Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Artig å lese at stresset fortsatt har blitt bedre!

Jeg skulle mer enn gjerne hatt Mezzi på besøk og vært med ham i virkeligheten, men akk, Trondheim og Bergen er liksom for langt unna hverandre :( Ser ikke ut som at jeg skal til Bergen med det første heller :(

Vedr bitinga syns jeg sånt er så vanskelig å si noe om uten å se det selv, dessverre.

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Skrevet

Artig å lese at stresset fortsatt har blitt bedre!

 

Jeg skulle mer enn gjerne hatt Mezzi på besøk og vært med ham i virkeligheten, men akk, Trondheim og Bergen er liksom for langt unna hverandre :( Ser ikke ut som at jeg skal til Bergen med det første heller :(

 

Vedr bitinga syns jeg sånt er så vanskelig å si noe om uten å se det selv, dessverre.

Mindre og mindre stress for hver dag som går :D

Bitingen er det store problemet og vi skjønner bare ikke hva det er...

Trondheim er langt ja :( fått tilbud om hjelp fra lappehiet men er et stykke til Haugesund også :/

Sent from my GT-I9195 using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg kan dog ta han med til Haugesund neste gang jeg skal dit! Jeg er jo fra Haugesund så ^^

Woha! Se der! :D er helt klart en mulighet ja :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Alvorlig talt!

Du mener ikke seriøst at du skal sende han avgårde til andre for at de ska korrigere problemene?

Den hunden er vel strengt tatt stressa nok om han ikke skal skyfles hit og dit.

Dette er noe DU må jobbe med, og ta kontakt med en vettug klubb, eller hundeskole eller whatever i nærheten av der du bor og begynn å jobb med problemet.

At en hund tyr til biting når den blir korrigert eller dulta borti kan komme av flere ting, den mest vanlige - på litt forsiktige hunder som er litt sjenerte - er rett og slett forsvar. Hvilket igjen indikerer at han kanskje har blitt korrigert feil, urettferdig, for hardt eller lignende. Og med tanke på at han kanskje ikke har fått mest sosialisering osv. i oppveksten så kan jeg levende forestille meg at aktivitetsnivået (les stresset) hans har blitt ett irritasjonsmoment og så har han fått korrigering i affekt heller enn i opplæringsøyemed. Så har han kanskje ikke skjønt hvorfor, blitt redd og da er det lett å ty til tenna.

Og helt ærlig, dette er ikke noe jeg synes man skal sende bort hunden for å fikse - dette er jo noe man må jobbe med selv. Punkt en er jo da å la være å skremme han så han synes han må bite, dernest får hjelp til å finne andre veier til målet av andre - f.eks. via kurs hos vettuge mennesker.

Skrevet

Alvorlig talt!

Du mener ikke seriøst at du skal sende han avgårde til andre for at de ska korrigere problemene?

Den hunden er vel strengt tatt stressa nok om han ikke skal skyfles hit og dit.

Dette er noe DU må jobbe med, og ta kontakt med en vettug klubb, eller hundeskole eller whatever i nærheten av der du bor og begynn å jobb med problemet.

At en hund tyr til biting når den blir korrigert eller dulta borti kan komme av flere ting, den mest vanlige - på litt forsiktige hunder som er litt sjenerte - er rett og slett forsvar. Hvilket igjen indikerer at han kanskje har blitt korrigert feil, urettferdig, for hardt eller lignende. Og med tanke på at han kanskje ikke har fått mest sosialisering osv. i oppveksten så kan jeg levende forestille meg at aktivitetsnivået (les stresset) hans har blitt ett irritasjonsmoment og så har han fått korrigering i affekt heller enn i opplæringsøyemed. Så har han kanskje ikke skjønt hvorfor, blitt redd og da er det lett å ty til tenna.

Og helt ærlig, dette er ikke noe jeg synes man skal sende bort hunden for å fikse - dette er jo noe man må jobbe med selv. Punkt en er jo da å la være å skremme han så han synes han må bite, dernest får hjelp til å finne andre veier til målet av andre - f.eks. via kurs hos vettuge mennesker.

