Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør ikke bevege seg rundt i stuen


Ane
 Share

Recommended Posts

Vi flyttet i nye huset vårt i slutten av februar. Nora har tidligere vist usikkerhet/redsel for å bevege seg ut i midten av rom. Som mammas kjøkken og stue. Hun går i klistrer seg rundt vegger, langs og under møbler.

Her i nye huset har hun vært helt fin, frem til forrige uke når vi leverte tilbake to av pappas hunder som vi hadde passet en uke. Nå tør hun nesten ikke gå på stuegulvet. Hun hopper fra døren og opp i sofaen og samme ut igjen. Hun kan til nøds gå mellom sofaen og salongbordet. Ellers nekter hun å gå ut på gulvet i resten av stuen.

Hvordan kan vi trene på dette? Hun blir jo sykt klengende i stuen siden hun bare tør være der vi sitter. Har prøvd å legge sengen hennes i andre enden av stuen og lagt henne der, og da blir hun, men hun våger ikke gå utav sengen med bakbena. Hun står med frekvens utenfor og strekker seg så langt hun klarer med bakbena oppi. Jeg har prøvd å strø godbiter rundt og da tar hun de aller nærmeste og så står hun langs en vegg og griner. Istad tok jeg henne med over gulvet mot hennes vilje og der stod hun uten å røre en fot i flere minutter før hun plutselig hørte en lyd og panikk løp/ålte/sklei tilbake i sofaen for å møte samboer som kom hjem.

Det er parkett tror jeg, men ikke noe veldig glatt eller skinnende da det er noen år gammelt. Men blir veldig glatt når hun stikker ut klørne og sklir rundt på dem for å "holde seg fast".

Noen tips? Det er bare i stuen hun er slik. Gulvene til mamma er ikke parkett. Virker som om hun ikke liker "åpne" rom. Hun ser rundt seg etter "skumle" ting ser det ut til. Det eneste jeg vet hun er redd er støvsugeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En familie jeg kjenner hadde en BC med det problemet. De la ut en del filleryer med sånn der anti-skli under og fortsatte livene uten å sette fokus eller presse hunden. Etter en god tid fjernet de gradvis til mindre og færre filleryer. De så til at hunden måtte utfordre seg litt uten å lage "scene" utav det med å presse eller lokke, men mer som en naturlig ting. Hunden ble bedre hjemme, men var likedan ved miljøskifte.

Håper du får gode råd og at hunden din responderer bra på planen/treningen du legger opp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er delvis redd enkelte golv, spesielt midten. Mest fordi han trur dei er glatte, det ser i alle fall slik ut. Me har to rom i huset han ikkje tør å gå inn på, eit eldre rom me fjerna eit golvbelegg i, og nylig no og i kjøkkenet som nettopp har fått nytt golv. I tillegg til nesten alle golv i huset til mamma, der klatrer han på kommoder for å komme fram om ikkje me legg ut tepper og dyner.

Men han gløymer det av og til, mest når det er andre hunder i samme rom, eller dersom det er ekstra ekstra gode utsikter til ekstra gode godbiter, då kan han trave rundt uten å merke det.

Veit ikkje kor gamal din er, men min er eldre og har blitt meir skeptisk til golv med åra. Det ser ut til at det er bakbeina han er mest redd for, og han er redd for å skli på golvet. Me kjem til å løyse kjøkkenproblemet med masse tepper/ryer med anti-skli-underlag vil eg tru, det vart lagt forrige helg så me har ikkje kome så langt enno.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 2 år. Jeg har ikke så veldig lyst å legge tepper og slikt rundt i hele stuen :P da får hun heller bare være redd. Kanskje for en tilvenningsperiode. Hun hadde ikke gått over gulvet om det så lå en hjortebiff der. Når de andre hundene var her gikk hun rundt, men var ikke helt komfortabelt.

Håper noen har noen fungerende tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal gi det en sjanse, men hun bodde slik i et år hos mamma, og da gikk hun ikke på gulvet uten tepper etterpå heller. Altså, etter et år på tepper :P men der var hun bedre enn her. Der løp hun over til terrassedøren når jeg tok den opp. Det hadde hun ikke her. :) hos mamma gikk det litt i perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til farmor tør ikke gå på flisene i gangen. Upraktisk, siden da må han alltid tas ut av hagedøren. Han har vært slik i 10 år, så for ham var det iallefall ikke noe som bare gikk over, han kan til nøds skynde seg langs veggen for å komme inn på soverommet liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG hadde gjort stuegulvet til det eneste stedet hun fikk mat, vann, kos og "uteklær". Nix mer ligging i sofa, nix mer påkledning i gangen osv. Skal noe skje, skal det skje med utgangspunkt i stuegulvet. Da vil alt bli en belønning for at hun utfordrer og overvinner redselen sin.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG hadde gjort stuegulvet til det eneste stedet hun fikk mat, vann, kos og "uteklær". Nix mer ligging i sofa, nix mer påkledning i gangen osv. Skal noe skje, skal det skje med utgangspunkt i stuegulvet. Da vil alt bli en belønning for at hun utfordrer og overvinner redselen sin.

