Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er sikkert noen her som har erfaring med det også. Er det typisk for tisper med innbillt svangerskap etter løpetiden som er i faresonen for livmorbetennelse? Hva er eventuelke symptomer, er det noen som er typiske som man kan se etter? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Veldig trist det tilfellet der. Jeg er bekymret for Mira har vært rar de siste par dagene. Hun har pepet litt, hun er klengete samtidig som hun også vil være alene. Hun peser og i dag lukter hun døden og har masse illeluktende utflod. Det er to mndr siden løpetiden sist, og hun har innbilt svangerskap. Hun har ikke feber. 37,4. Jeg går til veterinær i morgen tidlig jeg, for å være på den sikre siden, eller i værste fall, få tatt det tidlig om det er noe galt. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Hvis hunden har masse illeluktende utflod, peser og er utilpass, så ville jeg absolutt ha kommet meg til veterinær!

Symptomer kan være utflod(hvis det er en åpen livmorbetennelse), slapp og nedstemt hund, økt drikkelyst, hyppig urinering, dårlig apetitt, feber, forstørret buk etc. Hunden må ikke ha alle disse symptomene for å ha pyometra.

  • Like 1
Skrevet
Veldig trist det tilfellet der. Jeg er bekymret for Mira har vært rar de siste par dagene. Hun har pepet litt, hun er klengete samtidig som hun også vil være alene. Hun peser og i dag lukter hun døden og har masse illeluktende utflod. Det er to mndr siden løpetiden sist, og hun har innbilt svangerskap. Hun har ikke feber. 37,4. Jeg går til veterinær i morgen tidlig jeg, for å være på den sikre siden, eller i værste fall, få tatt det tidlig om det er noe galt. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Illeluktende blod/utflod i tiden etter løpetiden er absolutt et typisk symptom på (åpen) livmorbetennelse. Andre symptomer er økt drikkelyst, nedsatt matlyst og generell nedsatt almenntilstand. Hos enkelte kan man faktisk også se forstørret bukomfang. Dra til veterinær så fort du har mulighet!

Masse lykke til, håper det går bra med hunden din :)

Skrevet

Hun piper litt innimellom også, og det må jo være et tydelig tegn på at hun har vondt. Bør jeg dra allerede i kveld? De åpner på Follo Dyreklinikk i morgen kl 0900' de har drop in, så jeg tenkte kanskje jeg kunne vente til i morgen... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Utfloden er jo tross alt et "godt" tegn i forhold til livmorbetennelse. Mye lettere å behandle enn en lukket.... Men dyrlege så fort som mulig, ja!!

Red: du kan sikkert vente til i morgen tidlig. Ring evt. vet. om du er i tvil - men tipper de gir deg samme beskjed.

Skrevet

Har bare erfaring med livmorbetennelse på katt, men der har det alltid gått fint å vente til dagen etter når den er åpen. Og kattene har aldri hatt feber. (2 stk med flere omganger livmorbetennelse som ente i kastrering).

Men lukket er veldig skummelt, men her er den tydeligvis åpen. Så da går det sikkert bra å vente. Men lurt å følge med på henne gjennom natten, regner med at dere våkner/hunden vekker dere om hun føler seg verre?

Skrevet

Jeg sover lett som en fjær, så det er ikke noe problem. Og jeg regner med hun er på meg om det er noe. Hun ligger rett nedenfor meg på min side. Jeg kan bare slippe ned armen så kan jeg ta på henne. Også håper jeg jo at det ikje er livmorbetennelse. Dette er en avlstispe som skal parres til høsten etter planen... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Hvordan er det forresten? Når de har hatt livmorbetennelse, fortsetter man å avle på de, og etter hvor lang tid? Er det lurt å firtsette å avke, jeg leste her at det kan være genetisk dette med mulighetene for å få livmorbetennelse. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet
Hvordan er det forresten? Når de har hatt livmorbetennelse, fortsetter man å avle på de, og etter hvor lang tid? Er det lurt å firtsette å avke, jeg leste her at det kan være genetisk dette med mulighetene for å få livmorbetennelse. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Har hun livmorbetennelse er det som oftest slik at de fjerner livmoren.

