Gå til innhold
Hundesonen.no

Si noe positivt om schæferen!


Margrete
 Share

Recommended Posts

En liten påskeutfordring:

Jeg fant ut på turen i går at jeg hadde lyst til å lage en slik tråd. "Alle" har jo noe vondt å si om rasen, men er det noen som har noe godt å si om dem? Eller kanskje en liten historie?

En liten bønn fra trådstarter; vær så snill å la denne tråden være uten diskusjon om helse og gemytt pray.gif

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes dette videoklippet av Pernille på 5 som leker med 14 schäferhunder er en fin reklame for rasen http://www.youtube.com/embed/ofCZNgnPtqU

De er så skrullette, koselige og herlige

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær sch

Posted Images

Jeg husker en gang i tidenes morgen. Det satt en schæfer utenfor Gulbrandsen (kolonial på Eiksmarka) og ventet. Jeg krysset veien mot butikken, mens jeg beundret denne vakre skapningen. Tispa reiser seg og kommer mot meg og før jeg rekker å si eller gjøre noe som helst, kommer eieren styrtende ut, græbber hunden og skjeller ut meg som snakker til hunden som skulle sitte og vente. Jeg hadde ikke sagt et ord, jeg, men mannen var like sint. Det ble veldig vanskelig å forklare at hunden hans og jeg konektet på et nivå langt bortenfor snakking, så jeg gikk bare inn i butikken og overlot verdens vakreste schæfertispe til sin sjebne. Der og da tror jeg at rasen fikk sin helt egne plass i hjertet mitt :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanvittig flott og allsidig rase.

En rase som "alle" har vokst opp med. Schäfertispa som jeg vokste opp med, hun var så glad i meg, og jeg i henne! :heart:

Hun bodde hos mamma, og jeg bodde hos pappa, så vi så hverandre bare annenhver helg og i ferier.

Vi pleide å ligge under stuebordet sammen, og se på barne-tv, og hun sleiket med alltid i ansiktet. Hun pleide å være med på oppdagelsesferder (mamma bodde midt utpå et jorde, ingen naboer eller noen å leke med), og hun var min beste (og eneste, haha) lekekamerat hos mamma. Hun fikk et valpekull en gang (reinrasa, faktisk), og jeg visste ikke engang at hun var drektig! Jeg bare kom til mamma en dag, og da lå hun under kjøkkenbordet med valpene sine! Åååh, så glad jeg var! Og ååååååh, så sint jeg var da valpene ble solgt og hentet!

Morfar hadde en schäferhannhund (pappaen til valpene), og han var stor og kjekk. En gang, da jeg var 3-4 år, så stod jeg, mamma, morfar osv med Rex (som han het, selvsagt) også kom det en dame som skulle forbi, og hun var kjemperedd for hunder. Så hadde jeg sagt: "Bare gå forbi, du, jeg skal passe på!" og tatt båndet til Rex. Haha! Stakkars dame. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et vakkert Scäferhode er noe av det fineste jeg ser. Majeststisk og veldig verdig med flotte farger. Spesielt svak er jeg for de langhårede. Dessuten minner rasen meg om alle historiene min mor fortalte fra sin barndom da hun vokste opp med schäferen Binni, verdens mest trofaste, snille og flinkeste familiehund. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første "alene"hund var en fantastisk schæferhann. Han kom fra et bakgårdsoppdrett, uten stamtavle og uten noen plan for hva han skulle bli. Han blei vel ikke så mye annet enn en fantastisk snill og god turkompis, som kunne unyttige triks og sjarmerte alle i senk - og det holdt lenge for meg. Han er skyld i at jeg har en livslang forelskelse til rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær schæfer, og jeg tenkte som så at Zelda var historie. Dumme Zelda løp bort til den, bjeffet for full hals og var så dust(!) og jeg hadde ikke sjans til å få tak i henne. Vet dere hva schæferen gjorde? Han la seg ned og tittet rart på det lille puddelkreket som kjeftet han ut! Han var en sånn klok, fin kar! Dere kan tro jeg var lettet :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig allsidige hunder som kan brukes til det meste. De fungerer godt som familihund og brukshund. De er vakre. Selv har jeg ingen stor erfaring med schæfer. I min ungdomstid midt på 80-tallet kjente jeg ei langhåret schæfertispe med navn Cherie. Hun passet jeg ofte og hunden har satt sine spor i hjertet mitt. Hun var så snill og godt og vakker som pokker!

357_47130067104_7352_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg var liten, og var med pappa på fiske/guttetur på en hytte. Han ene hadde med en shæfer som diltet etter meg hele tiden, han var så trygg og god! Og når jeg snakket med han så skakket han på hodet og "pratet" med meg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er vakre,lettlærte,og kan brukes til det meste.

Jeg traff den første som sjuåring,han var vakthund på en bensinstasjon og ikke særlig hyggelig. Men jeg hadde rundstykker og leste ikke vokt deg for hunden skiltet.... Vi var bestevenner til han :wub: døde.

