Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp redd for å leke med store hunder


MarheidDachs
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en strihåret dachs hannhund på 6mnd som er blitt redd store hunder etter en litt uheldig opplevelse med en større hund i 3mnd alderen. Han tviler litt når vi møter store hunder og bjeffer og knurret endel. Hvis jeg får inntrykk om at hunden og eieren er ok går vi bort for å hilse og da vingler han ofte mye fram og tilbake.. Om jeg da hilser på den store hunden så kommer han ofte etter. Det går som regel da helt fint til den store hunden går etter han eller skal begynne å leke. Da hyyyler han og løper avgårde! Og vil selvfølgelig gjerne at jeg skal plukke han opp, noe jeg aldri gjør.. Veldig frustrert og vil gjerne at han skal bli trygg på disse hundene!! Hva skal jeg gjøre?? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å presse hunden til til å interagere med fremmede bikkjer, og finn heller en til to faste turkompiser som dere kan gå rolig tur med i bånd uten at valpen din opplever at han MÅ forholde seg til dem. Når bikkja di er voksen er det ikke gitt at det passer så bra å "leke" med fremmede hunder likevel, så at han ikke vil bli kvesta av større individer som liten, spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at han kan passere og oppføre seg ordentlig i møtet med større hunder, og da er neppe måten å gjøre det på at han må hilse på tilfeldige dere treffer på gata, OG opplever at disse hundene følger etter han etterpå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg føler ikke at jeg presser han i og med at han alltid går bort selv og snuser.. Han er en god del med en større fuglehund som han koser seg masse med men det samme gjelder her. Og som regel er det jo ikke han som vil leke, for han er en relativt rolig valp.. Kan jo skjønne at større hunder en skumle når de kommer hoppende over deg, men de siste gangene dette har skjedd har jo ikke de større hundene gjort noe "galt" heller. stabile og fine hunder han har møtt. Veldig vanskelig dette her! Bor i et nabolag med masse hunder og er så slitsomt at han da ikke går "overens" med flere av de.. Er så delte meninger om man da skal fortsette å prøve å sosialisere han mer med større hunder eller la være og la det gå sin gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hils på hunder dere ikke kjenner, ikke hils på hunder han ikke vil hilse på selv om dere kjenner dem, og kanskje la han omgåes hunder som ikke vil leke med han, bare gå og være sammen, trenger ikke og herje.

Takk for svar! Da må jeg bare rett og slett begynne å se hans kroppsspråk når vi møter andre hunder uansett hvor mye den andre eieren insisterer på at det er ok å møtes. Den hunden vi møtte idag som gjorde at han virkelig hylte insisterte på at de burde møtes selv om jeg egentlig så at det hadde potensiale til å kunne gå galt.. Når man er førstegangseier av valp er det så lett å bli påvirket av hva alle andre mener. Uff uff!!

Det er sosialisering å bare se på dem på avstand og gå tur uten å kline med dem også. :)

Det har jeg jo ikke tenkt på ;)

Endret av AnetteH
Ikke lov å tripppelposte,brukt multisitat.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det går jo bra sant så lenge den andre hunden ikke er sint, men så lenge din hund synes det er ekkelt så kommer den antagelig ikke til og bli tryggere. Så det beste du kan gjøre da er og se på fra avstand, omgåes hunder som mer eller mindre ignorerer din hund, gå tur i bånd hvor de får gå på tur sammen uten og være borti hverandre osv slik at din hund kan se at det skjer ikke noe skummelt fordi om det er andre hunder her. På sikt så kan du jo da legge til litt mer utfordringer i form av hunder som er litt mer interessert, men ikke for voldsom i leken. Viss den hele tiden blir skremt, uansett om det er grunn til det eller ikke, så vil han jo mest sannsynlig fortsette og være redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det går jo bra sant så lenge den andre hunden ikke er sint, men så lenge din hund synes det er ekkelt så kommer den antagelig ikke til og bli tryggere. Så det beste du kan gjøre da er og se på fra avstand, omgåes hunder som mer eller mindre ignorerer din hund, gå tur i bånd hvor de får gå på tur sammen uten og være borti hverandre osv slik at din hund kan se at det skjer ikke noe skummelt fordi om det er andre hunder her. På sikt så kan du jo da legge til litt mer utfordringer i form av hunder som er litt mer interessert, men ikke for voldsom i leken. Viss den hele tiden blir skremt, uansett om det er grunn til det eller ikke, så vil han jo mest sannsynlig fortsette og være redd.

Ja jeg får høre om noen vil gå tur med meg :) vil jo virkelig ikke at han skal fortsette sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille nurket her også er litt skeptisk til større hunder og det skjønner jeg jo, de er jo mye større!

Han ble også skremt litt av en stor hund som kom brått bakfra...

Hvis han får hilst litt så går det seg til og det tar ikke lang tid før han kun vil leke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille nurket her også er litt skeptisk til større hunder og det skjønner jeg jo, de er jo mye større!

Han ble også skremt litt av en stor hund som kom brått bakfra...

Hvis han får hilst litt så går det seg til og det tar ikke lang tid før han kun vil leke :P

Er ikke lett for disse små stakkars,hehe! Virker som om de liksom bare blir litt for voldsomme for de små noen ganger rett og slett :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lett for disse små stakkars,hehe! Virker som om de liksom bare blir litt for voldsomme for de små noen ganger rett og slett :/

Ikke så lett for de store heller, Valpis var et yndig lite knøtt på 10 uker ( og nesten 15 kg :P ) da hun ble bitt i leppa av en voksen Dachstispe ;) Hun er verdens beste med småhunder lell, jeg bare sikret meg at de neste småhundene vi møtte på faktisk VAR snille med valper, uansett størrelse på valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett for de store heller, Valpis var et yndig lite knøtt på 10 uker ( og nesten 15 kg :P ) da hun ble bitt i leppa av en voksen Dachstispe ;) Hun er verdens beste med småhunder lell, jeg bare sikret meg at de neste småhundene vi møtte på faktisk VAR snille med valper, uansett størrelse på valpen :)

Ja der kan man se!! Får bare jobbe på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...