Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har falt pladask for rasen Geyhound, men kjenner den ikke godt. Jeg har lest en del på nett og sett en del på YouTube og tror det vil være en perfekt rase for oss. Vi har en 7 år gammel Manchester Terrier fra før. Hun går godt sammen med andre hunder. Hun elsker forresten også å løpe :) Mira er fortiden hjemme alene fra ca 08 til 15 og det fungerer helt fint. Vil en Greyhound kunne klare det? Jeg har også to barn på 11 og 4 år. Slik jeg har forstått går Greyhound fint med barn bare barna respekterer hunden?

Jeg har lest en del om det å adoptere pensjonerte veddeløpshunder, og har falt litt for den tanken. Er det noen som har erfaring med det? Eller bør jeg kjøpe en valp fra en oppdretter i Norge? Har skjønt at det er litt forskjell på "utstillingshunden" og "løpshunden". Er det noen som har en formening om hva man bør velge?

Tar gjerne imot all info du måtte ha om rasen :)

Skrevet

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

Skrevet

Så flott at du har falt for Greyhound! :) Det er en nydelig rase på mange måter.

Rasen går generellt sett godt overens med andre hunder og barn, men det er en stor rase med mye energi så man er nødt til å passe på når man har mindre hunder og små barn. De kan lett klapse til med en labb her og der, dytte med kroppen og slå hardt med halen. Ja og løpe ned! De første par årene er de gjerne veldig energiske og ikke helt klar over størrelsen sin. Så verdt å tenke på når du har små barn ihvertfall. Jeg vet at endel kan være litt gretne når de er slitne og trøtte og da kan knurre (min gjør dette, og vet flere andre som opplever det), så det er viktig at barnet respekterer hunder og dens grenser. (derfor jeg ville vært skeptisk med veldig små barn)

Det går fint å ha den alene hjemme slik du beskriver, særlig når den vil få selskap av en annen hund.

Her til lands er det ikke løpshunder eller oppdrettere som driver med løp. Men i sverige er det flere. Løps linjer og show linjer er ganske ulike, så for å få en god familiehund ville jeg uten tvil gått for show linjene da de er mer "hund" i oppførselen, mer sosiale og greie. Løpshunder bor ofte i kenneler og trenes hardt, de har mye sterkere instinkter også, avlet for den der killing-instinktet som får de til å gjøre alt for å klare å løpe fort og gi alt de har.

Rescue hunder kan du få fatt i fra utlandet som england feks. Men de har endel baggasje, noen sliter med seperasjonsangst, ikke husrene (pga kennel liv) og mange har sterke instinkter. Og det koster mye å importere! Men selvfølgelig finns det mange flotte, pensjonerte hunder, det er ikke det. Men for å ta det sikreste veien, velg en flink oppdretter og få en valp som kan vokse opp med barna dine og hunden din. Det tror jeg du vil få mye mer igjen for, enn å gamble på en omplasseringshund.

Bare spør om du lurer på noe mer :)

Skrevet

Ikke alle. Noen har de i egne kennel- hus. Kommer an på hvor mange hunder dem har. Men mange har de som vanlige hunder i tillegg. :)

Alle oppdrettere med over en viss mengde hunder har vel noen form av kennel? Det blir liksom helt feil å sammenlikne måten hunder med rundbanelisens blir holdt her og i England...

Skrevet

Ja klart, det er andre forhold i utlandet enn her i Norden. Så er enig med deg at å kjøpe løpshund fra oppdretter her i norden er bedre enn å importere greyhounds fra utlandet. (som jeg fikk inntrykk av TS var interesserti å gjøre)

Skrevet

Med mindre de har gitt seg nylig finnes det oppdrettere av løpsgreyhound i Norge. Riktignok har vi ikke slike løp her så de drar til bla Sverige og konkurrerer. For noen år siden skrev jeg en artikkel i Hundesport om nettopp racing, jeg drev med det på mine saluki, og hadde også et intervjuv med en norsk oppdretter på løpsgreyhound. Det var et racingmiljø for en del år siden også i Norge og mulig de fremdeles er aktive, det vet jeg ikke.

Å ta inn en pensjonert løpsgreyhound er en fin tanke, men personlig tror jeg du vil få mere utbytte av å kjøpe fra en oppdretter som kan hjelpe deg og følge opp både deg og valpen din. Som jeg forstår er dette en ny rase for deg som du har ingen erfaring med og ved å ta inn en rescuehund vet du aldri hva du vil få og har heller ingen back-up fra oppdretter mht evt problemer. Men bortsett fra det så kjenner jeg flere som har tatt inn rescuedogs og har fine erfaringer med det. Velger du den løsningen sørg iaf for at det er en organisasjon som er seriøs og kan fortelle deg hva du får i hus.

