Gå til innhold
Hundesonen.no

Tror du på spøkelser?


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Jeg tror at det finnes mer enn det vi vet. Rett og slett fordi jeg mener det er arrogant å tenke at vi har oppdaget alt.

Allikevel velger jeg å ikke tro på spøkelser. Jeg har aldri opplevd noe som ikke har en logisk forklaring.

Jeg tror derimot at det finnes liv andre steder enn på jorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tror du på spøkelser? Dette kan jo like gjerne være et ja som et nei. :)

Mer som "mulig at det kan finnes ting" svar. :P jeg har aldri sett et spøkelse, men jeg har jo ikke sett utenomjordiske heller. Og noen har jo litt spesielle opplevelser som ikke alltid kan forklares.

Jeg trur altså at det er noe mer mellom himmel og jord som sagt, men ikke alltid jeg definerer at det er en slik eller sånn ting. Så egentlig litt difust hva jeg trur på kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med spøkelser mener jeg ånder/gjenferd/energi/lyder osv :) Har opplevd masse selv, og mye av det kan sikkert forklares med noe helt naturlig :) 1: Jeg jobbet som tilkallingavikar på Color Line for noen år siden. Ble oppringt rett etter nyttår om jeg kunne komme ombord. Jeg var på besøk hjemme hos pappa i nordnorge så hadde masse å pakke etter jul osv. uansett, tok fly ned dagen etter, bærte en helv.... masse bagasje i en taxi for så ombord i båten. Dagen etterpå merket jeg at ryggen begynte å bli temmelig vond. Etter ett par dager var den temmelig ille. Ligge, gå, stå eller sitte var skikkelig vondt og til slutt brant det i ryggen. Fikk smertestillende av meddicen men de var ikke så sterke mtp jeg er på en båt å må være litt tilstede ihvertfall :) Den kvelden lå jeg i senga på lugaren. Prøver å finne en stilling som funker. Ligger med ryggen mot utg.døra og hører på bråket fra båten og nabolugar. Hører jo at TVn står på hos nabon men når jeg hører ett skarpt "Ja" fra en mannestemme bak meg skvetter jeg til. Blir liggende stiv og lytter. Fikk en følelse av å ikke snu meg og gjorde ikke det. Kjenner at noen setter seg bak meg, ruller liksom bak mot noe (eller ingenting for jeg var jo alene) og kjenner at det blir varmt på ryggen. Kjenner at to kuler på str med klinkekuler fyker opp ryggen og ut skuldrene. Syk opplevelse som jeg aldei blir å glemme. Ikke sov jeg og ikke var jeg full/dopa. Så noe skjedde der. Dagen etter hadde jeg fremdeles vondt i ryggen men det var blitt bedre :) 2: Dette skjedde for noen uker siden. Jeg lå å leste på forumet her inne med tlf min. Hadde gått å lagt meg. Det var veldig kaldt ute, type skare på snøen osv. Hører at det kommer en bil. Hører at noen går ut bilen og mot garagen, regner jeg med. Hører ikke mer. Ingen som drar eller at garagen ble åpnet men tenker ikke så mhe over det, jeg regna med at det var han under meg som kom hjem. Tidligere på kvelden hadde det snødd og da jeg skulle lufte hundene på mårran merket jeg at det ikke var noen bilspor i oppkjørselen. Ikke fotspor heller, andre enn mine fra min bil og inn døra. Ikke var det spor fra garagedøra hannes. Jeg kjente det kribla litt i magen da ja... Kan jo legge til at det er bare vi som bor her så det kunne ikke vært naboen. Sendte mld til han under meg og han var i Harstad, 4 timer unna meg. 3: Passet på huset til mamma og mannen hennes mens de lå på sykehuset etter en bilulykke. Skulle ned til broren oh søsteren min og var kommet ut av dusjen og fått på meg klær da jeg plutselig hører to tunge skritt ifra loftet. Jeg stivna med puls i 450 og lyttet etter flere lyder, tilfelle noen uvedkommende hadde kommet seg inn men det var helt stille.. Så tror jeg også på deler av buddhismen, det at vi lever flere liv. Men ikke at jeg er en hund neste gang, bare at etter døden er det en ny begynnelse :) sjeler osv... Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer som "mulig at det kan finnes ting" svar. :P jeg har aldri sett et spøkelse, men jeg har jo ikke sett utenomjordiske heller. Og noen har jo litt spesielle opplevelser som ikke alltid kan forklares.

Jeg trur altså at det er noe mer mellom himmel og jord som sagt, men ikke alltid jeg definerer at det er en slik eller sånn ting. Så egentlig litt difust hva jeg trur på kanskje...

Det var veldig diffust. :D Yes, but no, but kinda, I think. Maybe. :P Hehe, I can dig it.

