Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Er ikke helt det det går på for meg. Som SEC sa så er det ikke sååå viktig for meg å ha hund at jeg på død og liv tar "hva som helst" bare for å ha hund. Jeg aner ikke om det dukker opp senere, men akkurat nå synes ikke jeg noen andre raser frister å ha. Om jeg hadde kjøpt storpuddel hadde det i så fall vært for å lete etter noe å erstatte portis med. Kan jo tenkes at erstatningen ville vokse på meg, men akkurat nå frister ingen erstatning. Det går ikke i å måle hvor rasefantast man er eller ei. Men for meg er rasen og det rundt den en like stor del av hundeholdet mitt som alt annet. :) Med unntak av om tilfeldigheter gjorde at det blir annerledes kan jeg godt være uten hund en stund for å vente på det jeg virkelig vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Du vil ikke ha noen av dem sånn egentlig? Det er jo ikke lenge siden du vurderte å sette deg på valpeliste etter en viss hvit en? :D

Hæ? Hva snakker du om? Klart jeg vil ha jentene mine, det er jo hele poenget. Jeg synes både shikoku og hokkaido er fascinerende og kule raser, men jeg kjenner at jeg ikke gidder å sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg dem. Dette med alle disse rasene og alle disse vakre shibaene overalt er omtrent som drømmen om tatoveringer - det er deilig å fantasere om hvor vakkert og supert alt ville blitt, men jeg er veldig fornøyd med det hundeholdet jeg har per i dag, og trenger egentlig ikke så mye mer. DET er en deilig erkjennelse å komme fram til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt det det går på for meg. Som SEC sa så er det ikke sååå viktig for meg å ha hund at jeg på død og liv tar "hva som helst" bare for å ha hund. Jeg aner ikke om det dukker opp senere, men akkurat nå synes ikke jeg noen andre raser frister å ha. Om jeg hadde kjøpt storpuddel hadde det i så fall vært for å lete etter noe å erstatte portis med. Kan jo tenkes at erstatningen ville vokse på meg, men akkurat nå frister ingen erstatning. Det går ikke i å måle hvor rasefantast man er eller ei. Men for meg er rasen og det rundt den en like stor del av hundeholdet mitt som alt annet. :) Med unntak av om tilfeldigheter gjorde at det blir annerledes kan jeg godt være uten hund en stund for å vente på det jeg virkelig vil ha.

Jeg er jo fryktelig nysgjerrig på hva som gjør akkurat de rasene så unike for dere at det kun er DEN rasen eller ingen hund, men samtidig så ser jeg jo at det er såpass subjektivt at selv om jeg kanskje aldri vil kunne se det så er det likevel slik det er for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kelpie? :cry:

Hvem skal jeg gapskratte av da for alle klovneriene? Hvem skal se på meg med store øyne når jeg forteller at "det er ikke lov!", for deretter å sleike meg i ansiktet litt sånn; "Ikke vær så sur a, vi bare gjør som vi vil. Fest og lykke!"
Ingen liten mus som sitter foran meg når jeg driver med noe annet, og skravler iherdig for å få meg i gang (hun skravler!) og som gjør at jeg selvsagt bare må si noe tilbake. Og dermed får hun flere poletter til skravlemaskinen, og jeg igjen har noe å le av?
Ingen gærning som eksploderer av lykke og har sinnsykt spenst som hyppig vedlikeholdes?

:cry:

Nei da må jeg tenke litt.

Jeg hadde dratt til Marthe for å fått bekreftet at selv om jeg er fasinert over hennes hunder og arbeid, så betyr det ikke at malle passer for meg. Og dermed hadde jeg dratt hjem igjen og lurt på BC. Så hadde jeg tenkt litt på working kelpie.
Og så hadde jeg tenkt litt mer. En aussie kanskje, men... Nei jeg vet ikke helt jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er over 400 raser å velge mellom, mange av de ganske nær beslekta, så at det finnes en rase som er så unik at man ikke kan få "det" i noen annen rase, tviler jeg sterkt på. Da går det kanskje mer på den generelle hundeinteressen, enn at man er super-rasefantast.

Nå velger jeg bort belgeren, og skal ha puddel. Det er noe av de samme grunnene til å velge begge raser, selv om de ikke er spesielt nære beslekta. Kunne jeg ikke hatt hverken belger eller puddel, er jeg sikker på at jeg hadde levd fint med f.eks en labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at det er mange raser som likner de jeg har. Og at jeg fint kunne trivdes med dem. Hvorfor jeg allikevel ikke ønsker meg noe annet er umulig å forklare, og kanskje vet jeg ikke egentlig selv engang. En rase er jo ikke bare en samling identiske individer liksom. Får jeg en helvetesportis som på ingen måte passer inn i mitt liv kan det jo hende jeg forandrer mening. Skjønner meg ikke helt på meg selv der, faktisk. :P

Jeg vil jo muligens ha papillonkull. Og jeg interesserer meg for rasen og alt rundt. For nå har jeg den. Men ønsker meg ikke flere sånn umiddelbart. Tror det har mye å gjøre med hva man ønsker seg og hva man har og. Er man fornøyd slik man har det er det vanskelig å se for seg hva annet man kunne tenke seg å ha. Er det noe man savner eller noe man ser etter er det enklere å se for seg at en annen rase eller et annet individ kanskje møter en bedre på visse kriterier. Så for meg går det på at jeg er fornøyd med portisen jeg har og at jeg vil ha flere sånne, gitt at individet likner litt på typen Chess er, hvilket jeg tror i stor grad er rasebetinhet. Forsåvidt fornøyd med papillonen og, men den er for liten ift hva jeg vil ha fremover. Derfor blir det ikke fler, ennå.

