Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul under huden.


Stine
 Share

Recommended Posts

Jeg oppdaga en kul hos Bodil, rett ved siden av skulderbladet på halsen som en måte, den er hard og kanskje 1.5 cm i diameter, den sitter også fast. Lymfekjertel? Hva gjør jeg? Vi skal til dyrlegen neste Onsdag, er det forsvarlig å vente til da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss se på det slik da.. Det er en kul. Den vil enten bli borte, holde seg slik den er eller vokse. Trolig vil alternativ 1 eller 2 være sannsynlig frem til onsdagen..

Hvis du så drar til dyrlegen, hva kan de gjøre i kveld som de ikke gjør på onsdagen.. At hunden går i noen dager me en kul vil ikke gjøre ting værre.. I værste fall er det kreft (lite trolig men dog) så vil ikke den spre seg så fort at noen dager gjør forskjell..

Mitt tips: slapp av, pust og vent til onsdagen ;)

Sent from my GT-I9100

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har aktivitetsnivå som vanlig, spiser og er fornøyd - så er det vel neppe noe kritisk som ikke kan vente til veterinæren er åpen igjen?

Hvis dere bor i Oslo, så kan dere jo ringe og høre om f eks Sinsen Dyreklinikk har åpen som vanlig denne lørdagen. De pleier å ha åpent for drop-in på lørdager og søndager. Jeg vet at de også gjør det som trengs hvis man da kommer og holder seg innenfor åpningstiden. Om det også gjelder lørdagen midt i påsken vet jeg ikke, men det kan jo være verdt å høre etter.

Det skader vel heller ikke å ringe veterinærvakten og spørre. Noen er jo så greie at de prøver å sette seg inn i problemstillingen og gir råd og veiledning selv om det ikke er nødvendig å komme inn (kritisk nok) på ei veterinærvakt. Jeg har også hatt flaks og veterinæren har vært på kontoret og bedt meg komme innom med "småting" uten at det har kostet skjorta.

Lykke til! Jeg krysser fingrene for at det er noe helt ufarlig som har dukket opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Ikke at det betyr noe, var somsagt bare nysgjerrig. Krysser alt som er for at det er noe ufarlig.

Lupin får stadig kuler, som er resultat av traumer (klyp - bitt - dunk når han er ute i aktivitet) har vi konkludert med - det er små kuler - opp til halvannen cm i diameter - som "henger"fast gjennom en streng. De forsvinner alltid etter et par tre uker. Første gangen så skulle vi operere - men et par dager før operasjonen var planlagt så var kulen brått blitt mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å være nysgjerrig :lol:

hun er i bra form, spiser, drikker og har faktisk lekt med mini idag. Hun er faktisk mye gladere idag enn hun har vært på lenge. Så jeg tror jeg bare følger med på den også tar vi det på Onsdag :)

Jeg leste noe om at lymfekjertlene kan hovne opp i forbindelse med allergi, så det er sikkert noe sånt noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke chippen da?

Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På forrige hunden min vandret chippen i mange år, før den satte seg, og det tydeligvis dannet seg vev rundt den, for den ble plutselig en "kul". Hadde jeg ikke lest av kulen som chip hadde jeg vært overbevist om at det var en fett/kreftkul, men tatt i betraktning at "fettkulen" kunne leses av elektronisk slo vi oss til ro med at det kun var chippen som hadde sluttet vandringen ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Vi finner aldri Noras chip første og andre gangen vi sjekker vi, selv om den er der den skal være *ler* Aner ikke hvorfor det er sånn, hadde jeg ikke visst at hun er chippet, så hadde vi antageligvis trodd den var borte de gangene vi har måtte leite etter den :)

Den kan ha kapslet seg inn ja, men jeg ville jo sjekket det allikevel. Det er litt forskjell på druestor og riskorn-stor, liksom :) Antageligvis ikke noe å være urolig for, men greit å ha sjekka det ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sjekkes :) Forrige gang vi sjekka chippen var jo når hun ble HD røntget, det er jo ikke altfor lenge siden og da mener jeg avleseren bare var mellom skulderbladene, men den saken kan jo ha stor rekkevidde for alt jeg veit :lol: Jaja, får vel svar på Onsdag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden problemet deres løste seg (hurra :D ), er det sikkert greit at jeg "låner" tråden litt?

Jeg har funnet en stor kul i nakken til Joshi, nemlig. Helt oppå. Kan se den buler ut. Har klemt og tatt litt på den, og har funnet ut at jeg kan løfte huden helt vekk fra den. Så da virker det som den ikke har noe med huden å gjøre, men sitter "under". Var det sånn på Bodil også?

Joshi er jo også chippet, så jeg mistenker at det kan være den. Men den er så stor! En annen mulighet er rabiesvaksina som hun fikk for nesten en uke siden. Går det an å reagere sånn på rabiesvaksine?

Har klådd masse på kulen i dag og i går, og hun reagerer ikke. Så virker ikke som den er plagsom på noen måte. Har ringt veterinær for å høre hva hun tror, og venter nå på at hun skal ringe tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Bodil sin satt ikke fast i huden men den satt fast i et eller annet under (bein eller muskel eller noe :P ) dyrlegen synes også den var stor til å være innkapslet chipp, men når chipp maskinen peip rett over den så konkluderte vi med at det var det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...