Om du velger utstillingsvarianten eller løpsvarianten er vel egentlig et fett med mindre du har klare tanker på om du vil drive med den ene eller det andre. De fleste rene løpsgreys er ikke spes attraktive i utst ringen og har, ref min erfaring, ikke så mye på en LC bane å gjøre mens de fleste utst greys kan drive både med utst og LC, men ville nok falt langt ut mht racing.

Uansett hva du velger, lykke til, det er en flott rase :)

Skrevet

Når jeg leser det dere skriver går jeg nok for hund fra en oppdretter. Spesielt siden jeg ikke kjenner rasen. Kanskje det blir en rescue-greyhound senere i livet :) Og kanskje jeg likegjerne skal gå for utstillingsvarianten nå siden jeg ikke har tenkt å drive med racing. Men vet dere om det er noen oppdrettere i nærheten av Oslo hvor jeg kunne få sett litt på rasen?

Jeg er foreløpig bare i drømme-fasen, jeg har en rekke ting jeg må tenke gjennom. For det første har jeg aldri hatt to hunder samtidig før. Jeg passer ofte hunden til mamma og det går helt fint, føles ikke som noe ekstra arbeid. Men det er jo ikke det samme som å eie to hunder. Er det noen av dere som har erfaring med å eie to eller fler hunder samtidig? Er det noe spesielt jeg må tenke på? Og tror dere Greyhounden går greit med en Manchester? Mira er 40 cm høy. Nå har jeg ikke sett så mye av hvordan Greyhound leker, men Mira er veldig rask og svetter fort unna, så hun har ikke hatt problemer med å leke med større hunder. Men hun har aldri lekt med en Greyhound før, da :) Og hvilket kjønn burde jeg velge? Mira er altså tispe, så burde jeg ha en tispe til, eller en hanhund?

Skrevet

Jeg skal ikke si hva du skal velge mellom hanhund og tispe. Jeg har liten kjennskap til rasen, men må bare få si at i mitt hode er de digre. Djervekvinnens Nitro har jeg truffet og han er enorm hi hi. Det er som å ha en slank grandis. Likevel så vil jeg tro at det går fint med en stor og en liten.

Det var nå et elendig svar fra meg, jeg har egentlig ikkenoe tips til deg. Greyhound er nydelig og du blir nok ikke angre :)

  • Like 1
Skrevet

Gå inn på http://www.greyhoundklubben.com/ for oversikt over oppdrettere. Nå er det bare 4 aktive oppdrettere i Norge og alle bor i Oslo området. Det går nok helt fint å ta kontakt med dem for å treffe både dem og hundene.

Jeg hadde en dobermann og greyhound sammen før og det gikk helt fint. Det er jo mye enklere med bare en, men man tilpasser seg fint å ha to. Det blir en vane. Et tips er å gjøre ting med dem hver for seg, at de lærer seg å være borte fra hverandre.

Jeg slipper ikke min hund sammen med små hunder, for han snubler bein på dem og kan "knø" den litt ned når han leker, og det kan fort bli litt voldsomt. Han har lekt fint med en tibetansk terrier, men mindre enn det tror jeg passer litt dårlig egentlig. De leker en blanding av jakt og bryting og hopping. Men de er jo flink å tilpasse seg andre hunder, særlig når de vokser opp sammen.

Tispe er litt mindre enn de store hannene så godt mulig jeg ville gått for det når du har liten hund fra før. Hannene blir også senere modne (om ever) og mer barnslig enn tispene som bli voksne og verdige :P

Skrevet

Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Skrevet
Hvis jeg skulle velge mellom grey av kapp- og showlinjer, så ville jeg nok forsøkt å skaffe meg førstehåndskunnskap og blitt kjent med individer av begge slag hos seriøse oppdrettere/eier. No offense til noen, men det generaliseres over en lav sko i begge leire om hvor fæle "de andre" greyhoundene er. Personlig synes jeg mange kappgreys er mer moderate og derfor penere enn showhunder, og de er som regel en hel del mindre. Kappløpshunder som er kranglete med andre hunder har ingenting på en bane å gjøre, så de er ofte greie sånn.

Ellers går det kanskje an å se på spansk galgo? Der er det ikke samme skille mellom bruks- og showhunder.

