Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan utarter livmorbetennelse seg?


Recommended Posts

Veldig trist det tilfellet der. Jeg er bekymret for Mira har vært rar de siste par dagene. Hun har pepet litt, hun er klengete samtidig som hun også vil være alene. Hun peser og i dag lukter hun døden og har masse illeluktende utflod. Det er to mndr siden løpetiden sist, og hun har innbilt svangerskap. Hun har ikke feber. 37,4. Jeg går til veterinær i morgen tidlig jeg, for å være på den sikre siden, eller i værste fall, få tatt det tidlig om det er noe galt. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har masse illeluktende utflod, peser og er utilpass, så ville jeg absolutt ha kommet meg til veterinær!

Symptomer kan være utflod(hvis det er en åpen livmorbetennelse), slapp og nedstemt hund, økt drikkelyst, hyppig urinering, dårlig apetitt, feber, forstørret buk etc. Hunden må ikke ha alle disse symptomene for å ha pyometra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist det tilfellet der. Jeg er bekymret for Mira har vært rar de siste par dagene. Hun har pepet litt, hun er klengete samtidig som hun også vil være alene. Hun peser og i dag lukter hun døden og har masse illeluktende utflod. Det er to mndr siden løpetiden sist, og hun har innbilt svangerskap. Hun har ikke feber. 37,4. Jeg går til veterinær i morgen tidlig jeg, for å være på den sikre siden, eller i værste fall, få tatt det tidlig om det er noe galt. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Illeluktende blod/utflod i tiden etter løpetiden er absolutt et typisk symptom på (åpen) livmorbetennelse. Andre symptomer er økt drikkelyst, nedsatt matlyst og generell nedsatt almenntilstand. Hos enkelte kan man faktisk også se forstørret bukomfang. Dra til veterinær så fort du har mulighet!

Masse lykke til, håper det går bra med hunden din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun piper litt innimellom også, og det må jo være et tydelig tegn på at hun har vondt. Bør jeg dra allerede i kveld? De åpner på Follo Dyreklinikk i morgen kl 0900' de har drop in, så jeg tenkte kanskje jeg kunne vente til i morgen... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfloden er jo tross alt et "godt" tegn i forhold til livmorbetennelse. Mye lettere å behandle enn en lukket.... Men dyrlege så fort som mulig, ja!!

Red: du kan sikkert vente til i morgen tidlig. Ring evt. vet. om du er i tvil - men tipper de gir deg samme beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare erfaring med livmorbetennelse på katt, men der har det alltid gått fint å vente til dagen etter når den er åpen. Og kattene har aldri hatt feber. (2 stk med flere omganger livmorbetennelse som ente i kastrering).

Men lukket er veldig skummelt, men her er den tydeligvis åpen. Så da går det sikkert bra å vente. Men lurt å følge med på henne gjennom natten, regner med at dere våkner/hunden vekker dere om hun føler seg verre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sover lett som en fjær, så det er ikke noe problem. Og jeg regner med hun er på meg om det er noe. Hun ligger rett nedenfor meg på min side. Jeg kan bare slippe ned armen så kan jeg ta på henne. Også håper jeg jo at det ikje er livmorbetennelse. Dette er en avlstispe som skal parres til høsten etter planen... Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det forresten? Når de har hatt livmorbetennelse, fortsetter man å avle på de, og etter hvor lang tid? Er det lurt å firtsette å avke, jeg leste her at det kan være genetisk dette med mulighetene for å få livmorbetennelse. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det forresten? Når de har hatt livmorbetennelse, fortsetter man å avle på de, og etter hvor lang tid? Er det lurt å firtsette å avke, jeg leste her at det kan være genetisk dette med mulighetene for å få livmorbetennelse. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Har hun livmorbetennelse er det som oftest slik at de fjerner livmoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde engang en boxer tispe som fikk livmorbetennelse under drektigheten, hun mistet flere valper rundt dag 50, men hadde også levende valper igjen, (vi hadde selvsagt løpende kontakt med dyrlegen) men tilslutt døde de alle sammen og hun måtte opereres. Var en grusom ventetid, for valpene som døde kom ut i små deler og rett før termin kom en død, halvrotten valp- og det var kjørt for de siste valpene- Det ble foretatt keisersitt for å fjerne restene, men hun ble ikke kastrert. Vi ble anbefalt å pare henne igjen på neste løpetid, ellers var faren stor for ny livmorbetennelse.

Og ved neste løpetid fikk hun ett stort flott kull med friske fine valper :)

Håper det går bra med deres hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie, fikk hun livmorbetennelse igjen etter det?

Jeg skal overta en hund som fikk en skikkelig pyometra, men som de fikk behandlet til slutt. Hun ble parret på neste løpetid etter anbefaling fra veterinnæt, og går drektig med valper nå. Jeg lurer veldig på hva vi kan forvente framover når vi tar over henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, glemte å ønske riktig lykke til med TS! Oppdater når du er hjemme da! Illeluktende utflod høres veldig pyometra ut. Men jeg har inntrykk av at åpen pyometra er lettere å behandle enn lukket heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie, fikk hun livmorbetennelse igjen etter det?

Jeg skal overta en hund som fikk en skikkelig pyometra, men som de fikk behandlet til slutt. Hun ble parret på neste løpetid etter anbefaling fra veterinnæt, og går drektig med valper nå. Jeg lurer veldig på hva vi kan forvente framover når vi tar over henne.

Hun fikk det ikke igjen på løpetiden etter iallefall, men hva som skjedde videre vet jeg ikke. De flyttet til utlandet og jeg mistet kontakten med de etterhvert. Begynner å bli endel år siden, så var ikke like "online" da som nå :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi kommet hjem fra veterinæren. Heldigvis var det ikke værre enn en skjedebetennelse som vi skal behandle med antibiotika. Vi kom tidlig, så det har ikke fått utviklet seg til noe mer.

Men herreguuuud den bikkja stinker døden! Apoteket neste for å få startet opp fortest mulig:-)

Allmentilstanden var kjempefin. God pels, fin vekt og ellers fit for fight!

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det anbefales så og si alletid å parre på løpetia etter pyometra, om tispa er planlagt å avles på, fordi det er større sjans for at det kommer igjen enn ikke. Og neste gang er det ikke sikkert det kan medisineres bort og man må kastrere. Pyo under drektighet er uhyre sjeldent, da er det vanligere med svangerskapsforgiftning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det anbefales så og si alletid å parre på løpetia etter pyometra, om tispa er planlagt å avles på, fordi det er større sjans for at det kommer igjen enn ikke. Og neste gang er det ikke sikkert det kan medisineres bort og man må kastrere. Pyo under drektighet er uhyre sjeldent, da er det vanligere med svangerskapsforgiftning.
Forstår jeg deg rett når jeg leser at det lønner seg å parre første løpetid etter livmorbeyennelse? Dette blir det siste kullet hennes og vi får henne overført på oss i NKK. Jeg vurderer å kastrere henne etter siste hvalpekull. Er det en lur ide?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...