje folk vært enig med deg, men ting har heldigvis gått fremmover. Jeg har per dags dato ikke sett en hund som jukker som ikke er stressa. Klart man kan dra det over i dominanse (ihvertfall etter Den eldre garde og CM sin bruk av ordet dominans), men det er fortsatt en overslagshandling som kommer pga av stress, enten det er stress i forbindelse med hormoner, stress fordi hunden har herjet for mye og ikke klarer og roe seg (litt som overtrøtte barn) eller stress fordi hunden er usikker i situasjonen så er det fortsatt stresset som er problemet. Jobb med stresset og jukkinga opphører.

Sitat fra deg: Hundene imellom er det jo greit. På mennesker i familien, IKKE greit

Ehh, det der vil bare skaffe valpen din problemer og stresset vil ikke bli mindre, og å la den holde på slik vil bare bli værre. Stress er veldig selvforsterkende så viss det ikke stoppes og noen kan hjelpe han til og lande litt så vil du ikke bli kvitt problemet heller. Og en ting er nå hunder den bor med som kanskje er tolmodige fordi de kjenner hverandre, men hva tror du skjer den dagen valpen din løper bort og gjør slik på en voksen hund av samme kjønn som den ikke bor med. Spesiellt når den begynner og bli voksen selv. Det kan få både deg og hunden din i trøbbel..

Gjør det enkelt. Det er ingen rang i flokken annet enn mennesker og hunder, sånn er det her, jeg bestemmer og hundene er likestillte. De får ikke bråke, de får ikke jukke på hverandre og de får ikke bølle med hverandre(stjele mat, leker etc).

  • Like 1
Skrevet

Har hørt og lest at det kommer av stress jeg da..

Valpen her i huset hadde lett for å gjøre det, og kan fortsatt gjøre det, men ikke så ofte nå lenger :twitch:

Jeg merker ihvertfall at han blir veldig oppspillt og prøver seg noen ganger på en tispe som vi kjenner, go det er ikke lov i følge meg!

Det jeg har gjort er å ta han bort litt, og får roet han ned, før han får en ny sjanse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...