Jeg har ikke sagt noen skal jobbe med det. Var snakk om at de skulle se på han og oppførselen hans. For å veilede meg i hvordan vi skal ta tak i det. Er selvfølgelig ingen andre enn jeg og min samboer som skal jobbe med det!

Guest Belgerpia
Skrevet

Woha! Se der! :D er helt klart en mulighet ja :D

Jeg har ikke sagt noen skal jobbe med det. Var snakk om at de skulle se på han og oppførselen hans. For å veilede meg i hvordan vi skal ta tak i det. Er selvfølgelig ingen andre enn jeg og min samboer som skal jobbe med det!

Men du skriver jo at det er en mulighet å sende han til Haugesund?

Jeg tror ikke det vil gavne Mezzi at du sender han alene til Haugesund for at fremmede skal se hvordan han reagerer på korrigering - han blir ikke noe mer sikker på om livet er kult av det. I mine øyne er det særdeles urettferdig mot hunden.

Mitt råd - finn noen med kompetanse der dere bor, og frem til dere finner det så vil jeg anbefale dere å lære Mezzi å gjøre riktig valg ved at han får belønning for korrekt oppførsel - alternativt - timeout når han ikke oppfører seg.

Velg dine kamper med omhu.

Skrevet

Men du skriver jo at det er en mulighet å sende han til Haugesund?

Jeg tror ikke det vil gavne Mezzi at du sender han alene til Haugesund for at fremmede skal se hvordan han reagerer på korrigering - han blir ikke noe mer sikker på om livet er kult av det. I mine øyne er det særdeles urettferdig mot hunden.

Mitt råd - finn noen med kompetanse der dere bor, og frem til dere finner det så vil jeg anbefale dere å lære Mezzi å gjøre riktig valg ved at han får belønning for korrekt oppførsel - alternativt - timeout når han ikke oppfører seg.

Velg dine kamper med omhu.

Er det vi bruker nå. timeout og ignorering. Alt ettersom hva han gjør galt. belønner med ros når han gjør det vi vil han skal gjøre.

De jeg har vært borti her i Bergen har jeg ikke tiltro til da de har sagt mye rart om hvorfor mezzi er som han er. Derfor er haugesund et alternativ.

Og så er det nå ikke sånn at jeg bare sender han med en ukjent person til et ukjent sted. Men når noen muligheter byr seg må det være lov å vurdere det uten at det betyr at det er det man gjør.

Skrevet

Men hvis du har blitt tilbudt hjelp av Eva, går det an at du tar hurtigbåten ned til henne en helg for at hun kan se på ham med litt andre øyne sammen med deg? Hun kjenner jo både rasen og ikke minst Mezzis linjer. Har tatt den båten med hund flere ganger, og aldri vært noe stress det.

Min teori er iallefall at Mezzi trenger klare rammer og forventninger, men ikke nødvendigvis vha korrigering. Ser det på min i alle fall, å gå inn å skulle korrigere ham hvis vi klinsjer gjør ting bare verre, både vi og han har det triveligere og læringa blir bedre med å heller gå noen skritt tilbake og legge opp til samarbeid. Mezzi trenger at dere er klare og stødige, men mest av alt trygge.

Hvis det vi har hørt om/fra tidligere eier stemmer har han jo vært helt utelatt fra "flokken" og samhandling med familien, han trenger å lære seg at det er dere som teller nå, at han får trygghet og støtte i dere og at han skal slippe å ta seg av verden på egenhånd. Og med tanke på at stresset stadig bedrer seg tror jeg dere er på vei altså :)

  • Like 2
Skrevet

Jo det er absolutt en måte å gjøre det på å ta båten nedover. Så det er noe vi definitivt skal vurdere.

Ellers er jeg også med på at han trenger klare rammer, trygghet og nærhet.

Det vi ikke skjønner er at han biter i så mange ulike situasjoner. Derfor forstår vi lite av årsaken til bitingen.

men vi prøver å justere måten vi er rundt han på hele tiden for at det skal bli best mulig for han. men noen ganger må man bare være borti han, som når han står med hodet i kattekassen og ikke hører..

Skrevet

Du har sikkert prøvd det, men ha et bånd dinglende etter ham i slike situasjoner kanskje? Så kan dere heller dra ham litt vekk (og rose masse når han blir med slik at han skjønner at poenget er å gå vekk) enn å måtte gå og ta ham i halsbåndet?

