Si noe positivt om schæferen!

[Margrete]

En liten påskeutfordring:

Jeg fant ut på turen i går at jeg hadde lyst til å lage en slik tråd. "Alle" har jo noe vondt å si om rasen, men er det noen som har noe godt å si om dem? Eller kanskje en liten historie?

En liten bønn fra trådstarter; vær så snill å la denne tråden være uten diskusjon om helse og gemytt

[MarieR]

Allsidige og trivelige hunder Det er mitt inntrykk i alle fall.

[OlavEmil]

Eg synst dei verkar som snille og gode hundar, eg. Men ein ting er iallefall heilt sikkert: Dei er dritflotte å sjå til! (spesielt dei store individa )

[ida]

Jeg husker en gang i tidenes morgen. Det satt en schæfer utenfor Gulbrandsen (kolonial på Eiksmarka) og ventet. Jeg krysset veien mot butikken, mens jeg beundret denne vakre skapningen. Tispa reiser seg og kommer mot meg og før jeg rekker å si eller gjøre noe som helst, kommer eieren styrtende ut, græbber hunden og skjeller ut meg som snakker til hunden som skulle sitte og vente. Jeg hadde ikke sagt et ord, jeg, men mannen var like sint. Det ble veldig vanskelig å forklare at hunden hans og jeg konektet på et nivå langt bortenfor snakking, så jeg gikk bare inn i butikken og overlot verdens vakreste schæfertispe til sin sjebne. Der og da tror jeg at rasen fikk sin helt egne plass i hjertet mitt

[SoppenCamilla]

Vanvittig flott og allsidig rase.

En rase som "alle" har vokst opp med. Schäfertispa som jeg vokste opp med, hun var så glad i meg, og jeg i henne!

Hun bodde hos mamma, og jeg bodde hos pappa, så vi så hverandre bare annenhver helg og i ferier.

Vi pleide å ligge under stuebordet sammen, og se på barne-tv, og hun sleiket med alltid i ansiktet. Hun pleide å være med på oppdagelsesferder (mamma bodde midt utpå et jorde, ingen naboer eller noen å leke med), og hun var min beste (og eneste, haha) lekekamerat hos mamma. Hun fikk et valpekull en gang (reinrasa, faktisk), og jeg visste ikke engang at hun var drektig! Jeg bare kom til mamma en dag, og da lå hun under kjøkkenbordet med valpene sine! Åååh, så glad jeg var! Og ååååååh, så sint jeg var da valpene ble solgt og hentet!

Morfar hadde en schäferhannhund (pappaen til valpene), og han var stor og kjekk. En gang, da jeg var 3-4 år, så stod jeg, mamma, morfar osv med Rex (som han het, selvsagt) også kom det en dame som skulle forbi, og hun var kjemperedd for hunder. Så hadde jeg sagt: "Bare gå forbi, du, jeg skal passe på!" og tatt båndet til Rex. Haha! Stakkars dame.

[Maria]

Et vakkert Scäferhode er noe av det fineste jeg ser. Majeststisk og veldig verdig med flotte farger. Spesielt svak er jeg for de langhårede. Dessuten minner rasen meg om alle historiene min mor fortalte fra sin barndom da hun vokste opp med schäferen Binni, verdens mest trofaste, snille og flinkeste familiehund.

[AnnikenK]

Min første "alene"hund var en fantastisk schæferhann. Han kom fra et bakgårdsoppdrett, uten stamtavle og uten noen plan for hva han skulle bli. Han blei vel ikke så mye annet enn en fantastisk snill og god turkompis, som kunne unyttige triks og sjarmerte alle i senk - og det holdt lenge for meg. Han er skyld i at jeg har en livslang forelskelse til rasen

[Stine]

De er vanvittig flotte! Og det er noe eget å se en Schæfer i stram line i et flott trav foran handler.

[Gidske]

De kommer veldig høyt opp på min liste over verdens søteste valper!

Med knekk på øret og et nydelig blikk

[puddellover]

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær schæfer, og jeg tenkte som så at Zelda var historie. Dumme Zelda løp bort til den, bjeffet for full hals og var så dust(!) og jeg hadde ikke sjans til å få tak i henne. Vet dere hva schæferen gjorde? Han la seg ned og tittet rart på det lille puddelkreket som kjeftet han ut! Han var en sånn klok, fin kar! Dere kan tro jeg var lettet

[KristinR]

Det er utrolig allsidige hunder som kan brukes til det meste. De fungerer godt som familihund og brukshund. De er vakre. Selv har jeg ingen stor erfaring med schæfer. I min ungdomstid midt på 80-tallet kjente jeg ei langhåret schæfertispe med navn Cherie. Hun passet jeg ofte og hunden har satt sine spor i hjertet mitt. Hun var så snill og godt og vakker som pokker!

[Kaja]

Jeg husker da jeg var liten, og var med pappa på fiske/guttetur på en hytte. Han ene hadde med en shæfer som diltet etter meg hele tiden, han var så trygg og god! Og når jeg snakket med han så skakket han på hodet og "pratet" med meg!

[Toril]

De er vakre,lettlærte,og kan brukes til det meste.

Jeg traff den første som sjuåring,han var vakthund på en bensinstasjon og ikke særlig hyggelig. Men jeg hadde rundstykker og leste ikke vokt deg for hunden skiltet.... Vi var bestevenner til han døde.

