Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sett dette blitt gjort ved flere anledninger på tv med usikre hunder eller vanskelige hunder, men aldri sett det i virkeligheten.

Du har fått deg valp. Hvis du har en flink,trygg voksen hund uten problemer, går det ikke an da å binde valpen fast til den voksne hunden i et kort bånd når man går tur? Tenker da på gå i bånd tur feks ved veien eller i litt travle områder. Så vil valpen lære av den store å gå i bånd på en måte og ser på den voksne hvordan den ter seg i det ulike miljøet. Tror dere dette funker i praksis? Vil dette være negativt på noen måte? Tenker ikke å binde den fast i den andre hele tiden, men i noen situasjoner/noen turer som læring. Den lærer jo uansett om jeg holder den eller ikke, men kanskje det kan være noen ekstra fordeler med at den får "direkte" kontakt med den andre hunden?

Skrevet

Jeg ser for meg at valpen vil trekke den voksne i alle mulige retninger, og/eller henge i skinnet på den det meste av turen? Mer enn alt annet synes jeg det virker ufint mot den voksne hunden.

  • Like 1
Skrevet

Men hva hvis den voksne korrigere valpen hvis den blir for innpåsliten, det så jeg for meg egentlig at den kunne gjøre. Den voksne er opptatt av selve turen og er ikke intr. i å herje med en valp og dermed si "kutt ut" hvis den plager seg.

Det å trekke den voksne så jeg det omvendt med at den største er jo størst og vi da trekke den lille med seg, ikke omvendt.

Det var heller ikke tenkt å binde den til en hver tid, men nå og da. Variere litt. Og kun med en hund som syns det var greit og ikke ble plaget på noe vis av det.

Skjønner at slikt er umulig å si på forhånd hvordan dette vil fungere, men det var bare en tanke jeg fikk her om dagen da jeg gikk tur med Nitro. :) Kanskje en veldig dårlig ide, men interessant å høre hva andre tenker.

Skrevet

Når man setter unge hunder inn i et spann så gjør man jo til en viss grad dette. Hunden går da helst ved siden av en med mer erfaring. Og en "god læremester" er en hund som ikke er for snill og finner seg i tull. Sånn lærer jo unghundene spanndisiplin av de andre hundene.
Men hvordan det vil fungere når man går tur aner jeg ikke, har aldri prøvd. Mine hunder har "fri" når vi er på fottur, da er det lov å surre og det gjør de også.

Skrevet
Men hva hvis den voksne korrigere valpen hvis den blir for innpåsliten, det så jeg for meg egentlig at den kunne gjøre. Den voksne er opptatt av selve turen og er ikke intr. i å herje med en valp og dermed si "kutt ut" hvis den plager seg.

Det å trekke den voksne så jeg det omvendt med at den største er jo størst og vi da trekke den lille med seg, ikke omvendt.

Det var heller ikke tenkt å binde den til en hver tid, men nå og da. Variere litt. Og kun med en hund som syns det var greit og ikke ble plaget på noe vis av det.

Skjønner at slikt er umulig å si på forhånd hvordan dette vil fungere, men det var bare en tanke jeg fikk her om dagen da jeg gikk tur med Nitro. :) Kanskje en veldig dårlig ide, men interessant å høre hva andre tenker.

Jeg synes ikke at den voksne hunden skal ta oppdragelsen. At den sier ifra noen ganger må man regne med, men jeg vil ikke binde en livlig plageånd til den voksne hunden bare så den kan gå og bli lei og starte og korrigere..

Men at det kan fungere og at valpen kan lære noe, joda, det er jo ikke så usannsynlig det.

Skrevet

Jeg tenker bare at en vimsete valp vil sikkert ikke skjønne så mye fra eller til på om dem er bindt i den andre hunden eller i bånd hos eier. De er jo så vimsete. Og vil nok følge etter den voksne uansett. Vil tro det bare blir surr med bånd fast i den gamle.

Skrevet

Ser ikke helt hvordan det skal utgjøre den helt store forskjellen, annet enn at man selv har mindre kontroll på valpen, om den henger fast i hunden eller henger fast i eier, og går på tur sammen med den store hunden. Men kanskje jeg har gått glipp av noe?

Har absolutt tro på verdien av stødige voksne hunder sammen med valper og jeg syns det gjør valpejobben myyyye enklere. Ikke fordi den voksne nødvendigvis oppdrar valpen, men fordi valpen har en som snakker samme språk også.

  • Like 4
Skrevet

Når jeg har gått tur med Zelda og valpen hennes har det vel vært som du sier, bortsett fra at de gikk i hvert sitt bånd.

Jeg opplevde at valpen og Zelda lekte stort sett hele turen mens valpen var mellom 2-6 måneder, men etter det sluttet hun å leke med han når han gikk i bånd. Det var ganske slitsomt å gå tur når de lekte, men nå er det rene drømmen, for Zelda er helt kronisk til å "gå fot", og valpen som nå er unghund vil jo ikke være noe dårligere.

Opplever ikke at han blir tryggere med Zelda, heller at han prøver å hisse henne opp når han ser noe han ikke liker. Har alltid hatt med Linda, så det kan være noe med at han er i en flokk som gjør at han blir så "tøff i trynet".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...