Er det galt å ønske seg en til hund?

[Maria]

Jeg håper å få nummer 3 i hus etterhvert, jeg. Det skal vrkelig sies at det er en del ting i forhold til det å ha tre hunder jeg virkelig gruer meg til. Ja, for uansett hvor tapper jeg ønsker å være så føler jeg at jeg må være innstilt på at det er mer jobb med 3 hunder. Ting blir upraktis og dyrt i forhold til med 2, f.eks. Samtidig kjenner jeg at jeg blir irritert hvis folk rundt meg utbryter "at du oooorker", "hva skal du med en til" osv. Jeg setter veldig stor pris på kostruktive tilbakemeldinger fra de jeg omgås med, da jeg mest sannsynlig kommer til å bli avhengig av litt hjelp fra nettopp de menneskene med jevne mellomrom. Men utbrudd som hverken støtter meg eller har konstruktiv verdi, de kan folk gjerne spare seg for. Når alt kommer til alt er det mitt valg hvor mange hunder jeg vil ha, og tross alt er det jeg som må ta konsekvensene av å ta det valget.

Jeg synes at dersom man virkelig føler at det er rett for en selv - ha så mange hunder du vil. Ingen kan bestemme noe rundt det. Men samtidig er det da viktig å huske på at man ikke må bli skuffet om folk ikke kan hjelpe med hundepass, skyss eller andre ting dersom de i utgangspunktet har ytret skepsis ift hundekjøpet, nettopp fordi det ene og alene er ens eget valg det å ha flere hunder.

[Ara]

Vi har hatt en liten hundeflokk her i så mange år at jeg syns nesten det er rart når folk bare har 1 hund, tenk så kjedelig da hehe. Men mange som syns det virker som mye styr, men vi syns ikke og vi trives godt med å ha flere hunder. Vi har hundene for vi trives med det, betyr meg midt i ryggen hva andre syns om det helt ærlig hehe.

[AnnChristin]

Jeg ser ikke problemet med å skaffe seg en hund nr to, eller tre, eller fire for den saks skyld. Så lenge man har tid og ork til å gi dem det de vil ha! Selv sitter jeg og roter etter hund nr to om dagen. Men denne gangen har jeg bestemt meg for at den også skal stilles ut siden første kreket er krypt. Det blir jo dobbelt så dyrt i mat og forsikring, veterinær og godbiter. Men jeg syntes ikke dette koster all verden uansett jeg. Dessuten forer jeg på vom&hundemat noe som ikke koster så mye.

[Kaja]

Hører veldig lite sånt jeg, ikke engang fra mamma (som gladelig passer alle fire)

På tur gå jeg ofte bare med to, og mange lurer på om det er slitsomt med to ( på en hyggelig måte), nei svarer jeg, jeg har to til hjemme. Ingen som kritiserer føler jeg, de er mer nysgjerrige

[Malamuten]

Hehe, mamma er glad i dyr, synes de er fine og myke og sånnt, men synes ikke at jeg skal ha mer enn en hund, og hun vil ikke passe de. Da jeg kjøpte malamute nr 2 så sa jeg ingenting på forhånd, bare tok han med på jobb på besøk til henne når han var 9 uker gammel, for midt i den cuteness overloaden så er det vanskelig og si noe kritisk

[Raksha]

Glemmer ikke naboen her som i fullt alvor lurte på om jeg virkelig skulle ha tre hunder....

[Jankaa]

Jeg sliter skikkelig med familiekjeften rundt dette med å utvide flokken. Det er egentlig ikke det at jeg bryr meg om det de sier, men heller det at det er skuffende at man ikke kan motta noen støtte fra familien (som man regner med å få støtte fra som regel). Moren min derimot, hun støtter meg, og engasjerer seg i det jeg driver med. "Åå, hvordan gikk det på det derre du var på i helgen med Malle, da?", and so on.
Resten av familien? Not so much.

[Tyfonia]

Jeg har jo to stykker nå, men etter noen jaktsesonger (skal ta jegerprøven neste år) skal jeg ha jakthund

Selvfølgelig kan man ønske seg en hund til! Kronisk valpesyke finnes nok ingen god kur mot, så da er du nødt til å få deg en hund til og spamme sonen med bebisbilder

[SandyEyeCandy]

Jeg har to, men den yngste fikk jeg av oppdretter fordi den eldste er handicappa. (Det er helt greit å kalle henne det, altså, Aiko er handicappa med stolthet og får skryt hver dag fordi hun kan alt og blir med på alt til tross! :lol ) Det er veldig deilig å ha med bare en på ting, men det er mer av hensyn til logistikk heller enn at de er så mye mer krevende i tospann. Men vi hører liksom sammen, Sirkus Samurai og jeg. Og alle som passer dem veit at de kommer i par.

[Guest LXT]

I og med at jeg er voksen og enslig, har jeg ingen andre å ta hensyn til. Derfor kan jeg gjøre akkurat som jeg vil hele tiden, og har de hundene jeg vil uten at familie eller andre skal bry seg med det

Mine nærmeste venner uten hund er i fåtall, men de er glade i dyr og synes mine er stas. Jeg har kjent de stort sett hele livet og ingen av oss ville drømme om å begynne å blande seg borti den andres valg man tar i livet. Inkludert antall hunder jeg måtte ha.

Hva andre i hundemiljøet måtte synes om mine hundevalg, bryr jeg meg ihvertfall ikke om. Men jeg opplever ingen negative tilbakemeldinger fra dem heller.

Jeg har respekt for at andre ikke nødvendigvis ønsker å involveres med mine hunder, og er jeg på besøk følger jeg deres regler.

Det er ikke alle som ønsker min bøtteballett på besøk, hoppende krapyler som ødelegger kjoler og ellers rent og pent tøy, osv. Så jeg tar alltid hensyn til de jeg er sammen med, og når jeg skal til eks familien min så følger jeg deres regler. Det er stort sett bare i bursdager vi ses sånn hjemme hos hverandre uansett, og da må ikke jeg på liv og død ha dem med.

Familien min er ikke interessert i hva jeg driver med med hundene mine, og derfor snakker jeg heller ikke om dem med mindre de spør.

Å legge seg opp i hvor mange hunder jeg skal ha og ikke, hvordan jeg velger å gjøre det med hunde mine osv, er ikke noe familien min eller andre har noe med så lenge de ikke blir plaget av dem når vi er sammen.

Og dermed opplever jeg heller ikke noe mas rundt dette