Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Er ikke helt det det går på for meg. Som SEC sa så er det ikke sååå viktig for meg å ha hund at jeg på død og liv tar "hva som helst" bare for å ha hund. Jeg aner ikke om det dukker opp senere, men akkurat nå synes ikke jeg noen andre raser frister å ha. Om jeg hadde kjøpt storpuddel hadde det i så fall vært for å lete etter noe å erstatte portis med. Kan jo tenkes at erstatningen ville vokse på meg, men akkurat nå frister ingen erstatning. Det går ikke i å måle hvor rasefantast man er eller ei. Men for meg er rasen og det rundt den en like stor del av hundeholdet mitt som alt annet. :) Med unntak av om tilfeldigheter gjorde at det blir annerledes kan jeg godt være uten hund en stund for å vente på det jeg virkelig vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Du vil ikke ha noen av dem sånn egentlig? Det er jo ikke lenge siden du vurderte å sette deg på valpeliste etter en viss hvit en? :D

Hæ? Hva snakker du om? Klart jeg vil ha jentene mine, det er jo hele poenget. Jeg synes både shikoku og hokkaido er fascinerende og kule raser, men jeg kjenner at jeg ikke gidder å sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg dem. Dette med alle disse rasene og alle disse vakre shibaene overalt er omtrent som drømmen om tatoveringer - det er deilig å fantasere om hvor vakkert og supert alt ville blitt, men jeg er veldig fornøyd med det hundeholdet jeg har per i dag, og trenger egentlig ikke så mye mer. DET er en deilig erkjennelse å komme fram til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt det det går på for meg. Som SEC sa så er det ikke sååå viktig for meg å ha hund at jeg på død og liv tar "hva som helst" bare for å ha hund. Jeg aner ikke om det dukker opp senere, men akkurat nå synes ikke jeg noen andre raser frister å ha. Om jeg hadde kjøpt storpuddel hadde det i så fall vært for å lete etter noe å erstatte portis med. Kan jo tenkes at erstatningen ville vokse på meg, men akkurat nå frister ingen erstatning. Det går ikke i å måle hvor rasefantast man er eller ei. Men for meg er rasen og det rundt den en like stor del av hundeholdet mitt som alt annet. :) Med unntak av om tilfeldigheter gjorde at det blir annerledes kan jeg godt være uten hund en stund for å vente på det jeg virkelig vil ha.

Jeg er jo fryktelig nysgjerrig på hva som gjør akkurat de rasene så unike for dere at det kun er DEN rasen eller ingen hund, men samtidig så ser jeg jo at det er såpass subjektivt at selv om jeg kanskje aldri vil kunne se det så er det likevel slik det er for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kelpie? :cry:

Hvem skal jeg gapskratte av da for alle klovneriene? Hvem skal se på meg med store øyne når jeg forteller at "det er ikke lov!", for deretter å sleike meg i ansiktet litt sånn; "Ikke vær så sur a, vi bare gjør som vi vil. Fest og lykke!"
Ingen liten mus som sitter foran meg når jeg driver med noe annet, og skravler iherdig for å få meg i gang (hun skravler!) og som gjør at jeg selvsagt bare må si noe tilbake. Og dermed får hun flere poletter til skravlemaskinen, og jeg igjen har noe å le av?
Ingen gærning som eksploderer av lykke og har sinnsykt spenst som hyppig vedlikeholdes?

:cry:

Nei da må jeg tenke litt.

Jeg hadde dratt til Marthe for å fått bekreftet at selv om jeg er fasinert over hennes hunder og arbeid, så betyr det ikke at malle passer for meg. Og dermed hadde jeg dratt hjem igjen og lurt på BC. Så hadde jeg tenkt litt på working kelpie.
Og så hadde jeg tenkt litt mer. En aussie kanskje, men... Nei jeg vet ikke helt jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er over 400 raser å velge mellom, mange av de ganske nær beslekta, så at det finnes en rase som er så unik at man ikke kan få "det" i noen annen rase, tviler jeg sterkt på. Da går det kanskje mer på den generelle hundeinteressen, enn at man er super-rasefantast.

Nå velger jeg bort belgeren, og skal ha puddel. Det er noe av de samme grunnene til å velge begge raser, selv om de ikke er spesielt nære beslekta. Kunne jeg ikke hatt hverken belger eller puddel, er jeg sikker på at jeg hadde levd fint med f.eks en labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at det er mange raser som likner de jeg har. Og at jeg fint kunne trivdes med dem. Hvorfor jeg allikevel ikke ønsker meg noe annet er umulig å forklare, og kanskje vet jeg ikke egentlig selv engang. En rase er jo ikke bare en samling identiske individer liksom. Får jeg en helvetesportis som på ingen måte passer inn i mitt liv kan det jo hende jeg forandrer mening. Skjønner meg ikke helt på meg selv der, faktisk. :P

Jeg vil jo muligens ha papillonkull. Og jeg interesserer meg for rasen og alt rundt. For nå har jeg den. Men ønsker meg ikke flere sånn umiddelbart. Tror det har mye å gjøre med hva man ønsker seg og hva man har og. Er man fornøyd slik man har det er det vanskelig å se for seg hva annet man kunne tenke seg å ha. Er det noe man savner eller noe man ser etter er det enklere å se for seg at en annen rase eller et annet individ kanskje møter en bedre på visse kriterier. Så for meg går det på at jeg er fornøyd med portisen jeg har og at jeg vil ha flere sånne, gitt at individet likner litt på typen Chess er, hvilket jeg tror i stor grad er rasebetinhet. Forsåvidt fornøyd med papillonen og, men den er for liten ift hva jeg vil ha fremover. Derfor blir det ikke fler, ennå.