Etter ham har det vært rasen med stor R for meg.

[Mud]

Det finnes ikke noen vakrere hund enn en vakker schæfer, og det finnes ikke noen bedre hund enn en bra schæfer. Jeg tror grunnen til at det blir sagt mye negativt om rasen nå er pga sorgen mange av oss føler når vi ser altfor mange dårlig bygde schæfere med dårlig mentalitet. Men det finnes fortsatt mange flotte! Så en sist i forrige uke som var helt nydelig

Jeg foretrekker utstillingsvarianten utseendemessig da. De moderate.

[Fjollebolle]

Vokste opp med min tante og (tidligere) onkels schäfere, og spesielt tispen vil alltid ha en veldig veldig stor del av hjertet mitt. Vi var født en uke fra hverandre, og jeg var aldri så lykkelig som når vi eller de var på besøk så jeg kunne være rundt henne. Hun må være noe av det snilleste jeg har vært borti... Da jeg gjorde noe galt (åpenbart i mine yngre dager ) pleide min tante å si "det ville aldri Janka gjort", hvorpå min mor svarte at "nei, men så spiser ikke min datter sofaen"

Fortsatt glad i schäfere jeg

[Caro]

Vakre, morsomme, stolte, kule, snille, spennende, smarte, kloke......kan bare fortsette!

[Mari]

Synet av den lille brukstispa som fløy gjennom banen på mentaltestkurset jeg gikk for mange år siden. Hun slo pusten ut av meg. Jeg har aldri hatt lyst på schäfer, men den hunden fikk meg til å kjenne langt inni magefølelsen at "en sånn hund vil jeg ha". Hun var wow fra topp til tå.

For en fin tråd, Margrete. Kjempebra idé!

[Runa]

Er nok en av dem som har fått litt negativt inntrykk av rasen, kanskje spesielt fordi min mor alltid har mislikt dem sterkt, men en ting er det ikke tvil om: schæfere er en av de flotteste og stiligste rasene å se på, og i mitt hode er det schæferen som er selve definisjonen på "hund".

[Anette]

De er så skrullette, koselige og herlige

[Margrete]

Så fine dere er!! Sitter her med klump i halsen jeg, for det er så godt å lese om gode opplevelser og at dere synes de er vakre å se på

Jeg husker da jeg var liten, og var med pappa på fiske/guttetur på en hytte. Han ene hadde med en shæfer som diltet etter meg hele tiden, han var så trygg og god! Og når jeg snakket med han så skakket han på hodet og "pratet" med meg!

Nesten eneste grunnen til at jeg har schæfer. Både Asti og Nix er slike skakkeprate hunder

Glemte jo å quote Mari, så da får vi gjøre det slik: Takk Man blir litt sliten i hodet av å bare høre dritt om rasen du elsker over alt på jord!

De er så skrullette, koselige og herlige

*ler* Nettopp slik mange ja! Så fint bilde av Vida (?) og Nirm!!

[AndreaR]

Kjempefine "jobbhunder"

[Heidihj]

Jeg har alltid hatt sans for schæferen! Jeg syns de er kjempe flotte å se på, og de jeg kjenner til er herlige vesner. Da jeg var yngre var den store drømmen en schæfer, og det er vel igrunn en rase jeg liker godt enda.

Nei, en flott schæfer er noe av det flotteste!

[JailyTina]

De er oppmerksomme, allsidige, arbeidsvillige og samarbeidsvillige, uten at de blir kjedelige. Sjarmerende, skrullete og oppfinnsomme er de å. Herlige, herlige rasen...! I min verden finnes det ikke en bedre rase, og jeg håper jeg kan fortsette å ha schäfer i mange, mange, mange år fremover!

Skakke-på-hode tendensen har både Jaily, Kean og Peace så når vi har alle tre sammen og prater til de sitter alle tre og skakker på hodet. Det er noe av det mest sjarmerende ved rasen tror jeg!

Personlig foretrekker jeg bruksvarianten (who would've thought...) uten at det har noen spesiell grunn egentlig. Kjenner flere flott, friske schäfere etter utstillingslinjer, men selv vil jeg ha fra brukslinjer.

[Emilie]

En god schæferhund er den aller beste hunden man kan få. Dens allsidighet er det ingen JEG vet om, som kan matche. Ei heller lojalitet (og da tenker jeg ikke på sånn mammadalting, men på en selvstendig hund som likevel er helt og holdent tro mot sin flokk).

[Guest Christine]

Vi har hatt flere schæfere i slekta, men den jeg har fine minner med var tispa til onkel. Flott hund, men dessverre kunne hun være litt "skummel". Ingen fikk ta på hodet hennes i det hele tatt. En dag gikk jeg innom for å være med henne, og da fortalte onkel at hun var gammel og syk, så hun skulle avlives neste dag. Jeg henta godbiter og krøyp under bordet for å si farvel til henne. Lå der lenge og koste, og da jeg skulle dra fikk jeg lov til å gi henne en ordentlig klem Ingen knurring eller noe, hun lot meg si farvel. Fikk en schæferbamse da jeg gikk i barnehagen, og den ble oppkalt etter denne schæferen. Har bamsen enda i kjelleren, klarer aldri å kvitte meg med den, for den betyr mye.