  • Like 1
Skrevet

Du har sikkert prøvd det, men ha et bånd dinglende etter ham i slike situasjoner kanskje? Så kan dere heller dra ham litt vekk (og rose masse når han blir med slik at han skjønner at poenget er å gå vekk) enn å måtte gå og ta ham i halsbåndet?

Bånd er flittig brukt :)

  • Like 1
Skrevet

Regna med det egentlig :) Så han glefser uansett om dere er på en båndlengdes avstand?

Ja.. :(

Egentlig har jeg tenkt såpass at det kan være protest fordi han tidligere har gjort som han vil og ikke synes så mye om å bli bestemt over. Siden han har gått ute i luftegård hele sitt liv. Men vet jo ikke om det faktisk er sannheten da.

Bare synes det er så rart. greit at han biter ved korrigering. Men ved kos? alt er så motstridende hele tiden

Skrevet

Ja.. :(

Egentlig har jeg tenkt såpass at det kan være protest fordi han tidligere har gjort som han vil og ikke synes så mye om å bli bestemt over. Siden han har gått ute i luftegård hele sitt liv. Men vet jo ikke om det faktisk er sannheten da.

Bare synes det er så rart. greit at han biter ved korrigering. Men ved kos? alt er så motstridende hele tiden

Ja :hmm: Med en hund som ikke nylig er gått igjennom av veterinær ville jeg jo tenkt smerter når det er sånn usammenhengende. Men regner vel med at det er sjekket? Tenker på smerter i nakke, rygg etc. Jeg kjenner jo endel i slekta til Mezzi, og alle de jeg har møtt er jo sånne gjennomtrivelige, tillitsfulle vesener (mormor mohkki er jo en levende bamse, kan liksom ikke få nok nærhet hun, dvs, når du har godteri i lomma ihvertfall :lol: )

Ja, altså han er ikke vant til å måtte forholde seg til folk rett og slett, og trenger å få tilliten på plass. Hvilke situasjoner fungerer han godt i da, og hva kan dere bruke fra disse?

Skrevet

Ja :hmm: Med en hund som ikke nylig er gått igjennom av veterinær ville jeg jo tenkt smerter når det er sånn usammenhengende. Men regner vel med at det er sjekket? Tenker på smerter i nakke, rygg etc. Jeg kjenner jo endel i slekta til Mezzi, og alle de jeg har møtt er jo sånne gjennomtrivelige, tillitsfulle vesener (mormor mohkki er jo en levende bamse, kan liksom ikke få nok nærhet hun, dvs, når du har godteri i lomma ihvertfall :lol: )

Ja, altså han er ikke vant til å måtte forholde seg til folk rett og slett, og trenger å få tilliten på plass. Hvilke situasjoner fungerer han godt i da, og hva kan dere bruke fra disse?

synes egentlig ikke han fungerer godt i noen situasjoner. Det som er så frustrerende. Jeg har ingenting som virkelig kan motivere han og få han til å jobbe. Tror rett og slett vi bare må bruke mer tid og la han finne ut av ting selv. vi er her for å bli liksom

Skrevet

synes egentlig ikke han fungerer godt i noen situasjoner. Det som er så frustrerende. Jeg har ingenting som virkelig kan motivere han og få han til å jobbe. Tror rett og slett vi bare må bruke mer tid og la han finne ut av ting selv. vi er her for å bli liksom

:hug:

Guest Belgerpia
Skrevet

Men sånn som f.eks. kattekassa - om du går rolig bort og tar tak i båndet (altså det som henger etter han) og bare tar han bort UTEN å si noe, uten å nappe, uten å gjøre det til noen form for korrigering - bare ta han bort, bind han rett i timeout og ferdig med det. Ikke snakk til han, ikke se på han og ikke gjør noe nummer ut av det. Bare enkelt, rolig og greit - geleid han inn i timeout. Om han snur seg og biter etter dere da - så er min løsning ett skikkelig tupp i ræva med beskjed om at det kan han drite i. (unnskyld - ikke ta meg helt bokstavelig - men altså - sånt er ikke akseptabelt på en måte, da er det ikke frykt eller redsel. )

Skrevet

Har dere sjekket om han har vondt noen plass? Mulig du har svart på det tidligere, og at jeg har oversett det, men jeg tror en full sjekk av skjelett og muskelatur hadde vært på sin plass.

