Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sett dette blitt gjort ved flere anledninger på tv med usikre hunder eller vanskelige hunder, men aldri sett det i virkeligheten.

Du har fått deg valp. Hvis du har en flink,trygg voksen hund uten problemer, går det ikke an da å binde valpen fast til den voksne hunden i et kort bånd når man går tur? Tenker da på gå i bånd tur feks ved veien eller i litt travle områder. Så vil valpen lære av den store å gå i bånd på en måte og ser på den voksne hvordan den ter seg i det ulike miljøet. Tror dere dette funker i praksis? Vil dette være negativt på noen måte? Tenker ikke å binde den fast i den andre hele tiden, men i noen situasjoner/noen turer som læring. Den lærer jo uansett om jeg holder den eller ikke, men kanskje det kan være noen ekstra fordeler med at den får "direkte" kontakt med den andre hunden?

Skrevet

Jeg ser for meg at valpen vil trekke den voksne i alle mulige retninger, og/eller henge i skinnet på den det meste av turen? Mer enn alt annet synes jeg det virker ufint mot den voksne hunden.

  • Like 1
Skrevet

Men hva hvis den voksne korrigere valpen hvis den blir for innpåsliten, det så jeg for meg egentlig at den kunne gjøre. Den voksne er opptatt av selve turen og er ikke intr. i å herje med en valp og dermed si "kutt ut" hvis den plager seg.

Det å trekke den voksne så jeg det omvendt med at den største er jo størst og vi da trekke den lille med seg, ikke omvendt.

Det var heller ikke tenkt å binde den til en hver tid, men nå og da. Variere litt. Og kun med en hund som syns det var greit og ikke ble plaget på noe vis av det.

Skjønner at slikt er umulig å si på forhånd hvordan dette vil fungere, men det var bare en tanke jeg fikk her om dagen da jeg gikk tur med Nitro. :) Kanskje en veldig dårlig ide, men interessant å høre hva andre tenker.

Skrevet

Når man setter unge hunder inn i et spann så gjør man jo til en viss grad dette. Hunden går da helst ved siden av en med mer erfaring. Og en "god læremester" er en hund som ikke er for snill og finner seg i tull. Sånn lærer jo unghundene spanndisiplin av de andre hundene.
Men hvordan det vil fungere når man går tur aner jeg ikke, har aldri prøvd. Mine hunder har "fri" når vi er på fottur, da er det lov å surre og det gjør de også.

Skrevet
Men hva hvis den voksne korrigere valpen hvis den blir for innpåsliten, det så jeg for meg egentlig at den kunne gjøre. Den voksne er opptatt av selve turen og er ikke intr. i å herje med en valp og dermed si "kutt ut" hvis den plager seg.

Det å trekke den voksne så jeg det omvendt med at den største er jo størst og vi da trekke den lille med seg, ikke omvendt.

Det var heller ikke tenkt å binde den til en hver tid, men nå og da. Variere litt. Og kun med en hund som syns det var greit og ikke ble plaget på noe vis av det.

Skjønner at slikt er umulig å si på forhånd hvordan dette vil fungere, men det var bare en tanke jeg fikk her om dagen da jeg gikk tur med Nitro. :) Kanskje en veldig dårlig ide, men interessant å høre hva andre tenker.

Jeg synes ikke at den voksne hunden skal ta oppdragelsen. At den sier ifra noen ganger må man regne med, men jeg vil ikke binde en livlig plageånd til den voksne hunden bare så den kan gå og bli lei og starte og korrigere..

Men at det kan fungere og at valpen kan lære noe, joda, det er jo ikke så usannsynlig det.

Skrevet

Jeg tenker bare at en vimsete valp vil sikkert ikke skjønne så mye fra eller til på om dem er bindt i den andre hunden eller i bånd hos eier. De er jo så vimsete. Og vil nok følge etter den voksne uansett. Vil tro det bare blir surr med bånd fast i den gamle.

Skrevet

Ser ikke helt hvordan det skal utgjøre den helt store forskjellen, annet enn at man selv har mindre kontroll på valpen, om den henger fast i hunden eller henger fast i eier, og går på tur sammen med den store hunden. Men kanskje jeg har gått glipp av noe?

Har absolutt tro på verdien av stødige voksne hunder sammen med valper og jeg syns det gjør valpejobben myyyye enklere. Ikke fordi den voksne nødvendigvis oppdrar valpen, men fordi valpen har en som snakker samme språk også.

  • Like 4
Skrevet

Når jeg har gått tur med Zelda og valpen hennes har det vel vært som du sier, bortsett fra at de gikk i hvert sitt bånd.

Jeg opplevde at valpen og Zelda lekte stort sett hele turen mens valpen var mellom 2-6 måneder, men etter det sluttet hun å leke med han når han gikk i bånd. Det var ganske slitsomt å gå tur når de lekte, men nå er det rene drømmen, for Zelda er helt kronisk til å "gå fot", og valpen som nå er unghund vil jo ikke være noe dårligere.

Opplever ikke at han blir tryggere med Zelda, heller at han prøver å hisse henne opp når han ser noe han ikke liker. Har alltid hatt med Linda, så det kan være noe med at han er i en flokk som gjør at han blir så "tøff i trynet".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...