Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge valp til en feit eier?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn? Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kj

Jeg tror jeg har fått kjøpt min siste hund jeg,som både er overvektig OG røyker..

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept At han senere endte opp i kl3 (før elit

En seriøs oppdretter bør og skal vurdere hvem de selger hund til. Dette er viktig, både for å sørge for at hunden får et godt liv og ikke minst at ikke hvem som helst kan anskaffe seg hund. Det er uhyggelig mange som anskaffer seg dyr uten å ha tenkt grundig nok i gjennom hva det innebærer. På den måten får man mange kasteballer. Det er også viktig, ta f eks Rottweileren og andre tøffe hunderaser, at de ikke blir solgt til feil personer. Rottweileren er en flott familie og brukshund, men som sliter med dårlig rykte nettopp fordi det for en del år siden ble solgt den type hund til feil type mennesker. Men å vurdere en potensiell hundeeier ut i fra vekt, str og utseende blir for meg helt latterlig! Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Gammel tråd, men.

Hvis noen hadde kommet til meg, uansett utseende eller bakgrunn, om det var en veldig tynn, normalvektig eller overvektig person, som ikke hadde erfaring med hund fra før eller noen tanker om det å ha hund, og spurte meg om å få kjøpe en valp fordi han/hun/hen skulle slanke seg, på samme måte som de ville gått inn i en sportsbutikk og bedt om å få kjøpe en ergometersykkel, så nei.

Da ville de ikke fått kjøpe hund av meg, uavhengig om jeg oppdrettet chihuahua, grand danois, bruksschæfer eller borzoi.

Hvis den eneste tanken de hadde i hodet var at dette var en ny "quick fix" for å bli seende ut som de ønsket/gå ned i vekt/få et bedre liv uten overvekt, så ville jeg tenkt at det nok ville ende på samme måte som med ergometersykkelen, som som regel blir stående i et hjørne og støve ned. Da hadde jeg kanskje tilbudt dem å låne en hund til tur og kos iblant, mens de lærte mer om hundehold og så om det var noe for dem.

Om derimot et menneske hadde kommet til meg og sagt at de ville kjøpe en hund for å ha selskap på tur, OG komme seg mer ut, for å berike livet sitt, og de hadde tenkt gjennom dette med å ha hund, hva det krever og at hunden gjerne lever i 10-15 år, og det virket som et fornuftig menneske, så ja, da hadde de nok fått kjøpe valp av meg, så lenge jeg følte at rasen jeg hadde ville passe til deres energi- og aktivitetsnivå sånn som det hadde fremstått ut ifra beskrivelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg er sjeleglad for at oppdretter ikke brydde seg om at jeg var overvektig (eller "feit" som det heter i denne tråden). Jeg har aldri vært så aktiv som etter jeg fikk Ozu, og har en livsstil som er helt annerledes enn hva den var uten hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Se ned på altfor rund mage*

*Se ned på border collie-valpen sin*

*Se bort på krølltoppen borti kurven sin*

*Le litt for seg selv*

Altså, jeg tørr å påstå at mine hunder har et sunt og godt liv. Ingen av dem er overvektige - de har tvert imot muskler. Ingen av dem, spesielt border collien, går på veggen av kjedsomhet - han ligger utpeist og snorker, som vanlig.

Krølltoppen var et impulskjøp, et idiotisk av det slaget mtp hennes og vår psykiske og fysiske tilstand, men hun har hjulpet både meg og min mor. Vi var slett ikke uerfarne hundeeiere når vi anskaffet henne, men ved hjelp av hun har vi lært mye. Krølltoppen var inspirasjonen min til å flytte 1250km for å gå skole med hund, og det en utrolig aktiv skolegang ifht helse- og sosialfaget jeg hadde startet på. Hun var også min inspirasjon til å starte med hundesport, og nå starte med instruktørutdannelse.

Hundene har et aktivt liv sammen med meg, opp til flere timer tur hver dag, inkludert løsslipp, samt lydighetstrening eller bare tulletrening med triks osv. En til to ganger i uken trener vi også bruks, da startet med rundering. Både jeg, som spinnegal skogstroll (figurant), hundefører og hund elsker det, og klarer like fint som alle andre å holde ut i skogen.