Jeg forstår ikke hvordan "det er mer mellom himmel og jord" = overnaturlig. Det er ikke sånn jeg tolker det. Jeg tror ikke på noe overnaturlig, men jeg tror det er en drøss med ting vi ikke vet. Det er så mange milliarder ganger mer vi ikke vet, enn det vi faktisk vet. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig diffust. :D Yes, but no, but kinda, I think. Maybe. :P Hehe, I can dig it.

Jeg forstår ikke hvordan "det er mer mellom himmel og jord" = overnaturlig. Det er ikke sånn jeg tolker det. Jeg tror ikke på noe overnaturlig, men jeg tror det er en drøss med ting vi ikke vet. Det er så mange milliarder ganger mer vi ikke vet, enn det vi faktisk vet. :)

Nei, det er ikke nødvendigvis overnaturlig, noe jeg ikke skrev heller trur jeg (ikke akkurat det beste å sitte på telefon på jobb og skrive innlegg. :lol: ).

Noe av det kan være så enkelt at vi ikke har den kunnskapen eller teknologien til å bevise ting enda. Vi er eksempel ekstremt langt unna å kunne reise rundt i verdensrommet langt utenfor vårt solsystem i noe a la Battlestar Galactica. Ergo vi har mikroskopiske muligheter til å bevise at det finnes liv på andre planeter. Og at det ikke er bevist, er ikke en fasit på at det ikke eksisterer, eller har eksistert.

For meg så er ikke uttrykket at det er "mer mellom himmel og jord enn det vi ser" synonymt med overnaturlig. Men at det er "ting" som ikke er vitenskapelig bevist enda (setter det i hermetegn, siden det nødvendigvis ikke trenger å være noe fysisk noe).

Jeg trur ikke på spøkelser i den form at jeg kan gå igjen, rasle med lenker og plage andre (selv om det hadde vært en fristende tanke. :aww: ). Og jeg trur at av og til kan hjernen spille oss puss som er så livaktige at man sliter litt med å skille fantasi med virkelighet. Men på en annen måte, så kan jeg ikke konkludere med at noe ikke finnes, fordi jeg ikke har sett det selv (men uten lenkene da). At det kan være energier som enten er positive eller negative eksempel. Så mye blir litt sånn "ja, nei, kanskje" på en måte. :P Ergo det blir litt rare ting, fordi jeg ikke kan definere konkret hva jeg trur på rett og slett... Sikkert bare enda mer uforståelig pjatt dette, men men. :lol:

Og blir vi invadert, så håper jeg det blir litt noe a la V (80-talls versjonen) eller Falling Skies, hvor vi skal ut og sloss for vår arts eksistens. :aww: Hva er moroa med at det kommer en fyr som bare vil ringe hjem liksom??? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Og merkelig nok, så har jeg, som ikke tror på spøkelser eller gjenferd, aldri opplevd noe som tyder på at det finnes. Mens folk som tror på spøkelser og gjenferd, de ser sånt stadig vekk. Lurer på hvorfor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det handler litt om hvor åpen man er for det. Er man åpen for det, er man også mer mottakelig. Jeg er sånn midt imellom, tror jeg, men aldri opplevd noe spesielt.

edit; Jeg dro til en healer (venninne av moren min) på grunn av ryggsmerter for mange år siden, da jeg hadde forsøkt alt annet i forkant. Det var som om hun regelrett dro smerten ut av kroppen, og i løpet av noen minutter var det over. Veldig merkelig.
Så jeg har troa på at det er energibaner o.l. som styrer mye, og tror nok at det gjelder for mer enn bare enkeltmennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det handler litt om hvor åpen man er for det. Er man åpen for det, er man også mer mottakelig. Jeg er sånn midt imellom, tror jeg, men aldri opplevd noe spesielt.

På den andre siden, så kan det jo være sånn at jo mer åpen man er for sånt, jo mer tolker man ting i den retningen, og gjerne bøyer og tøyer litt på ting for å få det til å stemme? Ref. dyretolker og coldreadings og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg vil si jeg er skeptisk troende. Gjenferd? Ja, hvorfor ikke liksom. Jeg har opplevd en god del ting som kan tyde på det eksisterer. Vil det dermed si at det eksisterer? Nei, ikke i det hele tatt. Ikke før vitenskapen og logikken finner ut av dette her, vil jeg begynne å tro ordentlig på det :) Blæh. Jeg vil tro på det, men tror ikke før det kommer noen håndfaste bevis da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg er skeptisk og tror hjernen kan spille oss ett puss. Selv har jeg sett "ting" hele livet, men uten at jeg har egentlig hengt meg opp i det. Bare difuse greier med lys o.l.

