Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Er ikke helt det det går på for meg. Som SEC sa så er det ikke sååå viktig for meg å ha hund at jeg på død og liv tar "hva som helst" bare for å ha hund. Jeg aner ikke om det dukker opp senere, men akkurat nå synes ikke jeg noen andre raser frister å ha. Om jeg hadde kjøpt storpuddel hadde det i så fall vært for å lete etter noe å erstatte portis med. Kan jo tenkes at erstatningen ville vokse på meg, men akkurat nå frister ingen erstatning. Det går ikke i å måle hvor rasefantast man er eller ei. Men for meg er rasen og det rundt den en like stor del av hundeholdet mitt som alt annet. :) Med unntak av om tilfeldigheter gjorde at det blir annerledes kan jeg godt være uten hund en stund for å vente på det jeg virkelig vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Du vil ikke ha noen av dem sånn egentlig? Det er jo ikke lenge siden du vurderte å sette deg på valpeliste etter en viss hvit en? :D

Hæ? Hva snakker du om? Klart jeg vil ha jentene mine, det er jo hele poenget. Jeg synes både shikoku og hokkaido er fascinerende og kule raser, men jeg kjenner at jeg ikke gidder å sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg dem. Dette med alle disse rasene og alle disse vakre shibaene overalt er omtrent som drømmen om tatoveringer - det er deilig å fantasere om hvor vakkert og supert alt ville blitt, men jeg er veldig fornøyd med det hundeholdet jeg har per i dag, og trenger egentlig ikke så mye mer. DET er en deilig erkjennelse å komme fram til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt det det går på for meg. Som SEC sa så er det ikke sååå viktig for meg å ha hund at jeg på død og liv tar "hva som helst" bare for å ha hund. Jeg aner ikke om det dukker opp senere, men akkurat nå synes ikke jeg noen andre raser frister å ha. Om jeg hadde kjøpt storpuddel hadde det i så fall vært for å lete etter noe å erstatte portis med. Kan jo tenkes at erstatningen ville vokse på meg, men akkurat nå frister ingen erstatning. Det går ikke i å måle hvor rasefantast man er eller ei. Men for meg er rasen og det rundt den en like stor del av hundeholdet mitt som alt annet. :) Med unntak av om tilfeldigheter gjorde at det blir annerledes kan jeg godt være uten hund en stund for å vente på det jeg virkelig vil ha.

Jeg er jo fryktelig nysgjerrig på hva som gjør akkurat de rasene så unike for dere at det kun er DEN rasen eller ingen hund, men samtidig så ser jeg jo at det er såpass subjektivt at selv om jeg kanskje aldri vil kunne se det så er det likevel slik det er for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kelpie? :cry:

Hvem skal jeg gapskratte av da for alle klovneriene? Hvem skal se på meg med store øyne når jeg forteller at "det er ikke lov!", for deretter å sleike meg i ansiktet litt sånn; "Ikke vær så sur a, vi bare gjør som vi vil. Fest og lykke!"
Ingen liten mus som sitter foran meg når jeg driver med noe annet, og skravler iherdig for å få meg i gang (hun skravler!) og som gjør at jeg selvsagt bare må si noe tilbake. Og dermed får hun flere poletter til skravlemaskinen, og jeg igjen har noe å le av?
Ingen gærning som eksploderer av lykke og har sinnsykt spenst som hyppig vedlikeholdes?

:cry:

Nei da må jeg tenke litt.

Jeg hadde dratt til Marthe for å fått bekreftet at selv om jeg er fasinert over hennes hunder og arbeid, så betyr det ikke at malle passer for meg. Og dermed hadde jeg dratt hjem igjen og lurt på BC. Så hadde jeg tenkt litt på working kelpie.
Og så hadde jeg tenkt litt mer. En aussie kanskje, men... Nei jeg vet ikke helt jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er over 400 raser å velge mellom, mange av de ganske nær beslekta, så at det finnes en rase som er så unik at man ikke kan få "det" i noen annen rase, tviler jeg sterkt på. Da går det kanskje mer på den generelle hundeinteressen, enn at man er super-rasefantast.

Nå velger jeg bort belgeren, og skal ha puddel. Det er noe av de samme grunnene til å velge begge raser, selv om de ikke er spesielt nære beslekta. Kunne jeg ikke hatt hverken belger eller puddel, er jeg sikker på at jeg hadde levd fint med f.eks en labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at det er mange raser som likner de jeg har. Og at jeg fint kunne trivdes med dem. Hvorfor jeg allikevel ikke ønsker meg noe annet er umulig å forklare, og kanskje vet jeg ikke egentlig selv engang. En rase er jo ikke bare en samling identiske individer liksom. Får jeg en helvetesportis som på ingen måte passer inn i mitt liv kan det jo hende jeg forandrer mening. Skjønner meg ikke helt på meg selv der, faktisk. :P

Jeg vil jo muligens ha papillonkull. Og jeg interesserer meg for rasen og alt rundt. For nå har jeg den. Men ønsker meg ikke flere sånn umiddelbart. Tror det har mye å gjøre med hva man ønsker seg og hva man har og. Er man fornøyd slik man har det er det vanskelig å se for seg hva annet man kunne tenke seg å ha. Er det noe man savner eller noe man ser etter er det enklere å se for seg at en annen rase eller et annet individ kanskje møter en bedre på visse kriterier. Så for meg går det på at jeg er fornøyd med portisen jeg har og at jeg vil ha flere sånne, gitt at individet likner litt på typen Chess er, hvilket jeg tror i stor grad er rasebetinhet. Forsåvidt fornøyd med papillonen og, men den er for liten ift hva jeg vil ha fremover. Derfor blir det ikke fler, ennå.

