Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er sikkert noen her som har erfaring med det også. Er det typisk for tisper med innbillt svangerskap etter løpetiden som er i faresonen for livmorbetennelse? Hva er eventuelke symptomer, er det noen som er typiske som man kan se etter? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Veldig trist det tilfellet der. Jeg er bekymret for Mira har vært rar de siste par dagene. Hun har pepet litt, hun er klengete samtidig som hun også vil være alene. Hun peser og i dag lukter hun døden og har masse illeluktende utflod. Det er to mndr siden løpetiden sist, og hun har innbilt svangerskap. Hun har ikke feber. 37,4. Jeg går til veterinær i morgen tidlig jeg, for å være på den sikre siden, eller i værste fall, få tatt det tidlig om det er noe galt. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Hvis hunden har masse illeluktende utflod, peser og er utilpass, så ville jeg absolutt ha kommet meg til veterinær!

Symptomer kan være utflod(hvis det er en åpen livmorbetennelse), slapp og nedstemt hund, økt drikkelyst, hyppig urinering, dårlig apetitt, feber, forstørret buk etc. Hunden må ikke ha alle disse symptomene for å ha pyometra.

  • Like 1
Skrevet
Veldig trist det tilfellet der. Jeg er bekymret for Mira har vært rar de siste par dagene. Hun har pepet litt, hun er klengete samtidig som hun også vil være alene. Hun peser og i dag lukter hun døden og har masse illeluktende utflod. Det er to mndr siden løpetiden sist, og hun har innbilt svangerskap. Hun har ikke feber. 37,4. Jeg går til veterinær i morgen tidlig jeg, for å være på den sikre siden, eller i værste fall, få tatt det tidlig om det er noe galt. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Illeluktende blod/utflod i tiden etter løpetiden er absolutt et typisk symptom på (åpen) livmorbetennelse. Andre symptomer er økt drikkelyst, nedsatt matlyst og generell nedsatt almenntilstand. Hos enkelte kan man faktisk også se forstørret bukomfang. Dra til veterinær så fort du har mulighet!

Masse lykke til, håper det går bra med hunden din :)

Skrevet

Hun piper litt innimellom også, og det må jo være et tydelig tegn på at hun har vondt. Bør jeg dra allerede i kveld? De åpner på Follo Dyreklinikk i morgen kl 0900' de har drop in, så jeg tenkte kanskje jeg kunne vente til i morgen... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Utfloden er jo tross alt et "godt" tegn i forhold til livmorbetennelse. Mye lettere å behandle enn en lukket.... Men dyrlege så fort som mulig, ja!!

Red: du kan sikkert vente til i morgen tidlig. Ring evt. vet. om du er i tvil - men tipper de gir deg samme beskjed.

Skrevet

Har bare erfaring med livmorbetennelse på katt, men der har det alltid gått fint å vente til dagen etter når den er åpen. Og kattene har aldri hatt feber. (2 stk med flere omganger livmorbetennelse som ente i kastrering).

Men lukket er veldig skummelt, men her er den tydeligvis åpen. Så da går det sikkert bra å vente. Men lurt å følge med på henne gjennom natten, regner med at dere våkner/hunden vekker dere om hun føler seg verre?

Skrevet

Jeg sover lett som en fjær, så det er ikke noe problem. Og jeg regner med hun er på meg om det er noe. Hun ligger rett nedenfor meg på min side. Jeg kan bare slippe ned armen så kan jeg ta på henne. Også håper jeg jo at det ikje er livmorbetennelse. Dette er en avlstispe som skal parres til høsten etter planen... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Hvordan er det forresten? Når de har hatt livmorbetennelse, fortsetter man å avle på de, og etter hvor lang tid? Er det lurt å firtsette å avke, jeg leste her at det kan være genetisk dette med mulighetene for å få livmorbetennelse. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet
Hvordan er det forresten? Når de har hatt livmorbetennelse, fortsetter man å avle på de, og etter hvor lang tid? Er det lurt å firtsette å avke, jeg leste her at det kan være genetisk dette med mulighetene for å få livmorbetennelse. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Har hun livmorbetennelse er det som oftest slik at de fjerner livmoren.