Høres fornuftig ut !

Når jeg har hatt hunder som har vegret seg for lignende situasjoner har jeg jobbet etter prinsippet "hvis hunden ikke tør - vis at den kan !".

F eks hunder som er kjemperedde for å gå over diverse agilityhindre som møne, trapes og vippehuske. Da har jeg alltid tatt bikkjene i bånd, kommanderte de på plass ! - og med bestemte skritt, og bestemt kroppsspråk gått mot hinderet og kommanderte på nytt på plass! - samtidig som jeg støttet hunden fysisk og mentalt, og selvsagt belønnet de når de har gått over hindreret.

De første gangene har hundene alltid vært ukomfortable med dette, men det er faktisk ikke mange gangene som skal til før hunden har lært at den mestrer situasjonen. Og dette ender alltid opp med hunder som synes det er kjempemorsomt med hinderløype.

Kanskje du kan bruke noe av den samme teknikken for gulvet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres fornuftig ut !

Når jeg har hatt hunder som har vegret seg for lignende situasjoner har jeg jobbet etter prinsippet "hvis hunden ikke tør - vis at den kan !".

F eks hunder som er kjemperedde for å gå over diverse agilityhindre som møne, trapes og vippehuske. Da har jeg alltid tatt bikkjene i bånd, kommanderte de på plass ! - og med bestemte skritt, og bestemt kroppsspråk gått mot hinderet og kommanderte på nytt på plass! - samtidig som jeg støttet hunden fysisk og mentalt, og selvsagt belønnet de når de har gått over hindreret.

De første gangene har hundene alltid vært ukomfortable med dette, men det er faktisk ikke mange gangene som skal til før hunden har lært at den mestrer situasjonen. Og dette ender alltid opp med hunder som synes det er kjempemorsomt med hinderløype.

Kanskje du kan bruke noe av den samme teknikken for gulvet?

Ser at jeg skrev unøyaktig det jeg har uthevet. Man skal selvsagt belønne idet hunden utfører (ikke etter at de har gått over som det kan opptattes som).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en på fem, Luno, med angst for glatte gulv og her har ingenting hjulpet. Det hender han glemmer seg litt med andre hunder, og jentene gjør nok at han beveger seg mer utover gulv enn han ellers ville gjort (f.eks. tør han nå gå helt inn på kjøkkenet, men må likevel rygge ut. Han snur seg først når han er tilbake i døråpningen.)

Jeg har små tepper liggende ute med antisklimatter under rett og slett for å gjøre livet mindre vanskelig for ham. Pass på at klørne er korte (det blir glatt når de skyter dem ut i panikk), og at pelsen under potene ikke er lang.

Du kan ellers google "linoleum gene" + dog så kommer det kanskje opp litt. Det var en diskusjon rundt dette på en belgergruppe (hva det kom av, er det genetisk osv.) der det også ble nevnt at det ikke var helt uvanlig på BCer. Om det stemmer vet jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg skrev unøyaktig det jeg har uthevet. Man skal selvsagt belønne idet hunden utfører (ikke etter at de har gått over som det kan opptattes som).

Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hørt om dette problemet hos gjeterhunder, så det virker nesten som det er noe genetisk som ligger til grunn. Det gjør det nok på en måte verre å jobbe med, på den annen side gir det kanskje grunn til å senke skuldrene litt. Kanskje må man bare belage seg på å ha tepper om man har en slik hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte det selv jeg, en hund som er så redd for å være inne/gå over gulv kan ikke ha det bra med seg selv? Om mine hadde vært sånn hadde ikke de hatt det noe godt med seg selv ihvertfall. Vet ikke noe om andre issues hun har, det bare slo meg da jeg leste om den hunden og de andre som er sånn i denne tråden.

Om matter/tepper hadde hjulpet hunden min til en bedre hverdag hadde jeg lagt fram det. Det høres så vondt ut for en hund å ha det sånn, være redd for noe som er en stor del av hverdagen :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Vet ikke om jeg er helt enig i den - det kommer litt an på.