Veit ikke - kanskje det styres av ren fascinasjon? En sammensatt fascinasjon av en rase og det man allerede kjenner godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har vært unike, de fleste av de har vært hunder jeg skulle ønske jeg kunne fått igjen/beholdt bestandig, og samtlige av de har vært fascinerende. Det har ikke så mye med rase å gjøre, det har med følelser og individer å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Skulle jeg valgt rase selv som neste hund hadde det garantert blitt enten Whippet eller Etnahund.

Men det blir litt hipp som happ med rase og heller fokus på individet da jeg skal ha omplasserinsghund neste gang (og sikkert neste etter der igjen osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Mosedotten min ikke fantes? Da ville jeg nok ikke hatt hund akkurat nå. Men etter hvert tror jeg det hadde blitt enten en lundehund eller en whippet. Eventuelt mellompuddel, kanskje.

Er så fornøyd med hun frøkna jeg har, at det er fryktelig vanskelig å forestille seg noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har tidligere prøvd å tenke tanken, men greier det liksom ikke helt - belgeren har vært en del av livet mitt så fryktelig lenge nå at det blir rart å tenke nytt. Hadde ikke rasen eksistert så er det jo likevel flere raser jeg syns er spennende (bare ikke spennende nok når belgeren faktisk er der..): Boston terrier, cocker spaniel, etnahund (utseendemessig betatt siden jeg ikke har møtt noen), pudler er morsomme, men tror det måtte blitt enten toy eller stor.. Og hvite gjeterhunder kunne kanskje vært noe? Jeg er jo egentlig ikke interessert i små hunder, så hvordan de tre-fire første havnet på listen aner jeg ikke :D

Jeg tror jeg måtte satt meg inn i flere raser, sett hvilke typer det var og hvilke som tiltalte meg.. Og ikke minst lært om forskjellige linjer før jeg bestemte meg. Det tar tid å komme inn i en ny rase, og det er ikke fristende å kaste seg i full fart utfor en bakke med bind for øynene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er en gammel drømmerase. Men egentlig sikler jeg litt i jakthundretningen nå - ei lita jämtfrøken hadde jeg ikke sagt nei til!

Jämt er en herlig rase! :wub: Vi har nr 2 nå, og hun er helt fantastisk! Godgullet med verdens lengste tålmodighet, det samme hadde han vi hadde før også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jämt er en herlig rase! :wub: Vi har nr 2 nå, og hun er helt fantastisk! Godgullet med verdens lengste tålmodighet, det samme hadde han vi hadde før også :wub:

Så fint å høre sånne kommentarer også! Jeg er helt forelsket i rasen, og tror den ville passe veldig godt inn her. Samboer er aktiv jeger på egen tomt, jeg har snart jegerprøven i boks selv og har trent endel blodspor tidligere, og i tillegg vil jeg ha en aktiv, litt større hund til kløving og lange turer ... Kan det passe bedre med noe annet enn jämt da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest nærliggende hadde nok vært en eller annen tilfeldig blanding, siden det var det vi vurderte før vi oppdaget finsk lapphund som vi syns passet oss såpass perfekt :) Skulle finsk lapphund blitt utryddet og jeg nå måtte finni en ny rase vet jeg faktisk ikke hva jeg ville valgt, jeg liker finsk lapphund alt for godt.. Jeg har mange raser jeg kunne tenkt meg å prøvd ut, men som jeg vet egentlig ikke passer meg. Kanskje jeg hadde overtalt samboeren til en puddel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å skifte en rase, når du har vært i et rasemiljø i noen tiår, er jo at en gjerne blir litt kresen og bevisst på hva en vil ha - så tanken på å skaffe seg en annen rase er overveldende også fordi det krever så innmari mye research, ikke bare for å teste rasen, men for å gjøre seg kjent med linjer og hvor en vil ha fra.

Men om en later som om jeg har lyst til det, så er det mange raser som kan interessere meg - men samtidig tror jeg ikke at jeg vet nok om de til å kunne avgjøre om det er noe for meg eller ei.

Men om en skal plukke ut tre kandidater jeg tror jeg kan nok om til å kunne tro jeg har noe å tilby de og de har noe å tilby meg, så må det bli newfoundlandshund, grosser schweizer sennenhund og entlebucher sennenhund.

Ingen radikale endringer, altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å høre sånne kommentarer også! Jeg er helt forelsket i rasen, og tror den ville passe veldig godt inn her. Samboer er aktiv jeger på egen tomt, jeg har snart jegerprøven i boks selv og har trent endel blodspor tidligere, og i tillegg vil jeg ha en aktiv, litt større hund til kløving og lange turer ... Kan det passe bedre med noe annet enn jämt da? :P

Høres ut som en perfekt match! Jämt står definitivt på lista om noen år siden jeg syns blodspor er veldig gøy (har jegerprøven og kommer fra jegerfamilie, men vil ikke drive med jakt selv :P).

Har omtrent bare møtt individer med bra gemytt, så liker jämt tusen ganger bedre enn norsk grå f.eks. Tispa vår Mira er ganske liten, men hun er innenfor standaren. Hannhunden vi hadde derimot, han var SVÆR :lol: Akkurat sånn jeg syns hannjämter skal være, uten at jeg har så mye erfaring å skryte av da. Stoooor kosebamse :hug:

Ingen av dem har/hadde problemer med kløv, har kjempegod utholdenhet, og Mira er med når vi kjører huskyspann (så selv om hun hadde litt for mye krøll på halen fikk hun BIM fordi hun hadde så ekstreeemt bra kondisjon og dermed ble halen oversett :lol:), kjempefine hunder :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...