Så selv om jeg er feit, så har jeg ambisjoner om å bruke hunden og komme meg en vei med den. Selv om jeg er feit så har jeg kunnskap og driv til å gi dem hva de fortjener, ikke bare trenger. Jeg plages psykisk og jeg plages fysisk med div sykdommer, men hundene har hjulpet meg mye og er en ufattelig god motivator til å stå opp om morgenen og gjøre noe! :)

Men jeg ville ikke solgt en hund til et menneske som bare kommer til å se på den som et ork for å komme seg ut. Alt er selvsagt individuelt, og noe man må evaluere utifra vedkomne. Men det er ikke det samme som at jeg ville avfeid dem bare fordi de fremstår som lite aktive, de hadde bare fått beskjed om å komme tilbake om et kull eller to, etter endringen har tatt sted, både for deres og hundens beste ønske. Om de hadde meritter fra andre hunder innen sport og/eller vist stor interesse for å bruke hunden, samt at de er til daglig fysisk aktiv, så ser jeg ikke forskjellen på en aktiv 130kg person, enn en aktiv 70kg person. Det er nå meg iallefall :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om formålet med kjøp av hund er hovedsaklig for å gå ned i vekt, trolig ikke. Det er ikke alltid en hund får en ut selv om den egentlig trenger det, fordi "den ser fornøyd ut slik den har det". Men om personen har en interesse for hund som selskap, turkompis, hundesporter, osv - null problem. Syns ikke huskyen og papillonen her plages så veldig med å ha en overvektig eier. De virker rett og slett lykkelige og tilfredse, de får mye trim (huskyen ekstra siden hun er med i spannet også) både fysisk og mentalt. At ræva mi ikke passer inn i str 38 ser ikke ut til å ha affektert dem akkurat.

Selvfølgelig, det må gå litt på skjønn ifht rasen, personen, hva personen allerede driver med på fritiden, osv. Men med mine raser hadde jeg hatt null problem med å selge til en overvektig så lenge hunden på en eller annen måte får nok fysisk og mental mosjon. Kan jo være uheldig å treffe en som er überdyktig til å juge, men jeg er flink til å snoke, så jeg stresser ikke med tanken.

En overvektig (jeg nekter å bruke ordet feit. Det har jeg fått slengt i trynet gjennom hele barne- og ungdomsskolen, og det er en uting!!) person er ikke nødvendigvis en sofasliter. Og en hund kan få trim på andre måter enn en times joggetur hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo stusse litt. Jeg har sendt mange mailer til oppdretter i det siste hvor jeg beskriver min hverdag, jeg legger ved bilde av meg! Og jeg forklarer at jeg er syk. Og enda har jeg fått tilbud om valp fra alle :blink: burde jo ikke gå Ann det :-P men formålet med hund er ikke å gå ned i vekt, det er å trene den og ha den i familien.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn?

Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kjøper hund, men hvorfor enkelte grunner er legitime, mens andre ikke er det.

Jeg startet å spille gitar fordi jeg har så forbanna mye kreativitet som skal ut, og fordi jeg er skitdårlig til å tegne. En kompis startet å spille gitar fordi han skulle dra damer. Har helt siden han startet vært relativt irritert på han for akkurat det. Hvorfor? Hvorfor skal ønske om å dra damer være en mindre verdig grunn for han å spille gitar enn andre? Det er jo ikke sånn at han drar så mye damer av det, for det er jo strengt talt bare en desillusjonert tanke han har om at gitar=damer - uten å ta høyde for det situasjonelle. Ikke har han sluttet å spille gitar heller, selv om "booty-telleren" ikke akkurat har gått varmt.

To venner trener på treningsstudio. Han ene trener fordi han syns det er gøy, han andre fordi han skal ha bra kropp på stranda. Av en eller annen grunn føler jeg det er mer legitimt å trene fordi det er gøy, ikke for å se bra ut på stranda. Men likevel har de trent jevnt og trutt like lenge begge to, selv om strandløva bruker det som default konversasjonsstarter.