Fikk også forklaringen når jeg opererete øynene mine i fjor. Fikk spørsmålet "Ser du ofte auraer og "skygger". Ja det gjør jeg jo forøvrig, og det var pga noe med netthinnen min ;)

Hadde faktisk så god fantasi som liten at jeg kunne få meg selv til å tro at jeg hadde sett ting, virkelige skrøner :P

Ingen i famillien som stoppet meg og sa det var tull heller, så det er noe jeg har konkludert med selv i ettertid. Jeg er fra en famillie der deler av den er troende katolsk og de tror på det meste egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den andre siden, så kan det jo være sånn at jo mer åpen man er for sånt, jo mer tolker man ting i den retningen, og gjerne bøyer og tøyer litt på ting for å få det til å stemme? Ref. dyretolker og coldreadings og sånt.

Ja, du har absolutt et poeng der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Den garantert mest ekle opplevelsen jeg har hatt var når jeg sov hos farmoren min når jeg var liten. Våknet midt på natten av at jeg hørte det jeg trodde var min bestefar som snakket. Jeg husker ikke helt hva stemmen sa, men det var noe sånt som "Jeg er..." og ikke noe mer, men det ble gjentatt flere og flere ganger. Jeg vekket farmoren min for å spørre om hvorfor bestefar var oppe så seint og fikk som svar tilbake at han var på hytta i Kragerø han. Sinnsykt ekkelt, og jeg husker alt som skjedde den natten til hver minste detalj ganske godt.

Ellers hadde jeg en opplevelse som var mer ekkel og rar enn skummel :P Jeg var hjemme alene (greit også å nevne nå at alle vinduer og dører var lukket, det var absolutt ingen form for trekk i leiligheten) og satt på soverommet og chattet med en venninne på nettet. Plutselig begynte det å smelle litt i stua, men jeg tenkte at det sikkert bare var treverket som bevegde litt på seg. Rett etterpå, derimot, hørte jeg at klesstativet (som var brettet sammen og sto opp til veggen) lagde ordentlige høye lyder. Som om noen dro henda over dem for å lage sånn klesstativlyd (:P) Det hele endte med at jeg ikke turte å gå ut fra soverommet til mamma kom hjem fra jobb :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke quotet, men coldreadings er jo ikke det samme som dyretolking. En coldreader ikke synsk og kaller seg ikke det, de er bare ekstremt flinke til å lese signaler vi gir ut, mens en "dyretolk" mener de selv snakker med dyrene og får bilder i hodet.
Det mange "synske" driver med er jo nettopp coldreading, men de later som det er overnaturlige evner. Alle kan lære seg coldreading og bli gode på det (om man har et godt øye for detaljer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror det finnes ting vi ikke kan forklare - kall det spøkelse, ånd, energi - men jeg tror endel hendelser og mennesker setter såpass store spor etter seg at vi levende også kan merke det. Jeg har en nær venninne som har opplevd ting i huset sitt som er fullstendig umulig å forklare, for eksempel. Jeg er absolutt ikke sånn at jeg kjøper alt, jeg tror det meste er innbilning eller har andre forklaringer, men noen av de tingene som har skjedd hos henne er rett og slett uforklarlige og går imot de vitenskapelige forklaringene jeg vet om. For eksempel at da hun pusset opp det eldgamle huset sitt våknet hun en morgen til at alle spannene med maling var flyttet og satt på en rekke. det var slepemerker på gulvet i støvet, hun var alene og alle dørene var låst. jeg tror ikke hun lyver ... og da må jeg jo tro på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke quotet, men coldreadings er jo ikke det samme som dyretolking. En coldreader ikke synsk og kaller seg ikke det, de er bare ekstremt flinke til å lese signaler vi gir ut, mens en "dyretolk" mener de selv snakker med dyrene og får bilder i hodet.

Det mange "synske" driver med er jo nettopp coldreading, men de later som det er overnaturlige evner. Alle kan lære seg coldreading og bli gode på det (om man har et godt øye for detaljer).

Jeg er ganske sikker på at jeg har peiling nok på hund til å kunne lese den og eieren såpass at jeg kunne kalt meg hundetolk. Helt uten at jeg har noen synske evner av den grunn :)

Jeg sier ikke at det ikke finnes folk som er mer følsomme for ting enn hva andre er, men at man f.eks skal kunne gå på skole for å bli hundetolk eller se engler har jeg lite tro på. Sorry, jeg er bare skeptisk. Hjernen er en fantastisk ting, den lar deg se det du vil se når du ser etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at jeg har peiling nok på hund til å kunne lese den og eieren såpass at jeg kunne kalt meg hundetolk. Helt uten at jeg har noen synske evner av den grunn :)

Jeg sier ikke at det ikke finnes folk som er mer følsomme for ting enn hva andre er, men at man f.eks skal kunne gå på skole for å bli hundetolk eller se engler har jeg lite tro på. Sorry, jeg er bare skeptisk. Hjernen er en fantastisk ting, den lar deg se det du vil se når du ser etter det.

ja da er vi jo enige da, men jeg vet mange tror at coldreading er "en overnaturlig evne" og det er det ikke, men det er det mange hundetolker og "synske" mennesker driver med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...