Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg en Greyhound!


MiraTheManchesterTerrier
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes det er litt dumt å skjære alle løpstrenere under en kam og si at de ikke har det bra, noe jeg syntes er antydet.

Vet om flere trener som er kjempe flinke med hundene sine og gjør ALT for at de skal ha det godt og god helse.

Det er selvfølgelig noen som ødelegger for de andre, og det er trist.

De fleste av oss ser vel for seg en tynn, møkkete og redd ex racer som er glemt pga den ikke kan løpe lenger, men dette er heldigvis ikke noe som er veldig vanlig når det gjelder ex racere.

Man kan også ringe trenere i England og høre etter om de har en racer som skal pensjoneres som de kanskje vil adoptere bort til Norge, mange blir nok glad for det, for finner de ikke hjem til dem, så må de ofte avlives :(

Ei jeg kjenner gjorde dette og har ei flott tispe hjemme hos seg, eieren ble så glad for at hun adopterte at han betalte alle kostnader til Norge, det kaller man snilt.

Hun sender bilder med jevne mellomrom til ex eier og han er sååå glad for å få oppdatering fra sin ex racer, selvom han eier over 30 racehunder som er i trening til løp ;)

Men, du vet jo litt mer hva du får når du kjøper deg en valp her eller i Sverige, skal man adoptere så må man være flinke til å stille de riktige spørsmålene, få bilder og videoer, og vurdere hvor seriøs eier/trener virker :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner gjorde dette og har ei flott tispe hjemme hos seg, eieren ble så glad for at hun adopterte at han betalte alle kostnader til Norge, det kaller man snilt.

Hun sender bilder med jevne mellomrom til ex eier og han er sååå glad for å få oppdatering fra sin ex racer, selvom han eier over 30 racehunder som er i trening til løp ;)

Åååå, solskinnshistorie :wub::wub::wub::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner gjorde dette og har ei flott tispe hjemme hos seg, eieren ble så glad for at hun adopterte at han betalte alle kostnader til Norge, det kaller man snilt.

Hun sender bilder med jevne mellomrom til ex eier og han er sååå glad for å få oppdatering fra sin ex racer, selvom han eier over 30 racehunder som er i trening til løp ;)

Det er veldig fint altså, men jeg ville vell egentlig ikke kalt det snillt? Man kjøper en hund og har ansvaret for den når den ikke kan løpe mere så vil man kvitte seg med den, ofte avliver man fordi det ikke finnes nok interesserte. Skulle bare mangle at de tok såpass ansvar for bikkjene sine og ga de en fair sjanse til og få et godt liv etter banen, synes jeg.

Og jeg må ærlig talt si at jeg sliter med og synes at dette er gode hundefolk, selv om de fleste sikkert tar vare på hundene sine så lenge de løper så er det noe som skurrer når man bare kan kvitte seg med (på den ene eller andre måten) så mange hunder med samvittigheten i behold. Selv om jeg ikke tviler på at hundene kan ha det fint mens de er i slaget så er det ærlig talt noe jeg sliter med og støtte, og jeg hadde hvertfall ikke betalt for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint altså, men jeg ville vell egentlig ikke kalt det snillt? Man kjøper en hund og har ansvaret for den når den ikke kan løpe mere så vil man kvitte seg med den, ofte avliver man fordi det ikke finnes nok interesserte. Skulle bare mangle at de tok såpass ansvar for bikkjene sine og ga de en fair sjanse til og få et godt liv etter banen, synes jeg.

Og jeg må ærlig talt si at jeg sliter med og synes at dette er gode hundefolk, selv om de fleste sikkert tar vare på hundene sine så lenge de løper så er det noe som skurrer når man bare kan kvitte seg med (på den ene eller andre måten) så mange hunder med samvittigheten i behold. Selv om jeg ikke tviler på at hundene kan ha det fint mens de er i slaget så er det ærlig talt noe jeg sliter med og støtte, og

jeg hadde hvertfall ikke betalt for det.

Nei vel, deg om det, jeg syntes det var bra gjort istedenfor å avlive.

Det er liksom sånn det er i veddeløpsporten, både for hunder og hester, eiere og trenere kan ikke sitte med hest/hund som ikke kan løpe, ergo de blir solgt/omplassert eller avlivet.

Mange som driver vanlig hundesport her hjemme driver også med dette.

Hobbyeiere av dyr har ofte vanskeligheter å skjønne det, men det er sånn livet dems er, noen mistrives faktisk hvis de ikke får trent til løp og starte løp, det er det de er avlet og trent opp til, og utrolig mange har naturlig "løpshue"

Selvfølgelig skal det bare mangle at han gjør noe vettugdt med hunden etter endt karriere, men hadde du vært i det miljøet litt så hadde du også vist om hvor mange som ikke har følelser for hundene sin, derfor syntes jeg den historien var fin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint altså, men jeg ville vell egentlig ikke kalt det snillt? Man kjøper en hund og har ansvaret for den når den ikke kan løpe mere så vil man kvitte seg med den, ofte avliver man fordi det ikke finnes nok interesserte. Skulle bare mangle at de tok såpass ansvar for bikkjene sine og ga de en fair sjanse til og få et godt liv etter banen, synes jeg.