Jeg kjøpte hund fordi jeg sliter med eget (tidvis også andres) hode. Ikke så ille at jeg er overbevist om at jeg er en hubro eller noe, men nok til at jeg sliter med å komme meg opp om morgenen. Dessuten har jeg samme type selv-overbevisende tendens til å finne folk som ikke akkurat er snille, på samme måte som enkelte alltid befinner seg i forhold med menn som slår eller drikker. Fungerer ikke alltid så godt sosialt at det gjør noe altså. Dermed kjøpte jeg meg en hund.

Men er det en bedre grunn enn for å slanke seg? Jeg mener, jeg kjøpte meg hund fordi jeg sliter med helsa. Det samme gjør de "feite". Allikevel er min grunn "bedre" i de flestes øyne. Nei, jeg syns faktisk det å slanke seg er en god grunn - Sålenge det ikke blir brukt som en midlertidig diett eller quick-fix. Om de bruker det som: "Hey, jeg kjøper meg en hund så kan jeg gå ned i vekt OG holde meg der de neste 10 - 15 årene." Ja, da syns jeg faktisk det er helt legitimt.

Jeg tror at de fleste som kjøper hund av en grunn, gjerne får flere grunner etterhvert som de er i eierskap av den.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn?

Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kjøper hund, men hvorfor enkelte grunner er legitime, mens andre ikke er det.

Jeg startet å spille gitar fordi jeg har så forbanna mye kreativitet som skal ut, og fordi jeg er skitdårlig til å tegne. En kompis startet å spille gitar fordi han skulle dra damer. Har helt siden han startet vært relativt irritert på han for akkurat det. Hvorfor? Hvorfor skal ønske om å dra damer være en mindre verdig grunn for han å spille gitar enn andre? Det er jo ikke sånn at han drar så mye damer av det, for det er jo strengt talt bare en desillusjonert tanke han har om at gitar=damer - uten å ta høyde for det situasjonelle. Ikke har han sluttet å spille gitar heller, selv om "booty-telleren" ikke akkurat har gått varmt.

To venner trener på treningsstudio. Han ene trener fordi han syns det er gøy, han andre fordi han skal ha bra kropp på stranda. Av en eller annen grunn føler jeg det er mer legitimt å trene fordi det er gøy, ikke for å se bra ut på stranda. Men likevel har de trent jevnt og trutt like lenge begge to, selv om strandløva bruker det som default konversasjonsstarter.

Jeg kjøpte hund fordi jeg sliter med eget (tidvis også andres) hode. Ikke så ille at jeg er overbevist om at jeg er en hubro eller noe, men nok til at jeg sliter med å komme meg opp om morgenen. Dessuten har jeg samme type selv-overbevisende tendens til å finne folk som ikke akkurat er snille, på samme måte som enkelte alltid befinner seg i forhold med menn som slår eller drikker. Fungerer ikke alltid så godt sosialt at det gjør noe altså. Dermed kjøpte jeg meg en hund.

Men er det en bedre grunn enn for å slanke seg? Jeg mener, jeg kjøpte meg hund fordi jeg sliter med helsa. Det samme gjør de "feite". Allikevel er min grunn "bedre" i de flestes øyne. Nei, jeg syns faktisk det å slanke seg er en god grunn - Sålenge det ikke blir brukt som en midlertidig diett eller quick-fix. Om de bruker det som: "Hey, jeg kjøper meg en hund så kan jeg gå ned i vekt OG holde meg der de neste 10 - 15 årene." Ja, da syns jeg faktisk det er helt legitimt.

Jeg tror at de fleste som kjøper hund av en grunn, gjerne får flere grunner etterhvert som de er i eierskap av den.

Jeg tror nok de fleste her tenker på folk som prøver "alt" for å gå ned i vekt. Og ikke greier det. Ergometersykkelen står i boden. Pulver og shake i matboden. Eller søplekassa. Støttemedlemskap på treningssenteret. Men hva når hunden ikke funker? Hva når de oppdager at hund krever mye mer enn bare den daglige turen de så for seg, den skal også ha mat, må læres hverdagslydighet, man kan ikke bare reise på ferie uten å få pass, osv. Og hva når man oppdager at: nei, det hjalp ikke det heller. Jeg ble hverken sprek eller slank av å kjøpe meg hund. Hva med hunden da?