  • Like 1
Skrevet

Har dere sjekket om han har vondt noen plass? Mulig du har svart på det tidligere, og at jeg har oversett det, men jeg tror en full sjekk av skjelett og muskelatur hadde vært på sin plass.

Han er sjekket fra topp til tå hos veterinær så er ikke noe sånt.

Sent from my GT-I9195 using Tapatalk 2

Skrevet

Tror kjemisk kastrering er den beste avgjørelsen jeg har tatt iforhold til mezzi. Nå både spiser og drikker han som han skal. Er ikke manisk opptatt av lukter og andre hunder.

Vi har fortsatt problemer men jeg ser på mange områder tegn til endring. Han er mer lydhør, han er mer kontaktsøkende mot meg som fører og han virker å være en lykkeligere hund.

Vi har enda en lang vei å gå men fint å se at det er tegn til bedring på veien.

Det absolutt beste med at matlysten hans har økt er at vi har noe å motivere han med i treningssituasjoner. Noen frolic i lommen på tur og vi kan trene kontakt til tross for at det går en hund forbi!

Sent from my GT-I9195 using Tapatalk 2

  • Like 3
  • 3 weeks later...
Skrevet

Lenge siden jeg har oppdatert noe her så er vel på tide.

Forrige helg var vi på vårt første sporkurs. Det stod i fare for å ikke skje da mezzi hadde diare i nesten en uke, men heldigvis ble bra til kurset skulle starte. Og det er jeg glad for. Han gikk som en drøm, skulle tro han ikke har gjort annet i hele sitt liv, og dette var hans aller første gang. Godt sporarbeid og dyktig med nesen. Trenger erfaring i å jobbe med sporet og ikke skulle gå å markere og slikt når vi kommer ut av skogen og går langs stien/veien. Det må vi jobbe med.

1236523_10152426680946677_1611040522_n.j

Ellers er det ny veterinærtime imorgen. han har diare igjen. Og sånn skal det ikke være. Han har mer diare enn han har normal avføring, og det til tross for spesialfor som inneholder zoolac og kull... I tillegg sliter han med pusten. Han peser mye mer enn før i tillegg til en "klikkelyd" ved innpust.

Så selv om allmenntilstanden virker å være grei er det på tide å finne ut av dette en gang for alle. Så imorgen skal han inn til en annen veterinær enn vår faste, da hun dessverre har fult. Men de skulle passe på å samarbeide om utredningen og se på dette med 4 øyne og ikke bare 2. Så får vi håpe de kan finne ut av noe som kan hjelpe han.

Iforhold til adferdsproblemene hans varierer det veldig iforhold til hvordan det går. Noen dager er han veldig flink, mens andre dager er det skikkelig ille. Men vi fortsetter å jobbe med det. Fikk en del gode tips på sporkurset fra andre som har vært borti noe lignende. Så får vi se.

Skrevet

Bra dere kom dere på sporkurs. :) Spor er en helt fantastisk aktiviseringsmåte hvor hundene virkelig får brukt seg uten at det er noe særlig press eller krav. Det er SÅ mye positivt med det! De lærer seg å mestre utfordringer, blir mer harmoniske, gjør de mer fokuserte osv. Hvis jeg var deg ville jeg prioritert å bruke mye tid på spor framover. Det kan nok hjelpe dere i andre situasjoner også.

  • Like 1
Skrevet

Bra dere kom dere på sporkurs. :) Spor er en helt fantastisk aktiviseringsmåte hvor hundene virkelig får brukt seg uten at det er noe særlig press eller krav. Det er SÅ mye positivt med det! De lærer seg å mestre utfordringer, blir mer harmoniske, gjør de mer fokuserte osv. Hvis jeg var deg ville jeg prioritert å bruke mye tid på spor framover. Det kan nok hjelpe dere i andre situasjoner også.

Ja, spor skal det bli mye av, om vi bare kan få bukt med helsen hans. Håper de kan finne ut av det snart :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...