Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg oppdaga en kul hos Bodil, rett ved siden av skulderbladet på halsen som en måte, den er hard og kanskje 1.5 cm i diameter, den sitter også fast. Lymfekjertel? Hva gjør jeg? Vi skal til dyrlegen neste Onsdag, er det forsvarlig å vente til da?

Skrevet

La oss se på det slik da.. Det er en kul. Den vil enten bli borte, holde seg slik den er eller vokse. Trolig vil alternativ 1 eller 2 være sannsynlig frem til onsdagen..

Hvis du så drar til dyrlegen, hva kan de gjøre i kveld som de ikke gjør på onsdagen.. At hunden går i noen dager me en kul vil ikke gjøre ting værre.. I værste fall er det kreft (lite trolig men dog) så vil ikke den spre seg så fort at noen dager gjør forskjell..

Mitt tips: slapp av, pust og vent til onsdagen ;)

Sent from my GT-I9100

  • Like 5
Skrevet

Takk Krutsi! Nervene ligger bare litt utenpå når det gjelder Bodil :lol: Hun synes ikke den er vond heller, bare litt ubehagelig når vi klemmer på den.

Skrevet

Hvis hunden har aktivitetsnivå som vanlig, spiser og er fornøyd - så er det vel neppe noe kritisk som ikke kan vente til veterinæren er åpen igjen?

Hvis dere bor i Oslo, så kan dere jo ringe og høre om f eks Sinsen Dyreklinikk har åpen som vanlig denne lørdagen. De pleier å ha åpent for drop-in på lørdager og søndager. Jeg vet at de også gjør det som trengs hvis man da kommer og holder seg innenfor åpningstiden. Om det også gjelder lørdagen midt i påsken vet jeg ikke, men det kan jo være verdt å høre etter.

Det skader vel heller ikke å ringe veterinærvakten og spørre. Noen er jo så greie at de prøver å sette seg inn i problemstillingen og gir råd og veiledning selv om det ikke er nødvendig å komme inn (kritisk nok) på ei veterinærvakt. Jeg har også hatt flaks og veterinæren har vært på kontoret og bedt meg komme innom med "småting" uten at det har kostet skjorta.

Lykke til! Jeg krysser fingrene for at det er noe helt ufarlig som har dukket opp :)

Skrevet

Takk! Ikke at det betyr noe, var somsagt bare nysgjerrig. Krysser alt som er for at det er noe ufarlig.

Lupin får stadig kuler, som er resultat av traumer (klyp - bitt - dunk når han er ute i aktivitet) har vi konkludert med - det er små kuler - opp til halvannen cm i diameter - som "henger"fast gjennom en streng. De forsvinner alltid etter et par tre uker. Første gangen så skulle vi operere - men et par dager før operasjonen var planlagt så var kulen brått blitt mindre.

Skrevet

Det er lov å være nysgjerrig :lol:

hun er i bra form, spiser, drikker og har faktisk lekt med mini idag. Hun er faktisk mye gladere idag enn hun har vært på lenge. Så jeg tror jeg bare følger med på den også tar vi det på Onsdag :)

Jeg leste noe om at lymfekjertlene kan hovne opp i forbindelse med allergi, så det er sikkert noe sånt noe :)

Skrevet (endret)
Det er ikke chippen da?

Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Endret av Stineogstaffene
Skrevet
Chip kan jo flytte på seg da. Doffen sin sitter i brystkassa nå

Tuva sin har også flytta på seg, men denne kjennes ikke ut som en chip.

Skrevet

På forrige hunden min vandret chippen i mange år, før den satte seg, og det tydeligvis dannet seg vev rundt den, for den ble plutselig en "kul". Hadde jeg ikke lest av kulen som chip hadde jeg vært overbevist om at det var en fett/kreftkul, men tatt i betraktning at "fettkulen" kunne leses av elektronisk slo vi oss til ro med at det kun var chippen som hadde sluttet vandringen ;-)

Skrevet
Nei, tror den er på andre siden. skal sjekke når hu kommer inn :lol: Men den er uansett mye større enn en chip, chippen til Tuva kjennes veldig godt og den er bare et riskorn. Denne kulen er på en måte mer som en liten drue, kan hende den har blitt kapslet inn av en eller annen grunn da?

Red: finner ikke chippen, men i passet står det at den skal være mellom skulderbladene. Kjente også på chippen til Tuva og de er ikke like hverandre. Men den kan jo som sagt ha kapsla seg inn?

Vi finner aldri Noras chip første og andre gangen vi sjekker vi, selv om den er der den skal være *ler* Aner ikke hvorfor det er sånn, hadde jeg ikke visst at hun er chippet, så hadde vi antageligvis trodd den var borte de gangene vi har måtte leite etter den :)

Den kan ha kapslet seg inn ja, men jeg ville jo sjekket det allikevel. Det er litt forskjell på druestor og riskorn-stor, liksom :) Antageligvis ikke noe å være urolig for, men greit å ha sjekka det ut :)

Skrevet

Skal sjekkes :) Forrige gang vi sjekka chippen var jo når hun ble HD røntget, det er jo ikke altfor lenge siden og da mener jeg avleseren bare var mellom skulderbladene, men den saken kan jo ha stor rekkevidde for alt jeg veit :lol: Jaja, får vel svar på Onsdag :lol:

Skrevet
Fikk svar idag, siden jeg hadde tatt feil av dagene :lol: Det var chippen som hadde kapsla seg inn!! :D:D

Så bra!!

Jeg har også opplevd at chippen kapsler seg inn- vi lurte stygt en stund før vi fant ut hva det var. Den var vel på str med en ert den da.

  • Like 1
Skrevet

Siden problemet deres løste seg (hurra :D ), er det sikkert greit at jeg "låner" tråden litt?

Jeg har funnet en stor kul i nakken til Joshi, nemlig. Helt oppå. Kan se den buler ut. Har klemt og tatt litt på den, og har funnet ut at jeg kan løfte huden helt vekk fra den. Så da virker det som den ikke har noe med huden å gjøre, men sitter "under". Var det sånn på Bodil også?

Joshi er jo også chippet, så jeg mistenker at det kan være den. Men den er så stor! En annen mulighet er rabiesvaksina som hun fikk for nesten en uke siden. Går det an å reagere sånn på rabiesvaksine?

Har klådd masse på kulen i dag og i går, og hun reagerer ikke. Så virker ikke som den er plagsom på noen måte. Har ringt veterinær for å høre hva hun tror, og venter nå på at hun skal ringe tilbake :)

Skrevet

Ja, Bodil sin satt ikke fast i huden men den satt fast i et eller annet under (bein eller muskel eller noe :P ) dyrlegen synes også den var stor til å være innkapslet chipp, men når chipp maskinen peip rett over den så konkluderte vi med at det var det :lol:

Skrevet

:lol: Ja, da er det jo greit! :P

Har snakket med veterinær nå, og hun mente det var pga vaksina. Så da satser vi på at den er borte innen tre uker er gått. Hvis ikke, får vi heller se nærmere på den :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...