Jeg mener man godt kan kjøpe seg hund blant annet med tanke på å røre seg mer, så lenge man er bevisst på hva det krever å ha hund, og at man kan gi hunden det den trenger de neste 15 årene. Trimmen er en bonus, ikke hovedmålet.

Jeg mener at det som "legitimerer" grunner framfor andre er det bakenforliggende. Om hunden er likestilt med en gjenstand for å skaffe seg anserseelse, slanke seg, tjene penger eller hva det skal være, eller om man har en tanke om at hunden er et levende individ som krever stell og omtanke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok de fleste her tenker på folk som prøver "alt" for å gå ned i vekt. Og ikke greier det. Ergometersykkelen står i boden. Pulver og shake i matboden. Eller søplekassa. Støttemedlemskap på treningssenteret. Men hva når hunden ikke funker? Hva når de oppdager at hund krever mye mer enn bare den daglige turen de så for seg, den skal også ha mat, må læres hverdagslydighet, man kan ikke bare reise på ferie uten å få pass, osv. Og hva når man oppdager at: nei, det hjalp ikke det heller. Jeg ble hverken sprek eller slank av å kjøpe meg hund. Hva med hunden da?

Jeg mener man godt kan kjøpe seg hund blant annet med tanke på å røre seg mer, så lenge man er bevisst på hva det krever å ha hund, og at man kan gi hunden det den trenger de neste 15 årene. Trimmen er en bonus, ikke hovedmålet.

Jeg mener at det som "legitimerer" grunner framfor andre er det bakenforliggende. Om hunden er likestilt med en gjenstand for å skaffe seg anserseelse, slanke seg, tjene penger eller hva det skal være, eller om man har en tanke om at hunden er et levende individ som krever stell og omtanke.

Jau, om man ser det på den måten kan jeg ikke være annet enn enig.

Det som er skummelt er å dra alle over en kam. Det er vel ikke noe argument mot deg, men heller en oppfordring til alle mot å ikke dømme en person på grunn av utseende, alder, vekt eller inntekt. At jeg har hunden jeg har nå er egentlig ganske tilfeldig, for i min søken etter hund fikk jeg noe motstand - Hovedsakelig på grunn av alder, inntekt og livssituasjon. Spesielt gjeldende var det hos enkelte valpeformidlere som ikke var villig til å hjelpe, noe som igjen gjorde at jeg ikke valgte den rasen. Hadde det vært andre omstendigheter kunne jeg sittet her med en collie-valp istedet.

Dersom alle hadde avslått meg på grunn av hvem jeg er, og situasjonen jeg hadde vært i, så kan det jo hende at jeg hadde kjøpt hund av Drøbak hundehotell eller enda verre - En av disse nekene som lager eventyrblandinger, setter de i garasjen, og selger de som Dansk-svensk gårdshusky f.eks for en ublu pris.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sykelig overvektig jente som eier Border Collie.

Ikke for å gå ned i vekt, selv om han er veldig fin sånn, han motiverer bedre enn noe annet jeg har sett, til og med vekt reduksjon motiverer ikke så mye som valpen min gjør.

Jeg kjøpte BC fordi jeg er feit faktisk, om jeg har vansker med vekta kan vi bare være hjemme eller foran døra å trene, la han bruke seg mentalt, det har samtlige sagt at er viktigere for BC'en. Så klart betyr ikke dette at vi skal ikke gå turer i det hele tatt. Vi går 1-2 timer tur og lufte turer hver dag, så sant det ikke blåser små dj****r ute. Men det er viktigere for han å få bruke hodet sitt enn å få en helsikkes lang tur hver dag. Dette passer meg perfekt.

Som en bonus har jeg gått ned 4kg siden jeg fikk han, det sier ikke jeg nei til. Men den største grunnen til at jeg har min hund, er at jeg har Asperger Syndrom og før jeg fikk valpen var hverdagen min sånn: Sove - stå opp - slå på data - gå på do - sitte ved data - spise - sitte ved data - sove.

Dette gjorde at mine folkesky tendenser har blitt så sterke at til og med det å hente post eller gå med søppel var ett slit. Jeg har hund fordi jeg vil være mer aktiv, fordi jeg vil komme meg ut sånn at jeg forhindrer at når jeg er 40 år gammel, så tørr jeg ikke lenger trå foten utenfor min egen ytterdør. At jeg går ned i vekt er en gledelig bonus.