F.eks vår forrige hund fikk krage på (slik trakt) og den gikk dønn ut i panikk(fråden stod rundt kjeften, glefset osv). Så da var det bare å prøve å få den tilvendt. Den gikk lange omveier om den selv om den lå flat på gulvet. Så starta med å klikke og gi forsterker når den bare så på skjermen (selv om han var anspent/redd for den) - etterhvert måtte den borti den med snuten før forsterkning. Så satte den sammen til trakt og hadde den smale åpningen ned mot gulv, og la goddis i midten (så han kunne plukke goddis lett) - deretter satte meg på gulvet med den og tok hånda gjennom den med godbit (riktig vei for han å bruke kragen). Lengre og lengre inn med hånden, til den selv omsider stakk hodet gjennom åpning. Hadde den på maks åpning, slik at han med en gang kunne trekke seg ut. Endel slike ganger og frykten avtok.

Fungerte utmerket og han mestret kragen uten problemer etter denne treningen - selv om frykten hans var til stede under treningen - så der var det i alle fall ikke frykten som ble forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Som sagt jeg har meget god erfaring med flere hunder i lignende situasjoner. Det er derfor jeg skriver dette. Vi har veldig lett for å belønne etterpå i all type dressur. Og dette handler også i stor grad om dressur, og tilrettelegging for læring. Det mest effektive er å belønne når hunden utfører det vi kommanderer den til å gjøre.

Men det må gjøres riktig ved at vi tar kommandoen over hunden. Og ved hjelp av vår trygge veiledning hjelper vi hunden til å mestre situasjonen. Da kan vi fint belønne i situasjonen uten at hunden opplever dette som en bekreftelse på at det er skummelt.

(Bare et eksempel på når belønning skal gis i generell dressur: F eks ved innkalling. La oss si at hunden løper i fra oss, og vi kaller på den. Når er den på sitt flinkeste for å si det slik? Jo, det er akkurat i det hunden adlyder, og snur seg mot oss. Da skal rosen komme umiddelbart, og vi skal fortsette å belønne mens den er på vei i mot oss. Det er alt for mange som venter med belønning til hunden har kommet helt inn. Dette bløir selvsagt noe annet enn å være redd for gulv, men bare et eksempel på en vanlig feil ved belønning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Og Spot, jeg har trent rimelig mange hunder i miljøsituasjoner jeg også :)

Jeg er faktisk ikke intressert i å diskutere det treningstekniske rundt en hund jeg ikke ser eller en eier eg ikke vet hvordan belønner egentlig kjenner jeg. For meg blir det absurd.

Men selvsag, anbefal metoden som også kan gjøre mest skade ved feilbelønning og feiltolknkng av atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Og Spot, jeg har trent rimelig mange hunder i miljøsituasjoner jeg også :)

Jeg er faktisk ikke intressert i å diskutere det treningstekniske rundt en hund jeg ikke ser eller en eier eg ikke vet hvordan belønner egentlig kjenner jeg. For meg blir det absurd.

Men selvsag, anbefal metoden som også kan gjøre mest skade ved feilbelønning og feiltolknkng av atferd.

Du har selvsagt et poeng der, Jeanette. Altså at man egentlig ikke kan si noe om trening av en hund, og ikke minst en hundeeier i samhandling med hunden, som man ikke har sett. Det gjelder jo for så vidt de fleste tråder på et hundeforum. Og slik sett kan jo alle forum stenges.

Nå jeg av og til deltar i slike debatter skriver jeg det jeg har god erfaring med. Både når det gjelder egne, og andres hunder i kurssammenheng osv. Regner med at andre skriver om sine erfaringer. Så får det være opp til hver og en hvilke råd de ønsker å ta til seg.

Men hvis du ikke er interessert i diskutere dette som du sier så er det jo bare å la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan prøve å ha all av foring kos ol. på gulvet, men er rimelig sikker på at den hunden ikke kommer til å spise på flere uker da. Hvor langt skal man trekke det? Hun har fristedet sitt i innergangen hvor hun har mat og vann, bur med seng. Der er hun helt normal. Kjøkkenet liker hun heller ikke, men det er ok. Vil ikke ha henne der heller :)

Anette som lurer på om hun har det bra: Om jeg hadde trodd hun hadde det veldig ille med seg selv så hadde jeg vel ikke hatt henne lengre. Nå vet jeg ikke hva issues du tenker på heller? At hun ikke vil overfalles av mennesker som vil kose, men vil ta det i sitt tempo og deretter er helt normal? Eller at hun ikke alltid er sikker i passeringer av andre hunder i bånd, men fortsatt aldri har køddet med en fremmed hund hun har fått hilse på? Tror mange tror det er verre enn det er. Jeg tror jeg skal klare å ta avgjørelsen den dagen jeg ser det er på tide :)

Takk for tips :) Skulle jo ønske hun hadde lært av de andre hundene at det er ok, men hun var verre etter de var her enn før de kom. Rare dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...