Skrevet

Vi hadde engang en boxer tispe som fikk livmorbetennelse under drektigheten, hun mistet flere valper rundt dag 50, men hadde også levende valper igjen, (vi hadde selvsagt løpende kontakt med dyrlegen) men tilslutt døde de alle sammen og hun måtte opereres. Var en grusom ventetid, for valpene som døde kom ut i små deler og rett før termin kom en død, halvrotten valp- og det var kjørt for de siste valpene- Det ble foretatt keisersitt for å fjerne restene, men hun ble ikke kastrert. Vi ble anbefalt å pare henne igjen på neste løpetid, ellers var faren stor for ny livmorbetennelse.

Og ved neste løpetid fikk hun ett stort flott kull med friske fine valper :)

Håper det går bra med deres hund!

Skrevet

Aussie, fikk hun livmorbetennelse igjen etter det?

Jeg skal overta en hund som fikk en skikkelig pyometra, men som de fikk behandlet til slutt. Hun ble parret på neste løpetid etter anbefaling fra veterinnæt, og går drektig med valper nå. Jeg lurer veldig på hva vi kan forvente framover når vi tar over henne.

Skrevet

Huff, glemte å ønske riktig lykke til med TS! Oppdater når du er hjemme da! Illeluktende utflod høres veldig pyometra ut. Men jeg har inntrykk av at åpen pyometra er lettere å behandle enn lukket heldigvis!

Skrevet

Ene hunden jeg hadde fikk livmorbetennelse.. Åpen og ble behandlet me antibiotika.. Hun fikk det ikke igjen og ble kurert me bare en kraftig kur :)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Aussie, fikk hun livmorbetennelse igjen etter det?

Jeg skal overta en hund som fikk en skikkelig pyometra, men som de fikk behandlet til slutt. Hun ble parret på neste løpetid etter anbefaling fra veterinnæt, og går drektig med valper nå. Jeg lurer veldig på hva vi kan forvente framover når vi tar over henne.

Hun fikk det ikke igjen på løpetiden etter iallefall, men hva som skjedde videre vet jeg ikke. De flyttet til utlandet og jeg mistet kontakten med de etterhvert. Begynner å bli endel år siden, så var ikke like "online" da som nå :teehe:

Skrevet

Da har vi kommet hjem fra veterinæren. Heldigvis var det ikke værre enn en skjedebetennelse som vi skal behandle med antibiotika. Vi kom tidlig, så det har ikke fått utviklet seg til noe mer.

Men herreguuuud den bikkja stinker døden! Apoteket neste for å få startet opp fortest mulig:-)

Allmentilstanden var kjempefin. God pels, fin vekt og ellers fit for fight!

  • Like 13
Skrevet

Så bra det ikke var noe alvorlig! Håper på kjapp bedring og mindre stank i heimen. :P

Takkf or tilbakemeldinger Krutsi og Aussie. :) Håper det går bra med framtidssnuppa vår også.

  • Like 1
Skrevet

Det anbefales så og si alletid å parre på løpetia etter pyometra, om tispa er planlagt å avles på, fordi det er større sjans for at det kommer igjen enn ikke. Og neste gang er det ikke sikkert det kan medisineres bort og man må kastrere. Pyo under drektighet er uhyre sjeldent, da er det vanligere med svangerskapsforgiftning.

Skrevet
Det anbefales så og si alletid å parre på løpetia etter pyometra, om tispa er planlagt å avles på, fordi det er større sjans for at det kommer igjen enn ikke. Og neste gang er det ikke sikkert det kan medisineres bort og man må kastrere. Pyo under drektighet er uhyre sjeldent, da er det vanligere med svangerskapsforgiftning.
Forstår jeg deg rett når jeg leser at det lønner seg å parre første løpetid etter livmorbeyennelse? Dette blir det siste kullet hennes og vi får henne overført på oss i NKK. Jeg vurderer å kastrere henne etter siste hvalpekull. Er det en lur ide?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...