På den knappe mnd. jeg har hatt hund har jeg vært så sosial som jeg ikke er i løpet av ett halvt år, jeg har det mye bedre allerede og er mindre deppa. Jeg er kjempeglad for at min oppdretter så forbi at jeg er feit og lot meg kjøpe valp. Hun er fantastisk snill og en god støtte spiller :)

Jeg tviler at folk som har prøvd alt og da skal ha hund for å gå ned er noe å selge til faktisk, det høres ikke rett ut, det er liksom noe som skurrer der. Hvorfor skal en hund være knepet som hjelper? Vi ser jo allerede hvor lett folk som ikke har tenkt godt nok igjennom det å få hund i huset har for å kvitte seg med dem igjen.. Hvorfor skal ikke en som vil ned i vekt og ikke greier det selv med hund bare gjøre det da? Hvis man skal ha hund ene og alene for å gå ned i vekt tror jeg de færreste har tenkt igjennom noe utover det, hva det vil si å ha en hund.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk kan si hva de vil. Jeg tror, sett fra mitt faglige ståsted, at hund er sunt for helsa. Unntaket må være veldig syke som bare vil bli ekstra stressa av ansvaret for et annet individ. Det viser seg at de som har hund, imye større grad enn resten av befolkningen, fyller de statlige "anbefalingene" for fysisk aktivitet. Og aktivitet er mye viktigere for helsa enn vektnedgang. Og det å ha noen å kose med, noen å ta på, noen å gå tur med, osv - senker stress, reduserer risikoen for hjertekarsykdom. Og gir livet en egen dimensjon. Mening. Og mening=helse.
Så å sette slike ytre kriterier som vekt, som forutsetning for å kjøpe hund, blir for meg helt tullete. Omsorgsevnen er ikke omvendt proporsjonal med antall kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk kan si hva de vil. Jeg tror, sett fra mitt faglige ståsted, at hund er sunt for helsa. Unntaket må være veldig syke som bare vil bli ekstra stressa av ansvaret for et annet individ. Det viser seg at de som har hund, imye større grad enn resten av befolkningen, fyller de statlige "anbefalingene" for fysisk aktivitet. Og aktivitet er mye viktigere for helsa enn vektnedgang. Og det å ha noen å kose med, noen å ta på, noen å gå tur med, osv - senker stress, reduserer risikoen for hjertekarsykdom. Og gir livet en egen dimensjon. Mening. Og mening=helse.

Så å sette slike ytre kriterier som vekt, som forutsetning for å kjøpe hund, blir for meg helt tullete. Omsorgsevnen er ikke omvendt proporsjonal med antall kilo.

Støttes fra mitt faglige ståsted også! Jeg har flere pasienter som har hund, og samtlige omtaler den/de som noe av det som holder de oppe. Det ville jeg ikke tatt fra dem samme hvor overvektige de er, så lenge hunden behandles ordentlig, og det har alle til nå vært. Jeg er ofte på hjemmebesøk hos pasienter, og har titt og ofte samtaler med en lekende katt i fanget eller en sovende hund på føttene. Terapi!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare et kriterie når jeg skal gi fra meg en hund og det er at den får det bra, med alt det innebærer. Klarer vedkomende og gi en hund et godt liv så skal de mer enn gjerne få hund fra meg, uansett overvekt, mental helse etc, men det betyr også at viss jeg er usikker på om vedkomende kan gi hunden et godt hundeliv, uansett om det er pga overvekt, mental helse eller helt andre ting, så hadde jeg ikke solgt. Fordi uansett hvor mye hjelp det kan være i en hund så er det et levende vesen med egne behov som må ivaretaes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er vel ikke bare overvektige som kan gå på en smell når de skaffer seg en aktiv hund med troen at de skal bli superaktive og begynne å gå masse tur og trene, bare de får seg hund... Jeg mener i utgangspunktet man bør skaffe seg en hund etter det livet man lever, ikke det livet man skulle ønske man levde. Om man ender opp med å bli mer aktiv enn man var, så tar nok hunden bare det som en deilig bonus. De færreste, uansett vekt, endrer seg sånn fryktelig om de får hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...