Veit ikke - kanskje det styres av ren fascinasjon? En sammensatt fascinasjon av en rase og det man allerede kjenner godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har vært unike, de fleste av de har vært hunder jeg skulle ønske jeg kunne fått igjen/beholdt bestandig, og samtlige av de har vært fascinerende. Det har ikke så mye med rase å gjøre, det har med følelser og individer å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Skulle jeg valgt rase selv som neste hund hadde det garantert blitt enten Whippet eller Etnahund.

Men det blir litt hipp som happ med rase og heller fokus på individet da jeg skal ha omplasserinsghund neste gang (og sikkert neste etter der igjen osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Mosedotten min ikke fantes? Da ville jeg nok ikke hatt hund akkurat nå. Men etter hvert tror jeg det hadde blitt enten en lundehund eller en whippet. Eventuelt mellompuddel, kanskje.

Er så fornøyd med hun frøkna jeg har, at det er fryktelig vanskelig å forestille seg noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har tidligere prøvd å tenke tanken, men greier det liksom ikke helt - belgeren har vært en del av livet mitt så fryktelig lenge nå at det blir rart å tenke nytt. Hadde ikke rasen eksistert så er det jo likevel flere raser jeg syns er spennende (bare ikke spennende nok når belgeren faktisk er der..): Boston terrier, cocker spaniel, etnahund (utseendemessig betatt siden jeg ikke har møtt noen), pudler er morsomme, men tror det måtte blitt enten toy eller stor.. Og hvite gjeterhunder kunne kanskje vært noe? Jeg er jo egentlig ikke interessert i små hunder, så hvordan de tre-fire første havnet på listen aner jeg ikke :D

Jeg tror jeg måtte satt meg inn i flere raser, sett hvilke typer det var og hvilke som tiltalte meg.. Og ikke minst lært om forskjellige linjer før jeg bestemte meg. Det tar tid å komme inn i en ny rase, og det er ikke fristende å kaste seg i full fart utfor en bakke med bind for øynene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er en gammel drømmerase. Men egentlig sikler jeg litt i jakthundretningen nå - ei lita jämtfrøken hadde jeg ikke sagt nei til!

Jämt er en herlig rase! :wub: Vi har nr 2 nå, og hun er helt fantastisk! Godgullet med verdens lengste tålmodighet, det samme hadde han vi hadde før også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jämt er en herlig rase! :wub: Vi har nr 2 nå, og hun er helt fantastisk! Godgullet med verdens lengste tålmodighet, det samme hadde han vi hadde før også :wub:

Så fint å høre sånne kommentarer også! Jeg er helt forelsket i rasen, og tror den ville passe veldig godt inn her. Samboer er aktiv jeger på egen tomt, jeg har snart jegerprøven i boks selv og har trent endel blodspor tidligere, og i tillegg vil jeg ha en aktiv, litt større hund til kløving og lange turer ... Kan det passe bedre med noe annet enn jämt da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest nærliggende hadde nok vært en eller annen tilfeldig blanding, siden det var det vi vurderte før vi oppdaget finsk lapphund som vi syns passet oss såpass perfekt :) Skulle finsk lapphund blitt utryddet og jeg nå måtte finni en ny rase vet jeg faktisk ikke hva jeg ville valgt, jeg liker finsk lapphund alt for godt.. Jeg har mange raser jeg kunne tenkt meg å prøvd ut, men som jeg vet egentlig ikke passer meg. Kanskje jeg hadde overtalt samboeren til en puddel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å skifte en rase, når du har vært i et rasemiljø i noen tiår, er jo at en gjerne blir litt kresen og bevisst på hva en vil ha - så tanken på å skaffe seg en annen rase er overveldende også fordi det krever så innmari mye research, ikke bare for å teste rasen, men for å gjøre seg kjent med linjer og hvor en vil ha fra.

Men om en later som om jeg har lyst til det, så er det mange raser som kan interessere meg - men samtidig tror jeg ikke at jeg vet nok om de til å kunne avgjøre om det er noe for meg eller ei.

Men om en skal plukke ut tre kandidater jeg tror jeg kan nok om til å kunne tro jeg har noe å tilby de og de har noe å tilby meg, så må det bli newfoundlandshund, grosser schweizer sennenhund og entlebucher sennenhund.

Ingen radikale endringer, altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å høre sånne kommentarer også! Jeg er helt forelsket i rasen, og tror den ville passe veldig godt inn her. Samboer er aktiv jeger på egen tomt, jeg har snart jegerprøven i boks selv og har trent endel blodspor tidligere, og i tillegg vil jeg ha en aktiv, litt større hund til kløving og lange turer ... Kan det passe bedre med noe annet enn jämt da? :P

Høres ut som en perfekt match! Jämt står definitivt på lista om noen år siden jeg syns blodspor er veldig gøy (har jegerprøven og kommer fra jegerfamilie, men vil ikke drive med jakt selv :P).

Har omtrent bare møtt individer med bra gemytt, så liker jämt tusen ganger bedre enn norsk grå f.eks. Tispa vår Mira er ganske liten, men hun er innenfor standaren. Hannhunden vi hadde derimot, han var SVÆR :lol: Akkurat sånn jeg syns hannjämter skal være, uten at jeg har så mye erfaring å skryte av da. Stoooor kosebamse :hug:

Ingen av dem har/hadde problemer med kløv, har kjempegod utholdenhet, og Mira er med når vi kjører huskyspann (så selv om hun hadde litt for mye krøll på halen fikk hun BIM fordi hun hadde så ekstreeemt bra kondisjon og dermed ble halen oversett :lol:), kjempefine hunder :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...