Veit ikke - kanskje det styres av ren fascinasjon? En sammensatt fascinasjon av en rase og det man allerede kjenner godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har vært unike, de fleste av de har vært hunder jeg skulle ønske jeg kunne fått igjen/beholdt bestandig, og samtlige av de har vært fascinerende. Det har ikke så mye med rase å gjøre, det har med følelser og individer å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Skulle jeg valgt rase selv som neste hund hadde det garantert blitt enten Whippet eller Etnahund.

Men det blir litt hipp som happ med rase og heller fokus på individet da jeg skal ha omplasserinsghund neste gang (og sikkert neste etter der igjen osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Mosedotten min ikke fantes? Da ville jeg nok ikke hatt hund akkurat nå. Men etter hvert tror jeg det hadde blitt enten en lundehund eller en whippet. Eventuelt mellompuddel, kanskje.

Er så fornøyd med hun frøkna jeg har, at det er fryktelig vanskelig å forestille seg noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har tidligere prøvd å tenke tanken, men greier det liksom ikke helt - belgeren har vært en del av livet mitt så fryktelig lenge nå at det blir rart å tenke nytt. Hadde ikke rasen eksistert så er det jo likevel flere raser jeg syns er spennende (bare ikke spennende nok når belgeren faktisk er der..): Boston terrier, cocker spaniel, etnahund (utseendemessig betatt siden jeg ikke har møtt noen), pudler er morsomme, men tror det måtte blitt enten toy eller stor.. Og hvite gjeterhunder kunne kanskje vært noe? Jeg er jo egentlig ikke interessert i små hunder, så hvordan de tre-fire første havnet på listen aner jeg ikke :D

Jeg tror jeg måtte satt meg inn i flere raser, sett hvilke typer det var og hvilke som tiltalte meg.. Og ikke minst lært om forskjellige linjer før jeg bestemte meg. Det tar tid å komme inn i en ny rase, og det er ikke fristende å kaste seg i full fart utfor en bakke med bind for øynene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er en gammel drømmerase. Men egentlig sikler jeg litt i jakthundretningen nå - ei lita jämtfrøken hadde jeg ikke sagt nei til!

Jämt er en herlig rase! :wub: Vi har nr 2 nå, og hun er helt fantastisk! Godgullet med verdens lengste tålmodighet, det samme hadde han vi hadde før også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jämt er en herlig rase! :wub: Vi har nr 2 nå, og hun er helt fantastisk! Godgullet med verdens lengste tålmodighet, det samme hadde han vi hadde før også :wub:

Så fint å høre sånne kommentarer også! Jeg er helt forelsket i rasen, og tror den ville passe veldig godt inn her. Samboer er aktiv jeger på egen tomt, jeg har snart jegerprøven i boks selv og har trent endel blodspor tidligere, og i tillegg vil jeg ha en aktiv, litt større hund til kløving og lange turer ... Kan det passe bedre med noe annet enn jämt da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest nærliggende hadde nok vært en eller annen tilfeldig blanding, siden det var det vi vurderte før vi oppdaget finsk lapphund som vi syns passet oss såpass perfekt :) Skulle finsk lapphund blitt utryddet og jeg nå måtte finni en ny rase vet jeg faktisk ikke hva jeg ville valgt, jeg liker finsk lapphund alt for godt.. Jeg har mange raser jeg kunne tenkt meg å prøvd ut, men som jeg vet egentlig ikke passer meg. Kanskje jeg hadde overtalt samboeren til en puddel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å skifte en rase, når du har vært i et rasemiljø i noen tiår, er jo at en gjerne blir litt kresen og bevisst på hva en vil ha - så tanken på å skaffe seg en annen rase er overveldende også fordi det krever så innmari mye research, ikke bare for å teste rasen, men for å gjøre seg kjent med linjer og hvor en vil ha fra.

Men om en later som om jeg har lyst til det, så er det mange raser som kan interessere meg - men samtidig tror jeg ikke at jeg vet nok om de til å kunne avgjøre om det er noe for meg eller ei.

Men om en skal plukke ut tre kandidater jeg tror jeg kan nok om til å kunne tro jeg har noe å tilby de og de har noe å tilby meg, så må det bli newfoundlandshund, grosser schweizer sennenhund og entlebucher sennenhund.

Ingen radikale endringer, altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å høre sånne kommentarer også! Jeg er helt forelsket i rasen, og tror den ville passe veldig godt inn her. Samboer er aktiv jeger på egen tomt, jeg har snart jegerprøven i boks selv og har trent endel blodspor tidligere, og i tillegg vil jeg ha en aktiv, litt større hund til kløving og lange turer ... Kan det passe bedre med noe annet enn jämt da? :P

Høres ut som en perfekt match! Jämt står definitivt på lista om noen år siden jeg syns blodspor er veldig gøy (har jegerprøven og kommer fra jegerfamilie, men vil ikke drive med jakt selv :P).

Har omtrent bare møtt individer med bra gemytt, så liker jämt tusen ganger bedre enn norsk grå f.eks. Tispa vår Mira er ganske liten, men hun er innenfor standaren. Hannhunden vi hadde derimot, han var SVÆR :lol: Akkurat sånn jeg syns hannjämter skal være, uten at jeg har så mye erfaring å skryte av da. Stoooor kosebamse :hug:

Ingen av dem har/hadde problemer med kløv, har kjempegod utholdenhet, og Mira er med når vi kjører huskyspann (så selv om hun hadde litt for mye krøll på halen fikk hun BIM fordi hun hadde så ekstreeemt bra kondisjon og dermed ble halen oversett :lol:), kjempefine hunder :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...