Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ei tispe på 3 år.
Hun er av liten rase - gjeterhund.
Rasen er kjent for å være ganske gneldret av seg, men henne jeg har er EKSTREM!

Og jeg får henne ikke til å gi seg i det hele tatt!


Jeg har forsøkt ALT: avledning, korrigering, snu og gå annen vei, løfte opp, legge på rygg, bjeffehalsbånd med sitronlukt, vann og strøm (ikke alle på en gang da), munnkurv, choking, natoløkke - you name itt. Jeg har testet absolutt alt, men bikkja gneldrer like forbannet hver gang vi ser en annen hund, og jeg orker ikke mer, rett og slett.
Jeg har forsøkt sette henne vekk, men hun kom kjapt tilbake fordi de ikke orket ha henne pga gneldringa.


Hun kan heller ikke være alene hjemme, da står hun og uler. Dette enten hun er i bur eller er løs. Det var så ille at naboer la inn klage til styret så jeg fikk fraflytningsvarsel dersom jeg ikke fikk stopp på gneldringa, så det endte med at jeg måtte ha henne med meg hele tiden.
Det er slitsomt, og jeg er - for å si det pent: dritt lei hele bikkja! Uansett hva jeg gjør og ikke gjør så gir hun seg ikke.


Jeg kunne kanskje klart det med denne gneldringa, men nå i det siste har hun begynt å skvette inne også. Hun er renslig, hun får nok turer, men hun trasstisser rett og slett fordi hun ikke får være i sofaen lenger. Jeg sluttet med det siden hun ikke klarte legge seg rolig og bli liggende på ett sted men stadig gikk i ring og rundt og rundt. Så kunne hun ligge noen minutter før det var på'n igjen. Og reiste jeg meg, eller tok glasset for å drikke, eller fjernkontrollen for å skifte kanal, så var hun oppe og på alerten og there we go again!


Så, nå orker jeg ikke mer, og jeg vurderer avlive henne.
Alternativet er å sende henne til et omplasseringssenter (ikke FOD), for jeg har ikke hatt noe hell ved annonsering på finn og andre steder.


Jeg vet jeg kan pynte på annonsen, men føler at det ikke er pent mot de som finner ut at de kanskje vil ha henne da.


Noen formeninger, eventuellt tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Jeg hadde selv en tispe jeg følte kjemien kræsjet med, jeg irriterte meg over ting jeg ikke irriterte meg over ved den andre hunden (selv om den kanskje gjorde det samme), så jeg valgte å omplassere. Det var ikke rettferdig for henne å ha henne når jeg bare irriterte meg over henne og var sint. Hun hadde også litt mentale issues, usikker, masete osv, så jeg fant den perfekte familie for henne og bestemte meg for å avlive om det ikke fungerte hos de.

Om det ikke kom til å fungere hos de var det liten sjanse for å fungere hos noen andre. Det endte desverre opp med avlivning, men det var nok det beste for henne, og jeg angrer ikke i dag. De som hadde henne elsket alt ved henne, men hun viste tegn på at det mentale bare ble verre, så jeg lot henne slippe. Hun viste små tegn på forverring av usikkerhet og issues rundt det. Det var ikke store forandrigen, men det var en negativ forandring. Jeg ville ta henne mens hun fortsatt hadde flere gode dager en dårlige. Vet ikke om dette er noen hjelp for deg, men det var slik det ble for oss.

Skrevet

Å nei.


Nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet her.
Jeg trodde jeg kasta inn en brannfakkel hvor jeg ville få massive reaksjoner med at jeg var så slem osv jeg, og at man ikke brukte strøm osv., det er jo 1 april i dag.

Men dere svarer jo så fint atte.

Sorry, dårlig spøk.

Men gode svar da, og relevante for de som kanskje sitter i en slik situasjon og har en hund som irriterer vannet av dem. Jeg vet de finnes. Dog, gneldra mi klarer jeg å leve med.

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenkte "stakkars bikkje, kanskje like greit å la henne få slippe", men tenkte å la noen som kunne formulere seg litt mer konstruktivt få svare :P

Hehe, godt det var en spøk!

  • Like 2
Skrevet
Du avslørte deg for tidlig :P

Nå skulle jeg akkurat kommentere det faktum at du skulle avlive en hund pga bjeffing...

dog er jeg skremt over at jeg er den eneste som reagerte...

Jeg fikk dårlig samvittighet jo.

Skrevet
Jeg sitter og lurer på hvordan i ******* jeg skal få lurt samboern i år...

Slipper lure samboer da jeg ikke har noen, men har funnet to utmerkede måter å lure venninne og oppdetter på. Tyvparring er sjelden populært, og jeg vet de brennere så sterkt for akkurat dette at de ikke vil tenke over datoen som er i dag. Så, kanskje du skal finne noe som samboeren din virkelig interesserer seg for og brenner for, åg f.eks videresende en sms om dette tema eller slikt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...