Skrevet

Vi hadde engang en boxer tispe som fikk livmorbetennelse under drektigheten, hun mistet flere valper rundt dag 50, men hadde også levende valper igjen, (vi hadde selvsagt løpende kontakt med dyrlegen) men tilslutt døde de alle sammen og hun måtte opereres. Var en grusom ventetid, for valpene som døde kom ut i små deler og rett før termin kom en død, halvrotten valp- og det var kjørt for de siste valpene- Det ble foretatt keisersitt for å fjerne restene, men hun ble ikke kastrert. Vi ble anbefalt å pare henne igjen på neste løpetid, ellers var faren stor for ny livmorbetennelse.

Og ved neste løpetid fikk hun ett stort flott kull med friske fine valper :)

Håper det går bra med deres hund!

Skrevet

Aussie, fikk hun livmorbetennelse igjen etter det?

Jeg skal overta en hund som fikk en skikkelig pyometra, men som de fikk behandlet til slutt. Hun ble parret på neste løpetid etter anbefaling fra veterinnæt, og går drektig med valper nå. Jeg lurer veldig på hva vi kan forvente framover når vi tar over henne.

Skrevet

Huff, glemte å ønske riktig lykke til med TS! Oppdater når du er hjemme da! Illeluktende utflod høres veldig pyometra ut. Men jeg har inntrykk av at åpen pyometra er lettere å behandle enn lukket heldigvis!

Skrevet

Ene hunden jeg hadde fikk livmorbetennelse.. Åpen og ble behandlet me antibiotika.. Hun fikk det ikke igjen og ble kurert me bare en kraftig kur :)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Aussie, fikk hun livmorbetennelse igjen etter det?

Jeg skal overta en hund som fikk en skikkelig pyometra, men som de fikk behandlet til slutt. Hun ble parret på neste løpetid etter anbefaling fra veterinnæt, og går drektig med valper nå. Jeg lurer veldig på hva vi kan forvente framover når vi tar over henne.

Hun fikk det ikke igjen på løpetiden etter iallefall, men hva som skjedde videre vet jeg ikke. De flyttet til utlandet og jeg mistet kontakten med de etterhvert. Begynner å bli endel år siden, så var ikke like "online" da som nå :teehe:

Skrevet

Da har vi kommet hjem fra veterinæren. Heldigvis var det ikke værre enn en skjedebetennelse som vi skal behandle med antibiotika. Vi kom tidlig, så det har ikke fått utviklet seg til noe mer.

Men herreguuuud den bikkja stinker døden! Apoteket neste for å få startet opp fortest mulig:-)

Allmentilstanden var kjempefin. God pels, fin vekt og ellers fit for fight!

  • Like 13
Skrevet

Så bra det ikke var noe alvorlig! Håper på kjapp bedring og mindre stank i heimen. :P

Takkf or tilbakemeldinger Krutsi og Aussie. :) Håper det går bra med framtidssnuppa vår også.

  • Like 1
Skrevet

Det anbefales så og si alletid å parre på løpetia etter pyometra, om tispa er planlagt å avles på, fordi det er større sjans for at det kommer igjen enn ikke. Og neste gang er det ikke sikkert det kan medisineres bort og man må kastrere. Pyo under drektighet er uhyre sjeldent, da er det vanligere med svangerskapsforgiftning.

Skrevet
Det anbefales så og si alletid å parre på løpetia etter pyometra, om tispa er planlagt å avles på, fordi det er større sjans for at det kommer igjen enn ikke. Og neste gang er det ikke sikkert det kan medisineres bort og man må kastrere. Pyo under drektighet er uhyre sjeldent, da er det vanligere med svangerskapsforgiftning.
Forstår jeg deg rett når jeg leser at det lønner seg å parre første løpetid etter livmorbeyennelse? Dette blir det siste kullet hennes og vi får henne overført på oss i NKK. Jeg vurderer å kastrere henne etter siste hvalpekull. Er det en lur ide?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...