Etter ham har det vært rasen med stor R for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke noen vakrere hund enn en vakker schæfer, og det finnes ikke noen bedre hund enn en bra schæfer. Jeg tror grunnen til at det blir sagt mye negativt om rasen nå er pga sorgen mange av oss føler når vi ser altfor mange dårlig bygde schæfere med dårlig mentalitet. Men det finnes fortsatt mange flotte! Så en sist i forrige uke som var helt nydelig :wub:

Jeg foretrekker utstillingsvarianten utseendemessig da. De moderate.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokste opp med min tante og (tidligere) onkels schäfere, og spesielt tispen vil alltid ha en veldig veldig stor del av hjertet mitt. Vi var født en uke fra hverandre, og jeg var aldri så lykkelig som når vi eller de var på besøk så jeg kunne være rundt henne. Hun må være noe av det snilleste jeg har vært borti... :wub: Da jeg gjorde noe galt (åpenbart i mine yngre dager ;) ) pleide min tante å si "det ville aldri Janka gjort", hvorpå min mor svarte at "nei, men så spiser ikke min datter sofaen" :lol:

Fortsatt glad i schäfere jeg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synet av den lille brukstispa som fløy gjennom banen på mentaltestkurset jeg gikk for mange år siden. Hun slo pusten ut av meg. Jeg har aldri hatt lyst på schäfer, men den hunden fikk meg til å kjenne langt inni magefølelsen at "en sånn hund vil jeg ha". Hun var wow fra topp til tå.

For en fin tråd, Margrete. Kjempebra idé! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en av dem som har fått litt negativt inntrykk av rasen, kanskje spesielt fordi min mor alltid har mislikt dem sterkt, men en ting er det ikke tvil om: schæfere er en av de flotteste og stiligste rasene å se på, og i mitt hode er det schæferen som er selve definisjonen på "hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine dere er!! Sitter her med klump i halsen jeg, for det er så godt å lese om gode opplevelser og at dere synes de er vakre å se på :D

Jeg husker da jeg var liten, og var med pappa på fiske/guttetur på en hytte. Han ene hadde med en shæfer som diltet etter meg hele tiden, han var så trygg og god! Og når jeg snakket med han så skakket han på hodet og "pratet" med meg!

Nesten eneste grunnen til at jeg har schæfer. Både Asti og Nix er slike skakkeprate hunder :wub:

Glemte jo å quote Mari, så da får vi gjøre det slik: Takk :D Man blir litt sliten i hodet av å bare høre dritt om rasen du elsker over alt på jord!

De er så skrullette, koselige og herlige :wub:

549613_10152054063950464_691539973_n.jpg

*ler* Nettopp slik mange ja! Så fint bilde av Vida (?) og Nirm!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt sans for schæferen! Jeg syns de er kjempe flotte å se på, og de jeg kjenner til er herlige vesner. Da jeg var yngre var den store drømmen en schæfer, og det er vel igrunn en rase jeg liker godt enda.

Nei, en flott schæfer er noe av det flotteste!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er oppmerksomme, allsidige, arbeidsvillige og samarbeidsvillige, uten at de blir kjedelige. Sjarmerende, skrullete og oppfinnsomme er de å. Herlige, herlige rasen...! :wub: I min verden finnes det ikke en bedre rase, og jeg håper jeg kan fortsette å ha schäfer i mange, mange, mange år fremover!

Skakke-på-hode tendensen har både Jaily, Kean og Peace så når vi har alle tre sammen og prater til de sitter alle tre og skakker på hodet. :lol: Det er noe av det mest sjarmerende ved rasen tror jeg! ;)

Personlig foretrekker jeg bruksvarianten (who would've thought...) uten at det har noen spesiell grunn egentlig. Kjenner flere flott, friske schäfere etter utstillingslinjer, men selv vil jeg ha fra brukslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god schæferhund er den aller beste hunden man kan få. Dens allsidighet er det ingen JEG vet om, som kan matche. Ei heller lojalitet (og da tenker jeg ikke på sånn mammadalting, men på en selvstendig hund som likevel er helt og holdent tro mot sin flokk).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Vi har hatt flere schæfere i slekta, men den jeg har fine minner med var tispa til onkel. Flott hund, men dessverre kunne hun være litt "skummel". Ingen fikk ta på hodet hennes i det hele tatt. En dag gikk jeg innom for å være med henne, og da fortalte onkel at hun var gammel og syk, så hun skulle avlives neste dag. Jeg henta godbiter og krøyp under bordet for å si farvel til henne. Lå der lenge og koste, og da jeg skulle dra fikk jeg lov til å gi henne en ordentlig klem :wub: Ingen knurring eller noe, hun lot meg si farvel. Fikk en schæferbamse da jeg gikk i barnehagen, og den ble oppkalt etter denne schæferen. Har bamsen enda i kjelleren, klarer aldri å kvitte meg med den, for den betyr mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...