Ja, jeg tror jeg må skaffe meg litt førstehåndskunnskap. Jeg har sett mange bilder av Greyhound på nett og det var vel løpshunden jeg opprinnelig falt for sånn utseendemessig. Virker som om de er litt nettere liksom. Googlet litt på spansk galgo og de var utrolig vakre. Nei, jeg får vel rett og slett besøke noen oppderttere :) Noen som har noen kunskap om seriøse oppderttere på utstillingsgreyhound, løpsgreyhound og spansk galgo som jeg kunne kontakte? Jeg bor i Oslo, men har bil, så gjør ikke noe om det ligger et stykke unna Oslo :)

Skrevet

Jeg har ikke mye erfaring med gh i det hele tatt, men jeg jobber på vetklinikk i London, og de vi har hatt innom her har vært x-løpshunder. De har vært så herlige at jeg har blitt skikkelig forelska :wub: Rolige, trauste hunder. Og så myk og god pels! Men jeg har jo ikke sett dem ute sammen med andre hunder.

Skrevet

Kennel Sinaxs har Spansk Galgo og Saluki, driver kun oppdrette av Saluki. Tipper de kan hjelpe deg med informasjon om rasen eller vise deg til rette person.

Skrevet

Kennel Rabilargos i Trondheim har galgo, ellers er det en del oppdrettere i Sverige (raseklubben der heter g.r.a.i.n.s., foreslår at du googler det). Jeg har falt veldig for de galgoene jeg har møtt, må jeg innrømme.

Skrevet

Kennel Rabilargos i Trondheim har galgo, ellers er det en del oppdrettere i Sverige (raseklubben der heter g.r.a.i.n.s., foreslår at du googler det). Jeg har falt veldig for de galgoene jeg har møtt, må jeg innrømme.

Skrevet
I år vel?

Sent from my GT-I9100

Hvis vi tenker på samme person er det planlagt i 2014 : http://www.hundeservice1.com/20593496

Vet ikke om noen andre oppdrettere der.

-------------------------------

Men hvis du liker løpslinjene best, så kan du jo bare kjøpe fra oppdrett av løpshunder i Sverige? Her har du noen (gjorde et kjapt søk) : http://www.stelladogs.se/ http://www.talihoracing.se/ http://www.crimdon.se/ De kan sikkert hjelpe med å anbefale flere.

Ja det stemmer at løps og utstillingsfolkene er ganske så delte og mange liker ikke den andre varianten og mener "sin" variant er den "rette". Men dette gjelder veldig mange andre raser, som feks der hvor det er delt i bruks og utstillings avlet raser. Kommer ikke unna der heller.

Hvis du liker greyhound, så sats på det. Det er en enklere type mynde enn mange av de andre. Trivelig og greie å ha med å gjøre. Ungarsk mynde og galgo ligner ja, noen ganger så mye at det nesten ikke er noen forskjell. (syns jeg)

  • 6 months later...
Skrevet

Kjøp av en ordentlig oppdretter selv om det er fristende å gjøre en god gjerning i å ta til seg en ex-løpshund. Her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racinghundene. Men jeg tror ikke du skal regne med at det samme gjelder i England/på Irland. Om du vil ha en racingtype så kjøp fra svenske oppdrettere i steden,da får du ihvertfall all informasjon du trenger om foreldre og øvrig slekt. + at du sansynligvis får en frisk hund. Løpshundene er brukt hardt og dårlige hunder blir ikke passet særlig godt på.

For noe tull. Jeg har adoptert to ex racere fra England. synes utalelsen din om at ..her i skandinavia blir all form for aggresjon slått knallhardt ned på hos racing hundene ,er mildt sagt en utalelse som mangler sammenheng. Greyhunder er noen av de minst aggresive hunderaser der finnes og når det kommer til de der har vært brukt som løpehunder kan jeg love deg at behandlingen har vært hard. I england er der 1000 vis av greyhunder som har vørt utnyttet av industrien som søker hjem. adopter istedenfor å støtte oppdrettere. Begge mine hunder har tattovering i ørene,alt jeg trenger er å gå inn på greyhound data,taste inn nummeret i øret og der vil der komme frem ,hvor de har løpt,hvem eieren er,hvem treneren var og dessuten deres stamtavle over 100 år tilbake i tid. Detter er såvisst noe svenske oppdrettere kan vise til. Jeg anbefaler på det varmeste og adoptere en greyhound fra england. De er rolige,loyale og uten noe form for aggresjon. Kjempefin med alle hunder,små som store. Jeg adopterte gjennom en organisasjon og begge var kastrerte. Det er mange fordeler med å adoptere en mer moden hund.

Skrevet

Man kan trygt kjøpe greyhound fra skandinavia. Oppdrettere her er kjent verden rundt for å oppdrette gode hunder. Det at miljøet er oversiktlig her er også trygt for en nybegynner, i stedet for å begi seg ut på løpsverdenen i utlandet hvor det er tusenvis av hunder og linjer. I såfall er det best å forholde seg til rescue organisasjoner som har oversikt og kan hjelpe. Men min mening er at er man ny med rasen og vil ha en fin greyhound som familiehund, er det fornuftig å velge en oppdretter her i området.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...