Og jeg må ærlig talt si at jeg sliter med og synes at dette er gode hundefolk, selv om de fleste sikkert tar vare på hundene sine så lenge de løper så er det noe som skurrer når man bare kan kvitte seg med (på den ene eller andre måten) så mange hunder med samvittigheten i behold. Selv om jeg ikke tviler på at hundene kan ha det fint mens de er i slaget så er det ærlig talt noe jeg sliter med og støtte, og jeg hadde hvertfall ikke betalt for det.

Det er vel det samme med mange "brukshunder" eller løpsdyr der. Det samme med travere og galopphester også. Noen eiere/trenere tar vare på dyra resten av livet deres, jeg har inntrykk av at storparten sender dem til slakt, selger de billig til naive ungdommer osv. Pensjonerte politihunder blir også omplassert, ikke alle som har kapasitet til å ta seg av den hunden hjemme lengre når den ikke duger i tjeneste, og de kanskje skal ha seg en ny hund.

Dyrene er ikke anskaffet med det formål å ha en venn og et familiemedlem, det er et bruksdyr og når bruksverdien er oppbrukt så har man ingen grunn til å beholde dem, ganske enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det samme med mange "brukshunder" eller løpsdyr der. Det samme med travere og galopphester også. Noen eiere/trenere tar vare på dyra resten av livet deres, jeg har inntrykk av at storparten sender dem til slakt, selger de billig til naive ungdommer osv. Pensjonerte politihunder blir også omplassert, ikke alle som har kapasitet til å ta seg av den hunden hjemme lengre når den ikke duger i tjeneste, og de kanskje skal ha seg en ny hund.

Dyrene er ikke anskaffet med det formål å ha en venn og et familiemedlem, det er et bruksdyr og når bruksverdien er oppbrukt så har man ingen grunn til å beholde dem, ganske enkelt.

Det forstår jeg, men jeg synes ikke det blir bedre av den grunn. En ting er politi hunder og dyr som ales opp til mat(som vi jo må ha) men en sport/hobby. Det sier litt om dem som klarer og holde på slik synes jeg, om hvor mye verdt et liv er for dem, og hvor mye pengene teller.

Nei vel, deg om det, jeg syntes det var bra gjort istedenfor å avlive.

Det er liksom sånn det er i veddeløpsporten, både for hunder og hester, eiere og trenere kan ikke sitte med hest/hund som ikke kan løpe, ergo de blir solgt/omplassert eller avlivet.

Mange som driver vanlig hundesport her hjemme driver også med dette.

Hobbyeiere av dyr har ofte vanskeligheter å skjønne det, men det er sånn livet dems er, noen mistrives faktisk hvis de ikke får trent til løp og starte løp, det er det de er avlet og trent opp til, og utrolig mange har naturlig "løpshue"

Selvfølgelig skal det bare mangle at han gjør noe vettugdt med hunden etter endt karriere, men hadde du vært i det miljøet litt så hadde du også vist om hvor mange som ikke har følelser for hundene sin, derfor syntes jeg den historien var fin.

Selvfølgelig er det bra, men jeg synes det bare skulle mangle jeg da. Jeg har ingen problemer med at folk bruker hester eller hunder til veddeløp eller andre ting, men så lenge det er snakk om levende dyr så synes jeg at man skylder individene og ikke ta på seg mer enn man klarer. Det betyr ikke at jeg mener at alle må sitte med hundene sine til de dør av alderdom, men at man faktisk tar høyde for at hunden skal bort etterpå og gjør det man kan for at det blir bra. En ting er og avlive dyr til mat liksom men og ale opp dyr for noen få år med veddeløp også bare kaste de eller avlive synes jeg er forkastelig. Det er veddeløp liksom, ikke noe livsviktig. Men ja, jeg vet at det skjer uansett hva jeg synes og jeg sover om natten fordi jeg, men, det som er galt i en normal verden blir ikke en heltedåd i et annet miljø, bare fordi alle ikke gjør det. Det er faktisk et minimum av hva jeg forventer at man prøver når man først skal drive med en slik sport som innbefatter levende dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alt for mye bruk og kast mentalitet i miljøet, og de måtene mange kvitter seg med hundene på er helt barbariske og grusomme. Man kan finne så mye stoff om dette hvis man vil, men jeg advarer mot fæle bilder. Det finnes mange seriøse som tar godt vare på dyra og som omplasserer etterpå, det er slik det SKAL være, dessverre når det er penger involvert, så kommer det mange useriøse til som ikke bryr seg om dyrene. Derfor er jeg imot gambling på hunder. Hester er i litt større liga, det kreves mye mer å ha en stor hest og trene den enn en liten hund, som ikke koster like mye og man lett kan kvitte seg meg hvis det ikke går.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...